2011.01.25INF23101 / 27 ● Romlig oppløsning ● Sampling av bilder ● Kvantisering av pikselintensiteter INF2310 – 25. januar 2011 – Ukens temaer (Kap 2.3-2.4.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
NÅ SKAL DU LÆRE OM FUNKSJONER
Advertisements

Fotokurs Grunnleggende kurs 1 Av Jan H. Holgersen © 2006
”MATEMATIKK TEMALINJAL 3 –
Knight, Kap.38 Emisjon av lys (lysutsending).
Knight, Kap.23 Refleksjonsloven: qi qr Brytningsindeks, definisjon:
Bildekomposisjon.
Kilder: Ligger på hjemmesiden  Din side Din side  PC World Norge PC World Norge  Akam.no (1) Akam.no  Akam.no (2) Akam.no (2)  Online Online.
Lag film. Lag video •Videoteknologien har utviklet seg raskt de siste årene. Digital video er i ferd med å avløse analoge systemer. Med digital video.
1. Om postere Når vi her snakker om Postere mener vi vitenskapelige plansjer til bruk på seminarer, kongresser og i andre faglige sammenhenger. Vi snakker.
1.Om postere Postere er vitenskapelige plansjer til bruk på seminarer, kongresser og i andre faglige sammenhenger. Vi snakker altså ikke om plakater som.
Fysikk 2 Sampling og digital behandling av lyd
MP3 – hva er det og hvordan virker det?
Støy Stoff fra Fraden kap 5.13 (Støy) Fraden kap 5.11 (Brokoblinger)
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Kompleksitetsanalyse
Forside Motivasjon Analyse Forside Motivasjon Analyse  -notasjon O og  Relasjoner Klasser Fallgruver Spørsmål Kompleksitetsanalyse Åsmund Eldhuset asmunde.
Valg av parametre Introduksjon/motivasjon Signal støy forhold, SNR
Billed dannelse Gradientsystemet:
Grunnleggende Signalbehandling
Kjeglesnitt Parameteriserte kurver Polarkoordinater
Komplekse tall Naturlige tall
«Densitometriske og planimetriske målinger av rasterstrukturer» Maria Sunde Wroldsen.
STRÅLING Er energi som sendes ut fra en strålingskilde i form av bølger eller partikler. Kan være synlig (lys) og usynlig (radiofrekvens) energi.
Deteksjon og følging av overflatefartøyer på avstander
INSTITUTT FOR INFORMATIKKINF ØR , Intro nr. 1 UNIVERSITETET I OSLO Velkommen til INF 2400 Digital Signalbehandling Foreleser: Øyvind Ryan.
INF1040-Bilde1-1 © Institutt for informatikk – Fritz Albregtsen 18. oktober 2006 INF 1040 Syn, avbildning og digitale bilder  Temaer i dag : 1. Synssystemet.
 Bygd opp av piksler  Hvor mange?  Mer ppi = bedre kvalitet = større fil  Skrivere bruker dpi.
Diskrete stokastiske variable
1. Om postere Når vi her snakker om Postere mener vi vitenskapelige plansjer til bruk på seminarer, kongresser og i andre faglige sammenhenger. Vi snakker.
Forelesning 6 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Lysmikroskopi MENA3100,OBK,
HUMIT /38bKåre A. Andersen1 HUMIT1730 Hypermedier Digitalisering Uke 38b.
Den analoge verden blir digitalisert
Boolsk Algebra og Logiske Porter
Bayesiansk statistikk Petter Mostad Overblikk Tilbakeblikk på sannsynlighetsbegrepet Hvordan gjøre Bayesianske analyser Analyser ved hjelp.
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
TMA 4245 Statistikk Mandag Les dette Powerpointmalen inneholder 3 forskjellige tittel-ark som du kan velge mellom. I tillegg kan du velge lys.
Siste forelesning er i morgen!
Regresjon Petter Mostad
INF 2310 – Digital bildebehandling
Kombinatorikk og sannsynlighet
LOG530 Distribusjonsplanlegging
LOG530 Distribusjonsplanlegging
Operasjonsanalytiske emner Prognosemodeller basert på Tidsserieanalyse Rasmus RasmussenBØK710 OPERASJONSANALYTISKE EMNER1 Del 23Forecasting 1 - Mønster.
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
SPSS-kurs.
INF1400 – Kap 1 Digital representasjon og digitale porter
Funksjoner med digitale hjelpemidler- GeoGebra Høyskolen i Oslo og Akershus Mandag Trine Foyn.
INF23101 / 26 ● Kjapp repetisjon av gråtonetransformasjon ● Histogramtransformasjoner − Histogramutjevning − Histogramtilpasning/histogramspesifikasjon.
AST1010 – En kosmisk reise Forelesning 4: Fysikken i astrofysikk, del 1.
INF23101 / 37 ● Histogrammer ● Lineære gråtonetransformer ● Standardisering av bilder med lineær transform ● Ikke-lineære, parametriske transformer.
Tolking av stråling fra verdensrommet
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
INF23101 / 26 ● Geometriske operasjoner ● Lineære / affine transformer ● Resampling og interpolasjon ● Samregistrering av bilder INF2310 – 1.
Stråling mot jorda. Stråling Bevegelse av energi i form av bølger Sola er hovedkilden til den strålingen jorda mottar Lysstråling har særegne elektriske.
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk Ørnulf Borgan Matematisk institutt Universitetet i Oslo Forventning, varians og standardavvik Tilnærming.
I dag: Sinus-funksjoner i 1D og 2D 2D diskret Fouriertransform (DFT)
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Kapittel 2- Juridisk metode
Kart og Kompasskurs DNT Oslo og Omegn 2.mars 2017
Øyets ulike deler og deres funksjon
Distance sampling.
Hvordan kan vi sende slike signal?
Korleis kan vi sende slike signal?
Fag / tema Digital kompetanse som støtte og verktøy i ulike fag på ulike trinn Trinn 3.trinn og oppover Elever skal få trening i å se mulighetene ved å.
Statistikk 2 Sentral- og spredningsmål
Avislesing 2018: Tilbakegang for papiravisene fortsetter
Utskrift av presentasjonen:

