Universets voldsomste eksplosjoner Norske amatørastronomer studerer Universets merkeligste og fjerneste fenomener De tyngste og mest ekstreme stjernene i verdensrommet lager de voldsomste av alle eksplosjoner når de dør. Et område av rommet på størrelse med Oslo stråler en kort stund like kraftig som hele resten av Universet til sammen! Selv om eksplosjonene skjer ved ytterkanten av vårt univers, kan lysblaffene sees fra Jorden. Når slike eksplosjoner skjer i vår egen galakse, kan resultatet bli katastrofalt på Jorden. Heldigvis går det flere millioner år mellom hver gang dette skjer. Dessuten kan de trolig varsles! Ill.: Einar Bordewich

Fra Universets fjerneste avkroker sender ufattelig voldsomme eksplosjoner kortvarige blaff av gammastråling – en type radioaktiv stråling - i retning Jorden. Slike gammaglimt skjer omtrent en gang i døgnet og varer fra under ett sekund til noen få minutter. Gammaglimtene ble oppdaget av amerikanske spionsatellitter i 1967. I stedet for gammastråling fra sovjetiske prøvesprengninger på Månens bakside oppdaget man kortvarige blaff av gammastråling for det ytre rom! Ill.: Peter Mészáros, Department of Astronomy and Astrophysics, Pennsylvania State University

Astronomiens største mysterium Stadig mye gammaglimt ble oppdaget og i 1973 ble endelig fenomenet offentlig kjent. På 30 år etter oppdagelsen ble mange tusen gammaglimt observert, over 5000 vitenskapelige artikler publisert og utallige teorier fremsatt. Ingen gammaglimt gjentok seg, ingen lot seg knytte til kjente objekter og aldri ble annen type stråling enn gammastråling observert. Inntil 1997! Gammastråling er vanskelig å observere – den går tvers igjennom de fleste instrumenter. Atmosfæren gjør at fenomenet må studeres fra verdensrommet. I 1997 klarte endelig et observatorium i rommet å sende rask beskjed til bakken om hvor teleskopene skulle rettes. Og der var det en lyskilde som raskt sluknet hen! Kilden var mange milliarder lysår borte. Ufattelige energimengder måtte derfor være sendt ut og det skjedde lenge før Jordens tilblivelse! Voldsomme jetstråler skyter ut av en stjerne – et gammaglimt oppstår. Dersom jetstrålene og deres strålebunter peker mot oss, vil vi se et gammaglimt når lyset når frem. Men det kan ta mange milliarder år! Ill.: Einar Bordewich

Ufattelige energimengder Noen få gammaglimt er så ekstreme at de påvirker Jordens atmosfære. Dette skjedde blant annet i 1983 og 22. februar 2001. Den intense gammastrålingen ioniserte den øvre delen av atmosfæren slik at radiosambandet mellom kontinentene ble påvirket. Kilden til utbruddet i 2001 var 9 milliarder lysår unna! Lyset ble sendt ut 4,5 milliarder år før Jorden ble til. Til tross for avstanden var virkningene på atmosfæren like sterk som fra kraftige utbrudd på Solen. Kanskje ble det til og med registrert økt radioaktiv stråling på bakken. Et av tidenes kraftigste gammaglimt ble sett i januar 1999. En kort stund ville lysblaffet vært synlig i en prismekikkert, kanskje til og med uten kikkert. En stund strålte kilden kraftigere enn resten av Universet til sammen. Ikke dårlig av en stjerne! Lyystyken på ettergløden avtok raskt. Da Romteleskopet tok dette bildet 16 døgn senere, var den likevel mye kraftigere enn hele vertsgalaksen til sammen. Foto: The Caltech Team / Space Telescope Science Institute / NASA

