Forelesninger i familierett Vår 2018 Professor Tone Sverdrup Velkommen ! Forelesninger i familierett Vår 2018 Professor Tone Sverdrup Første gang går vi gjennom ”Familieretten” fram til side 121 med hovedvekten på kapitlene § 6 og § 9.

Kunnskapskrav (JUS1211) Studenten skal ha god kunnskap om: Formuesforholdet under ekteskapet, herunder reglene om ektefellers råderett, gjeldsansvar og gaveoverføringer. Fastlegging av eierforhold i ekteskap og samboerforhold Avtaler mellom ektefeller, herunder adgangen til å avtale alternative formuesordninger til ekteskapslovens normalordning, samt lemping av avtaler. Oppgjørsreglene ved ekteskapets opphør, både når partene har felleseie og ved særeie Formuesforholdet mellom samboere, og det økonomiske oppgjøret ved samboerforholdets opphør Studenten skal ha kunnskap om: Vilkårene for ekteskapets inngåelse og oppløsning samt reglene om ektefellers underholdsplikt Hovedlinjer i rettsvalgsreglene (internasjonal privatrett) Hovedreglene om foreldreansvar, hvor barnet skal bo fast og samværsrett 

Hovedlitteratur Peter Lødrup og Tone Sverdrup, Familieretten, 8. utgave 2016 Følgende avsnitt vil, sammen med utdraget fra Parkinsons bok, dekke læringskravene: § 1 I-VI, § 2 III, § 3, § 5 I-IV og VII, § 6 I, V, VI og X, § 7 I-II, § 8 I-II, §§ 9-19, § 20 I-IV, § 21, § 22, § 23 I, § 24, §§ 27-28, § 29 I-III, §§ 31- § 32. 2. Patrick Parkinson, Family Law and the Indissolubility of Parenthood, Part Six: The Future of Family Law, Cambridge University Press, 2011 (s. 269- 279).

Familierett – fem sentrale lover Ekteskapsloven 4. juli 1991 nr. 47 (el.) Skifteloven 21. februar 1930 (sl.) Arveloven 3. mars 1972 nr. 5 (al.) Husstandsfellesskapsloven 4. juli 1991 nr. 45 Barneloven 8. april 1981 nr. 7 (bl.) Familierett – fem sentrale lover

Noen rene formuerettslige lover: Grunnloven § 102 (familieliv) og § 104 (barn) EMK (Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen) BK (FNs barnekonvensjon) Menneskerettsloven 21. mai 1999 nr. 30 Noen rene formuerettslige lover: Sameieloven 18. juni 1965 nr. 6 (saml.) Konkursloven 8. juni 1984 nr. 58 (kkl.) Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59 (deknl.) Forsikringsavtaleloven 16. juni 1989 nr. 69 (fal.) Avtaleloven 31. mai 1918 nr. 4 (avtl.)

Rettskildebildet ellers Lovforarbeider Rettspraksis Litteratur Reelle hensyn

To selvstendige individer som lever i et livsfellesskap Ekteskap og samboerskap Hva er problemet? To selvstendige individer som lever i et livsfellesskap Kan de ikke praktisere en atskilt økonomi – for eksempel dele alle utgifter likt?

Hvordan går det hvis de deler forbruksutgifter likt? Peder 400’ Investert/ spart 100 000 Marte 300’ 300 000 til forbruk 300 000 til forbruk Marte tjener 300 000 per år, Peder tjener 400 000 (etter skatt) De deler hjemmearbeidet likt De årlige forbruksutgiftene på 600 000 kr belastes med en halvpart hver Da går hele Martes inntekt med til forbruk, mens Peder sparer 100’ pr år Etter fem år har Peder spart seg opp en halv million, og Marte 0. Kunne Marte ha gjort noe annerledes?

De forbruker i praksis det samme (mat, bolig, ferie…) Da vil den med høyest inntekt ofte dra familiens samlede forbruk oppover Hvis forbruksutgifter likevel skal belastes med en halvpart på hver, vil den med lavest inntekt ofte ikke ha noe til overs til investering

Under samlivet Hvem skal betale gjelden? To motstridende hensyn: De er to selvstendige individer, men samtidig har de et fellesskap sammen

Eksempel 1 Kari opparbeider seg en stor kredittkortgjeld pga høyt personlig forbruk Bør hennes ektefelle, Lars, dekke deler av gjelden? Eksempel 2 Marte tar opp et lån på 60 000 kr. for å dekke utgifter til vinterklær til barna og julefeiringen. Skal ektefellen Peder være med å dekke gjelden? utad overfor banken? i det interne forholdet mellom dem?

I markedet er de fleste ytelser gjensidig betinget - partene sikrer seg en motytelse ved å inngå avtale I livsfellesskapet kobles ytelse og motytelse sjelden direkte sammen, og store verdier kan skifte hånd: Partenes arbeidsinnsats kan være like stor på et hvilket som helst gitt tidspunkt, likevel oppstår ulikheter over tid fordi den enes arbeidsinnsats konsumeres, mens den andres også investeres. Da kan den ene ha ytet et indirekte bidrag til den andres formuesoppbygging.

Indirekte bidrag Arbeidsinnsatsen i familien må enten gå til forbruk eller investering. Den som tar mer enn sin del av «forbruks-oppgavene» i familien frigjør tid eller kapital for den andre og hvis denne frigjorte inntekten investeres, har den andre ytet et indirekte bidrag. Hus- og omsorgsarbeid Betaling av forbruksutgifter

Forbrukes Forbrukes Arbeids- og utgiftsfordeling i familien Investeres Eier mye Arbeidsdeling Barneomsorg/husarbeid Inntektsgivende arbeid Forbrukes Investeres Forbrukes Blir eier av lite

Indirekte bidrag kan være sameiestiftende Muliggjør inntekten Arbeidsdeling Barneomsorg/husarbeid Inntektsgivende arbeid Forbrukes Investeres Forbrukes Kan bli eier av like mye

Hvordan skal de dele formuen når de går fra hverandre?

Et problem: De utgjør også et investeringsfellesskap Ikke dele noe? Dele etter innsats - eller etter behov? Dele likt det som er skapt under ekteskapet? Et problem: De utgjør også et investeringsfellesskap Marte arver hus og et landsted Lars flytter inn, de får to barn og bor der i 21 år. Så vil Marte skilles. Det meste av inntekten deres har gått til forbruk – de hadde jo «basisgodene» Lars er nå blitt 56 år og eier nesten ingen ting. Likedeling av det som er skapt under ekteskapet? I så fall: Hva skulle Lars ha gjort annerledes?

De utgjør en forbruks- og investeringsenhet De spiser samme mat, drar på samme ferier og har de samme utgiftene til barna Den disponible inntekten er større fordi familien har nedbetalt bolig. Men disse “ekstra” pengene går normalt til forbruk.

Oppsummert Et par utgjør et arbeidsfellesskap, en forbruksenhet og en investeringsenhet Når de går fra hverandre, risikerer derfor den ene å stå igjen med få midler. Samtidig er de to selvstendige individer som må ha et ansvar for egen økonomiske skjebne.

Trenger vi lovgivning i parforhold? Mot: For: De er to frie og selvstendige individer. Begge har normalt inntekt De bør derfor selv ha ansvaret for egen økonomi og egen formuesoppbygging. De står dessuten fritt til å inngå avtaler hvis det trengs. Staten bør derfor ikke blande seg inn i hvordan ektepar og samboere ordner seg økonomisk ved opphør De utgjør et arbeidsfellesskap: hvis den ene påtar seg mer barneomsorg, kan den andre tjene mer penger osv. De utgjør også en forbruks- og investeringsenhet. Dette økonomiske fellesskapet fører ofte til ulik formuesoppbygging. Ekteskapet er også et solidarisk forhold: de bør ha ansvar for hverandre. Staten bør derfor sørge for å utjevne forskjellene ved opphør.

Kan de selv løse problemene ved å inngå avtaler, slik at lovgivning er unødvendig? I markedet trengs avtalen for å få utvekslet ytelser. Ikke slik i parforhold. Avtalene er ofte nullsum-spill: En «kake» skal deles, den ene vinner og den andre taper. Det er vanskelig å forhandle seg frem til en avtale når det bare er en person å inngå avtale med. Ikke nødvendig å avtale noe Ofte et null-sum-spill, det innbyr ikke avtale Bare én å inngå avtale med

Felleseie-ordningen Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld gjeld formue formue Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld formue formue 1/2 1/2

NORGE har fått skjevdelingsregelen I dag: Ved ekteskapets opphør NORGE har fått skjevdelingsregelen SVERIGE, DANMARK, FINLAND , ISLAND Ektefelle B’s felleseie Ektefelle B’s felleseie Ektefelle As felleseie (giftorättsgods) Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld gjeld gjeld gjeld gjeld 1/2 Arv, gave, eide før Arv, gave, eide før 1/2 1/2 1/2 Samlet nettoformue 1/2 Skapt under ekteskapet 1/2 1/2 1/2 1/2

Hva er et ekteskap? En forbindelse mellom to personer som inngås i bestemte former (kalt vigsel) og som samfunnet gir sin autorisasjon og tillegger visse rettsvirkninger

Felles ekteskapslov for heterofile og homofile vedtatt i 2008 Ekteskapsloven § 1. Kjønn To personer av motsatt eller samme kjønn kan inngå ekteskap. Partnerskapsloven 1993 ble opphevet Ingen partnerskap kan inngås i fremtiden Bestående partnerskap fortsetter – regulert av el. § 95 Partnerskap kan - ved enighet - omgjøres til ekteskap, § 95 fjerde ledd

Vilkår for å inngå ekteskap Materielle vilkår: Eksempler: § 1a (18 år), § 3 (ikke nær slekt), § 4 (bigami) § 5a (lovlig opphold) Formelle vilkår: § 11 og § 12 (krav til vigselen) Merk: Ekteskapet er IKKE ugyldig selv om disse materielle vilkårene ikke er oppfylt. Kap. 1, 2 og 3 i ekteskapsloven

§ 16. Ugyldighet        Ekteskap er ikke inngått dersom bestemmelsene i § 11 første ledd, jf. § 12, ikke er overholdt. Det samme gjelder dersom ekteskapet ble inngått uten at det forelå gyldig prøvingsattest i henhold til § 10. Et ekteskap er ugyldig dersom prest i Den norske kirke ikke har fulgt liturgi fastsatt av Kirkemøtet. Etter begjæring fra en av partene kan ekteskapet likevel godkjennes som gyldig når særlige grunner foreligger. Slik godkjenning kan også gis når én eller begge parter er død. Departementet fastsetter hvilke fylkesmenn som skal behandle slike begjæringer. Hver av ektefellene kan reise søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig dersom han eller hun er blitt tvunget til å inngå ekteskapet ved rettsstridig atferd. Dette gjelder uavhengig av hvem som har utøvd tvangen. Adgangen til å reise søksmål bortfaller hvis sak ikke er reist innen seks måneder etter at ektefellen er blitt fri for tvangen. Søksmål kan ikke i noe tilfelle reises senere enn fem år etter ekteskapets inngåelse. Er vigsel foretatt til tross for at den ene eller begge parter var uten rettslig handleevne, kan søksmål for å få kjent ekteskapet ugyldig reises innen seks måneder etter vigselen. § 28 første ledd, jf tredje ledd gjelder tilsvarende. En verge kan reise søksmål på vegne av en ektefelle som mangler rettslig handleevne.

Ugyldige ekteskap § 16 Formelt ugyldige: § 16.1 Materielt ugyldige: Tvang: § 16.3, (jf. § 1a) Rettslig handleevne: § 16.5 Ugyldige ekteskap ”oppløses” ikke, for rettslig sett har de ikke eksistert og det skjer derfor heller ingen deling av formuen.

§ 24. Oppløsning av ekteskap som er inngått i strid med § 3 eller § 4 .        Hver av ektefellene kan kreve ekteskapet oppløst dersom det er inngått i strid med § 3 eller § 4 .        Reiser ingen av ektefellene sak, skal fylkesmannen reise sak for å få ekteskapet oppløst. Dersom sterke grunner taler for det, kan fylkesmannen likevel beslutte at sak ikke skal reises eller at saksanlegg skal utsettes.        En ektefelle kan kreve skilsmisse når den andre ektefellen har inngått nytt ekteskap i strid med § 4 .        Nytt ekteskap i strid med § 4 kan ikke kreves oppløst etter første eller andre ledd dersom det tidligere ekteskapet er blitt oppløst.

Oppløsning av ekteskapet Ekteskapet kan oppløses på tre måter: dødsfall skilsmisse oppløsning etter el. § 24.1 og 2. ledd (har samme virkninger som skilsmisse) Nummeret henviser til disposisjonen

Vilkår for skilsmisse Fire veier til skilsmisse, jfr. § 19: etter forutgående separasjon (ett år) jfr. § 21 etter samlivsbrudd (to år) § 22 direkte etter § 23 (overgrep, tvangsekteskap) direkte etter § 24 tredje ledd

Virkningene av skilsmisse Ekteskapet opphører - kan gifte seg på nytt Hvis ikke forutgående separasjon: de samme rettsvirkninger som ved separasjon.

Separasjon - § 20 også kalt legal separasjon må kreves (av den ene eller begge) Merk: Ingen begrunnelse nødvendig Ekteskapet består, men de fleste virkningene av ekteskapet opphører Bortfall av separasjon: § 20.2 ”uten rettsvirkning” hvis de fortsetter eller gjenopptar samlivet.

§20. Separasjon.        En ektefelle som ikke finner å kunne fortsette samlivet, kan kreve separasjon.        En separasjon blir uten rettsvirkning dersom ektefellene fortsetter eller gjenopptar samlivet. Samliv i en overgangstid inntil samlivet blir brutt, eller kortvarige forsøk på å gjenoppta samlivet, har likevel ikke denne virkningen. §21. Skilsmisse etter separasjon.        Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Sentrale virkninger av separasjon Gir rett til senere skilsmisse, jfr. § 21. Kan kreve at felleseiet deles, jfr. § 57.2 bokstav a. Legalarveretten og rett til uskifte faller bort, al. § 8, jfr. § 66 nr. 3. Det samme gjelder rett til forsikringssum etter fal. § 15-1 2. ledd. Rådighetsinnskrenkningene i §§ 32 og 33 faller bort m.h.t særeie, § 34.2 Representasjonsretten bortfaller, jfr. § 41 "under samlivet". Underholdsplikten etter § 38 opphører, jfr. 79 første ledd. (Skjer ved samlivsbruddet, dersom det inntreffer først, jfr. 2. pkt.) Men bidragsplikt etter § 79 annet og tredje ledd. Barnas stilling må avklares, jf. bl. §§ 34, 36 og 56.