INF23101 / 27 ● Romlig oppløsning ● Sampling av bilder ● Kvantisering av pikselintensiteter INF2310 – 25. januar 2011 – Ukens temaer (Kap med drypp fra kap. 4. i DIP)

INF23102 / 27 Sampling av bilder ● Naturen er kontinuerlig − Et bilde er en kontinuerlig funksjon av to variable ● Et digitalt bilde består (oftest) av bildeverdier på et endelig 2D punktnett ● Sampling: Prosessen som plukker ut punkter fra et kontinuerlig bilde til et 2D punktnett y x (0,0) For en viss romlig oppløsning, hvor tett må punktene i rutenettet ligge? (Hvor mange piksler pr. arealenhet?)

INF23103 / 27 Romlig oppløsning, eksempler Romlig oppløsning sier noe om graden av fine detaljer som kan representeres i bildet (Hvert bildeelement / tall i matrisen er her opptegnet som et kvadrat) 128x x25664x64 32x32 16x16

INF23104 / 27 32x32 piksler256x256 piksler Forskjellig antall piksler, men lik romlig oppløsning

INF23105 / 27 Optisk avbildning y’ F1F1 F2F2 ff ss’ y Et punkt => Punktspred ningsfunksjon (PSF)

INF23106 / 27 Mer om romlig oppløsning ● Romlig oppløsning oppgis ofte som hvor langt fra hverandre to punktkilder må være for å kunne skille dem fra hverandre i bildet

INF23107 / 27 Rayleigh-kriteriet ● Anta en ”perfekt” linse med diameter D, og at lysets bølgelengde er. Kun diffraksjon spiller inn. ● To punkter i et objekt kan akkurat adskilles i bildet hvis vinkelen mellom dem, , tilfredstiller: sin  = 1.22 / D radianer. − Dette er ”Rayleigh-kriteriet”.

INF23108 / 27 Rayleigh-kriteriet, eksempel f=35mm og D=10mm (Tilnærmet vanlig kamera) s=5m (Avstanden til det som avbildes) λ=500 · meter (Grønt lys) tan θ ≈ sin θ = 1.22 λ / D = 6.1 · (Rayleigh) y = tan θ · s ≈ 3.05·10 -4 m ≈ 0.3mm(I objektplanet) y’ = 0.3mm · 35 / ( ) ≈ 2.1μm(I bildeplanet)

INF23109 / 27 Romlig frekvens ● Periode T 0 (f.eks. i mm eller μm) ● Frekvens f 0 = 1/T 0 (f.eks. med benevning per mm eller per μm) T0T0

INF / 27 Sampling av kontinuerlige signaler ● Samplingsperiode T s ● Samplingsfrekvens f s = 1/T s (også kalt samplingsrate) ● Hvor ofte må man sample for å kunne rekonstruere signalet? T0T0 TsTs

INF / 27 Samplingsteoremet (Shannon/Nyquist) ● Anta at det kontinuerlige bildet som skal samples har en høyeste frekvens f max ● Det kontinuerlige bildet kan rekonstrueres fra det digitale bildet dersom samplingsraten f s =1/T s er større enn 2 f max (altså T s < ½T 0 ) ● 2 f max kalles Nyquist-raten ● I praksis oversampler vi med en viss faktor for å kunne få god rekonstruksjon Hva er T 0, og hvilket krav til T s bør vi ha, i Rayleigh-kriteriet-eksempelet på lysark 8? Altså at bildet ikke har en uendelig oppløsning, noe som vi selvfølgelig ikke har ved «fysiske»/reelle bilder

INF / 27 Undersampling/aliasing ● Undersampling (sample med lavere samplingsrate enn Nyquist-kriteriet) medfører aliasing ● Ved undersampling «forvrenges» frekvensinnholdet og det digitale bildet inneholder ikke de samme frekvenser som det kontinuerlige bildet

