Dokumentasjon av og innsyn i rettslige beslutningssystemer Dag Wiese Schartum, AFIN

Gjennomsiktighet - åpenhet “Offentlighetsprinsippet” sier at grunnregelen er at det skal være åpenhet om [dokumenter mv] for alle “Publicatio legis-prinsippet” sier at retten (lover mv) skal publiseres og være offentlig tilgjengelig “Offentlighet” innebærer å gi adgang til / gjøre kjent for alle (og ikke bare de som er direkte involverte) Første utgangspunkt: Rettslig systemdokumentasjon kan sies å gi større grad av åpenhet enn ved manuell saksbehandling. Større krav til åpenhet bør stilles fordi det handler om å synliggjøre generelle beslutninger som allerede er truffet Annet utgangspunkt: Systemutvikling må ses som en rettslig beslutningsprosess fordi det treffes avgjørelser som generelt får bestemmende innvirkning på folks rettigheter og plikter, jf “rettslige systemavgjørelser” Rettslige systemavgjørelser har et innhold som avviker fra det andre kilder uttrykker Nærliggende konklusjon: Rettslige systemavgjørelser bør være offentlige slik at det rettslige innholdet blir mulig for alle å sette seg inn i (men hvor realistisk?) (hvilket prinsipp en bygger konklusjonen på, har liten betydning)

Nærmere begrunnelser for og krav til rettslig dokumentasjon Personopplysningsloven § 13 med forskrift stiller krav til dokumentasjon av ”informasjonssystemet og sikkerhetstiltakene” (men ikke spesielt knyttet til rettslig innhold) Begrunnelser for dokumentasjon av rettslig innhold Legalitetskontroll (jf. kontradiksjon og utøvelse av tilsynsmyndighet) Plikt til veiledning og begrunnelse (jf. pol § 22) ” § 22. Rett til informasjon om automatiserte avgjørelser Hvis en avgjørelse har rettslig eller annen vesentlig betydning for den registrerte og fullt ut er basert på automatisk behandling av personopplysninger, kan den registrerte som avgjørelsen retter seg mot, kreve at den behandlingsansvarlige gjør rede for regelinnholdet i datamaskinprogrammene som ligger til grunn for avgjørelsen. Ansattes kompetanse Systemvedlikehold Alle begrunnelser kan sies å være selvstendige og tilstrekkelige begrunnelser for dokumentasjon av rettslig innhold

Aktuelle elementer i en rettslig kravspesifikasjon og dokumentasjon Angivelse av de rettslige rammene som gjelder for beslutningssystemet (jf. kap. 4) Angivelse av aktører knyttet til driften av beslutningssystemet, og beskrivelse av rettslige krav til samhandlingen med disse aktørene og informasjonssystemer de gjør bruk av (avsnitt 5.3 og 5.4, jf avsnitt 7.5.5) Ordnet fortegnelse over rettskildegrunnlaget (jf. kap. 6) Oversikt over enkeltregler i de aktuelle regelverk som er transformert, kategorisert i samsvar med inndelingen i behandlingstrinn (jf. kap. 7) Beslutninger om skjønn + fortolkninger av opplysningstyper og prosesser/operasjoner som følger av relevante rettskilder (jf. kap. 7) – Rettslige systemavgjørelser Beslutninger om andre standpunkter til rettsspørsmål som er lagt til grunn for systemløsningen og som ikke kan sies å følge av rettskildematerialet (jf. kap. 8) Rettslige systemavgjørelser Samlet beskrivelse som pseudokode (jf. 4 – 6) Nr 4 – 7 er trolig viktigst fordi det har størst og mest direkte betydning for legalitetskontroll

Dokumentasjon av rettslige systemavgjørelser (jf punkt 4 – 6 på forrige bilde) Avgjørelser av hvorledes tolkningstvil skal løses, jf. kapittel 7. Avgjørelser av hvordan skjønn skal håndteres i systemet, jf. avsnitt 5.6.2. Avgjørelser av om og på hvilken måte eksisterende rettsregler på området må suppleres, jf. kapittel 8. forskrift instruks enkeltvedtak Rettslige system-avgjørelser Supplering mht: Formelle inngangskriterier Materielt innhold Av hensyn til saksbehandlingskvalitet

Jf. listen på bilde 4, punktene 1 – 7 Og er en forutsetning for godkjennelse Rettslig dokumentasjon er å vise samsvar Jf. listen på bilde 4, punktene 1 – 7

Hvordan kan rettslige systemavgjørelser komme til uttrykk? (jf særlig punkt 5 – 7 i bilde 4) 1) Programkoden kan gjøres offentlig tilgjengelig … i mange 1000 linjer kode... 2) De rettslige systemavgjørelsene kan formuleres som pseudokode OK, men pseudokoden vil være omfattende og tung å lese for de fleste 3) De rettslige systemavgjørelsene kan dokumenteres i vanlig språk som a) avklarer tolkningstvil og skjønnsutøvelse av betydning og b) inneholder supplerende regler i forhold til rettsgrunnlaget OK, men med vanlig språk mister man stringensen i uttrykket og forholdet til programkoden vil ikke alltid være 1:1 OK, men dette er temmelig ressurskrevende! 4) De rettslige systemavgjørelsene kan dokumenteres ved at de blir uttrykt som og integrert i det vanlige regelverket (lov, forskrift mv) OK, men dette er tungvint og tidkrevende, og forholdet til programkoden kan vanskelig bli 1:1 5) De rettslige systemavgjørelsene kan “dokumenteres” ved at selve beslutningssystemet blir offentlig tilgjengelig

Hvor blir jussen av i det realiserte systemet? (gjelder mer enn programkode; jf. Andresen 2007) Og er en forutsetning for godkjennelse Andresen 2007, jf neste bilde Rettslig dokumentasjon er å vise samsvar Jf. listen på bilde 5, punktene 1 – 7

”Transformeringsrommet” i Andresen Fagbokforlaget, 2007 (I ”Elektronisk forvaltning i Norden”,) Steder Mekanismer Av hensyn til praktisk oppdatering kan det være grunn til å dokumentere hvor det rettslige innholdet finnes

Innsyn etter offentleglova? Spesifikasjoner, rettslige systemavgjørelser, pseudokode og programkode vil alltid foreligge som «dokument»: «logisk avgrensa informasjonsmengd som er lagra på eit medium for seinare lesing, lytting, framsyning, overføring eller liknande» (jf offl § 4) Det foreligger saksdokument dersom dokumentet gjelder organets ansvarsområde/virksomhet og er i) kommet inn til/lagt frem for, eller ii) blitt opprettet/sendt ut av organet, eller iii) er ferdigstilt For offentlige organers saksdokumenter gjelder innsynsrett etter offentleglova Det er derfor normalt offentlig innsyn i spesifikasjoner mv Unntaksbestemmelser, jf offentleglova kap. 3, kan gi et annet resultat Trolig er det primært unntaket i offl § 24 tredje ledd som er aktuelt («Det kan gjerast unntak frå innsyn for opplysningar når unntak er påkravd fordi innsyn ville lette gjennomføringa av straffbare handlingar.») Kunnskap om systemets rutiner vedrørende informasjonssikkerhet og datakvalitet kan lette gjennomføring av straffbare handlinger Unntak må være «påkravd», dvs. ikke mer omfattende enn nødvendig for å unngå å gjøre straffbare handlinger lettere