§ 21. Skilsmisse etter separasjon § 21. Skilsmisse etter separasjon. Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse når de har vært separert i minst ett år.

Mer enn bare fraflytting: må være et brudd i selve forholdet §22. Skilsmisse etter samlivsbrudd.        Hver av ektefellene kan kreve skilsmisse dersom samlivet har vært brutt i minst to år. Mer enn bare fraflytting: må være et brudd i selve forholdet

Grunntanken bak de nordiske ekteskaps-lovene på 1920-tallet: FELLESEIE-ORDNINGEN Grunntanken bak de nordiske ekteskaps-lovene på 1920-tallet: Autonomihensyn ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensyn ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2

I dag: Systemet det samme, men begge regelsett er modifisert: Under ekteskapet – mer fellesskap: Peders felleseie Martes felleseie 1975 Husmordommen El. § 31.3 Ved opphør – mindre fellesskap: 1991 Skjevdeling El. § 59.1

skjevdelingsregel: Felleseie-ordningen har en Peders felleseie /brutto rådighetsdel Martes felleseie/brutto rådighetsdel gjeld gjeld gjeld Arv, gave, eide før Arv, gave, mv 1/2 Bare det som er skapt under ekteskapet, blir igjen til likedeling 1/2 1/2

Familierettslige begreper Formuesrettslige begreper Formuesordning Felleseie Særeie Sameie Eneeie Rådighetsdel (brutto og netto) Boslodd Delingsgrunnlag Familierettslige begreper Formuesrettslige begreper

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie Alm. formuerett Bare i ekteskap Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke

Felleseie betyr: Nettoformuene skal i utgangpunktet likedeles ved opphør Noen formuesposter deles normalt ikke – bl.a skjevdelingspostene arv og gave – men de er likevel underlagt formuesordningen ”felleseie”

Netto (NR1) + Netto (NR2) : 2 Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel NR aldri mindre enn 0 Netto (NR1) + Netto (NR2) : 2 = Halvpart på hver

Delingen av felleseie (skifteoppgjøret) Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Det Peder eier som er felleseie Skjevdeling Det Marte eier som er felleseie Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel NR aldri mindre enn null Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

Det finnes bare to formuesordninger, ”felleseie” og ”særeie” Lovens normalordning er felleseie (§ 58) – særeie må avtales eller bestemmes av giver/arvelater

Hva er særeie?

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).        Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap. …

Særeie Formuen «unntatt fra deling», § 42.1 Eieren beholder sin eiendom (og sin gjeld) dvs. et oppgjør etter eiendomsgrensene

EKTEPAKT «Alt vi to eier og senere erverver skal være særeie, bortsett fra hytta på Geilo, som skal være felleseie.»

- Vet vi ut fra denne ektepakten hvem som eier hytta på Geilo?

Hva vil det si at en eiendel er i sameie?

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie Alm. formuerett Bare i ekteskap Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke

Alle fire kombinasjoner av eierforhold og formuesordning er mulige Felleseie Særeie X X Sameie Eneeie X X

unntatt fra likedeling Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie FORMUESORDNING unntatt fra likedeling

Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING

Eierforhold og formuesordning Eierforhold: Hvem eier hva? Eneeie: Eiendelen (tingen) eies av den ene Sameie: Eies av begge med en ideell eierandel Formuesordning: Om formuen kan likedeles eller ikke ved opphør Felleseie: Formuen/tingen deles (dvs. likt) i utg.pkt. Særeie: Formuen deles ikke, dvs. hver tar sin eiendom

Definisjonen av særeie i el. § 42 første ledd: “Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie)”. Betyr det at verdien av en eiendel som er særeie, alltid må gå til den ene av ektefellene?

Særeiebolig i sameie verdt 6 mill kr. Ektemannen eier 1/3 Kona eier 2/3 Særeie betyr oppgjør etter eiendomsgrensene - hver beholder sitt: Kona beholder 2/3 av boligen = 4 mill kr. Ektemann beholder 1/3 av boligen = 2 mill kr.

Netto (NR) + Netto (NR) : 2 Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel NR aldri mindre enn 0 Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

NR + NR = Sum : 2 = Halvpart på hver (boslodd) § 58.1 MARTE PEDER Brutto rådighetsdel (BR) - Forloddskrav § 61 - Skjevdelingskrav § 59 = Delingsgrunnlaget - Gjeldsavleggelse § 58 = Netto rådighetsdel (NR) Brutto rådighetsdel (BR) - Forloddskrav § 61 - Skjevdelingskrav § 59 = Delingsgrunnlaget Gjeldsavleggelse § 58 = Netto rådighetsdel (NR) NR + NR = Sum : 2 = Halvpart på hver (boslodd) § 58.1

Begreper Brutto rådighetsdel (BR): All formue som en ektefelle eier som er felleseie Netto rådighetsdel (NR): En ektefelles felleseieformue etter at forloddskrav, skjevdelingskrav og gjeld er trukket fra ved skifteoppgjøret Boslodd: Det beløpet som ektefellen får på skiftet. To betydninger: enten halvparten av de to netto rådighetsdelene, eller det hver av dem får totalt på skiftet

Neste gang tar vi for oss: Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Takk for i dag ! Neste gang tar vi for oss: Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

Velkommen ! Rådighet Gjeldsansvar Eierforhold Familierettsboken §§ 10, 11 og 12

Felleseie-ordningen Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Mannens felleseie Konas felleseie gjeld gjeld formue formue Fellesskapet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld formue formue 1/2 1/2

Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie Alm. formuerett Bare i ekteskap Sameie / Eneeie Felleseie / Særeie ”EIERFORHOLDET” - om tingen eies av begge, eller den ene ”FORMUESORDNINGEN” - om verdiene kan deles likt ved opphør eller ikke

EKTEPAKT Landstedet på Stord skal være særeie.

Vet vi ut fra denne avtalen hvem som eier landstedet på Stord? må det være eid av den ene?

Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie FORMUESORDNING EIERFORHOLD FORMUESORDNING

Ektefellers råderett over eiendeler Hovedregel: Råder fritt, dvs. som før, el. § 31.1 Unntak: Krav om samtykke, el. §§ 32 og 33

§31 Hovedregelen om ektefellers råderett.        Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.        Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.        Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Jf. § 32 og 33.

Autonomihensynet ivaretatt under ekteskapet: FELLESEIE-ORDNINGEN Autonomihensynet ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld Fellesskapshensynet ivaretatt ved opphør: gjeld Gjeld 1/2 1/2

§32 Råderetten over felles bolig             En ektefelle kan ikke uten skriftlig samtykke fra den andre ektefellen: a. Overdra, pantsette, forpakte bort, eller inngå eller si opp en leie- eller framleieavtale for en eiendom som brukes som felles bolig. b. Overdra, pantsette en andel, aksje eller obligasjon som leieretten til felles bolig er knyttet til.        Dersom samtykke blir nektet eller ikke kan skaffes innen rimelig tid, kan ektefellen eller den andre parten i avtalen kreve at tingretten avgjør spørsmålet om disposisjonen skal tillates. Tillatelse skal gis hvis retten finner at det ikke foreligger rimelig grunn for den andre ektefellen til å nekte samtykke. Avgjørelsen treffes ved kjennelse. Bestemmelsene i skifteloven fjerde kapittel får tilsvarende anvendelse.

Tolke «felles bolig» El. § 34

§ 33. Råderetten over vanlig innbo m v.        En ektefelle kan ikke uten samtykke fra den andre ektefellen overdra, leie bort eller pantsette vanlig innbo i det felles hjemmet eller gjenstander som er bestemt til bruk for barna.        Bestemmelsen i § 32 andre ledd gjelder tilsvarende.

Uttrykk som kan tolkes ”råde” = disponere faktisk og rettslig ”felles bolig” = ekteparets faste tilholdssted ”eiendom” som brukes = hele gårdsbruket omfattes ”vanlig” innbo = både et objektivt og et subjektiv element

Gjelder §§ 32 og 33 bare for eiendeler som er felleseie, eller også for de som er særeie?

§ 35. Omstøtelse av ulovlige disposisjoner.        Har en ektefelle handlet i strid med § 32 eller § 33, kan den andre ektefellen kreve avtalen omstøtt ved dom. En avtale som omfattes av § 33, kan likevel ikke omstøtes dersom den andre parten ved overleveringen hadde rimelig grunn til å tro at ektefellen hadde rett til å inngå avtalen.        Søksmål må reises innen seks måneder etter at ektefellen fikk kunnskap om avtalen, og senest innen ett år etter tinglysingen dersom avtalen gjelder fast eiendom, eller etter overleveringen dersom den gjelder andre eiendeler.

Merk Samtykkereglene i § 32 og § 33 gir bare regler som begrenser en ektefelles rettslige råderett over egen eiendom, men gir ikke rett til å råde rettslig over den andres eiendom. Derfor: Fristene i § 35 gjelder ikke når en ektefelle disponerer urettmessig over den andres eiendom.

Ansvar for gjeld – to former: Ansvar utad – ansvaret overfor kreditor, dvs. hvem som må betale til kreditor: el. § 40 og § 41 Ansvar innad – dvs. hvor mye en ektefelle kan kreve at den andre skal dekke av gjelden i forholdet internt mellom dem: må foreligge et «særskilt rettsgrunnlag», sml. el. § 40

Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Grunntanken bak de nordiske ekteskapslovene: Autonomien ivaretatt under ekteskapet: Ektefelle B’s felleseie Ektefelle A’s felleseie gjeld gjeld

§ 40. Hovedregelen om ektefellenes ansvar for gjeld.        En ektefelle kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre ektefellen hvis det ikke er særskilt hjemmel for det. Jf. § 41

Gjeldsansvaret utad Hovedregel: En ektefelle kan ikke forplikte den andre, § 40 Suppleres av dekningsloven 2-2: Kreditor kan bare ta beslag i det som tilhører debitor. Unntak: Representasjonsregelen i § 41

Dekningsloven § 2-2 Hovedregel om beslagsretten: ”Når ikke annet er fastsatt ved lov eller annen gyldig bestemmelse har fordringshaverne rett til dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden og som kan selges, utleies eller på annen måte omgjøres i penger”. Dekningsloven 8. juni 1984 nr. 59

Dvs. ansvaret overfor kreditor § 41. Rett til i visse tilfeller å inngå avtaler på begge ektefellenes ansvar.        En ektefelle kan under samlivet med ansvar for begge ektefellene inngå vanlige avtaler om det daglige husholdet og oppfostringen av barna og vanlige avtaler for å dekke den enkelte ektefellens nødvendige behov. Dette gjelder også leie av felles bolig. Slike avtaler anses å være inngått med ansvar for begge ektefellene hvis ikke noe annet går fram av forholdene.        Hvis den andre parten forsto eller burde ha forstått at avtalen gikk ut over det ektefellen hadde rett til etter første ledd, blir bare denne ektefellen forpliktet. Dvs. ansvaret overfor kreditor

§ 41 - ”representasjonsregelen” Felles ansvar (solidaransvar) overfor kreditor hvis den ene stifter gjeld ved kjøp og andre avtaler til familiens underhold eller eget behov Eks: Kredittkjøp av varer, håndverkertjenester, husleie.. Merk § 41 gjelder bare ansvaret utad - dvs. overfor kreditor gjelder bare direkte kredittgivning, dvs. hvor den som yter varen/tjenesten også yter kreditten (og ikke banken ) heller ikke ved kredittkort forskjell på rett og legitimasjon, jfr. annet ledd

Gjeldsansvaret innad Dvs. hvor mye en ektefelle kan kreve at den andre ektefellen skal dekke av gjelden i forholdet internt mellom dem

Gjeldsansvar innad krever et ”særskilt rettsgrunnlag” Lov Avtale Saml. § 9 Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Rt. 1990 s. 1226 (Lastebilforretningsdommen) Mannen hadde tatt opp lån og undertegnet gjeldsbrevet alene. Lånet ble benyttet til hans lastebilforretning og felles forbruk. Lånet var sikret med pant i felles bolig som kona eide. Hun hadde undertegnet i rubrikken for ”skyldner” på pantobligasjonen, men retten fant at det berodde på tilfeldigheter i hvilken rubrikk hun hadde satt navnet sitt. Var hun medansvarlig innad for lånet?

Flertallet fant at begge var ansvarlige innad: Ektefellene hadde hatt en felles økonomi - de hadde ”dradd lasset sammen”. Lånet hadde også vært benyttet til ”å betale ektefellenes løpende felles utgifter”. Ved låneopptakene ”må de ha ment i sitt innbyrdes forhold å forplikte seg i fellesskap”. Han fikk altså medhold i at hun måtte betale halve gjelden i forholdet mellom dem. Merk: Ikke et helt rent tilfelle, pga hennes underskrift på pantobligasjonen (Mindretallet kom til at bare mannen var ansvarlig innad, de fant at han hadde hatt hånd om økonomien og at hun skrev under på det han ba henne om.)

Rt. 1996 s. 1666 Faktum: Mannen hadde tatt opp lån for å avslutte rehabilitering av det felles hjem som de eide med en halvpart hver. Høyesterett kom enstemmig til at kona innad var ansvarlig for halvparten av lånet, og fremholdt bl.a: hun var kjent med at lånet var nødvendig for at rehabiliteringen kunne bli ferdig, og hun hadde samtykket i pantsettelsen av boligen for sin egen eierandel, og hun var medeier for en halvpart, og ville fått glede av en verdistigning.

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? Momenter Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad Er tilbakebetalingen basert på begges innsats? Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? ...

Eierforhold Hvordan eierforholdet fastlegges til de enkelte tingene - i ekteskap og i samboerforhold

Når er det nødvendig å finne ut hvem av ektefellene som eier hva? Eierforhold har størst betydning: ved særeie i samboerforhold ved kreditorbeslag, Fordi oppgjøret skjer etter eiendomsgrensene bla. dekningsloven § 2-2: «tilhører»

Eierforholdet har ofte ingen økonomisk betydning ved delingen av felleseie: I prinsippet har det riktignok stor betydning, ettersom hver bare råder over sin eiendom, jf. el. § 31.1, men i praksis er det ofte ikke nødvendig å finne ut hvem som eier hva ved skifteoppgjøret fordi netto rådighetsdeler skal deles likt – uavhengig av eierforholdene.

Delingen av felleseie (skifteoppgjøret) Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Det Peder eier som er felleseie Skjevdeling Det Marte eier som er felleseie Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel NR aldri mindre enn null Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

Netto (NR) + Netto (NR) : 2 Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Skjevdeling Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

Men hvis det blir underskudd i en ektefelles rådighetsdel dersom et bestemt eierforhold legges til grunn, kan eierforholdet ha økonomisk betydning ved delingen. Eksempel Kari påstår at 2/3-deler boligen er hennes, men Peder hevder han er eneeier av boligen. Hvis Kari ikke eier noe av boligen, vil hun ha større gjeld enn formue (NR = 0) Dess mer Kari eier av boligen, dess større boligverdier kan hun holde tilbake til dekning av gjelden sin, el. § 58. og dess større verdier sitter hun igjen med på skiftet.

