Grunnleggende halvlederfysikk og Utforsking av lysdioder med forskjellig farge ved Nils Kr. Rossing/Per-Odd Eggen Skolelaboratoriet ved NTNU/Vitensenteret.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Elektrisitetslære og elektronikk Vitensenteret, Trondheim
Advertisements

Figur 1-2 Gitterstruktur
MAL MEMORYOPPGAVER Eksempel fra kurset! 1.Rød 2.Svart 3.Black 4.Grønn 5.Green 6.Gul 7.Yellow 8.Hvit 9.White 10.Rosa 11.Pink 12.Lilla 13.Purple 14.Blå 15.Blue.
Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer
Halvlederfysikk. Krystaller og evnen til å lede elektrisk strøm
Kompendium i Sensorteori
Kompendium i Sensorteori
Elektromagnetisme: Første del av
Elektrisitetslære Vitensenteret, Trondheim
Kapittel 17 Dioder Halvledere – Semiconductors
Introduksjon til “Solid State Components: Diodes”
Hva er bindinger?.
Forelesning nr.8 INF 1411 Oppsummeringsspørsmål Kapittel INF
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi
INF1400 – Kap 10 CMOS Teknologi. Hovedpunkter MOS transistoren Komplementær MOS (CMOS) CMOS teknologiutvikling CMOS eksempler - Inverter - NAND / NOR.
MENA 1000 – Materialer, energi og nanoteknologi
Hva er CSS?. CSS står for Cascading Style Sheets og er en ny standard som skal utfylle HTML.
Introduksjon til “Solid State Components: Diodes”
Elektronikk med prosjektoppgaver FYS 1210
Vakanser i metaller Vakanser i gitteret øker Gibbs fri energi:
Atomer, molekyler m m.
Elektronegativitet. Kjemiske reaksjoner og bindinger
Primary French Presentation 10 Colours L.I. C’est de quelle couleur?
PLAST. HVA ER PLAST? Plast er en samlebetegnelse for mange forskjellige materialer som har forskjellig oppbygning og forskjellige egenskaper. Plast er.
1 SKOLELABORATORIET Solcellekurs m/laboratorium Skolelaboratoriet 17. sept av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
1 SKOLELABORATORIET Solcellekurs m/laboratorium Naturfagkonferansen16. okt :15 – 15:30 av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
1 SKOLELABORATORIET Introduksjon til elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU
1 SKOLELABORATORIET Grunnleggende elektronikk Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
METALLER. VIKTIGE ORD. Sitt sammen 2 og 2 og snakk om ordene. Lag setninger hvor dere bruker ordene.
Litt om elektronikk The only thing I regret about the transistor is its use in rock and roll. W. Brattain (en av oppfinnerne) Ellen K. Henriksen Skolelaboratoriet,
RGBH - lykt - Byggebeskrivelse Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Noen viktige ord du må lære og forstå: en kjerne et skall en type et system lurt, smart et antall å reagere en reaksjon en egenskap å bevege å bevege seg.
Solenergi Introduksjon til solceller av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Solenergi Introduksjon til solceller av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Elektrisitet på barnetrinnet Grunnbegreper og praktiske forsøk Roy Even Aune Berit Bungum Vitensenteret Skolelaboratoriet i Trondheim.
1 SKOLELABORATORIET Halvåpne oppgaver Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Elektronikk - Bygg en strømforsterker - Fuktighetsdetktor av Nils Kristian Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
ELEKTRISITET. Noen viktige ord: HVA ER ELEKTRISITET? Hva er elektrisk ladning?
«Hvorfor går strømmen motsatt vei av elektronene?»
1 Lysdioder Realfagkonferansen 3. mai 2016 Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU Fagdag realfag ‒ Utforsking av lysdioder med ulike farger … mest om kjemi og materialteknologi.
Forelesning nr.8 INF 1411 Elektroniske systemer Dioder.
Det periodiske system. MÅL FOR TIMEN: Det periodiske system MÅL FOR TIMEN: -Repetere hvordan atomer er bygget opp.
Transistorer og lysdioder - elektronikkens arbeidshester
Elektrisk straum.
Elektrisk krets og ledning
6. Elektriske kretser Mål:
Nanomaterialer.
Økt 3 Lyspæra.
Hvilke materialer leder strøm?
Koble videre og planlegg modellrom
Organisk Spektroskopi Applied Spectroscopy KJM3000 Vår 06
Forelesning 27 Are Raklev.
Kva materiale leier straum?
MENA1001 – Materialer, energi og nanoteknologi
Kjemiske reaksjoner og egenskaper til stoffer
CMOS fabrikasjonsprosess og utleggsregler
Organisk Spektroskopi Applied Spectroscopy KJM3000 Vår 2012
Kildesortering Hvordan og hvorfor?.
Teknologi og utforsking Elektrisitet
Hvordan er et atom bygd opp?
Solcellens virkemåte (analogi)
UV/VIS UV: 200 – 400 nm VIS: 400 – 800 nm UV/VIS spektra oppstår som følge av lys-energien absorberes og gir elektroniske overganger mellom forskjellige.
Utskrift av presentasjonen:

Grunnleggende halvlederfysikk og Utforsking av lysdioder med forskjellig farge ved Nils Kr. Rossing/Per-Odd Eggen Skolelaboratoriet ved NTNU/Vitensenteret i Trondheim

2 Innhold Grunnleggende halvlederkjemi/fysikk Hvordan virker lysdioder? Måling av terskelspenning som funksjon av fargen på lyset Litt fargelære

3 Grunnleggende halvlederfysikk

4 Svakt elektro-negative (metaller) Avgir lett elektroner Sterkt elektro-negative (ikke-metaller) Opptar lett elektroner

5 Elektronegativitet

6 Halvledermaterialet Silisium er nærmest en isolator Germanium danner krystaller på samme måte

7 Energinivåer Bare noen energinivåer er lovlige

8 Energinivåer Ikke-metall (Isolator) Fylte orbitaler Valens- bånd Ikke fylte orbitaler Lednings- bånd Bånd- gapet Energi Halv-metall (Halvleder) Fylte orbitaler Valens- bånd Ikke fylte orbitaler Lednings- bånd Båndgapet Energi Metall (Leder) Fylte orbitaler Valens- bånd Delvis fylte orbitaler Lednings- bånd Bånd overlapp Energi Svakt electro-negative (metaller)Sterkt electro-negative (ikke-metaller)

9 Oppsummerende egenskaper til metaller og ikke-metaller Svakt elektronegativtSterkt elektronegativt Gir lett slipp på elektronerHolder på elektroner Flere naboatomer i gitteret… … men svakere binding til naboene… men sterkere binding til naboene Ikke retningsbestemte bindingerRetningsbestemte bindinger Intet båndgap (overlapp)Båndgap Elektrisk ledendeElektrisk isolerende MetalliskIkke-metallisk

10 Delvis fylte orbitaler Valens- bånd Delvis fylte orbitaler Lednings- bånd Båndgapet Hos halvleder er … … båndgapet er så lite at det skal ikke mye energi til for at noen elektroner havner i ledningsbåndet, men ikke svært mange Halv-metall (Halvleder (f.eks. silisium) Fylte orbitaler Valens- bånd Ikke fylte orbitaler Lednings- bånd Båndgapet Energi Varme

11 Vanlig brukte materialer i halvledere

12 Doping av silisium Delvis fylte orbitaler Valens- bånd Ikke fylte orbitaler Lednings- bånd Båndgapet Energi P-type dopet Si dopet med Al gir hull i valensbåndet Fylte orbitaler Valens- bånd Delvis fylte orbitaler Lednings- bånd Båndgapet Energi n-type dopet Si dopet med P gir elektroner i ledningsbåndet

13 Hva skjer når vi fører et n-dopet og et p-dopet materiale sammen? n p Elektrisk nøytral Elektrisk nøytral Ladning Ledningsbåndet til det n- dopete materiale er delvis fylt med elektroner Valensbåndet til det p- dopete materiale er bare delvis fylt med elektroner, det har hull

14 Hva skjer når vi fører et n-dopet og et p-dopet materiale sammen? p n Potensial

15 Delvis fylte orbitaler Energi P-type dopet Delvis fylte orbitaler n-type dopet Tomme orbitaler Fylte orbitaler P-n overgangen Båndgap

16 Delvis fylte orbitaler Fylte orbitaler P-n overgangen Delvis fylte orbitaler P-type dopet Delvis fylte orbitaler n-type dopet Tomme orbitaler Fylte orbitaler P-type dopet Delvis fylte orbitaler n-type dopet Tomme orbitaler Energi

17 Delvis fylte orbitaler Energi P-type dopet Delvis fylte orbitaler n-type dopet Tomme orbitaler Fylte orbitaler P-n overgangen

