Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Fakultetsoppgave JUS 4311, Dynamisk tingsrett innlevering 1. oktober 2015 Gjennomgang 29. oktober 2015 (12:15 – Auditorium 4 DA) v/Jon Gauslaa

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Generelt om oppgaven Oppgaven ble gitt til eksamen på JUS 3211 høsten 2013 –Sensorveiledning finnes på nettet. Legitimt hjelpemiddel ved skriving av fakultetsoppgaver, men ukritisk bruk (avskrift) bør unngås. Omfang: noe over en halvdagsoppgave (4 timer). Middels vanskelig –Stoffet er sentralt (boets beslagsrett, rettsvern, dobbeltsuksesjon) –Relativt lett å identifisere oppgavens rettsspørsmål (partenes anførsler) –Oppgaven tester evnen til analyse og problemformuleringer, men innbyr ikke til omfattende drøftelser. De to delene teller omtrent likt. –Som alltid i praktiske oppgaver: Gå rett på sak og skjær raskt gjennom der spørsmålene er enkle. Drøft mer nyansert når det er grunn til det (vurdering av skjønnsmessige vilkår). Unngå teori. Knytt fremstillingen til oppgaven faktum.

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Vater AS mot Kirkeruds konkursbo Oppgavens spørsmål: Vater AS ”gjorde krav på Pengelensgata 1”. Boet mener eiendommen ”gikk inn i boet” og at overføringen til Vater ikke ”hadde rettsvern” etter reglene for fast eiendom. Det som skal drøftes er dermed: i) om Pengelensgata 1 er omfattet av boets beslagsrett, jf. dekningsloven § 2-2. ii) om overføringen til Vater AS hadde rettsvern. Oppgaveteksten presiserer at eventuelle konflikter mellom boet og Ole Vold eller Peder Ås skal ikke drøftes..

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Vater AS mot Kirkeruds konkursbo Boets beslagsrett: Det følger av dekningsloven § 2-2 at boet kan ta beslag i ethvert formuesgode som ”tilhører skyldneren” på beslagstiden. Spørsmålet blir derfor om eiendommen tilhørte Marte da konkurs ble åpnet hos henne 7. juni Dette vil blant annet bero på om Marte i kraft av avtalen med Peder Ås fra januar 2013 hadde overtatt eiendomsretten til villaen. Men også andre forhold/disposisjoner må trekkes inn i vurderingen.

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Vater AS mot Kirkeruds konkursbo Boets beslagsrett: Forhold som taler for at Kirkerud er eier, og at villaen går inn i boet: Hun har utøvd faktisk rådighet ved å pusse villaen opp for to mill. våren Han har utøvd rettslig rådighet ved å selge den til Ole Vold ”tidlig i juni”. 3. juni avtalte med Vater om at ”prosjektet i Pengelensgata 1” skulle overføres til dem. Forhold som taler mot at hun har blitt eier, og at villaen ikke går inn i boet: De ovennevnte disposisjonene fant sted før konkursåpningen 7. juni. Kan det da uten videre hevdes at villaen tilhørte henne på beslagstiden? Hun har ikke betalt og grunnbokshjemmelen skulle overføres direkte til den Marte solgte villaen til. Oppgjøret skulle da skje med tinglysning av skjøte. Konklusjonen er ikke viktig så lenge det kommer frem at det kan anføres momenter i begge retninger, og momentene avveies på en nyansert måte.

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Vater AS mot Kirkeruds konkursbo Rettsvern: Selv om det forutsettes at Marte ikke eide villaen 7. juni og at villaen iht § 2-2 ikke gikk inn i boet, kan ikke beslagsrettens grenser trekkes alene på grunn av ordlyden. For at Vater AS sitt erverv skal stå seg overfor boet, må overføringen av retten til villaen til Vater AS etter avtalen mellom Marte og Ole Vold ha rettsvern. Dette vil bero på om hvilket sett av rettsvernsreglene som regulerer forholdet. Overføringen er ikke tinglyst senest dagen før konkursåpningen. Gjelder reglene for fast eiendom, vil Vater AS ikke ha rettsvern, jf. tinglysningsloven § 23. Det fremgår at Ås og Vold fikk melding om overføringene fra Vater. Gjelder reglene for enkle krav, har Vater rettsvern, jf. gjeldsbrevloven § 29 (1) analogisk anvendt. –Reglene for enkle gjeldsbrev får analogisk anvendelse for enkle pengekrav som ikke er knyttet til gjeldsbrev, jf. Rt s. 778 (sirkustelt) og Rt s. 504 (Factoring Finans).

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Vater AS mot Kirkeruds konkursbo Rettsvern: Et forhold som kan tilsi at reglene for enkle krav bør få anvendelse er at Vater har et utstående krav hos Marte. Skyldforholdet dem i mellom knytter dermed an til et pengekrav, og Vater trer inn i Marters posisjon som fordringshaver. Fordi avtalen gjelder overdragelse av eiendomsretten til en villa, kan det imidlertid også hevdes at reglene om fast eiendom bør anvendes. Det kan være rettsteknisk problematisk om forhold som nokså direkte gjelder fast eiendom i noen tilfeller skulle vurderes etter andre regler. Konklusjonen har underordnet betydning, så lenge den er godt begrunnet.