Eierforholdets betydning når ektefellene har felleseie: Ved kreditorbeslag Rådigheten under ekteskapet, § 31.1 Naturalutleggsretten el. § 66 Boslodden, hvis underskudd i rådighetsdelen Skjevdeling, § 59.1:”hadde da ekteskapet ble inngått” Verdsettingstidspunkt § 69.2 Brøken i § 58.3 c – ”forholdsmessig del”

- to viktige utgangspunkter: Fastlegging av eierforholdet - to viktige utgangspunkter: De reelle eierforhold er avgjørende Men de formelle eierforhold (hjemmel, registrering mv.) har også betydning, bl.a. som ett av flere bevismomenter for avtale Avtalefrihet om eierforholdet Men gave mellom ektefeller kan kreve ektepakt

HVIS DE IKKE HAR UTRYKKELIG AVTALE: Eiendeler ervervet ved kjøp o.l.: Alminnelig utgangspunkt: Avtaleparten er eier Hvis den andre har bidratt direkte ved kjøpet: Har de avtalt eierinnskudd? lån? gave? Selv om bare den ene har bidratt direkte, kan den andre bli medeier ved å yte indirekte bidrag til ervervet Presumsjon for avtalt sameie hvis eiendelen er til felles personlig bruk Eks. husmordommene, jf. el. § 31 tredje ledd

Vi får tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie: Bestemmelse fra tredjeperson (gave mv.) Avtale mellom partene «Partenes ervervsbidrag» Deklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.

Stiftelsesvurderingen (HR-praksis) To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. direkte Hjemmearbeid §31.3 indirekte Forbruksutgifter Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig vurdering av bidragenes størrelse og graden av fellesprosjekt

Nærmere om «Partenes ervervsbidrag» som stiftelsesgrunnlag for sameie

Rt 2006 s. 833 HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen skyter inn 10% oppsparte midler Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen tar opp boliglånet 85%, nedbetaler halve lånet i 22 års samliv Kvinnens inntekt (halvdag) gikk til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen:10 % Mannen: 85 % lån 5% Kvinnen har tydeligvis bidratt, men hvor mye? Etter hvert skal vi kunne svare på: 1. Hvorfor kom HR til at hun var medeier? 2. Hvor stor eierandel har hun?

Takk for i dag Neste gang fortsetter med eierforholdet, og gjennomgår også ”Familieretten” §13 og § 14

Velkommen Vi fortsetter med eierforhold, og deretter ”Familieretten” §§ 13, og 14.

Vi får tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie: Bestemmelse fra tredjeperson (gave mv.) Avtale mellom partene «Partenes ervervsbidrag» Deklaratorisk stiftelsesgrunnlag som er særegent for ekteskap og samboerforhold.

Men hva hvis avtalen ikke er uttrykkelig? Et avtalt eierforhold går altså foran stiftelsesgrunnlaget «partenes ervervsbidrag» Men hva hvis avtalen ikke er uttrykkelig? Prinsipp: Dess større forskjell det er mellom det eierforholdet som ville følge av partenes ervervsbidrag og det som ville følge av den påståtte avtalen, dess større krav må stilles til bevisene for at en slik avtale er inngått, sml. Rt. 1982 s. 666.

Nærmere om «Partenes ervervsbidrag» som stiftelsesgrunnlag for sameie

Stiftelsesvurderingen (HR-praksis) To vilkår for sameie: 1. Begge må ha ytet bidrag 2. Ervervet må være et felles prosjekt for partene. direkte Hjemmearbeid §31.3 indirekte Forbruksutgifter Hvorvidt sameie er stiftet beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering av bidragenes størrelse og graden av fellesprosjekt

Fastlegging av eierforholdet I ekteskap § 31 Hovedregelen om ektefellers råderett.        Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.        Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.        Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Prinsippet om selvstendig råderett Fastlegging av eierforholdet

Lovfesting av husmordom-mene § 31 Hovedregelen om ektefellers råderett. Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt. Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller. Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet. Lovfesting av husmordom-mene

El. § 31. 3 lovfester Rt. 1975 s. 220 ”Husmordommen” Mannen hadde bygget boligen, delvis som selvbygger, tatt opp boliglån og nedbetalt boliglånet. Kona var hjemme med små barn. Flertallet fant at hennes arbeid i hjemmet hadde gjort det mulig for ham å legge så mye arbeid i byggingen. (s. 226-227).

Rettslig grunnlag i samboerforhold Sitat Rt. 1984 s. 497: Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. To hovedkriterier ble lagt til grunn i saken: Kvinnens bidrag til anskaffelsen og Graden av fellesskap rundt ervervet Samboerdommer om eierforhold: Rt. 1978 s. 1352, Rt. 1984 s. 497, Rt. 1982 s. 1102. Indirekte bidrag vurdert i alle sakene I hovedsak samme vurderinger som i ekteskap.

Andre karakteristiske trekk ved «partenes ervervsbidrag» som stiftelsesgrunnlag Stiftelsesgrunnlaget er deklaratorisk I hovedsak samme vurdering ved felleseie, særeie og i samboerforhold Samme vurdering ved kreditorbeslag som når tvist kommer opp ved samlivets opphør Det skal ”atskillig til” for å stifte sameie med grunnlag i partenes bidrag i eiendeler som uomtvistelig har vært i eneeie, Rt. 1999 s. 177.

§31 Hovedregelen om ektefellers råderett.        Ekteskapet medfører ingen begrensning i en ektefelles rett til å råde over det han eller hun eier når ekteskapet blir inngått eller senere erverver, dersom ikke noe annet er bestemt.        Eiendeler som erverves av begge ektefellene, blir sameie mellom dem. For slike eiendeler gjelder lov 18. juni 1965 nr. 6 om sameie dersom ikke noe annet er bestemt eller følger av det særlige forholdet mellom ektefeller.        Ved vurderingen av hvem som har ervervet eiendeler som har tjent til ektefellenes felles personlige bruk, som felles bolig og vanlig innbo, skal det legges vekt på en ektefelles arbeid i hjemmet.

Indirekte bidrag – grunntanken: En ektefelle har bidratt (medvirket) hvis hun/han frigjør tid eller kapital for den andre ved å ta mer enn sin del av familiens konsumoppgaver, og denne frigjorte innsatsen har kommet anskaffelsen til gode.

Medvirkningsvurderingen i praksis Først klarlegge hvem som har ytet det direkte bidraget Dernest spørre om den andre har muliggjort det direkte bidraget ved å ta mer enn sin del av hjemmearbeid eller forbruksutgifter En skjønnsmessig - og ikke en regnskapsmessig – vurdering

Eksempel I: Boligen er fullt ut lånefinansiert Første steg: Hvem har bidratt direkte ? Mannen betaler hele boliglånet med inntekten sin kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lånet Mannen har bidratt 100 % direkte

Kvinnen har muliggjort nedbetalingen Eksempel I forts. Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ? Mannen betaler hele boliglånet med inntekten sin kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lån Kvinnen har muliggjort nedbetalingen Mannen har reelt bidratt med 50% Kvinnen har reelt bidratt med 50%

Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån Første steg: Hvem har bidratt direkte ? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet med inntekten sin Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannens nedbetaling av lånet Mannen:20 % arv Mannen har bidratt 100 % direkte

Eksempel II: Bolig er finansiert ved arv og lån Andre steg: Har kvinnen medvirket indirekte ? Mannen skyter inn 20% arv Mannen betaler boliglånet med inntekten sin Kvinnen er hjemme med barn under skolepliktig alder Mannen: 40 % Mannen:20 % arv Kvinnen: 40 % Mannen har reelt bidratt med 60% Kvinnen har reelt bidratt med 40%

Hvis høy inntekt og kostbar bolig: Hvis barna er over skolepliktig alder: følger det av forarbeider/retts- praksis at hun muliggjør mindre enn halvparten av inntekten hans

Graden av fellesprosjekt: Hvorvidt sameie er stiftet avgjøres etter en skjønnsmessig vurdering av Graden av medvirkning Graden av fellesprosjekt: Fellesskapet rundt planlegging, anskaffelse og bruk

Eierandelens størrelse Når partenes ervervsbidrag er stiftelsesgrunnlag: Andelens størrelse settes i forhold til størrelsen på partenes reelle ervervsbidrag, jf. Rt. 1980 s. 1403 Dersom det ikke er "grunnlag for anna", skal samlivspartene anses for å eie en halvpart hver, jf. sameielovens § 2. Eksempler: arv eller gave beskjedent hjemmearbeid høy inntekt og kostbare eiendeler

Rt 2006 s. 833 HR kom til at hun var eier ”for en del” Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannens låneopptak 85% han betaler halve lånet under samlivet (22 år) Kvinnens inntekt (halvdag) går til forbruk, hovedansvar for en sønn HR kom til at hun var eier ”for en del” Mannen:10 % Mannen: 85 % lån 5% Hvor mye skal hun godskrives når bare halve lånet er nedbetalt?

Hvem skal godskrives den lånefinansierte delen av boligen Hvem skal godskrives den lånefinansierte delen av boligen? Tre typetilfeller: A. Hele lånet er nedbetalt Nedbetalingen – og medvirkningen til denne – vil normalt bli avgjørende for hvem som er eier. At bare den ene er ansvarlig utad for lånet kommer i bakgrunnen, jf. husmordommene.

B. Hvis lånet står ubetalt når tvisten kommer opp : Det er gjeldsansvaret innad som utgjør det reelle bidrag til anskaffelsen (for hvis ikke samsvar her, blir det gave) Gjeldsansvaret innad vil bestemmes av ansvaret utad, med mindre det foreligger et annet særskilt rettsgrunnlag – typisk avtale mellom dem Stilltiende og forutsetningsvise avtaler er akseptert av HR

Gjeldsansvar innad krever et ”særskilt rettsgrunnlag” Lov Avtale Saml. § 9 Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av eiendeler: Rt. 1996 s. 1666 Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Når er en slik mer forutsetningsvis avtale inngått? Momenter: Hvilket fellesskap/enighet var det rundt selve låneopptaket? Er lånet benyttet til felles beste? Hvis anskaffelse: Var kjøpet et felles anliggende for partene? Årsaken til at bare den ene sto ansvarlig utad? Hvorvidt tilbakebetalingen er basert på begges innsats Hvem har bidratt til nedbetalingen så langt? mv..

C. Hva hvis lånet er delvis nedbetalt? ”Alt eller intet”: Skal låneavdrag godskrives den som ikke er låntaker, må vedkommende også bli medansvarlig innad for restgjelden i motsatt fall blir det «flytende eierbrøk» eller et urimelig resultat hvis eiendelen endrer verdi Lødrup og Sverdrup, Familieretten, 8. utg. s. 150-151, Holmøy/Lødrup/Asland s. 224 og Sverdrup, Stiftelse av sameie s. 156-159.

HVEM EIER HUSET – Rt. 2006 s. 833 Et par med et barn får billig tomt av kommunen Mannen skyter inn sparepenger 10% (vi vet ikke når de var oppspart) Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen tar opp lån for resten: 85% 10% Han betaler halve lånet med sin inntekt Kvinnen inntekt (halvdag) går til familiens forbruk og hun tar hus- og omsorgsarbeidet (en sønn)

Hvor store eierandeler har de ? Rt 2006 s. 833 Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn – 22 års samliv HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen:10 % Mannen: 85 % lån 5% Kanskje hun har bidratt her? ½ Mitt forslag: Kvinnen har indirekte bidratt med noe under halvparten til mannens avdragsbetaling, og blir ansvarlig for restlånet med tilsvarende del. Boligkjøp og låneopptak var et fellesprosjekt Hvor store eierandeler har de ? Alt mellom 30% og 50 % eierandel for kvinnen kan være aktuelt – alt etter forutsetningene

Familierettslige avtaler

Hva er forskjellen på felleseie og særeie? Felleseie: Lovens normalordning: verdiene kan deles ved opphør Særeie: Eieren beholder sin formue og sin gjeld ved opphør Under ekteskapet: Så godt som ingen forskjell (litt i el. § 34 og § 37)

Økonomiske avtaler Rene formuerettslige avtaler Eks: kjøpsavtaler, gaver , leie.. Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (kap. 9) Avtaler om skifteoppgjøret (§65) Avtaler om underholdsbidrag …

Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (særeie, mv.) el. kap. 9: Bundet i form og innhold Kap. 9 § 42 Særeie og skilsmissesæreie § 43 Uskifte med særeie § 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 § 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) § 46.1 Oppheving og endring av ektepakt

Avtalefrihet mht. form og innhold Avtaler om skifteoppgjøret, el. § 65: Avtalefrihet mht. form og innhold § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret.        ”Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret.” Spørsmål Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør, hva er da forskjellen på de to avtaletypene?

El. kapittel 9: Avtaler om formuesordningen er bundet i form og innhold. forhåndsavtaler om delingsoppgjøret ved hypotetisk brudd/opphør Loven angir uttømmende de alternative formuesordninger som kan avtales, og avtalene må ha ektepakts form.

Avtaler om formuesordningen (dvs. avtaler om særeie mv.) Lovens normalordning: Felleseie, dvs. likedeling av nettoformuen skapt under ekteskapet (§ 58.1, jf. § 56) Særeie må avtales av ektefellene (§§ 42 og 43) eller bestemmes av giver/arvelater (§ 48) Formuesordningen har i praksis bare betydning ved det økonomiske oppgjøret etter endt ekteskap

Ekteskapslovens alternativer § 42 Særeie og skilsmissesæreie § 43 Uskifte med særeie jfr. al. § 26 § 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 første og tredje ledd § 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) § 46.1 Oppheving og endring av ektepakt

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).        Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.        Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.        Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

§ 42 1. ledd Hovedregelen om særeie – helt (fullstendig) særeie Delvis særeie: (Enkelte eiendeler, eiendeler bestemt etter art, brøkdelssæreie, beløpssæreie….) Tidsbegrenset særeie, Rt. 2012 s. 874: gradvis nedtrapping, dvs. «trapp» tillatt Betinget av ingen livsarvinger 3. ledd Særeie i live, felleseie ved død: ”skilsmissesæreie”

Men forskjeller mellom særeie og skjevdelingsordningen: Er særeie nødvendig? Dersom de bare vil at ”inngangsformuen” og senere arv/ gave beholdes udelt, er det kanskje tilstrekkelig med felleseie, pga. skjevdelingsregelen i el. § 59 første ledd. Men forskjeller mellom særeie og skjevdelingsordningen: Rett til uskifte med skjevdelingsmidler, men ikke med særeie (med mindre avtalt), al. § 9   Uskifte innebærer at skjevdelingsverdiene deles likt når uskifteboet skiftes el, § 77. Unntaket i § 59 annet ledd kan føre til likedeling av skjevdelingsverdier forts.

