UNINETT Testnettgruppa UNINETT AS

Testnettgruppa •3.5 personer •Jobber med: –Utvikling av overvåkningsverktøy (Stasi, NEMO, NetFlow, Kvalitetsmåling) –IPv6, neste generasjons IP m. nok adresser –Kvalitet på nett-tjenester (QoS, multimedia) –Mobilitet (Trådløst, Alltid-på-nett) –Prøver ut ny teknologi, teknikker og protokoller (Gigabit nett, , multicast) –Testnett (Kjeller, Oslo, Trondheim, Tromsø) •Jobber internasjonalt og deltar i Europeiske arbeidsgrupper for avansert uttesting.

Arbeidsprinsipper •Tett samarbeid med universitet og høgskoler •Kjører ofte samarbeid/prosjekt med studenter •Bruker hovedsakelig åpen/gratis programvare. Gjør mye bruk av Linux. •Lager hovedsakelig egen programvare for å få tilpasset til våre behov og sikre skalerbarhet.

NEMO

Hva er trådløse nettverk? Datakommunikasjon mellom enheter uten bruk av kabel, dvs. ved hjelp av lys (laser/IR) eller radiobølger.

Hvorfor trådløst? •Trådløst er et alternativ der kabel/fiber blir veldig dyrt eller ikke er tilgjengelig. Trådløst gir som oftest en større startskostnad men billig/gratis i drift. •For LAN: Rask og enkelt å få opp en infrastruktur i en bygning. Besparelser i legging av kabler. Mobilitet for klienter.

Typer nettverk •Punkt-til-punkt. En transiever i hver ende som binder sammen to nettverk (link). •Punkt-til-multipunkt. En basestasjon som flere klienter knytter seg opp mot i et en-til-mange forhold. Typisk for trådløse LAN/MAN •Multipunkt-til-multipunkt. Også kalt ”Ad hoc nettverk”. Alle er klienter og basestasjon samtidig. Videreformidler data for hverandre.

Om standarder og P&T •Standardisering gir oss utstyr som er kompatibelt mellom produsenter (...om det hadde vært en perfekt verden..) •Post og Teletilsynet (P&T) bestemmer hvilke frekvenser vi får lov til å bruke. Noen frekvenser er til fri bruk og gratis, andre krever konsesjon koster penger. Kan være vanskelig å få en konsesjon. •Frie frekvenser: 2.4GHz GHz og GHz. Kalles ISM bånd (Industrial, Scientific and Medical) og er frie i nesten hele verden. Maks utgangseffekt: 100mW (20dBm EIRP)

Vanligste standarder •IEEE – 2.4GHz. 1 og 2Mbps •IEEE b – 2.4GHz. 11Mbpz •Bluetooth – 2.4GHz. Ligner litt på Mbps. Bruker nesten samme teknikk, men ikke kompatibel. Billig pga. enkel radio. •HiperLAN2 – 5.8GHz. 54Mbps. + flere proprietære

Trådløst i UNINETT •Har brukt 155Mbps laser mellom Max-bygget og NTNU (ca. 600m) Nå i Oslo. •18GHz 155Mbps radiolink med Nera CityLink flere steder i Norge. 2 i Oslo, 2 i Bergen. •2Mbps nett-nett forbindelser på 2.4GHz •”Trondløst – Trondheim Trådløst”. Et 3Mbps MAN (Metropolitan Area Network) i Trondheim. •UiB har stort MAN for studenter/ansatte i Bergen. •UiT har et IPv6 MAN over trådløst i Tromsø •UiO med WEMAN, mobil-IP, IPv6

Men det er mer trådløst! En kan også bruke mobiltelefonen! I dag har vi: •GSM mobiltelefon – 9600bps •SMS – Max 160 tegn •WAP - Wireless Application Protocol. Et enkelt, stort sett tekstbasert grensesnitt mot enkle sider på Internett. •GSM med HSCSD (High Speed Circuit Switched Data) bps (3 kanaler = 3 ganger så dyrt!)

...og nye ting kommer Men først, litt om benevnelser: •1G – Førstegenerasjons mobilkommunikasjon. Analoge systemer som NMT. •2G – Andregenerasjons mobilkommunikasjon. Digitale m. mulighet for dataoverføring. GSM, HSCSD, GPRS hører under denne generasjonen. •3G – Tredjegenerasjons mobilkommunikasjon. Planlagt driftsstart I Europa får vi UMTS. •4G – Fjerdegenerasjons mobilkommunikasjon. Visjoner om ”Alle alltid på nett” og ”Alt-over- IP”

...forvirret enda? •GPRS - General Packet Radio Service. Fungere sammen med HSCSD kbps. Pakkesvitsjet som gjør at data kan sendes når den er tilgjengelig. Gjør at en i praksis er koblet opp hele tiden og bare betaler for overført datamengde. Norske operatører planlegger mobiltilbud på 40 kbps. •UMTS - Universal Mobile Telecommunications System. Bredbånds pakkedatabasert overføring på opp til 2Mbps. Basert på GSM. Den planlagte globale standard for telekommunikasjon.

Hva skjer? •Vi beveger oss mot en fremtid der alle kan være ”på nett” hele tiden til en svært lav kostnad og med god kapasitet. •”Virtual Presence” – Andre kan nå deg på nett uansett hvor du er og sende deg mail, meldinger (A la mer avansert SMS/ICQ hybrid) eller snakke med deg over VoIP. •Alt med CPU vil kunne kommuniser med hverandre både hjemme, på jobb, i bilen og på handleturen. Ting kan automatiseres...og effektiviseres?

Trender •Bærbare datamaskiner blir som vanlig billigere, kraftigere og mindre. Ny trend er innebygget trådløs nettverksforbindelse med eller Bluetooth som standard. •Mobiltelefonen og PDAen blir integrert. Vi vil få mobiltelefoner med stor datakapasitet og ytelse. Trådløst med både GPRS/UMTS og Bluetooth avhengig av billigste/best tilgjengelige i området. De vil bli en mini- laptop, mobiltelefon og multimediastasjon i ett.

Visjoner om hva som blir •PDA som ditt adgangskort til dører, automatisk innlogging til datamaskiner, bilalarm osv. Med fingeravtrykkleser f.eks. •PDA som kredittkort og elektronisk betaling! •PDA gir Automatisk sjekk av tilstand til vaskemskin, komfyr, kjøleskap, lys, bilen og annet elektronisk en måtte ha. •PDA med full oversikt over varer og priser i en butikk en besøker. Kanskje med reklame og tilbud. •PDA til ”sjekking” på utesteder. Legg inn din profil og hva du ser etter og den sier i fra når den finner en match! Kanskje med en ”peiler”?  •PDA som navigering med integrert GPS. Hvor er nærmeste sted som selger øl? Beste pizza?

Science Fiction? •Veldig mye av dette finnes og er mulig i dag, men begrenses av pris, tilgjengelighet til datakommunikasjon og fysisk størrelse. Men det er på vei! Store produsenter konkurrerer hardt!