Prosjekt Felles lånekort Presentasjon på Bibliofils brukermøte torsdag 26. mai 2005 Av Øystein Reiersen, prosjektleder

Prosjekt Felles lånekort  Biblioteksystemleverandørene har arbeidet med ideen siden 2002  Nasjonalbiblioteket  BIBSYS  Bibliotek-Systemer AS (Bibliofil)  Bibliotekservice AS (Tidemann)  Bibliotekenes IT-senter AS (Mikromarc & ALEPH)  Prosjektet fikk midler fra ABM-Utvikling senhøstes 2003  Del av programmet Norsk digitalt bibliotek  Biblioteksystemleverandørene bidrar med subsidiert utvikling

Prosjekt Felles lånekort Mål  Prosjektet har som hovedmål å utvikle et felles lånekort for personlige bibliotekbrukere i Norge  For å nå dette målet har det blitt etablert et felles lånerregister

Prosjekt Felles lånekort Delmål  Felles lånekort og lånerregister vil ha mange fordeler:  Lånerne kan låne i de fleste norske bibliotek med samme lånekort  Bibliotekene sparer tid ved å samarbeide om lånerregistreringen  Kvaliteten på bibliotekenes adresseinformasjon øker  Felles lånerregister vil inneholde unikt lånernummer, navn, adresser, telefonnumre, e-postadresse, passord til web-tjenester og kryptert fødselsnummer  Felles lånekort og lånerregister kan være grunnlag for nye sømløse tjenester:  Brukerinitiert fjernlån  Tilgang til elektroniske ressurser  Autentisering og brukerprofiler for søkeportaler  … og mye mer

Prosjekt Felles lånekort Men kanskje viktigst …  Prosjektet understøtter nasjonale mål om et sømløst biblioteknettverk  I Norge ble ideen om det sømløse biblioteket presentert for første gang i St.meld.nr : ” […] Det ideelle målet er å få til eit tilnærma saumlaust bibliotektilbod til brukarane. Det inneber at som brukar skal ein ikkje måtta tenkja på kva type bibliotek ein vender seg til når ein treng bibliotektenester. [… ]”  Brukerne kan oppfatte seg mer som brukere av biblioteknettverket enn et enkelt bibliotek  Det blir lettere å markedsføre de nasjonale (statlige, fylkeskommunale, kommunale) bibliotekressursene som fellesressurser  Studenter får invitasjon til folkebiblioteket der de studerer og allmennheten får økt tilgang til ressursene i fagbibliotek

Prosjekt Felles lånekort Og hva vi ikke skal gjøre …  Ingen initial fylling av Felles lånerregister  … bortsett fra med informasjon om studenter ved høgskoler og universitet  Ingen organisasjoner  Ingen opplysninger om purringer, gebyr, svartelisting

Prosjekt Felles lånekort Lånere med mer enn ett lånekort

Prosjekt Felles lånekort Prosjektorganisasjon Styringsgruppe •Tone Moseid, ABM-U •Siri Hov Eggen, Fylkesvaraordfører i Akershus •Hilde Høgås, Nasjonalbiblioteket Prosjektleder •Øystein Reiersen, Bibliotekenes IT-senter Prosjektgruppe •Torstein Tjelta, Nasjonalbiblioteket •Erling Fossan, Bibsys •Tore Morkemo, Bibliofil •Magnus Vestvoll, Tidemann •Jon Harald Berge, Mikromarc •David Massey, ALEPH Referansegruppe •Pål Mjørlund, Oppland fylkesbibliotek •Sigrid K. Nesland, Oppland fylkesbibliotek •Inger Johanne Dæhlen, Høgskolen i Gjøvik •Ann Katrin Yri, Gjøvik bibliotek •Elisabeth Lund, Vestre Toten folkebibliotek •Hanne Gihleengen, Østre Toten folkebibliotek •Ole Martin Loeng, Søndre Land folkebibliotek •Fride Aase, Nordre Land folkebibliotek •Anne Berit Brandvold, Østfold fylkesbibliotek •Torhild Larsen, Høgskolen i Østfold •Hilde Garfelt, Fredrikstad bibliotek •Ingard Gjerløw Hansen, Sarpsborg bibliotek •Guttorm Fremstad, Moss bibliotek •Eirik Juel, Spydeberg bibliotek