Avtaler om særeie får følger både ved skilsmisse og død Problem: Man ønsker ulike regler for de to alternativene. Det er mulig ved reglene om skilsmissesæreie i § 42.3

§ 42. Avtale om unntak fra deling (særeie).        Ektefeller kan ved ektepakt avtale at det de eier eller senere erverver, skal være unntatt fra deling (særeie). En slik avtale kan også inngås med sikte på et forestående ekteskap.        Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres tidsbegrenset eller betinget av at ektefellene ikke får felles livsarvinger.        Ektefeller kan ved ektepakt avtale at særeie ikke skal gjelde ved oppgjør etter den ene ektefellens død. En slik avtale kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først. Den lengstlevende ektefellen kan velge å se bort fra begrensninger som nevnt i første og andre punktum hvis ikke noe annet er avtalt eller klart forutsatt.

Eksempel på særeie kombinert med gave: Mannen gir boligen til sin kone og gjør den til særeie for å unngå at hans særkullsbarn arver den. (Lite heldig løsning). Hvis en ektefelle ønsker å beskytte seg mot sine kreditorer - er det da nødvendig å gjøre gaven til den andres særeie for å unngå kreditorbeslag?

Hvem passer særeie best for? Ektepar med særkullsbarn – fordi man ønsker at egen formue – ev. til slutt – skal gå til egne barn. M gift med K 3 særkullsbarn Hvis de har felleseie og M dør: K kan sitte i uskifte også med M’s skjevdelingsverdier, jf. al. § 9, 2 barn sammen og hvis K deretter skifter, får hun halvparten av hans skjevdelingsverdier, el § 77.1. Ektefelle med bedrift eller store inntekter - fordi man ikke ønsker å dele likt det som er skapt under ekteskapet.

Kan man sitte i uskifte med særeie? I utgangspunktet NEI iflg. arveloven § 9 men det kan avtales, jf. el § 43

§ 43. Rett til uskifte med formue som er særeie.        Ektefeller kan ved ektepakt avtale at den lengstlevende skal ha rett til å sitte i uskiftet bo med særeie, eller med deler av særeie, jf § 42.        Bruker den lengstlevende ektefellen retten til uskifte etter denne paragrafen, går også hans eller hennes egen formue som er særeie, inn i uskifteboet dersom ikke annet er avtalt ved ektepakt.        Ved opphør av uskiftet skal delingen skje etter reglene i arveloven § 26 andre ledd dersom det ikke i ektepakten er bestemt en mer lik fordeling av formuen.        Avtaler etter første til tredje ledd kan begrenses til bare å gjelde dersom en bestemt av ektefellene dør først.

Særeie med uskifte - § 43 Må avtales særskilt etter § 43 Formuen deles etter forholdet mellom partenes særeier da uskiftet tok til, jf. al. § 26 annet ledd. Eks.: M’s særeie 1 mill, K’s særeie 5 mill ved starten. M’s arvinger får 1/6 av boet, K’s arvinger får 5/6.

Et ønske om mer likedeling: § 44 Prinsippet Kan avtale at de tre skjevdelingspostene skal likedeles – helt eller delvis Merk: Avtaler etter § 44 kan bare gi mer likedeling enn normalordningen, aldri mindre.

§44. Avtale om unntak fra § 59 om skjevdeling.        Ektefeller kan ved ektepakt avtale at reglene om skjevdeling i § 59 første og/eller tredje ledd ikke skal gjelde ved et senere skifteoppgjør.        Avtalen kan begrenses til å gjelde den ene ektefellens formue eller deler av den enes eller begge ektefellenes formue. Avtalen kan også gjøres betinget av at skifte skjer etter et bestemt tidspunkt eller av at ektefellene får felles livsarvinger.        Avtalen kan også begrenses til å gjelde ved oppgjør etter en av ektefellenes eller en bestemt av ektefellenes død.

Peder og Lars gifter seg. Peder har mye formue, mens Lars ikke eier noe. De inngår denne ektepakten: Alt vi eier og senere erverver skal være den enkeltes særeie, bortsett fra boligen i Brobekkveien 107, som skal være felleseie. Boligen i Brobekkveien er verdt 7 mill kroner, og Peder eide den før han giftet seg. Etter noen år blir de skilt: Skal verdien av boligen da deles likt ?

Rt. 2008 s. 769 Ektemannen hevdet at unntak fra skjevdelingsretten (jf. § 44), måtte innfortolkes i ektepakten. Han fikk ikke medhold: (avsnitt 50) ”En fortolkning som ikke kan leses direkte ut av ektepakten, vil regelmessig måtte bygge på partenes forutsetninger. Hvilke forutsetninger partene har hatt, vil ofte bero på vanskelige bevisvurderinger, noe som igjen lett kan gi grunnlag for konflikt.” …. (avsnitt 51) ”Jeg er enig med Lødrup/ Sverdrup i at et unntak fra skjevdelingsretten også kan anses å følge av en tolking av ektepakten, men det må i så fall foreligge klare holdepunkter for en slik løsning.”

Formuesordninger som ikke kan avtales – eksempler blant mange… Ikke at den enes eiendom skal bli den andres særeie ved ekteskapets opphør, jf. § 42.1 Ikke én særeiebrøk av ektefellenes samlede formuer Ikke det motsatte av § 42.3 – dvs. felleseie i live/ særeie ved død Ikke et tidsbegrenset felleseie (det er bare særeie som kan være tidsbegrenset etter § 42.2). Gjenstandsmessig fordeling (naturalutlegg) av bolig, og antakelig også andre eiendeler, Rt. 2006 s. 168.  

Familierettslige avtaler Avtaler om formuesordningen (særeie, mv.) el. kap. 9: Bundet i form og innhold Kap. 9 § 42 Særeie og skilsmissesæreie § 43 Uskifte med særeie § 44 Unntak fra skjevdelingsreglene i § 59 § 45 Avtale deling under ekteskapet (lite praktisk) § 46.1 Oppheving og endring av ektepakt

Avtalefrihet mht. form og innhold Avtaler om skifteoppgjøret, el. § 65: Avtalefrihet mht. form og innhold § 65. Avtalefrihet ved oppgjøret.        ”Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret.” Spørsmål Begge avtaletyper angår delingen av formue ved ekteskapets opphør, hva er da forskjellen på de to avtaletypene?

Velkommen I dag fortsetter vi med lemping og gaver, ”Familieretten” §§ 14,15 og 24 og deretter skifteoppgjøret §§17 og 18.

Lemping av avtaler Avtaler om formuesordningen: el. § 46.2 Skifteavtaler: el. § 65 Formuerettslige avtaler (inkl. gaver): avtalel. § 36 Avtalelovens alminnelige ugyldighetsregler i kap. III (tvang, svik osv.) gjelder også for avtaler om formuesordningen og for skifteavtaler.

§ 46. Omgjøring og lemping av avtaler.        Avtaler mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan oppheves eller endres ved ny ektepakt.        En avtale mellom ektefeller etter reglene i §§ 42 til 44 kan helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Dersom begge ektefellene har fullstendig særeie, må krav om lemping settes fram innen tre år etter at ektefellene ble skilt. Dersom en eller begge ektefeller har eiendeler som også er felleseie, må krav settes fram før delingen er avsluttet.

dvs. hva er det «mest rimelige»? § 46.2 ”virke urimelig” Samme vurderingstema som etter avtaleloven § 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Lojalitetsplikten er sterkere mellom ektefeller, Rt. 1999 s. 718 HVA ER MÅLESTOKKEN? dvs. hva er det «mest rimelige»? En ektepakt som bare omgjør felleseie til særeie (mao uten at verdier overføres mellom dem), skal det ”helt spesielle forhold til” for å sette til side, Rt. 1999 s. 718 og Rt. 2006 s. 833 Mao: Målestokken/standarden ved urimelighetsvurderingen, er partenes rådighetsdeler, og ikke det de ville fått etter lovens deklaratoriske delingsregler.

Delingen av felleseie (skifteoppgjøret) Martes felleseie Peders felleseie Brutto rådighetsdel Brutto rådighetsdel Det Peder eier som er felleseie Skjevdeling Det Marte eier som er felleseie Skjevdeling § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 Gjeldsfradrag Gjeldsfradrag § 58 Netto rådig- hetsdel Netto rådig- hetsdel NR aldri mindre enn null Netto (NR) + Netto (NR) : 2 = Halvpart på hver

Rt. 1999 s. 718 Faktum Høyesteretts vurdering Resultat Ekteparet avtalte særeie etter 15 års ekteskap: Hun fikk boligen og bil som sitt særeie, og han fikk fritidsbolig, biler og aksjer. Ved samlivets opphør to år senere, var hans formue ca 23 mill. og hennes 3,5 mill. Høyesteretts vurdering Avtalen innebar i praksis at partenes antatte rådighetsdeler ble omgjort til særeie, dvs. ingen verdier skiftet hånd – kona fikk igjen det hun hadde tilført. Da skal det «helt spesielle forhold» til for å sette avtalen til side. Resultat Ikke lemping etter el. § 46.2

Rt. 2006 s. 833 Spørsmålet var om en ektepakt hvor boligen var gjort til mannens særeie, kunne lempes etter § 46 annet ledd. Kona sto uten nevneverdige midler etter 22 års samliv. HR dissens 3-2 Flertallet: Hun ble tilkjent kr. 300 000 etter § 46.2.2 Sentralt for flertallet: Ektepakten overførte verdier mellom dem, da boligen ville ha vært i sameie dersom avtalen om eneeie for mannen ikke var inngått.

Rt 2006 s. 833 HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannens sparepenger 10% Mannens egeninnsats ca. 5% Mannen låneopptak 85% og han betaler halve lånet under samlivet Kvinnen har halvdagsjobb og hovedansvar for en sønn – 22 års samliv HR kom til at hun var eier ”for en del” (dissens 3-2) Mannen:10 % Mannen: 85 % lån 5% ?

§ 65. Avtalefrihet ved oppgjøret. Reglene i denne loven er ikke til hinder for at ektefellene inngår avtale om oppgjøret. En avtale kan likevel helt eller delvis settes ut av kraft hvis den vil virke urimelig overfor en av partene. I stedet for å sette avtalen ut av kraft, kan retten bestemme at ektefellen som blir urimelig dårlig stilt, blir tilkjent et beløp fra den andre ektefellen. Søksmål etter første ledd andre og tredje punktum må være reist senest tre år etter at avtalen ble inngått.

Skifteavtaler, § 65 – ”virke urimelig” Samme vurderingstema som etter avtaleloven § 36 dvs. terskelen for lemping ligger høyt Rt. 2001 s. 716: Dobbelt målestokk/standard for urimelighet: Både se hen til hva de ville ha fått etter lovens likedelingsregel, og hva de har tilført av verdier (rådighetsdelene) Bristende forutsetninger for skifteavtalen, Rt. 1990 s. 1099 (fått boligen 30 % under takst)

Disposisjoner som krever ektepakt Avtaler om formuesordningen §§ 42 – 46.1 Gaver, § 50 Skjerpet særeie, § 37 dersom ombytning og avkastning av særeie skal være felleseie, § 49

§ 54. Formene for ektepakt.        Ektepakt må inngås skriftlig. Ektefellene må samtidig i nærvær av to vitner som begge ektefeller har godtatt, og som er til stede sammen og vet at det er en ektepakt som skal inngås, underskrive ektepakten eller vedkjenne seg sin tidligere underskrift. Også vitnene skal underskrive ektepakten mens ektefellene er til stede. Dersom ektepakten bare er til fordel for den ene ektefellen, er den gyldig selv om denne ektefellen ikke har medvirket ved inngåelsen av ektepakten. Kreves det for en ektefelle samtykke av verge, må dette samtykket gis på samme måte.        Vitnene må være myndige og ved full sans og samling.        En ektepakt som oppfyller kravene i bestemmelsen her, er bindende for ektefellene selv og deres arvinger.

§ 55. Tinglysing.        For at ektepakten skal få rettsvern mot ektefellenes kreditorer, må den tinglyses i Ektepaktregisteret ved Registerenheten i Brønnøysund.        En ektepakt som overdrar fast eiendom fra den ene ektefellen til den andre, må dessuten tinglyses hos registerføreren for tinglysing i fast eiendom etter de alminnelige regler. Tilsvarende gjelder for andre eiendeler hvor overdragelse trenger tinglysing eller registrering for å få rettsvern.

Tinglysning av ektepakt Tinglysning av ektepakt er ikke nødvendig for at ektepakten skal være gyldig mellom ektefellene og i forhold til arvinger, el. § 54.3. Tinglysning er nødvendig overfor kreditor, men bare dersom avtalen også innebærer en overdragelse av eiendomsrett, el. § 55. Dobbelt tinglysning kreves ved fast eiendom mv.,el. § 55.2. Ektepaktblankett (se bakerst i Familieretten) må brukes ved tinglysning

Gaver mellom ektefeller Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet. Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.

Gaver mellom ektefeller Formkrav i el. § 50.1 Hovedregel: Krav om ektepakt Unntak: Vanlige gaver, underhold mv. Materiell skranke el. § 50.2 Gi bort fremtidig erverv Hva er en gave ? Formuesforskyvning i den hensikt å berike mottakeren. Rt. 2014 s. 1248 (Gave fra mor til sønn): Poenget med gavehensikts-kravet er å skille gaver fra bl.a. forretningsmessige transaksjoner Nok at det er en gavmildhetsakt, trenger ikke å oppvise noen giverglede. Flere motiver godtas

§ 50. Gaver. Gaver mellom ektefeller må skje ved ektepakt for å være gyldige. Dette gjelder likevel ikke gaver som må anses som vanlige, og heller ikke gaver som består i pensjon, livsforsikring, livrente, føderåd eller lignende ytelser som sikrer den andre ektefellen. Det kan ikke gyldig avtales at det som en ektefelle erverver i fremtiden, skal tilfalle den andre uten vederlag. En slik avtale kan likevel inngås om vanlig innbo i det felles hjemmet. Reglene i denne paragrafen gjelder også for gaver som skal oppfylles etter at ekteskapet er inngått.

Gaver – hva kan kreditor gjøre? Rettsvernsreglene i el. § 55 – krav om tinglysning Verdierstatning av det overførte: el. § 51 og § 52 Omstøtelse: - særlig deknl. § 5-2 HR-2017-959-A: Insolvent ektemann overførte to landsteder til kona. Kreditorene kunne kreve henne for 7,9 mill. kr.

