Forelesninger i statsrett -Rettighetsdelen Lovskrav, tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Advertisements

Kurs i forvaltningsrett
Felt for signatur(enhet, navn og tittel) SAMEIE Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v11 Endre Stavang.
Prosessuell Materiell Personell
Noen studietips I Valg av litteratur
Manduksjoner i statsrett
Kurs i forvaltningsrett
Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2014 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det.
Manduksjoner i statsrett - med paralleller til EØS-rett, folkerett og menneskerettigheter Våren 2012 av Benedikte Moltumyr Høgberg Førsteamanuensis.
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Inndragning Konkursrådet 11 november 2009
Dag Wiese Schartum, AFIN
Notater til Dag Wiese Schartums forelesning den 8. september 2003
Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Medvirkning etter skl. § 5-1
Erstatningsrett H05Trine-Lise Wilhelmsen1 Medvirkning etter skl. § 5-1  Innledning  Begrunnelse  Når foreligger medvirkning  Betydningen av medvirkning.
Erstatningsrett H05Trine-Lise Wilhelmsen1 Medvirkning etter skl. § 5-1  Innledning  Begrunnelse  Når foreligger medvirkning  Betydningen av medvirkning.
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Manduksjoner i statsrett
Klage og omgjøring rettssikkerhet (innrettelseshensyn) styring.
Ole Kr. Fauchald Kort om oppgaven n Oppsummering av fase 1 ä Hva har vi lært (utover kunnskap om investeringsavtaler)? ä Forhandling av avtaler.
Årsakssammenheng Innledning Samvirkende skadeårsaker
Ole Kr. Fauchald Noen studietips I n Valg av litteratur ä Viktig at boka er best mulig oppdatert ä Kjøp traktatsamling og bruk den aktivt! n.
INTERNASJONALE MENNESKERETTIGHETER KURSDATO
Internasjonale menneskerettigheter Kursdato
© Olav Torvund - SENTER FOR RETTSINFORMATIKK UNIVERSITETET I OSLO
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Høst 2015 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Forelesning i statsrett - Dag 8 Generelt om menneskerettigheter Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Forelesninger i statsrett - Dag 9 Tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet,
Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett
Fakultetsoppgave i rettskildelære, H-16
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Høst 2016 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Personvern som del av enkeltsaksbehandling i offentlig forvaltning
Kurs i forvaltningsrett
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Rettssystemet Noen grunnleggende begreper Ulike former for rett
Forelesninger i statsrett - Dag 2 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold våren 2008 Endre Stavang
Dag Wiese Schartum, AFIN
Forelesning i statsrett - Dag 1 Vår 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold v12 Endre Stavang
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Konstitusjonell tingsrett
Prof. Dag Wiese Schartum
Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Forelesninger i statsrett - Dag 1 Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Høst 2017 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Forelesninger i statsrett Dag 4 Forholdet mellom lovgivende og utøvende makt Vår 2018 av Benedikte M. Høgberg og Ola Mestad Det juridiske fakultet,
Forelsninger i statsrett Dag 2 Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Forelesninger i statsrett Dag 3 Den utøvende makt – Konge og regjering Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet,
Forelesning i statsrett - Rettighetsdelen Generelt om menneskerettigheter Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet,
Manuduksjoner JUS Særlig statsrett og menneskerettigheter Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Konstitusjonell tingsrett
Konstitusjonell tingsrett
Obligasjonsrett høst 2008 Dag 10 (11
FORELDELSE Jo Stigen UiO, 16. mars 2018.
Manduksjoner i statsrett - med linjer til internasjonal rett Høst 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO.
Konstitusjonelt eiendoms- og investeringsvern i Norge
Oppgavegjennomgang – UiO Vår 2018
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
Forelesninger over Fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Konstitusjonell tingsrett
Forelesninger over fast eiendoms rettsforhold Endre Stavang
Om det rettskildemessige grunnlaget for transformering
(Eksamen JUR 1000 og JUS 1111 – H2011, dag 1, oppg. 2)
Forholdet mellom tiltalebeslutning og dom
Hva er et "vedtak", og hvem er "part" i en sak?
Utskrift av presentasjonen:

Forelesninger i statsrett -Rettighetsdelen Lovskrav, tilbakevirkning og ekspropriasjon mv Vår 2018 av Benedikte Moltumyr Høgberg Professor ved Det juridiske fakultet, UiO

Oversikt over dagens forelesning Grunnloven § 96 første ledd Lovskravet Straffebegrepet Grunnloven § 97 Sammenhengen med lovskravet Ulike vurderingsnormer og ulike teorier Grunnloven § 105 Avgivelse av eiendom (direkte) Rådighetsinnskrenkninger (analogi)

2. Grunnloven § 96 første ledd: Lovskravet i strafferetten Hva menes med ”lov” i grl § 96 og EMK art 7? Utslag av det generelle legalitetsprinsippet Grunnloven: Formelle lover og gjerningsbeskrivelse i forskrift EMD: Klar, forutsigbar og tilgjengelig lov eller sedvanerett Kan man straffe med hjemmel i folkeretten? Rt. 1946 s. 198 (Klinge) Flertallet i Høyesterett dømmer Klinge til døden under henvisning til folkeretten Avgjørelsen mye kritisert Rt. 2010 s. 1445 (krigsforbryter) Flertallet i Høyesterett frifinner en tidligere jugoslav for krigsforbrytelser under henvisning til Grl §§ 96 og 97 (men siden domfelt for legemsbeskadigelse i straffeloven)

2. Grunnloven § 96 første ledd: Straffebegrepet Hva menes med ”straff”? Et onde påført av staten Høyesterett ligger tett på EMDs tolkning av ”straff”, se Rt 2002 s 557 og Rt 2002 s 1216. Se også Rt 2006 s 1409. EMD: Welch vs Storbritannia 1995, Engel vs Nederland 1976: Reaksjonen en konsekvens av kriminell handling? Formålet og hensikten med reaksjonen Er reaksjonen karakterisert som ”straff” i nasjonal rett Prosedyrene for å gjennomføre reaksjonen Hvor alvorlig er reaksjonen?

