Sjøørret (Salmo trutta L.)

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
12.Studienreise nach Finnland,
Advertisements

Kapittel 7 Vekst og modellfunksjoner Bård Knudsen.
Forarbeid Salmo salar Laks i sitt naturlig element
Demensplan 2015 Den gode dagen.
Litt mer om PRIMTALL.
Erfaringer fra 8 års (2004 – 2011 ) Krabbefiske
Markedsinfo fra Bergen kommune – vann- og avløpsetaten
Arbeidsoppgaver, markedssituasjon Anlegg Lars Aksnes Bransjemøte 4. mars 2005.
Dyreparken på 300 sekunder.
Jakt, fiske og friluftsliv som næring
Undervisning i personlig økonomi Ungdomsskole
Utfordringer i bransjen
Kultivering av Gytebekker
Folkehøyskolene temabilag 17. februar Fakta En ny skreddersydd utgivelse dedikert de Norske Folkehøyskolene. Aftenposten temautgivelser skriver,
Møre og Romsdal. 2 Ligger det et bedehus eller et kristelig forsamlingshus (ikke kirke) i nærheten av der du bor? (n=502) i prosent.
Muntlig Matematikk Eksamen
Hvordan forebygge overtette fiskebestander?
Krabbekonferansen 2012.
Høring om fiskeforskrifter-laks  Hva skal vi uttale oss om?  Fiskeforskrifter som gjelder elvene(frist 15 januar)‏  Fiskeforskrifter som.
2. Planter. Del 1 (1–4). Nivå 2. Side 19–24
Erfaringer fra Nasjonalt e-ID program Arne Berner
Fra forelesningene om involveringspedagogikk Et utviklingsarbeid Philip Dammen Manuset er under arbeid.
Prosjektanalyser Anskaffelse av eiendeler til “varig eie” eller bruk av selskapet i en periode på min. 3 år, f.eks til erstatning av eksisterende utstyr.
Litt om Statens vegvesen
KS Konsultasjoner HVORFOR NY BOSETTINGSMODELL :Vanskelig å få kommuneplasser ÅRSAK: -Regjeringen: kommunene var uvillige. Stort.meld nr 17.
LOG530 Distribusjonsplanlegging
EFF Omdømme Havbruksnæringen © TNS Gallup – September 2006/Anett Kalleland Devold.
Trøndelag som havbruksregion – hvordan utvikle næringen videre Jørund Larsen Regionsjef, FHL Midtnorsk Havbrukslag.
Kap 06 Diskrete stokastiske variable
Miljø Klima Regional utvikling Sysselsetting
Status eksisterende datagrunnlag
Oppland Arbeiderblad Kjønn i kildebruk - Utviklingstrekk over en to års periode.
Forbruksindikatorer detaljomsetning og varekonsum jan.00feb.00mar.00apr.00mai.00jun.00jul.00aug.00sep.00okt.00nov.00des.00jan.01feb.01mar.01apr.01mai.01jun.01jul.01aug.01.
Nordnorsk Havbrukslag 13. januar 2011 Fredd Wilsgård Når vestlendingene ser mot nord.
De 100 mest brukte ordene i bøker i klasse..
Logistikk Billigst mulig Uten tap av service Miljø er ekstra bonus.
REMA Distribusjon Norge AS Distribunal Narvik Hjalmar Larssen Daglig Leder .
RADON BE – dagene 23. – 24. april 2003 Inger Vold Zapffe
Distrikt 2260 Rotary Foundation Midtveismøte lørdag 16. januar 2010 Herman Stabell DRFCC.
Status for sjøørret i Trondheimsfjorden
Regional transportplan Agder
Eiendomsmeglerbransjens boligprisstatistikk Oktober 2010
HP 2010 – 2013 (2019) HP for Statens vegvesen gjelder for perioden 2010 – 2019 med hovedfokus på 2010 – Programmet er etatens gjennomføringsplan.
Kapittel IV Fremmede organismer Kartlegging, hva er viktig?
Larvik – der det gode liv lever!
VELKOMMEN TIL NAMSENVASSDRAGET !
Nymoen: Velstelt og veldrevet inne som ute
Kristin Granne Avdeling for opplæring og tjenester
100 lure ord å lære.
Foreldreansvarets innhold bl. § 30
Skolelederemøte ©Byrådsavdeling for oppvekst 1 Kunnskapsløftet – litt info Fag- og timefordelingen Forslag 5 uketimer Årstrinn. Tas opp.
Akvakultur og ny teknologi Florø 24 og
De 222 mest brukte ordene i det norske språket..
Plansamarbeidet torsdag 5. desember 2013 Gro Martnes Leder, Spikkestadbanen Pendlerforening.
Regionale fagråd Regionale fagråd er frivillige samarbeidsorganer i spørsmål knyttet til anadrom laksefisk. De er først og fremst rådgivende organer og.
Norwegian Ministry of Fisheries 1 ”Rammebetingelser og utvikling av fiskerinæringen i Oslofjord-regionen” Fiskeriminister Svein Ludvigsen Oslofjorden Fiskerlags.
ExxonMobil Gründercamp Oppgave
Program 08:30 Velkommen 08: :05Gjennomgang av resultater og funn Direktør Hans Christian Holte, Difi 09: :15Innbyggerundersøkelsen – Et viktig.
28. april 2007 Tillitsmannskonferansen 2007 Utfordringer knyttet til medlemsøkning, inntekter og ”faste kostnader”
Praksisundervisning Herøy v. skule 2007/2008 Fiske &fangst Sept. : Egna line i stamp. Setting og haling. Gjort opp fisken og hengt opp.
Elektronisk fangstrapportering Fagseminar NGSL 13. mars 2015.
Kurs for nye bosettingskommuner 1. juni 2010 i Oslo Hvem skal bosettes? Hilde Rasmussen Nilsen, seniorrådgiver IMDi Vest.
Status for vill anadrom laksefisk i Skjerstadfjorden
Vern av kysttorsk 2007 Kartkorrigering av 13. mars 2007.
Livet i havet – vårt felles ansvar Forvaltning av tang og tare i Norge Terje Halsteinsen.
Fiske i elv og sjø. Hvorfor skal vi bevare vill-laksen?
Vill laksefisk i Sognefjorden
Livssyklus til laks og sjøørret
Pukkellaks (Onchorynchus gorbuscha)
Oppsummeringsmøte 2019.
Utskrift av presentasjonen:

Sjøørret (Salmo trutta L.) Fakta og muligheter

Sjøørretens utbredelse

Sjøørretvassdrag i norsk del av Skagerrak

Sjøørretvassdrag i svensk del av Skagerrak

Sjøørretens livssyklus Flergangsgytende sjøørret opptil 70-80 cm Umoden sjøørret etter en sommer i sjøen ca. 20-30 cm Gytemoden sjøørret etter to somre i sjøenca. 30-50 cm Sjø Bekk/elv 2-3 årig smolt apr.- juni ca. 10-20 cm Gyting i sept.- nov Yngel Apr.- jun ca. 2,5 cm En-somrig okt.-nov. ca. 5-8 cm To-somrig okt.-nov.ca. 10-15 cm

Positive sider ved sportsfiske etter sjøørret i sjøen Fin sportsfisk, (fighter) Kan fiskes både fra land og fra båt hele året Kan fiskes med nær sagt all slags sportsfiskeutstyr Fisket er gratis God matfisk, sunn mat Sjøørreten finnes der folk bor Har tilhold på grunne områder nær land Vandrer ikke langt slik som laks, mer stasjonær Fisket gir naturopplevelser og mosjon Vekker naturinteressen blant unge fiskere Bidrar til sosialt samvær Bidrar til å se sammenhengen i naturen (anadrom)

Mulighetene for fiske etter sjøørret i Skagerrak-regionen ? Norge: Kystlinje inkl. øyer ca. 7000 km og 160 vassdrag (Østfold 1248 km) Sverige: Kystlinje på ca. 5000 km og 200 vassdrag Danmark: Kystlinje på 2400 km og 65 vassdrag Til sammen ca. 15000 km og 425 vassdrag

Mulighetene for sjøørretfiske i Skagerrak-regionen                                                                                                                     1017 km (6) 1308 km (29) 1248 km (37) 1658 km (54) 2140 km (33) Ca. 2400 km, (65) Ca. 5000 km, (200) Totalt ca. 15000 km kystlinje og 425 vassdrag

Ulike former for sjøørretfiske i sjøen Fluefiske Slukfiske Dorgefiske Meitefiske

Fluefiske Krever spesiell teknikk Effektivt hvis man er god Sportsfiske med stor ”S”

Slukfiske Enkel bruk Forholdsvis billig Effektivt

Dorgefiske Krever tilgang på båt Mer utstyr Kan være effektivt Mer væravhengig

Meitefiske Avslappende Sosialt Mer bifangst Enkelt

Samfunnsøkonomisk betydning Fiskeredskap Reiser Overnatting m.m. Ca. kr. 1.500,- pr. kg sportsfisket ørret Samlet verdi (Norge): ca. 5.000 kg i elv + 10.000 kg i sjø: (15.000 x 1.500) = 22,5 mill. kr.

Regelverk for ørretfiske i sjøen Norge Tillatt hele året med stang og håndsnøre Fredningssoner ved elve-/bekkeutløp Forbud mot garnfiske etter sjøørret (unntatt kilenot) Nedsenking av garn for saltvannsfisk, 1. mars – 31. sept. Minstemål 35 cm Sverige Tillatt f.o.m. 1. april t.o.m. 31. september Garnfiske tillatt i samme periode, maskevidde > 120 mm Minstemål 45 cm Danmark Farget gytefiskfisk fredet 16. nov – 15. febr. Fredningssoner utenfor elve-/bekkemunninger Forbud mot garnfiske nærmere land enn 100 m Fiskeravgift Minstemål 40 cm

Hvordan bedre rekreasjonsfisket etter sjøørret ? Øke produksjonen ved habitatforbedringer i gytebekkene. Følge regelverket, hindre ulovlig fiske. Opplyse om tilgjengelighet og muligheter for sjøørretfiske. Bevisstgjøre/kurse kommunene, grunneiere og rettighetshavere om verdien til små bekker. Kommune og stat må ta mer hensyn til sjøørretbekkene i sin planlegging. Bedre beskyttelse av leveområdene i sjøen.

Hva kan vi lære av dette ? Vi må tenke nedbørsfelt, ikke bare bekkestreng ! Viktig med god oversikt over vassdrag Kommunene må stimuleres til å kartlegge sine sjøørretbekker Grunneierne må informeres om verdien i små vassdrag Forvaltningen må ha god dialog med vegmyndigheter, NSB, skogeiere m.fl. Interessen for de små vassdrag må økes (Skole, JFF, grunneierne) Lovverket må brukes mer aktivt Ingen bekk er for liten til ikke å bli tatt på alvor Det må stimuleres til konkrete tiltak i bekker der det er behov Se hva som gjøres i andre land (Sverige, Danmark m.fl.)