§ 51. Eldre kreditorers krav mot gavemottaker i visse tilfeller.        Har en ektefelle gitt den andre en gave, kan den som da hadde fordring på giveren, og som ikke kan få full dekning hos ham eller henne for sin fordring, holde seg til den andre ektefellen for verdien av det som er overført. Dette gjelder likevel ikke hvis det bevises at giveren fortsatt var utvilsomt solvent. Hvis det er ytet vederlag, skal det trekkes fra ved beregningen av verdien av det som er overført.        Kreditorens krav mot en godtroende gavemottaker er begrenset til den berikelsen som mottakeren har oppnådd ved gaven. Utbytte som gavemottakeren har vunnet i god tro før kravet ble gjort gjeldende ved søksmål, kan ikke kreves tilbakeført.        Reglene om lempning av ansvaret i lov om fordringshavernes dekningsrett § 5-12 andre ledd gjelder tilsvarende.

Konkursloven § 61. Insolvens.        Skyldneren er insolvent når denne ikke kan oppfylle sine forpliktelser etter hvert som de forfaller, medmindre betalingsudyktigheten må antas å være forbigående. Insolvens foreligger likevel ikke når skyldnerens eiendeler og inntekter tilsammen antas å kunne gi full dekning for skyldnerens forpliktelser, selv om oppfyllelsen av forpliktelsene vil bli forsinket ved at dekning må søkes ved salg av eiendelene.

Dekningsloven (8. juni 1984 nr. 59 ) § 5-2 Gaver        Gave som skyldneren har fullbyrdet senere enn ett år før fristdagen, kan omstøtes.        Gave til skyldnerens nærstående kan omstøtes også når den er fullbyrdet tidligere, men senere enn to år før fristdagen, hvis det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gaven ble fullbyrdet.        Gave til skyldnerens ektefelle, ugifte samboende eller forlovede kan omstøtes når den er fullbyrdet senere enn to år før fristdagen. Dersom verdien av gaver til ektefelle, ugift samboende eller forlovede samlet overstiger ti ganger folketrygdens grunnbeløp, kan den overskytende del av verdien omstøtes for så vidt gavene ble fullbyrdet senere enn fem år før fristdagen, dersom det ikke bevises at skyldneren fortsatt var utvilsomt solvent da gavene ble fullbyrdet.        ……….

Skifteoppgjøret Skifte betyr deling (dvs. likedeling), derfor er det bare felleseie-midler som kan være gjenstand for et ”skifteoppgjør”

Skifteoppgjørets to elementer 1. Hvor store verdier? (§ 60, § 69)§ 61, § 59, § 58, § 63 2. Hvilke eiendeler? § 61, § 66, § 67, § 71 + - (avregning) § 70.1 § 61, eneste paragraf som er felles

Avregning § 70. Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på. Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende. …..

Når kan en ektefelle kreve deling? Etter at de er separert, jfr. § 57 første ledd bokstav a. Husk at det er avtalefrihet på skiftet, § 65 202

I. Det verdimessige oppgjøret Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldsfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) NR aldri mindre enn 0 (NR + NR ): 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

særeie særeie

NR + NR = Sum : 2 = Halvpart på hver, § 58.1 MARTE PEDER Brutto rådighetsdel (BR) - Forloddskrav § 61 - Skjevdelingskrav § 59 = Delingsgrunnlaget - Gjeldsavleggelse § 58 = Netto rådighetsdel (NR) Brutto rådighetsdel (BR) - Forloddskrav § 61 - Skjevdelingskrav § 59 = Delingsgrunnlaget Gjeldsavleggelse § 58 = Netto rådighetsdel (NR) NR + NR = Sum : 2 = Halvpart på hver, § 58.1

Finne størrelsen på hver av ektefellenes brutto rådighetsdel Ikke nok å vite hva ektefellen eier, må også vite: Skjæringstidspunkt: Tidspunktet for hvilke eiendeler og gjeld som skal med: § 60 Verdsettelsesprinsipp: § 69 første ledd Verdsettelsestidspunkt: § 69 annet ledd

Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde § 60. Skjæringstidspunktet for erverv, avkastning og gjeld som omfattes av oppgjøret. Det som skal deles, er den formuen hver ektefelle hadde a. da begjæring om separasjon eller skilsmisse kom inn til fylkesmannen eller stevning med krav om separasjon eller skilsmisse kom inn til retten, eller da samlivet ble brutt dersom dette skjedde først, b. da ektefellene avtalte deling etter § 57 bokstav b, c. da krav om deling etter § 57 bokstav c kom inn til retten, eller d. da stevning med krav som nevnt i § 57 første ledd bokstav d eller e kom inn til retten. Avkastning av midler som en ektefelle helt eller delvis var eier av, og som blir opptjent etter de tidspunktene som er nevnt i bokstavene a til d, skal ikke deles. En ektefelle kan ikke kreve fradrag for gjeld ektefellen har pådratt seg etter de tidspunktene som er nevnt i første ledd bokstavene a til d.

§ 69. Verdsettelsen.        Blir ikke ektefellene enige om verdien av eiendeler som den enkelte skal beholde etter § 66 eller overta etter § 67, fastsettes verdien ved skiftetakst. Taksten skal svare til eiendelenes omsetningsverdi når ikke annet er særskilt bestemt.        Når en ektefelle beholder eiendeler som han eller hun eier fullt ut, skal verdsettelsen knyttes til verdien på det tidspunktet som er nevnt i § 60. I andre tilfeller skal verdsettelsen ved offentlig skifte knyttes til verdien på utlodningstidspunktet, og ved privat skifte til verdien da det ble bestemt hvem som skal overta eiendelen. Rt. 2008 s. 627: bindende avtale, (men hva skal til?) Rt. 2001 s. 360: den formelle utlodning Rt. 2001 s. 360: omfatter også avtaletilfellene

Rt. 2001 s. 360 gjaldt verdsettingstidspunkt ved offentlig skifte. Her fant Høyesterett at: § 69 annet ledd også omfatter avtaletilfellene uttrykket ”utlodningstidspunktet” betyr den formelle utlodning/delutlodning Rt. 2008 s. 627 Her uttaler Høyesterett (om avtaletilfellene) at: utrykket ”bestemt” vil si når ”avgjørelsen om hvem som skal overta eiendelen, er bindende mellom partene i den forstand at den ikke ensidig kan omgjøres”. Uklart hvor mye som skal til i praksis

I. Det verdimessige oppgjøret Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) NR aldri mindre enn 0 (NR + NR ) : 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

§ 61. Særskilte unntak fra delingen.        Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

d. Den beholdne verdien av erstatning, trygd, eller forsikring som dekker tap i fremtidig erverv og utgifter som en personskade antas å påføre skadelidte i fremtiden, samt den beholdne verdien av menerstatning, yrkesskadeerstatning og oppreisning. Utbetaling fra arbeidsgiveren i forbindelse med oppsigelse eller førtidspensjonering kan holdes utenfor på samme vilkår. Skyldes det den andre ektefellens innsats at ytelsene ikke er forbrukt, skal det beløpet som kan holdes utenfor delingen, settes ned i den utstrekning det er rimelig på grunn av verdien av den andre ektefellens innsats. e. Eiendeler som er ervervet til særskilt bruk for barna. Slike eiendeler kan kreves uttatt av den ektefellen som får omsorgen for barna.

Forlodds uttak etter § 61?

§ 61. Særskilte unntak fra delingen.        Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. Eiendeler som utelukkende tjener til ektefellens personlige bruk, hvis det ikke vil være åpenbart urimelig å holde eiendelene utenfor delingen. På samme vilkår kan en ektefelle ta ut familiebilder og familiepapirer som kommer fra hans eller hennes slekt. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag. c. Andre eiendeler og rettigheter som ikke kan overdras eller som er av personlig karakter. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

Takk for i dag Neste gang: Skjevdeling, «Familieretten» § 19 ved Postdoktor Tone Linn Wærstad

Velkommen Gjeldsavleggelse Vederlagskrav og Fordelingen av gjenstander «Familieretten» §§ 20, 21 og 22.

Gjeldsavleggelse el. § 58

I. Det verdimessige oppgjøret Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldsfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) NR aldri mindre enn 0 (NR + NR ) : 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

§ 58 Likedeling og gjeldsfradrag. Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Gjeldsavleggelse - § 58 Gjeldsfradrag (gjeldsavleggelse) betyr at ektefellen får holde tilbake felleseiemidler som ellers ville gått til deling, til dekning av gjelden sin. Omfatter både forfalt og uforfalt gjeld. Men bare gjeld stiftet før skjæringstidspunktet i el. § 60 tredje ledd El. § 58 er “heldekkende” – all gjeld behandles i denne paragrafen.

§ 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Utad, solidarisk ansvarlige § 58 første ledd ”Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene.” Utad, solidarisk ansvarlige ansvaret innad Merk: Denne regelen gir ingen selvstendig hjemmel for gjeldsfradrag, men utdyper bare fradrag som foretas med hjemmel i 2. og 3. ledd.

To hovedprinsipper ligger til grunn for reglene om gjeldsfradrag i § 58: Dekningsprinsippet: Ikke en krone går til likedeling fra en ektefelle før all gjeld er dekket opp i det ektefellen eier (Unntaksfritt prinsipp) Finansieringsprinsippet: Gjelden føres til fradrag i den hovedtypen av midler som lånet er benyttet til å finansiere. (Flere unntak)

Det første veiskillet i § 58: En ektefelle faller enten inn under 2. ledd eller 3. ledd

       § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

Ektefellen har kun felleseiemidler som ikke skjevdeles § 58 annet ledd Fullt fradrag for all gjeld, uansett type gjeld

Gjelder dette også lån som er brukt til å kjøpe en pensjonsforsikring som holdes utenfor delingen etter § 61 b?

For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Ja, følger av ordlyden i 2. ledd, som bare nevner § 59 (og ikke § 61). Selve pensjonsrettigheten er allerede trukket fra etter § 61b, mens lån som er brukt til å kjøpe rettigheten kan altså trekkes fra i resten av felleseiet – «all gjeld». Men vederlagskrav etter § 63 da kan være aktuelt

I. Det verdimessige oppgjøret Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldsfradrag § 58 Netto Rådighetsdel (NR) Netto Rådighetsdel (NR) NR aldri mindre enn 0 (NR + NR ) : 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 og ev. justere for vederlagskrav

       § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

Finansieringsprinsippet i § 58 tredje ledd: Er gjelden benyttet til å finansiere eiendeler som likedeles? bokstav a: ikke deles? bokstav b: Trekkes fra på skiftet Ikke med på skiftet Eller er det ”annen gjeld”? bokstav c Så sant særeie/ skjevdelingsmidlene strekker til

Ektefellen har særeie og/eller felleseiemidler som skjevdeles: § 58 tredje ledd § 58 tredje ledd bokstav a: Fullt fradrag for lån benyttet til erverv eller påkostninger av eiendeler som skal likedeles § 58 tredje ledd bokstav b: Gjeld som er pådratt ved erverv eller påkostning av særeiemidler og/eller felleseiemidler som kreves skjevdelt, kan det bare gjøres fradrag for dersom særeie/skjevdelingsmidlene ikke dekker gjelden. Det samme gjelder gjeld ved erverv av pensjonsrettigheter med videre, jf. § 61 b og c, og ved utilbørlig adferd.

       § 58 Ektefellenes ......... En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller ”Tilsvarende gjelder” innebærer at gjeld kan trekkes fra i «særeie og skjevdelingsmidlene». (Selve pensjonsrettigheten skal mao. aldri benyttes til gjeldsavleggelse)

       § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

Unntak: Lån benyttet til alm. vedlikehold av arvet hus Merk Skjevdelingskravet er et nettokrav. Derfor forekommer sjelden/aldri gjeld som er ”pådratt ved erverv eller påkostning” av skjevdelingsmidler: Gjelden er jo allerede trukket fra før skjevdelingskravet beregnes. Mao: gjeld på arvet hytte trekkes normalt fra etter § 58 3. bokstav a, for den lånefinansierte delen av hytta er likedelingsmidler. Unntak: Lån benyttet til alm. vedlikehold av arvet hus

Eksempel på gjeldsavleggelse v/ skjevdeling Marte arver et hus til 1 mill. kr, mot å overta pantegjelden på kr. 800 000. Skjevdelingskravet er da på kr. 200 000 (opprinnelig gjeld trekkes fra) 200 000 i skjevdelingsmidler 800 000 kr er da likedelingsmidler Restgjeld på skiftet trekkes fra etter § 58 3. a

200 000 skjevdeles Likedelingsmidler 800 000 - Gjeld § 58.3. a 350 000 Marte: Brutto rådighetsdel (arvet hus) 1 mill Opprinnelig gjeld på huset 800 000 450 000 nedbetalt 350 000 restgjeld på skiftet 20 % 80 % Fradrag for kr. 350 000 etter § 58. 3. a 200 000 skjevdeles Likedelingsmidler 800 000 - Gjeld § 58.3. a 350 000 = Netto rådighetsdel 450 000

       § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. enten eller

Vi ser av eksempelet at gjeld har relevans på to helt forskjellige måter: Opprinnelig gjeld må bringes på det rene for å finne ut størrelsen på skjevdelingskravet etter § 59 – det er jo et nettokrav 2. Restgjeld på skiftetidspunktet har betydning for gjeldsavleggelsen etter § 58. 3 a

For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del. § 58 Ektefellenes samlede formuer skal som utgangspunkt deles likt etter at det er gjort fradrag for gjeld etter andre og tredje ledd (felleseie). Er ektefellene sammen ansvarlig for gjeld, kan hver gjøre fradrag for den delen som faller på ham eller henne etter forholdet mellom ektefellene. En ektefelle som bare har formue som er felleseie, og som ikke holder midler utenfor delingen etter § 59, kan i sin del fullt ut gjøre fradrag for den gjelden han eller hun har. En ektefelle som har særeie, eller som holder midler utenfor delingen etter § 59, kan gjøre følgende fradrag for gjeld i formue som er felleseie: Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er felleseie, kan det kreves fullt fradrag for hvis ikke noe annet følger av bokstav b. Gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er særeie eller verdier som holdes utenfor delingen etter § 59, kan det bare kreves fradrag for når den totale verdien av særeie og skjevdelingsmidlene ikke er stor nok til å dekke gjelden. Tilsvarende gjelder gjeld som ektefellen har pådratt seg ved erverv eller påkostninger av eiendeler som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav b eller c, eller ved utilbørlig atferd i forhold til den andre ektefellen. For annen gjeld kan det kreves fradrag for en forholdsmessig del.