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del I – Vater AS mot Kirkeruds konkursbo Rettsvern: Får reglene for fast eiendom anvendelse, er spørsmålet om det gjelder unntak fra rettsvernskravet når selger ikke har hatt grunnbokshjemmel til eiendommen. –De som mener reglene for enkle krav gjelder, bør drøfte spørsmålet subsidiært. Høyesterett la dette til grunn i Rt s. 247 (Bygg og trelast), men dommen er kritisert. I Rt s. 586 (Fagutleie) var det ikke rom for et slikt unntak. –Dette var begrunnet med at formålet med tinglysningsloven § 23 og omgåelseshensyn måtte tilsi at § 23 gjelder alle rettsstiftelser som kan tinglyses, også om selgeren ikke hadde hatt grunnbokshjemmel. Dette er nylig fulgt opp i Rt s Rettspraksis tilsier dermed at Vater ikke har rettsvern og at boet får medhold. Det er likevel viktigere å drøfte spørsmålet med grunnlag i rettspraksis, enn hva man konkluderer med. Men konklusjonen er likevel nokså klar.

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Høvel AS, Hammar AS og Martes konkurso Oppgavens spørsmål: Oppgaven reiser en tvist mellom Høvel/Hammar og boet om innholdet i rettsvernskravet ved overdragelse av enkle krav. Boet mente det kravet mot Laura som Marte hadde overført til Hammar og Høvel, gikk inn i boet. Hammar/Høvel mente overføringen hadde rettsvern. Oppgaven reiser en dobbeltsuksesjonskonflikt mellom Høvel og Hammar. Høvel gjorde "gjeldende rett til hele kravet" mot Laura. Hammar mente at de og Høvel "fikk dele likt" om kravet først sto seg mot Martes konkursbo. Hvilken rekkefølge de to tvistene drøftes i er ikke viktig, men om man starter med Høvel – Hammar, unngår man at dette blir en subsidiær drøftelse.

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Høvel AS, Hammar AS og Martes konkurso Tvisten mellom Høvel AS og Hammar AS (dobbeltsuksesjon) Marte overførte 6. juni 2013 sitt krav mot Laura først til Høvel, og senere samme dag til Hammar. Spørsmålet er hvem av de to som vinner rett til kravet. Dette må løses med grunnlag i gjeldsbrevloven § 29 (2), anvendt analogisk. –Bestemmelsen lyder: ”Er kravet avhendt til fleire som alle er i god tru, går den retten føre som skyldnaren fyrst får melding om”. –Etter ordlyden gjelder § 29 (2) for enkle gjeldsbrev, men som nevnt får gjeldsbrevlovens regler om enkle gjeldsbrev analogisk anvendelse ved overdragelse av enkle pengekrav som ikke er knyttet til gjeldsbrev, jf. Rt s. 778 (sirkustelt) og Rt s. 504 (Factoring Finans). –§ 29 (2) legger opp til en to-delt vurdering: Er erververne i god tro, og hvilken av de to overdragelsene har skyldneren (Laura) først fått melding om?

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Høvel AS, Hammar AS og Martes konkurso Tvisten mellom Høvel AS og Hammar AS (dobbeltsuksesjon) Det er ikke noe som tyder på at Høvel og Hammar var i ond tro. De visste ikke om overføringen til den andre, og ingenting tyder på at de burde ha gjort det. Kravet er dermed overført til "fleire som er i god tru" og skyldneren (Laura) har fått melding om de to overdragelsene samtidig (av Marte). Hammars anførsel om at de ”fikk dele likt” synes å bygge på en analogisk anvendelse av tinglysningsloven § 20 (2). Det fremgår her at rettserverv som er dagbokført samme dag i utgangspunktet er likestilt. Men det er neppe grunnlag for å anvende dette prinsippet på enkle krav, og et tilfelle der verken Hammar eller Høvel selv har gjort noen sikringsakt. Man må derfor falle tilbake på prinsippet ”først i tid, best i rett”, jf. bl.a. gbl. § 25. Konklusjonen er dermed at Høvel går foran når overdragelsen til Hammar skjedde senere samme dag.

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Høvel AS, Hammar AS og Martes konkurso Tvisten mellom Høvel og konkursboet (rettsvern) Tvisten står etter konklusjon foran mellom Høvel og konkursboet. Når Martes krav mot Laura ble overført til Høvel dagen før konkursåpningen gir ikke dekningsloven § 2-2 gir hjemmel for beslag. Formuesgodet (kravet) tilhørte ikke Marte ”på beslagstiden”. Spørsmålet må derfor avgjøres etter reglene om rettsvern. Saken gjelder overdragelse av et pengekrav som faller utenfor ordlyden i gjeldsbrevloven § 29 (1), men også § 29 (1) gjelder analogisk for pengefordringer som ikke er knyttet til gjeldsbrev (enkle krav), jf. foran.

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Del II – Høvel AS, Hammar AS og Martes konkurso Tvisten mellom Høvel/Hammar og konkursboet (rettsvern) Rettsvern er etter § 29 (1) betinget av at ”skyldnaren har fått melding” om avhendelsen fra ”mottakaren eller avhendaren” av fordringen. I formuleringen ”har fått” ligger det et krav om at meldingen må ha kommet frem, men det gjelder ingen formkrav. Muntlig melding er derfor tilstrekkelig. § 29 (1) sier ikke noe om innholdet i meldingen, men den må være så klart utformet at "avhendinga" er tilstrekkelig individualisert. I tillegg til at det må fremgå at det har skjedd en overdragelse, må det fremgå hvem erververen er. Skyldneren (Laura) har fått muntlig melding om avhendelsen fra avhenderen (Marte), og om at fordringen er overdratt til to ulike kreditorer. Så langt er rettsvernvilkårene oppfylt, men Marte har ikke navngitt de to erververne. Konklusjonen er derfor at meldingen ikke er tilstrekkelig individualisert. Dermed er ikke rettsvernsvilkårene oppfylt, og kravet går inn i boet.

Det juridiske fakultet, Universitetet i Oslo Takk for oppmerksomheten! Lykke til på eksamen!