INF / 27 1D aliasing-eksempel (Figur 4.10 s. 219 i DIP)

INF / 27 Aliasing-eksempel

INF / 27 Oppgave ● Du tar bilde av et gjerde som består av gjerdestolper som er 6 cm brede og mellomrom som er 6 cm ● Bildet dekker 30 m av gjerdet ● Bildet er på 256x256 piksler ● Går dette bra? ● Hva er perioden i bildet og hva er samplingsperioden? 12 cm

INF / 27 Anti-aliasing ● Ved anti-aliasing fjerner/demper vi de høyere frekvensene i bildet før vi sampler Originalbilde Resultatmatrise/ resultatbilde opptegnet med store, kvadratiske piksler Nedsample (Figurer fra ImageProcessingBasics.com)

INF / 27 Mer reell sampling av bilder ● Når et kamera tar bilde av et objekt, vil hvert piksel i bildet inneholde lys målt fra hele det området som pikselen dekker Eksempel: La oss si at et piksel dekker det området som er vist til høyre, og at dette lille området inneholder noe fin-struktur: Dette representeres etter samplingen ved gjennomsnittlig lysstyrke i området: Vi har målt en middelverdi over et areal – Implisitt fjernet høyfrekvent bidrag – Konseptuelt det samme som å først glatte ut, så plukke punkt-sampler: Anti-aliasing Egentlig vektet med noe liknende et slikt vindu

INF / 27 Rekonstruksjon og anti-aliasing

INF / 27 ● Vanligvis rektangulært grid − Konnektivitets-problemer ( Merk: avstanden mellom diagonale punkter) − Avstandsmål − Mer om dette i morfologi-forelesningen ● Andre eksempler: − Hexagonalt − Varierende tetthet (netthinnen) − Polarkoordinater (f.eks ultralyd) Samplingsmønster / skanningsmønster

INF / 27 Kvantisering ● f(x,y) er intensitet/lysstyrke i (x,y) og er i «naturen» en kontinuerlig variabel ● Når bildet, f, skal lagres digitalt må man velge et visst antall nivåer (og hvor nivåene skal ligge) ● Kvantisering: Prosessen som transformeren et kontinuerlig sampel f(x,y) til et diskret sampel f digital (x,y)

INF / 27 Kvantisering, forts. ● Hvert piksel lagres vha. n bit ● Pikselet kan da inneholde heltallsverdier fra 0 til 2 n -1 ● Eks 3bit:

INF / 27 Kvantiseringsfeil ● Kvantiseringsfeil − Summen av hver piksels avrundingsfeil − Kan velge intervaller og tilhørende rekonstruksjonsintensiteter for å minimere denne => Ikke nødvendigvis uniform fordeling ● Sentrale stikkord: − Lagringsplass − Behov for presisjon/akseptabelt informasjonstap − Hardware-kompleksitet, eller fysiske begrensninger ● Merk: Fremvisning og videre analyse av det kvantiserte bildet stiller ulike krav til presisjon

INF / 27 Eksempel: Plassbehov Typisk kamera (6 megapiksel) − 3264 × 1832 = 5,979,648 piksler − RGB -> 3 * 5,979,648 * 8 bit ≈ 144 Mbit ≈ 18 MB ● Radarbilde fra ERS-satellitten: − Overføring fra satellitt kostbart − Dekker 100 x 100 km − Pikseldekning 20x20m − 5000x5000 piksler 8 bit: 25 MB 16 bit: 50 MB 32 bit: 100 MB

INF / 27 Krav til kvantiseringsnivåer ● Vi oppfatter kun noen titalls gråtoner samtidig, så trenger vi mer enn 256 nivåer (1 byte) pr. piksel? ● Tilfeller hvor input-intensitetsnivå varierer (for eksempel lysnivå ute og innendørs) ● For videre bildeanalyse/bildebehandling trenger vi ofte høyere antall kvantiseringsnivåer ● Eksempler på datatyper som ulike sensorer leverer: − Byte (0-255): Mest vanlig − Unsigned short(16 bit): ERS SAR radarbilder vanlig format − 10bit: MR-bilder (Magnetisk Resonnans) − 64bit complex: ERS single look complex radarbilder (rådata) med amplitude og faseinformasjon

INF / 27 Eksempler - antall bit per piksel 8 bits 6 bits 4 bits 3 bits 2 bits 1 bit

INF / 27 Eksempel – varierende belysning Må ha mange nok intensitetsintervaller for å kunne endre og fremheve de mørke områdene i ettertid. Kontrastendring

INF / 27 Sentrale temaer i dag ● Romlig oppløsning − Punktspredningsfunksjon (PSF) − Romlig frekvens ● Sampling − Samplingsteoremet (Shannon/Nyquist) − Aliasing − Anti-aliasing ● Kvantisering − Kvantiseringsfeil − Fremvisning versus videre analyse