§ 58 tredje ledd bokstav c: ”Annen gjeld” eks.: studielån som har gått til forbruk, bidragsgjeld til barn, kausjonsforpliktelser osv. ”forholdsmessig del” dvs. bare en bestemt brøkdel av gjelden skal trekkes fra på skiftet. netto likedelingsmidler (før bokstav c-gjeld) netto likedelingsmidler (før bokst. c-gjeld) + netto særeie+ skjevdeling

Poenget med brøken Forbruksgjelden skal belastes rettferdig mellom midler som likedeles og midler som holdes utenfor delingen Da må vi vite hvor stor brøk eller prosent likedelingsmidlene utgjør av alt ektefellen eier – i nettoverdier Det er bare denne brøkdelen/prosenten av forbruksgjelden som trekkes fra i likedelingsmidlene på skiftet

Regneeksempel - § 58 tredje ledd bokstav c Peder eier: Bolig som er felleseie (ikke skjevdeling): kr. 800 000 (netto) Hytte som er særeie: kr. 400 000 (netto) Studielån (gått til forbruk) kr. 100 000 800 000 = 8 = 2 800 000 + 400 000 12 3 dvs. kr . 66 000 av studielånet kan trekkes fra på skiftet Kr. 100 000 x

I. Det verdimessige oppgjøret Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61 Peders felleseie Martes felleseie Skjevdelingskrav Skjevdeling (§ 60, § 69) § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeldsfradrag § 58 Netto rådighetsdel (NR) Netto rådighetsdel (NR) NR aldri mindre enn 0 (NR + NR ) : 2 = Halvpart hver, jf. § 58.1 Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

Vederlagskrav i ekteskap

VEDERLAGSKRAV I EKTESKAP Vederlag fordi ektefellen har redusert felleseiet sitt, § 63 Brukt til å øke eget særeie mv. § 63.1 «kreve» Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § 63.1 «rimelig» «Utilbørlig» reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsretter mv. § 61 b/c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt” 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie, § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Ubetinget rett Skjønn Skjønn Skjønn Skjønn

Spørsmål 1 Både regelen i § 63.1 og i § 73 gjelder tilfeller hvor ektefellen øker særeiet – hva er forskjellen på de to reglene?

§ 63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.        Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig.        Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.        Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld.        Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere.        Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

§ 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

Spørsmål 2 Hva er årsaken til at ektefellen har ubetinget rett til vederlag etter § 63.1.1, men ikke etter § 73?

§ 63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.        Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig.        Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.        Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld.        Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere.        Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

§ 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

VEDERLAGSKRAV I EKTESKAP Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til å øke eget særeie mv. § 63.1 «kreve» Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § 63.1 «rimelig» Skjønn (Rt. 2000 s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 Skjønn Rt. 2002 s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsretter mv. § 61 b/c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, Skjønn 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Skjønn Rt. 2003 s. 1127

§63. Andre særlige avvik fra likedelingsregelen - vederlagskrav.        Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig.        Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.        Krav etter første og andre ledd kan bare gjøres gjeldende i den utstrekning ektefellens midler ikke trengs til dekning av gjeld.        Et vederlagskrav som det ikke er dekning for ved oppgjøret, kan ikke gjøres gjeldende senere.        Når et beløp blir tilkjent etter denne paragrafen, kan det bestemmes at det skal betales i avdrag.

Brukt felleseie til å øke særeie, § 63.1 EKSEMPLER: Bygge på sin særeiebolig ved hjelp av lønn som er felleseie-midler Nedbetale gjeld på sin særeie-eiendom med felleseiemidler, f.eks. lønn

Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61 Delingen av felleseiet – det verdimessige oppgjøret Peders felleseie Martes felleseie Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeld § 58 Netto rådighetsdel Netto rådighetsdel Netto rådighets-del skulle vært så stor NR aldri mindre enn 0 (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

Begrunnelse for regelen Når ektefellen nedbetaler lånet på sitt særeiehus el. med felleseie-midler, da øker verdien av eget særeie men særeie krever normalt enighet mellom ektefellene, § 42 samtidig har ektefellen fri rådighet under ekteskapet, § 31.1 Ved opphør kan disse to motstridende hensynene forenes i et vederlagskrav som sikrer reell likedeling av det som er skapt under ekteskapet, § 63.1 Merk Hvor særeiet er bestemt av giver etter § 48, kan det tenkes at bare gavedelen er særeie (og ikke den lånefinansierte delen), sml. Rt. 1986 s. 164. Da blir det ikke behov for noe vederlagskrav når lånet nedbetales, ettersom særeiet ikke har økt i verdi.

”brukt felleseiemidler” i § 63.1 Omfatter ikke felleseiemidler som ville blitt holdt utenfor delingen etter el. § 59 (skjevdeling) Omfatter også gjeldsavleggelse på skifte (bl.a aktuelt der særeie/skjevdelingsmidlene ikke strekker til, § 58.3.b) Omfatter også bruk av løpende inntekt Ordlyden taler mot at bruk av arbeidskraft omfattes, ikke avklart de lege lata Nedre grense for bruk av midler, selv om ordlyden er taus Lødrup/Sverdrup 2016 s. 295 [2011: s. 283]: minstevilkår om at bruken ikke er uvesentlig, Holmøy og Lødrup s. 434: vilkår om vesentlig bruk.

VEDERLAGSKRAV I EKTESKAP Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til å øke eget særeie mv. § 63.1 «kreve» Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § 63.1 «rimelig» Skjønn (Rt. 2000 s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 Skjønn Rt. 2002 s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsrettigheter ol. § 61 b Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, Skjønn 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Skjønn Rt. 2003 s. 1127

El. § 63 annet ledd: ”Vederlag kan også kreves når en ektefelle på en utilbørlig måte vesentlig har svekket delingsgrunnlaget.” utilbørlig: ”sterkt kritikkverdig adferd”, Rt. 2002 s. 648. utviklingen går i liberal retning – det skal stadig mer til for at noe er utilbørlig

Rt. 2002 s. 648 Høyesterett kom til at ektemannens handel med opsjoner knyttet til OBX-indeksen på Oslo Børs ikke var ”utilbørlig”. Partene var enige om at handelen hadde svekket delingsgrunnlaget med kr. 425 000 og at denne reduksjonen var ”vesentlig”  ektefellene satt igjen med en samlet netto felleseieformue på noe under 1 000 000 kroner. Retten la vekt på at satsing på børs må anses som forretningspreget virksomhet, selv om han hadde en annen jobb. Risikoen for tap heller ikke var ekstraordinær stor. Retten peker på at hustruen ikke hadde gitt klart uttrykk for at handelen måtte opphøre, og at ektemannen hadde vist åpenhet overfor henne. Det var av vesentlig betydning at ektemannen avsluttet handelen da det avsatte beløpet på ca kr 450 000 og gevinstene fra tidligere år var brukt til å dekke tapene.

”utilbørlig” – typetilfeller Gaver, Rt. 1974 s. 856, RG 1973 s. 634. RG 1982 s. 987 Betydelig personlig forbruk, Rt. 1959 s. 193 (ikke tilkjent vederlag). Tilkjent i RG 1986 s. 680. Erstatningsansvar overfor tredjemann RG 1986 s. 782 (Kragerø) Vanskjøtsel av økonomien, Rt. 2002 s. 648 – ikke tilkjent vederlag

Utmåling av vederlaget etter § 63 Ikke uttrykkelig lovfestet, men formålet med § 63 gir oss svaret: Maksimalt det beløpet som netto rådighetsdel er redusert med som følge av ektefellens disposisjon. Hvis vederlaget trekkes fra etter likedelingen: en halvering av dette beløpet Kravet faller bort hvis ikke dekning på skiftet, § 63.4 Kan betales i avdrag, § 63. 5

VEDERLAGSKRAV I EKTESKAP Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til å øke eget særeie mv. § 63.1 «kreve» Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § 63.1 «rimelig» Skjønn (Rt. 2000 s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 Skjønn Rt. 2002 s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsretter ol. § 61 b /c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, Skjønn 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Skjønn Rt. 2003 s. 1127

El. § 63 ”Har en ektefelle brukt felleseiemidler til å øke verdien av midler som er særeie, eller til å erverve eiendeler eller rettigheter som er unntatt fra deling etter § 61 bokstav c, kan den andre ektefellen kreve vederlag. Det samme gjelder ved erverv av rettigheter som nevnt i § 61 bokstav b i den utstrekning utgiftene overstiger det som må anses som rimelig” …… El. § 61        Følgende eiendeler kan en ektefelle holde utenfor delingen: a. …. b. Rettigheter i offentlige trygdeordninger, offentlige eller private pensjonsordninger, og krav etter en livrente eller livsforsikring som ikke har gjenkjøpsverdi som ektefellen eller ektefellene i fellesskap kan realisere. Hvis en ektefelles uttak fører til at den andre ektefellen blir urimelig dårlig stilt, kan han eller hun tilkjennes et beløp for å hindre dette. Ved vurderingen av om det skal tilkjennes kompensasjon, skal det blant annet legges vekt på om ekteskapet har vært langvarig. Det kan bestemmes at beløpet skal betales i avdrag.

Vederlag for pensjonsrettigheter mv. To vederlagsregler aktuelle § 63 første ledd annet punktum: Dekker bare pensjonsrettigheter mv. som er anskaffet av ektefellen, jfr. ordlyden ”brukt felleseiemidler”. § 61 bokstav b annet punktum: Dekker alle former for pensjonsrettigheter mv. som den andre ektefellen tar ut forlodds – også folketrygd mv. Altså delvis overlapping mellom § 61b og § 63.1: Terskelen er nok noe lavere for få vederlag etter el. § 63, jf. ordlyd og rettspraksis

Kompensasjon etter § 61 b Kriteriet ”urimelig dårlig stilt” Hvor mye har hver av ektefellene å leve av i alderdommen? Langvarig ekteskap? Har innsats for barn og hjem forhindret opptjening av egen pensjon?

VEDERLAGSKRAV I EKTESKAP Vederlag fordi ektefellen har redusert sitt felleseie, § 63 Brukt til å øke eget særeie mv. § 63.1 «kreve» Ubetinget rett Brukt til kjøp av pensjonsforsikringer mv. § 63.1 «rimelig» Skjønn (Rt. 2000 s. 988) Utilbørlig reduksjon av delingsgrunnlaget § 63.2 Skjønn Rt. 2002 s. 648 2. Kompensasjon for uttak av pensjonsretter mv. § 61 b/c Kriteriet ”urimelig dårlig stilt”, Skjønn 3. Medvirket til forøkelse av den andres særeie - § 73 Utrykket ”kan tilkjennes”, Skjønn Rt. 2003 s. 1127

Forøkelse av den andres særeie § 73 Vederlag til en ektefelle som har medvirket til å øke den andre ektefellens midler som er særeie Har en ektefelle gjennom bidrag til familiens underhold, ved arbeid eller på annen måte i vesentlig grad medvirket til å øke midler som er den andre ektefelles særeie, kan han eller hun tilkjennes vederlag fra den andre ektefellen.

§ 73 Skjønnsmessig vurdering: ”kan… tilkjennes” Nedre grense: ”i vesentlig grad” medvirket Ytre ramme for vederlaget: samlet verdiøkning, Rt. 2003 s.1127

Rt. 2003 s. 1127 Ektemannen ble tilkjent vederlag på kr. 800 000 for påkostninger/nedbetaling av gjeld på konas bolig som var særeie.

Rt. 2003 s. 1127 Eiendommen var konas særeie og ble kjøpt for 2 millioner kroner i 1990 dels ved felles låneopptak. Ektemannen foretok betydelige oppussingsarbeider og betjente alene renter og avdrag på lånet. Da ektefellene ble separert var boligen steget til 6,5 millioner kroner. Retten tok hensyn til senere verdistigning på mannens direkte utlegg, og kom til at han totalt hadde bidratt med mellom 1.8 og 1. 9 mill kr. Siden midlene ellers ville vært felleseie, var halvparten – ca 950 000 kr. – utgangspunkt for fastsettelsen av vederlaget. Beløpet ble redusert under henvisning til at eiendommen var bolig for kona og de to yngste barna. På den annen side ble det lagt vekt på at mannens medvirkning, bl.a. ved at han sto ansvarlig for lån, hadde vært nødvendig for å få ervervet eiendommen. Vederlaget ble satt til 800 000 kroner

”medvirket til å øke” Direkte bidrag: Betale utbedring og nedbetale lån på den andres særeie-eiendom, Rt. 2003 s. 1147 Indirekte bidrag: Arbeid i hjemmet og betaling av forbruksutgifter. Omfatter antakelig også stell og pleie som ikke øker formuen (men forhindrer at den blir mindre)

Momenter i vurderingen - § 73 Medvirkningens art og omfang Rt. 2003 s. 1127: de verdiene i boligen som kunne tilbakeføres til mannens enkelte bidrag. Verdijustert Partenes behov, jfr. Rt. 2003 s. 1127 (Rt. 1990 s. 1226) Årsaken til at særeie ble opprettet (Rt. 1990 s. 1226) Partenes forhold for øvrig, deres forutsetninger, ekteskapets varighet mv. Har ektefellen benyttet felleseiemidler til forøkelsen, må vederlagskravet normalt halveres, jf. Rt. 2003 s. 1127.

Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61 I. Det verdimessige oppgjøret Marte Peder 1 mill. kr. Skjevdeling Skjevdeling § 59 § 59 200 000 Forloddskrav Forloddskrav § 61 § 61 Gjeld § 58 Gjeld § 58 100 000 Netto 300 000 100 000 Netto 400 000 Marte får totalt: 100000 + 200000 +300000 +250 000 = 850000 (Netto + Netto): 2 = Halvpart på hver : 250 000 Justere for vederlagskrav: § 63 og § 61

II. Fordeling av eiendeler § 66 Rett til å få beholde egne eiendeler.        Når ektefellene skal dele formuen etter kapittel 12, har hver av dem rett til å beholde eiendeler eller rettigheter som han eller hun fullt ut eller for det vesentlige eier, dersom det ikke vil være åpenbart urimelig etter forholdene.        En ektefelle kan alltid kreve å overta eiendom som han eller hun vil kunne løse på odel.