Prosjekt Felles lånekort Milepæler  15. mars Kick off  Felles møte mellom prosjektgruppe og referansegruppe 15. mars  1. august 2004 – Sentral databaseløsning klar for klientutvikling  15. sept Regler og fysisk design for Felles lånekort ferdig  8. desember 2004 – Klienter klar for testing  Klientprogrammering startet i august og pågikk til desember  14. februar – Betatesting i referansegruppa  Varte til midten av mai  Bibsys-bibliotekene startet 15. mars  Statistikk på  20. juni 2005 – Oppsummering i styringsgruppa  Behandling av prosjektrapport  Fra 20. juni Generell tilgang i biblioteksystemene  Eksakt dato avhengig av leverandør  September Lansering

Prosjekt Felles lånekort Lånekortet  Prosjektet har laget et design for et fysisk Felles lånekort  Lånekortene sendes direkte til hvert enkelt bibliotek  Bibliotek kan benytte lokalt design på et Felles lånekort hvis følgende regler følges:  Logoen til Norsk digitalt bibliotek må trykkes på kortet  Strekkoden skal være Code 39  Strekkoden skal plasseres nederst på kortet der magnetstripa er plassert på et bankkort (senter 12 mm fra bunnen av kortet)  Strekkoden må inneholde gyldige lånernummer tildelt av Nasjonalbiblioteket. Nummeret er på 9 siffer med N som prefiks.  Studentkort fra høgskoler og universitet kan benyttes som Felles lånekort hvis reglene over følges og  lånerinformasjon eksporteres til Felles lånerregister via BIBSYS  Den eksporterte informasjonen innholder opplysninger om  at biblioteket har sluttet seg til Felles lånekort  om den enkelte student har akseptert eksport til Felles lånerregister  Fødselsnummer, D-nummer eller DUF-nummer

Prosjekt Felles lånekort Kortdesign (foran)

Prosjekt Felles lånekort Kortdesign (bak)

Prosjekt Felles lånekort Felles lånerregister – hovedprinsipper  Alle nye lånere vil bli registrert i Felles lånerregister  En brosjyre som beskriver Felles lånekort skal deles ut til nye brukere  Brukerne må kunne reservere seg mot sentral lagring av informasjon  Datatilsynet har sjekket at brosjyren inneholder all nødvendig informasjon  Alle som får Felles lånekort må stilles overfor et valg mellom Felles lånekort eller lokalt lånekort og akseptere at data om dem legges i Felles lånerregister  Barn undre 15 år må ha foreldres samtykke  Alle bibliotekene vil ha lokal kopi av egne låneres nasjonale data  Dersom lokal lånerpost endres, vil den sentrale databasen normalt bli oppdatert umiddelbart  Endringer utført av andre bibliotek importeres en gang i døgnet  Lånere kan sjekke informasjonen som er lagret om dem via en web-side   Lånernummer og fødselsnummer, D-nummer eller DUF-nummer må oppgis

Prosjekt Felles lånekort Sikkerhetstiltak  Bibliotek blir autentisert og autorisert ved hjelp av biblioteknummer og passord. Bibliotekpersonalet blir autentisert og autorisert med brukernavn og passord av det lokale biblioteksystemet  All kommunikasjon mellom klient og tjener skjer med web- services, og betinger at man kjenner tjenestestrukturen  All kommunikasjon går med SSL (Secure Socket layer)  SSL krypterer alle data og autentiserer tjeneren for klienten  Fødselsnumre, D-numre og DUF-numre krypteres  Numrene blir behandlet kryptert som MD5-hasher  En MD5-hash er et unikt fingeravtrykk av en streng  Utgangspunktet kan ikke gjenskapes, men 2 MD5-hasher kan sammenlignes for å se om de stammer fra samme nummeret