3. Grunnloven § 97: Tilbakevirkningsforbudet Generelle utgangspunkter: Grl § 97; strafferett er kjerneområdet Sammenlikn § 96 og EMK art 7 nr 1 Rt. 2010 s. 1445 (krigsforbrytersaken) Begrunnelse rettferdighet og rettssikkerhet Skal lovens vedtakstidspunkt eller kunngjøringstidspunkt legges til grunn? Rt 2004 s 357(voldtekt) Grl § 97 – vedtakelse. EMK art 7 – kunngjøring.

3. Grunnloven § 97: Tilbakevirkningsforbudet Inngangskriterier for anvendelsen av § 97: Lov Skade/Ugunst Tilbakevirkende element Årsakssammenheng mellom lov og skade To typetilfeller – egentlig og uegentlig tilbakevirkning: Legge nye byrder til eldre handlinger (Fleischer: Egentlig) Rt. 2005 s. 855 (Allseas) Vern om bestående rettigheter (Fleischer: Uegentlig) Rt. 1917 s. 392 (Apotekerbevilling) Finnes egentlig to typetilfeller, eller flytende overganger? (Bugge: ”Gråsone”) Rt. 2010 s. 143 (rederiskatt)

3. Grunnloven § 97: Tilbakevirkningsforbudet Rettsregelteori Hvert rettsområde vurderes for seg opp mot tilbakevirkningsforbudet, eks. familierett, trygderett, kontraktsrett osv (Castberg, Andenæs/Fliflet) Se Rt. 2006 s. 293 (Arves Trafikkskole) Standardteori Det er ikke mulig å si noe eksakt om hvilke tilfeller som faller inn under forbudet eller ikke. Forbudet er i stedet en rettslig standard som må tolkes (ex.fac.pensum) Bare den urimelige tilbakevirkning rammes av forbudet (Knoph 1939) Den tilbakevirkning som er klart urimelig eller urettferdig rammes, jf. Borthen og Thunheim 1996. Se også Rt. 2006 s. 262 (enkepensjon) og Rt. 2013 s. 1345 (Voldstad). …eller interesseavveining Rt. 2007 s. 1281

3. Grunnloven § 97: Tilbakevirkningsforbudet Rettsregelteori og standardteori flyter over i hverandre: Rt 1996 s. 1415 (Borthen) og Rt. 2007 s. 1281 (tomtefeste I) Fra rettsområde til rettsområde, men standardteori («klart urimelig eller urettferdig») for dette rettsområdet Rt. 2006 s. 293 (Arves trafikkskole) og Rt. 2010 s. 143 (rederiskatt) Kan finnes mellomvarianter «Sterke samfunnsmessige hensyn» HR-2016-389-A (Carl I. Hagen) «Forholdsmessighetsvurdering»

3. Grunnloven § 97: Tilbakevirkningsforbudet «Hva nå? Hva skal jeg gjøre?» Check… Prøvingsintensitet (domstolskontrollen) Inngangsvilkårene Rettsområde (rettsregelteori) Egentlig/uegentlig tilbakevirkning Avgjør vurderingsnorm (standardteori) Foreta helhetsvurdering basert på vurderingsnorm Klart urimelig eller urettferdig? Sterke samfunnsmessige hensyn? Interesseavveining? Forholdsmessighetsvurdering? Absolutt forbud?

4. Grunnloven § 105: Retten til erstatning ved ekspropriasjon Ekspropriasjon er eiendomsavståelse Erstatning ved overdragelse av eiendom Grl § 105 og EMK P1-1 Grl § 105 sikrer full erstatning EMK P1-1 sikrer kompensasjon Foreligger overdragelse? Foreligger eiendom? Hva er ”full erstatning”? Se lov av 6. april 1984 nr. 17 Eldre dommer kan være tolkningsmomenter Rt. 2007 s. 1308 (tomtefeste III)

4. Grunnloven § 105: Rådighetsinnskrenkninger Hva menes med rådighetsinnskrenkninger? Begrensninger i eierens beføyelser eller begrensninger i eierens rett til å råde over egen eiendom To rettslige tilnærminger: Særlig vesentlige inngrep kan omfattes av retten til full erstatning etter analogi av § 105 Rt. 1970 s. 67 (Strandlovdommen) Innskrekninger i rådighet gitt med tilbakevirkende lov kan være vernet etter § 97 dersom innskrekningen er «klart urimelig eller urettferdig» Ingen eksempler etter denne vurderingsnormen (kom i 1996) Rt. 1917 s. 392 (Apotekerbevilling)