§ 67 Særregler om felles bolig og innbo.        Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle uten hensyn til tidligere eierforhold kreve å overta: fast eiendom eller andel av fast eiendom som utelukkende eller hovedsakelig har tjent til felles bolig, hvis ikke den andre har odelsrett til eiendommen, eller den er ervervet fra hans eller hennes slekt ved arv eller gave, andel eller aksje i boligselskap eller obligasjon som ektefellenes rett til leie av felles bolig har vært knyttet til, leiekontrakt om retten til den felles bolig, eller vanlig innbo i det felles hjemmet.        Ved vurderingen skal det legges vekt på ektefellenes og barnas behov. Rt. 2013 s. 1630: 1.Ingen høy terskel, men grunner «som skiller seg fra det helt alminnelige». 2.Et ønske om salg i markedet er ikke en relevant grunn. 3. Når de eier boligen sammen, blir spørsmålet hvem som er nærmest til å få eiendommen utlagt til seg. Rt. 2013 s. 1637: 1.Gjelder ikke der bare tomten er arv/gave 2. Gjelder ikke bolig som er kjøpt for et gave-/arvebeløp 3. Tar ikke sikte på tilfeller der boligen er ervervet i fellesskap.

Avregning § 70. Eiendelenes verdi overstiger den lodd en ektefelle har krav på. Overstiger verdien av de eiendeler en ektefelle overtar, den lodd denne ektefellen har krav på, skal han eller hun betale den andre ektefellen det overskytende. …..

II. Fordeling av eiendeler § 71- salg Naturalutlegg § 66: «fullt ut eller for det ves. eier» Forloddskrav § 61 Naturalutlegg § 67: bolig/innbo hvis «særlige grunner»

Takk for i dag Neste gang gjennomgår vi: Særeie (§ 16) Samboerforhold (§ 27 og 28) Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

Velkommen I dag gjennomgår vi Særeie (§ 16) Samboerforhold (§ 27 og 28) Barn og foreldre (§ 29 I-III, §§ 31- § 32)

SÆREIE Peders eiendom Martes eiendom Oppgjør etter eiendomsgrensene

Rettslige grunnlag for særeie Avtalt særeie, el. § 42 Bestemmelse av giver eller arvelater, el. § 48, jf. arveloven § 31 Avkastning og surrogater (ombytning), el. § 49.

Særeie – UNDER ekteskapet Er det noen forskjeller mellom felleseie og særeie under ekteskapet? Nesten ingen: el. §§ 34 og 37

OPPGJØRET ved SÆREIE Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42 To modifikasjoner: Vederlagskrav ved forøkelse av den andres særeie, § 73 Naturalutleggsrett til bolig og innbo, § 74.1 Eierforholdet avgjør hvor mye hver får Gjeldsansvaret innad avgjør

Tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie: Bestemmelse fra tredjemann Avtale mellom partene Partenes ervervsbidrag Flytende overgang To vilkår: 1. Begge må ha bidratt og 2. Ervervet må være felles prosjekt. SKJØNNSMESSIG VURDERING

Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag Lov Avtale Saml. § 9 Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226 (ekteskap) Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av bolig:Rt. 1996 s. 1666 (ekteskap) Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

Ektepakt Boligen i Brobekkveien 5 skal være særeie Vi vet ikke ut fra denne avtalen hvem som er eier av boligen: Den kan godt være i sameie. FORMUESORDNING

Her har de avtalt at Marte er eneeier av boligen Ektepakt Boligen skal være Marte Holms særeie EIERFORHOLD FORMUESORDNING Her har de avtalt at Marte er eneeier av boligen

Gjeldsansvaret innad avgjør OPPGJØRET ved SÆREIE Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld, jfr. § 42 To modifikasjoner Vederlagskrav ved forøkelse av den andres særeie, § 73 Naturalutleggsrett til bolig og innbo, § 74.1 Eierforholdet avgjør hvor mye hver får. Gjeldsansvaret innad avgjør § 31 3. ledd gjelder

SÆREIE Oppgjør etter eiendomsgrensene Overta felles bolig og innbo til markedspris ? § 74

§ 74. Rett til bolig og innbo.        Når sterke grunner taler for det, kan en ektefelle gis rett til å løse ut bolig og innbo som nevnt i § 67 når de er den andres særeie. Bestemmelsene i § 69 første og andre ledd andre punktum og § 70 andre og fjerde ledd gjelder tilsvarende.        Når særlige grunner taler for det, kan en ektefelle gis bruksrett til en bolig som er den andres særeie. Bestemmelsene i § 68 første ledd andre til fjerde punktum og andre ledd gjelder tilsvarende.

SAMBOERFORHOLD Ingen generell ”samboerlov” i Norge Ingen legaldefinisjon i lovverket, men kjernen er: To personer som lever i et ekteskapslignende forhold: De utgjør mao. et par hvor siktemålet er samliv av lengre varighet. Også av samme kjønn? I familieretten – ja. MERK: Ekteskapsloven kan normalt ikke brukes analogisk på samboerforhold

Merk at det er en begrenset arverett samt en uskifterett for samboere med felles barn: Kapittel III A i arveloven: Rett til arv og uskifte på grunnlag av sambuarskap (trådte i kraft 1. juli 2009)

Samboerforhold – UNDER samlivet I utgangspunktet regulert av alminnelige formuerettslige prinsipper: En samboer råder fritt over det vedkommende eier En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre

Tre sentrale stiftelsesgrunnlag for sameie: Bestemmelse fra tredjemann Avtale mellom partene Partenes ervervsbidrag Flytende overgang To vilkår: 1. Begge må ha bidratt og 2. Ervervet må være felles prosjekt. SKJØNNSMESSIG VURDERING

Rettslig grunnlag i samboerforhold Sitat Rt. 1984 s. 497: Grunnlaget for sameie kan være ”at enkelte eiendeler er innbrakt på en slik måte at man etter en konkret vurdering kommer til at de tilhører partene i fellesskap”. To hovedkriterier ble lagt til grunn i saken: Kvinnens bidrag til anskaffelsen og Graden av fellesskap rundt ervervet Samboerdommer om eierforhold: Rt. 1978 s. 1352, Rt. 1984 s. 497, Rt. 1982 s. 1102. Indirekte bidrag vurdert i alle sakene I hovedsak samme vurderinger som i ekteskap.

Samboerforhold – UNDER samlivet (fortsettelse) Ingen samboerlov, derfor alminnelige formuerettslige prinsipper: En samboer råder fritt over det vedkommende eier En samboer kan ikke stifte gjeld med virkning for den andre Ved gjeldsansvar innad: Hvilke krav stilles til avtaleinngåelsen?

Gjeldsansvar innad krever et særskilt rettsgrunnlag også i samboerforhold Lov Avtale Saml. § 9 Forbrukslån: Rt. 1990 s. 1226 (ekteskap) Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas Lån til finansiering av bolig:Rt. 1996 s. 1666 (ekteskap) Stilltiende og forutsetningsvise avtaler godtas

ved samboerforholdets opphør Gjeldsansvar innad avgjør Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld To modifikasjoner: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt. 2011 s. 1168, Rt. 2011 s. 1176 og Rt. 2000 s. 1089 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45) Eierforholdet avgjør - ”husmordommene” gjelder

Vederlagskrav i samboerforhold Bakgrunnen: Betydelige verdier kan skifte hånd uten at partene har tenkt på konsekvensene ved samlivets opphør Ikke alltid så naturlig for samboere å inngå avtale Men: Fordi indirekte bidrag stifter medeiendomsrett er det ofte ikke behov for vederlag

– bare unntaksvis, Rt. 2011 s. 1168 (avs. 31). Det alminnelige utgangspunkt er at verdioverføringer i samboerforhold ikke skal kompenseres – bare unntaksvis, Rt. 2011 s. 1168 (avs. 31). Ikke tilkjent i Rt. 2011 s. 1176, Rt. 1989 s. 539 og Rt. 1984 s. 497. Tilkjent kr. 400 000 i Rt. 2000 s. 1089 (Stell- og pleie) Ville ha blitt tilkjent maksimalt kr. 200 000 i Rt. 2011 s. 1168, men samboeravtale inngått ved oppgjøret avskar kravet.

Hovedtrekk i vurderingen (1) Samboeren må ha tilført den andre en betydelig økonomisk fordel, Rt. 2011 s. 1168 Den økonomisk fordelen utgjør det maksimale omfang av vederlagskravet, Rt. 2000 s. 1089 og Rt. 2011 s. 1168 (2) Vederlag tilkjennes bare – og så langt – rimelighetshensyn samlet sett krever at det skjer en korreksjon. Rt. 2011 s. 1168, Rt. 2000 s. 1089

Rt. 2011 s. 1168 Samboerne levde sammen i 16 år. To barn Ved samlivets start: Begge var uten midler, men mannen eide bolig som var nær fullt lånefinansiert Under samlivet: Kvinnens inntekt gikk til familiens løpende forbruk. Mannens inntekt gikk til familiens forbruk og nedbetaling av boliglånet Ved samlivets slutt: Mannen eide verdier for ca. 5 millioner kr: Nedbetalt bolig og firma. Kvinnen eide intet Kvinnen innsats: 1991-1996: Hjemme med små barn 1996-2003:Tjente nær det dobbelte av ham 2003-2007: Deltid, arbeidssøkende og eneansvar for barn mens mann utenlands Mannens innsats: 1991-1995 Lønnsarbeid. 1995 – 2007: Eget firma. Særlig fra 2003 var han i utlandet i perioder

Rt. 2011 s. 1168 (forts.) Samboerne hadde inngått en avtale i forbindelse med oppgjøret som ga henne 112 800 kr samt usikret lån på 200 000 kr. Kvinnen krevde avtalen lempet etter avtaleloven § 36 Høyesterett satte opp følgende problemstilling (avs. 21): 1. Ville hun hatt krav på vederlag uten avtalen? 2. Hvis svaret er ja, er det urimelig å gjøre avtalen gjeldende? jf. avtaleloven § 36? HR: Hun hadde tilført ham en økonomisk fordel på 500 000 kr, og hun kunne tilkjennes et vederlag på maksimalt 200 000 kr. HR: Ikke så store avvik mellom vederlagskrav og avtalen at lemping var aktuelt – (og heller ikke hvis vederlagskravet hadde vært 500 000 kr)

Høyesteretts vurdering av den økonomiske fordelen i Rt. 2011 s Høyesteretts vurdering av den økonomiske fordelen i Rt. 2011 s. 1168: [A= kvinnen, B= mannen] (35) ”Jeg forstår lagmannsretten slik at den først og fremst knytter As bidrag til det forhold at B har kunnet disponere sin inntekt slik at han fikk betale renter og avdrag på boliglånet, og at hun dessuten gjorde det mulig for ham å bruke tid på å bygge opp egen næringsvirksomhet. Med hensyn til boligen antar jeg at det har hatt avgjørende betydning at denne var henimot fullt ut belånt da partene flyttet sammen, og at gjelden - omkring 850 000 kroner - ble nedbetalt under samlivet. Lagmannsretten har formentlig sett det slik at A, ved å dekke mer enn halvdelen av de løpende forbruksutgiftene, har gjort det mulig for B å nedbetale boliglånet.”

1. Beregning av økonomisk fordel Direkte og indirekte bidrag til den andres formuesoppbygging Indirekte bidrag: hjemmearbeid og betaling av forbruksutgifter Senere verdistigning på formue skal ikke med i beregningen, Rt. 2011 s. 1168 avsnitt 37- 40. Stell og pleie og andre ytelser, Rt. 2000 s. 1089 HR: Må ha dekket mer enn halvparten av «familiens felles forbrukskostnader». Men omfatter neppe boligutgifter, Rt. 2011 s. 1168 (avsnitt 30 og 40).

Rt. 2000 s. 1089 (Stell- og pleiedommen) Kvinnen ble tilkjent kr. 400 000 i vederlag for omfattende stell og pleie av mannen i 5 år. Dødsboet var totalt på 1 060 00 kr, og vederlaget gikk på bekostning av mannens arvinger etter loven - to halvsøstre. I rimelighetsvurderingen uttalte Høyesterett blant annet: Det må foreligge et «særlig sterkt og mer langvarig behov for omsorg, stell og pleie. Vederlag framstår i slike tilfeller som rimelig når samboers innsats er ekstraordinær i omfang og varighet.” … ”Samboerskapets varighet, samboernes inntekter, boets netto formue, den lange varighet av den ekstraordinære omsorg, stell og pleie og de meget store fysiske og psykiske belastninger for ankemotparten, er vesentlige momenter. Det var også mannens ønske at hun skulle arve ham. Og hun hadde reduserte inntekter som følge av omsorgsarbeidet.

2. Rimelighetsvurderingen av om vederlag skal tilstås Høy terskel for vederlag Momenter: Samboernes innsats: Hvor stor er den økonomisk fordelen? Også i egen interesse? (Rt. 1989 s. 539, Rt. 1984 s. 497) Hvor nødvendig var innsatsen? (Rt. 2000 s. 1089) Ytelser motsatt vei? (eks. gratis bolig, Rt. 2011 s. 1168) Partenes stilling - deres behov for midler Samboerforholdets varighet Om innsatsen har medført inntektstap Partenes forutsetninger

Lemping av avtaler – avtl. § 36 Avtaleloven § 36: En avtale kan helt eller delvis settes til side eller endres for så vidt det ville virke urimelig eller være i strid med god forretningsskikk å gjøre den gjeldende. Det samme gjelder ensidig bindende disposisjoner. Ved avgjørelsen tas hensyn ikke bare til avtalens innhold, partenes stilling og forholdene ved avtalens inngåelse, men også til senere inntrådte forhold og omstendighetene for øvrig. Rt. 2011 s. 1168, avsnitt 19 «… Selv om ekteskapsloven § 65 er utformet etter mønster fra avtaleloven § 36, bør det etter mitt syn kreves noe større grad av urimelighet for at en oppgjørsavtale mellom tidligere samboere skal settes til side som stridende mot avtaleloven § 36, enn tilfellet er for lemping av skifteavtaler mellom ektefeller etter ekteskapsloven § 65.»

ved samboerforholdets opphør forts. Hovedregel: Hver beholder sin formue og sin gjeld To modifikasjoner: Vederlagskrav med grunnlag i berikelsesprinsipper, Rt. 2011 s. 1168, Rt. 2011 s. 1176 og Rt. 2000 s. 1089 Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven (lov 4. juli 1991 nr. 45)

Rett til å overta bolig/innbo etter husstandsfellesskapsloven Forholdet opphører ved død: husfskl. § 2 ”særlige grunner” Ved samlivsbrudd: husfskl. § 3 ”sterke grunner” Merk Omsetningsverdi må betales, husfskl. § 2.2 og § 3.4

BARN OG FORELDRE Barneloven: lov 8. april 1981 nr. 7 Foreldreansvaret Hvem barnet skal bo hos etter brudd Samværsrett Barneloven: lov 8. april 1981 nr. 7 Sist endret ved lov 31 mars 2017 nr. 13 Prop.161 L (2015-2016) Endringer i barnelova mv. (likestilt foreldreskap)

MOR, FAR og MEDMOR «Som mor til barnet skal reknast den kvinna som har fødd barnet», bl. § 2. Som far til barnet skal reknast den mann som mora er gift med ved fødselen, bl. § 3 Som medmor til barnet skal reknast den kvinna som mora var gift med ved fødselen når barnet er avla ved assistert befruktning innafor godkjent helsestell og med kvinna sitt samtykke til befruktninga, bl. § 3 Hvis mor er ugift: Farskap eller medmorskap ved erklæring eller dom (§ 4, § 5).