Dødsstjernene Hadde utbrudd som de i februar 2001 og januar 1999 skjedd i vår egen galakse, ville store deler av livet på Jorden bukket under. Det samme ville trolig vår sivilisasjon. Vår galakse Melkeveien er hele 100 000 lysår i diameter. Men dødelig avstand til de verste gammaglimtene kan være 2 millioner lysår! I tillegg til direkte stråleskader, ville all teknologi i rommet bli ødelagt og ozonlaget ville bli borte i årevis. Den ødelagte atmosfæren ville vært radioaktiv i mange tusen år. Et gammaglimt i vår galakse kunne lett tilført atmosfæren like mye energi som om alle atomvåpen i verden ble avfyrt samtidig! Heldigvis er galaktiske gammaglimt svært sjeldne! Det går i snitt trolig 100 000 – 10 millioner år mellom hver gang et slikt peker mot oss. Men slike katastrofer har trolig skjedd flere ganger opp gjennom Jordens historie. Gammaglimt kan ha stor betydning for hvilken mulighet intelligent liv har til å utvikle seg rundt omkring i Universet. Ill.: Einar Bordewich

De kan varsles! Gammaglimtene ser ut til å skyldes to ulike fenomener: Meget tunge stjerner som roterer raskt. Når disse dør, eksploderer de som hypernovaer som er minst en million ganger voldsommere enn en supernova. I kjernen dannes et sort hull og to ekstremt voldsomme jetstråler brøyter seg vei ut av stjernen og forårsaker gammaglimt. Norsk forskning på disse tunge stjernene viser at dersom stjernene overvåkes, vil de ”gi tegn” opptil 1,5 år før eksplosjonen. Man kjenner 215 slike stjerner i vår galakse Meget kompakte stjerner (nøytronstjerner eller sorte hull) som smelter sammen. Det finnes rundt 250 av disse i vår galakse. Sammensmeltningen kan forutsies nesten til nærmeste sekund. Ettergløden til det ekstreme gammaglimtet i februar 2001 ble grundig observert, blant med Romteleskopet som har tatt disse bildene. Radioteleskoper har avslørt at utbruddet skjedde i et område med svært intens stjernedannelse. Med gammaglimt finner vi de første stjernene og galaksenes byggeblokker. Foto: Caltech/STScI/NASA

Unik kampanje http://www.astro.uio.no/ita/grb/ Det avanserte gammaglimt-observatoriet HETE-2 ble skutt opp 9. oktober 2000. Fra høsten 2001 har det vært operativt. Astrofysisk institutt, UiO og Norsk Astronomisk Selskap har gått sammen om en unik observasjonskampanje. I løpet av 1-2 minutter etter at alarmen har gått på HETE-2 i verdensrommet, kommer alarmer til norske amatørastronomer via e-post og SMS-meldinger på mobiltelefon. De viktigste observasjonene med teleskoper på bakken må gjøres de første minuttene etter et gammaglimt. Profesjonelle observatorier bruker altfor lang tid på å stille inn sine teleskoper. Amatørastronomer har derimot muligheten, men de må umiddelbart ha beskjed om hvor de skal kikke. Flere alarmer er sendt ut. Gammaglimtet 22. februar 2001er et eksempel på mulighetene for å observere Universets voldsomste og fjerneste eksplosjoner. Med en HETE-2-alarm kunne man trolig sett objektet med det blotte øye i noen få sekunder!! Gammaglimtet var dessverre utenfor synsfeltet til HETE-2 og alarmen kom derfor for sent. Norsk amatørastronomer er nå med på å Finne lysglimtet som kommer samtidig med gammaglimtet. Dette er bare gjort en gang. Observere eksplosjonene til de første objektene som ble dannet etter Big Bang og kartlegge Universets mørke epoke. Se det fjerneste objektet som noensinne er observert. Noen objekter vil trolig ligge lenger borte enn de fjerneste objektene Romteleskopet eller andre teleskoper har funnet! Hjelpe til å løse de gjenværende mysteriene som omgir gammaglimtene http://www.astro.uio.no/ita/grb/ http://www.astro.uio.no/ita/grb/grbkampanje.html

Illustrasjon og beregning: A Illustrasjon og beregning: A. MacFadyen, UCSC Astronomy and Lick Observatory