Prosjekt Felles lånekort Evaluering av betatest  Det ble sendt ut et evalueringsskjema til de 11 bibliotekene som har testet løsningen  24 spørsmål; 19 ja/nei-spørsmål og 5 mer kvalitative spørsmål  Alle bibliotekene returnerte skjemaet innen fristen 13. mai  Spørsmålene er stort sett fullstendig besvart  Fellesmøte mellom referansegruppa og prosjektgruppa 19. mai for å supplere den skriftlige evalueringen

Prosjekt Felles lånekort Hovedkonklusjoner etter evalueringen  Systemene har oppfylt funksjonalitetskravene i kravspesifikasjonen  Felles lånerregister har hatt litt nedetid, men bare ett bibliotek har opplevd vesentlig nedetid  Problemene i det ene biblioteket har antagelig delvis hatt lokale årsaker  Det planlegges å flytte Felles lånerregister til et mer stabilt driftsmiljø i forbindelse med release  I Østfold kom høgskolen og Fredrikstad bibliotek sent i gang med testing og avstanden mellom testbibliotekene var for stor  Bibliotekene i Østfold ønsket primært å utvide både testperioden og testgruppa  Studiekort som Felles lånekort har blitt mangelfullt testet  Kan først rulles ut i større omfang ved studiestart  Funksjonalitetsforbedringer er ønskelig når det gjelder felles innlogging i web- grensesnitt  De fleste systemene bruker passord, ett system bruker PIN-kode  Prosjektgruppa har vedtatt å standardisere på PIN-koder  Referansebibliotekene ønsker å fortsette med Felles lånekort og vil oppfordre flere bibliotek til å ta løsningen i bruk  Opptatt av at flest mulig bibliotek bruker løsningen - nytten avhengig av utbredelsen!  Prosjektgruppa anbefaler generell release etter styringsgruppemøtet 20. juni

Prosjekt Felles lånekort Utstedelse av lånekort i testperioden BiblioteknrBibliotek# reservert# opprettet# tilknyttet Gjøvik bibliotek - Hovedbiblioteket Vestre Toten folkebibliotek - Hovedbiblioteket Østre Toten folkebibliotek Moss bibliotek - Hovedbiblioteket Sarpsborg bibliotek - Sarpsborg hovedbibliotek Fredrikstad bibliotek - Hovedbiblioteket Søndre Land folkebibliotek - Hovedbiblioteket Spydeberg bibliotek Nordre Land folkebibliotek - Hovedbiblioteket Sarpsborg bibliotek - Tune områdebibliotek Sarpsborg bibliotek - Skjeberg områdebibliotek Høgskolen i Østfold - Biblioteket - Sarpsborg Høgskolen i Gjøvik - Biblioteket Høgskolen i Østfold - Biblioteket - Fredrikstad Høgskolen i Østfold - Biblioteket - Os allé Høgskolen i Østfold - Biblioteket - Remmen Fredrikstad bibliotek - Borge bibliotek Høgskolen i Østfold - Biblioteket - Akademi for scenekunst Fredrikstad bibliotek - Onsøy bibliotek3011 Sum lånere opprettet av bibliotek

Prosjekt Felles lånekort Lånere fordelt på antall tilknyttede bibliotek n# lånere tilknyttet n ulike bibliotek Σ1531

Prosjekt Felles lånekort Hvordan komme i gang?  Oppsøk prosjektets permanente hjemmesider   Lenke til FAQ  Nedlastbart lånekortdesign, logoer, brosjyrer  Lenke til program for reservering av lånernummer  Lenke til program for statistikk over bruk  Lenke til program som gir innsyn for lånerne  2 trinn  Akseptere kort utstedt av andre  Utstede kort selv  I driftsfasen vil Bibliotek-Systemer være kontaktpunkt for løsningen for Bibliofil-kunder

Prosjekt Felles lånekort Mer informasjon  Prosjektsider:   Permanente hjemmesider: 