§ 6. Endring av farskap etter §§ 3 og 4 for domstolane Barnet, kvar av foreldra og tredjemann som meiner han er far til eit barn som allereie har ein far, kan alltid reise sak for domstolane om farskap etter ekteskap eller erklæring. Er barnet mindreårig, vert saka reist av oppnemnd verje. Er barnet fylt 15 år, kan verja ikkje reise sak utan samtykke frå barnet. Når særlege grunnar taler for det, kan Arbeids- og velferdsdirektoratet reise saka. Det er altså ikke lenger tidsfrister for å reise sak. (Ved lovendring 17. juni 2016 ble de tidligere tidsfristene fjernet.)

Det biologiske prinsippet ligger altså i bunnen § 9 Vilkåra for å seie dom i farskapssak. ”Dersom ein mann blir utpeikt som far etter DNA-analyse, skal dom seiast for at han er faren”. ……… Er det utført assistert befruktning på mora, og ektemann eller sambuar har gitt sitt samtykke til dette, skal det seiast dom for at han er faren, dersom det ikkje er lite truleg at barnet er avla ved assistert befruktning. …… Det biologiske prinsippet ligger altså i bunnen

Hvem har foreldreansvaret? Hva er foreldreansvar? Hvem har foreldreansvaret? § 30 Omsorgsplikt Bestemmelses-rett

§ 30 Innhaldet i foreldreansvaret.        Barnet har krav på omsut og omtanke frå dei som har foreldreansvaret. Dei har rett og plikt til å ta avgjerder for barnet i personlege tilhøve innanfor dei grensene som §§ 31 til 33 set. Har foreldra sams foreldreansvar, skal dei ta avgjerdene saman. Foreldreansvaret skal utøvast ut frå barnet sine interesser og behov.        Dei som har foreldreansvaret, er skyldige til å gje barnet forsvarleg oppseding og forsyting. Dei skal syte for at barnet får utdanning etter evne og givnad.        Barnet må ikkje bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa blir utsett for skade eller fare. Dette gjeld òg når valden brukast som ledd i oppsedinga av barnet. Bruk av vald og skremmande eller plagsam framferd eller annan omsynslaus åtferd overfor barnet er forbode        Om retten til å ta avgjerd for barnet i økonomiske tilhøve gjeld reglane i verjemålslova-

Foreldreansvarets innhold, bl. § 30 Omsorgsplikt i personlige forhold. Økonomiske forhold faller utenfor: Forsørgelsesplikten har foreldrene uavhengig av om de har foreldreansvaret, se bl.§ 66. Bestemmelsesrett og plikt i personlige forhold Økonomisk bestemmelsesrett har vergen, se vergemålsloven § 17 (men normalt er vergen den som har foreldreansvaret, vergemålsl. § 16).

Foreldrene har forsørgelsesplikten uavhengig av om de har foreldreansvar § 66. Foreldra sin skyldnad til å fostre barnet.        Foreldra skal bere utgiftene til forsyting og til utdanning av barnet etter evne og givnad og etter dei økonomiske kåra til foreldra, når barnet sjølv ikkje har midlar til det. Innbyrdes har begge foreldre skyldnad til å skyte til det som trengst etter evne.        Reglane om fostringsplikt for foreldra etter dette kapitlet gjeld tilsvarande for andre som har fått foreldreansvaret etter at begge foreldra er døde.

Foreldreansvaret begrenses av (1) barnets medbestemmelse og (2) barnets selvbestemmelse

Grunnloven § 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

§ 31. Rett for barnet til å vere med på avgjerd       Etter kvart som barnet blir i stand til å danne seg eigne synspunkt på det saka dreiar seg om, skal foreldra høyre kva barnet har å seie før dei tek avgjerd om personlege forhold for barnet. Dei skal leggje vekt på det barnet meiner alt etter kor gammalt og modent barnet er. Det same gjeld for andre som barnet bur hos eller som har med barnet å gjere. Eit barn som er fylt sju år, og yngre barn som er i stand til å danne seg eigne synspunkt, skal få informasjon og høve til å seie meininga si før det blir teke avgjerd om personlege forhold for barnet, mellom anna om foreldreansvaret, kvar barnet skal bu fast og samvær. Meininga til barnet skal bli vektlagt etter alder og modning. Når barnet er fylt 12 år, skal det leggjast stor vekt på kva barnet meiner.

Barnets rett til selvbestemmelse, bl. § 33, jfr. § 32 § 33. Barnet sin sjølvråderett. Foreldra skal gje barnet stendig større sjølvråderett med alderen og fram til det fyller 18 år. § 32. Utdanning, medlemskap i foreiningar.        Barn som er fylt 15 år, avgjer sjølv spørsmål om val av utdanning og om å melde seg inn i eller ut av foreiningar.

A. Hvem har foreldreansvaret? Når foreldrene er gift, bl. § 34.1: Begge Ugifte foreldre som bor sammen har begge foreldreansvar, bl. § 35.2 Når foreldrene ikke er gift og heller ikke bor sammen: bl. § 35.1: moren, men § 35.3 (avtale) eller § 56 (reise sak). Barnets beste avgjør, jf. § 48

§ 34 Foreldreansvaret når foreldra er eller har vore gifte        Foreldre som er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn.        Foreldre som separerer eller skil seg, kan avtale at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at ein av dei skal ha det aleine. Inntil avtale eller avgjerd om foreldreansvaret ligg føre, har dei ansvaret saman.

§ 35 Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.        Når foreldra ikkje er gifte eller bur saman, jf. § 39, har mora foreldreansvaret åleine.        Foreldre som bur saman har foreldreansvaret saman for sams barn.        Foreldra som ikkje er gifte eller har foreldreansvaret saman etter andre ledd, kan likevel etter avtale gje melding til folkeregistermyndigheita om at dei skal ha foreldreansvaret saman eller at faren skal ha foreldreansvaret åleine.        Har ugifte foreldre foreldreansvaret saman, men barnet bur fast berre saman med den eine, gjeld reglane i § 37.

Ny § 35 – endret ved lov 31 mars 2017 nr Ny § 35 – endret ved lov 31 mars 2017 nr. 13 (trer i kraft fra den tid Kongen bestemmer) : § 35 Foreldreansvaret når foreldra ikkje er gifte.        Foreldre som ikkje er gifte, har foreldreansvaret saman for sams barn. Dersom foreldra ikkje bur saman, og mora ønskjer foreldreansvaret aleine, kan ho gje melding til folkeregistermyndigheita innan eitt år frå farskapen vart fastsett. Tilsvarande gjeld der faren ikkje ønskjer sams foreldreansvar. Når ein av foreldra har gjeve slik melding, får mora foreldreansvaret aleine. For sambuande foreldre som flyttar frå kvarandre, gjeld reglane i § 34 andre leddet tilsvarande.

A. Hvem har foreldreansvaret? Gifte foreldre: Begge har foreldreansvaret, bl. § 34.1 Ugifte foreldre: Begge har foreldreansvaret hvis de bor sammen, ellers har mor foreldreansvaret. Etter at lovendring 31.3.2017 nr. 13, trer i kraft: Begge har foreldreansvar hvis det ikke sendes melding om annet etter bl. § 35

B. Hvem har foreldreansvaret etter et brudd? Hvis gift, bl. § 34.2 (felles ansvar inntil annen avtale) eller sak reises etter bl. § 56 Hvis ikke gift, bl. § 35.2 (som før, inntil avtale) eller sak reises etter bl. § 56. C. Foreldreansvar ved død: § 38 og § 63

§ 56 Vilkår for å reise sak Er foreldra usamde om kven som skal ha foreldreansvar, kven barnet skal bu fast saman med, eller samvær, kan kvar av dei reise sak for retten. Sak om flytting med barnet ut av landet kan reisast av forelder med foreldreansvar eller av forelder som samstundes reiser sak om foreldreansvar. Andre enn foreldra kan reise sak når vilkåra etter §§ 45 eller 63 er oppfylde. Eit vilkår for å reise sak etter første stykket er at foreldra kan leggje fram gyldig meklingsattest.

”barnets beste” § 48, jf. Grl. § 104.2 Tre spørsmål ved brudd Hvem skal ha foreldreansvaret? Hvem skal barnet bo fast hos? Hvordan blir samværsretten? ”barnets beste” § 48, jf. Grl. § 104.2 For alle tre spørsmål: Avtalefrihet, og ingen offentlig kontroll med avtalen

Grunnloven § 104 Barn har krav på respekt for sitt menneskeverd. De har rett til å bli hørt i spørsmål som gjelder dem selv, og deres mening skal tillegges vekt i overensstemmelse med deres alder og utvikling. Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. Barn har rett til vern om sin personlige integritet. Statens myndigheter skal legge forholdene til rette for barnets utvikling, herunder sikre at barnet får den nødvendige økonomiske, sosiale og helsemessige trygghet, fortrinnsvis i egen familie.

§ 48. Det beste for barnet Avgjerder om foreldreansvar, flytting med barnet ut av landet, kven barnet skal bu fast saman med og samvær, og handsaminga av slike saker, skal først og fremst rette seg etter det som er best for barnet. Ved avgjerda skal det takast omsyn til at barnet ikkje må bli utsett for vald eller på anna vis bli handsama slik at den fysiske eller psykiske helsa vert utsett for skade eller fare.

Nærmere om foreldreansvar etter brudd Avtalefrihet, § 34.2 og § 35.2 Barnets beste avgjør hvis det blir sak, § 48, jfr. § 56 Hvis sak: Rt. 2003 s. 35: Fortsatt felles foreldreansvar, med mindre ”særlige grunner” foreligger. Selv om bare den ene (unntaksvis) hadde ansvar før bruddet: Barnets beste tilsier ofte felles foreldreansvar etter bruddet Innholdet i foreldreansvaret etter brudd: § 37, § 40, § 41 (§ 42 a: varslingsplikt ved flytting)

§ 36 Kvar barnet skal bu fast Foreldra kan gjere avtale om at barnet skal bu fast hos begge eller hos ein av dei.        Er foreldra usamde, må retten avgjere at barnet skal bu fast hos ein av dei. Dersom det ligg føre særlege grunnar, kan retten likevel avgjere at barnet skal bu fast hos begge.  

Hvem barnet skal bo fast hos Avtalefrihet, § 36.1 Retten kan bestemme delt bosted mot den enes vilje, § 36.2 Barnets beste (§ 48) avgjør hvis sak, jfr. § 56 Momenter: Personlige egenskaper hos foreldre og barn Barnets tilknytning til foreldrene Hensynet til best mulig samlet foreldrekontakt Risikoen ved miljøskifte Hvem kan gi det mest stabile hjem? Barnets mening, jfr. bl. § 31. mv… Hensynet slo ikke gjennom i Rt. 2010 s. 216: skadevirkninger for barnet på kort sikt

Samværsrett Barnets rett til samvær, § 42 Foreldrenes samværsrett, § 43: Avtalefrihet, § 43.1 og 2. ”barnets beste” avgjør hvis sak, § 48 og § 43.1 og § 43.3 Høy terskel for nektelse av samvær Tvangsmulkt § 65.2 v/ brudd på foreldrenes samværsrett Eksempel på nektelse i Rt. 2013 s. 1329 hvor far ikke fikk samvær med fem år gammel datter.

To menneskerettigheter i konflikt: Retten til familieliv og barnets beste

Retten til respekt for familieliv mv. Grunnloven § 102 første ledd: «Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin kommunikasjon. Husransakelse må ikke finne sted, unntatt i kriminelle tilfeller.» EMK Art 8. Retten til respekt for privatliv og familieliv 1. Enhver har rett til respekt for sitt privatliv og familieliv, sitt hjem og sin korrespondanse. 2. Det skal ikke skje noe inngrep av offentlig myndighet i utøvelsen av denne rettighet unntatt når dette er i samsvar med loven og er nødvendig i et demokratisk samfunn av hensyn til den nasjonale sikkerhet, offentlige trygghet eller landets økonomiske velferd, for å forebygge uorden eller kriminalitet, for å beskytte helse eller moral, eller for å beskytte andres rettigheter og friheter.

Prinsippet om barnets beste Grunnloven 104 annet ledd: Ved handlinger og avgjørelser som berører barn, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. FNs barnekonvensjon Art 3 Ved alle handlinger som berører barn, enten de foretas av offentlige eller private velferdsorganisasjoner, domstoler, administrative myndigheter eller lovgivende organer, skal barnets beste være et grunnleggende hensyn. ….  EMK og BK (FNs barnekonvensjon) er inkorporert i norsk rett med forrang, jf. menneskerettsloven 1999, jf. §§ 2 og 3.

Typiske saksforhold i foreldretvister som innklages for EMD Mor/far får ikke foreldreansvar, og hevder at det skyldes urettmessig forskjellsbehandling pga. religion, homofili mv., EMK art. 8 og art. 14. Hoffmann mot Østerrike (krenkelse av mor som var Jehovas vitner) og Mouta mot Portugal (krenkelse av far som var homoseksuell) Far vil ha foreldreansvar, EMK art. 8, i saker hvor: mor ønsker å adoptere bort barnet ved fødselen, Görgülü mot Tyskland mor er død, og stefar har fått foreldreansvaret. C mot Finland Mor/far får ikke samvær, art. 8, Süss mot Tyskland, Skugor mot Tyskland Manglende sanksjoner, liten fremdrift i sakene og saksbehandlingsfeil, jf. også EMK art. 6 (rettferdig rettergang). Høyesterett vurderte barnets beste og forholdet til EMK art. 8 i Rt. 2011 s.1439

Rt. 2011s.1439 Saken gjaldt foreldreansvar og fast bosted for en syv år gammel datter etter at moren døde, jf. bl. §§ 38 og 63. Tvist mellom barnets far og stefaren. Høyesterett fant at barnet skulle bli boende hos sin stefar. Stefaren hadde vært en nær omsorgsperson siden barnet var to år gammelt. Retten uttalte at biologisk tilknytning bare er ett av flere momenter i en totalvurdering av barnets beste, og viste til uttalelser i EMD-sakene Görgülü mot Tyskland og C mot Finland (EMD-2001-74969) avsnitt 43: « Article 8 requires that the domestic authorities should strike a fair balance between the interests of the child and those of the parents and that, in the balancing process, particular importance should be attached to the best interests of the child which, depending on their nature and seriousness, may override those of the parents.»

Lykke til videre - takk for meg!