18 Båndgapet bestemmer energi i utstrålingen dvs. hvilken farge det utstrålte lyset har

19 Båndgapet avgjør utsendt fotonenergi (farge) som igjen er bestemet av halvledermaterialet hvilket stoff materialet er dopet med Semiconduktor materialDopingColorBand gap Silisium (Si) 1.12 eV Gallium Arsenide (GaAs)Infrared (IR) 1.42 eV Gallium Arsenide Phosphide (GaAsP) Pure 1.94 eV - NitrogenRed - Yellow Gallium Phosphide (GaP) Zink OxideRed (700nm) NitrogenYel.-Gr. (565nm) PureGreen (555nm) 2.26 eV Indium gallium nitride (InGaN) Band gap depend of the alloy GaN/InG PureBlue - Green2 – 3,5 eV

20 Lysdioden

21 Lysdioder (sammenligning) Ordinær lyspære 15 lm/Watt Levetid ca timer Lysstoff rør 100 lm/Watt Levetid ca timer Lysdioder Typisk lm/Watt Høy effekt 300 lm/Watt Levetid 50 – timer

22 Effektivitet som funksjon av farge pr Typical efficacy (lm/W) – typisk verdier for lysintensitet pr. Watt Typical efficiency (W/W) – andel av teoretisk utstrålt maksimalverdi

23 Lysdioder og farger

24 Lysdioder – oppkobling Måling av terskelspenning Justerspenningen over lysdioden med potensiometeret til den så vidt lyser. Les av terskelspenningen.

25 Terskelspenning som funksjon av farge FargeTerskespenning [V]

26 Color WavelengthWavelength [nm]Voltage dropVoltage drop [ΔV]Semiconductor material Infraredλλ > 760ΔΔV < 1.63 Gallium arsenideGallium arsenide (GaAs), Aluminium gallium arsenide (AlGaAs)Aluminium gallium arsenide Red610 < λ < < ΔV < 2.03 Aluminium gallium arsenideAluminium gallium arsenide (AlGaAs), Gallium arsenide phosphide (GaAsP) Aluminium gallium indium phosphide (AlGaInP), Gallium(III) phosphide (GaP)Gallium arsenide phosphide Aluminium gallium indium phosphideGallium(III) phosphide Orange590 < λ < < ΔV < 2.10 Gallium arsenide phosphideGallium arsenide phosphide (GaAsP), Aluminium gallium indium phosphide (AlGaInP) Gallium(III) phosphide (GaP)Aluminium gallium indium phosphide Gallium(III) phosphide Yellow570 < λ < < ΔV < 2.18 Gallium arsenide phosphideGallium arsenide phosphide (GaAsP), Aluminium gallium indium phosphide (AlGaInP), Gallium(III) phosphide (GaP)Aluminium gallium indium phosphideGallium(III) phosphide Green500 < λ < [68] < ΔV < 4.0 [68] Traditional green: Gallium(III) phosphide (GaP), Aluminium gallium indium phosphide (AlGaInP) Aluminium gallium phosphide (AlGaP) Pure green: Indium gallium nitride (InGaN) / Gallium(III) nitride (GaN) Gallium(III) phosphideAluminium gallium indium phosphide Aluminium gallium phosphide Indium gallium nitrideGallium(III) nitride Blue450 < λ < < ΔV < 3.7 Zinc selenideZinc selenide (ZnSe), Indium gallium nitride (InGaN) Silicon carbide (SiC) as substrate, Silicon (Si) as substrate—under developmentIndium gallium nitride Silicon carbideSilicon Violet400 < λ < < ΔV < 4.0 Indium gallium nitrideIndium gallium nitride (InGaN) PurpleMultiple types2.48 < ΔV < 3.7 Dual blue/red LEDs, blue with red phosphor, or white with purple plastic Ultravioletλ < < ΔV < 4.4 DiamondDiamond (235 nm) [69], Boron nitride (215 nm) [70][71] Aluminium nitride (AlN) (210 nm) [72], Aluminium gallium nitride (AlGaN) Aluminium gallium indium nitride (AlGaInN)—down to 210 nm [73] [69] Boron nitride [70][71] Aluminium nitride [72] Aluminium gallium nitride Aluminium gallium indium nitride [73] PinkMultiple typesΔV ~ 3.3 [74] [74] Blue with one or two phosphor layers: yellow with red, orange or pink phosphor added afterwards, or white phosphors with pink pigment or dye over top. [75] [75] WhiteBroad spectrumΔV = 3.5 Blue/UV diode with yellow phosphor

27 Hvite lysdioder