Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang EKSPROPRIA-SJON Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang

Hva ekspropriasjon er Oreigningslova § 1 («tatt med tvang») Vederlagslova § 2 («tvangsavståing») Grunnloven § 105 («avgi (…) eiendom») Offentlig regulering av fast eiendom faller utenfor – som utgangspunkt/hovedregel

Hensyn I: Samfunnsøkonomi KOMPETANSE ERSTATNINGSPLIKT Hvis vetorett, ville enkelte samfunnsmessig rasjonell prosjekter ikke blitt realisert Pengeillusjon Interessegrupper Ressursrentekamp og korrupsjon Finansiering – ekspropriasjon/ skatt/formuesomplassering

Hensyn II: Rawls/Michelman Anta en befolkning er helt på det rene med selve ekspropriasjonsinstituttet og den almene fare ekspropriasjon. Anta videre at ingen opplever seg nærmere noen andre til å rammes av ekspropriasjon. Da bør det ofte gis erstatning, men ikke nødvendigvis for ethvert inngrep. En nærmere analyse bør ta hensyn til kompensasjonskostnader og demoraliseringskostnader. Mulige eksempler: (1) erstatning for offentlige rådighetsreguleringer; (2) vederlagslova § 8, jf. grannelova § 2 fjerde ledd.

Hensyn III: Hegel/Radin Radin tenker på eiendom som forlengelse av personligheten (Hegel). Hun tar utgangspunkt i at eiendomsrett til ting er en mekanisme som hjelper mennesker og virkeliggjøre seg selv i verden. Uten ting som kan eies, ingen frihet. Dette leder til et skille mellom personlige (ikke-fungible) ting, slik som gifteringer og ens faste bolig, og upersonlige (fungible) ting. Ideelt sett burde eieren ha vetorett mot ekspropriasjon av personlige ting, slik som familiehjemmet, men bare en rett til erstatning ved ekspropriasjon av upersonlige ting. En slik vetorett er nødvendig, siden verdien av personlige ting ikke kan måles og veies opp mot andre verdier på en entydig måte. Innbakt i denne teorien ligger da at man også kan argumentere for erstatning ut over salgsverdi for personlige ting – i de tilfeller der vetorett er for upraktisk eller for mye i strid med hensynet til samfunnets vel. Mulig eksempel: vederlagslova § 7.

Vilkår for ekspropriasjon Ekspropriasjon må alltid ha hjemmel i lov Mange slike hjemler, f.eks. O. § 2 I tillegg kreves normalt et forvaltningsvedtak, og at inngrepet er «til meir gagn enn skade», O. § 2 andre ledd

Erstatningen som virkning – vederlagslovas tre verdibegreper Oversikt (vederlagsl. §§ 4, 8 og 9) Salgsverdien Bruksverdien Gjenkjøpsverdien

Spesiell ekspropriasjonsrett Jordskifte Omskiping og avskiping av servitutter

Offentlige rådighetsreguleringer – noen viktige lover Ervervskonsesjon (med mulig bo- og evt. også driveplikt) (2003) Forurensningsforbud m.v. etter forurensningsloven (1981) Naturinngrepsforbud m.v. etter naturmangfoldloven (2009) Kommunale forbud og tillatelser etter plan- og bygningsloven (2008)

Litt om konstitusjonell ekspropriasjonsrett Rt. 1976 s. 1 Kløfta Erstatningsplikt for offentlige rådighetsreguleringer etter utfyllende bakgrunnsrett av lovs rang uansett hvilken trinnhøyere rett som gjelder?