2011.02.08INF23101 / 37 ● Histogrammer ● Lineære gråtonetransformer ● Standardisering av bilder med lineær transform ● Ikke-lineære, parametriske transformer.

Slides:



Advertisements
Liknende presentasjoner
Mean-Variance Analysis continued
Advertisements

IT For medisinsk sekretær Fredrikstad Kai Hagali
Enhalet og tohalet hypotesetest
Hvordan får man data og modell til å passe sammen?
Kap 09 Kontinuerlige fordelingsfunksjoner
Grunnleggende matematikk
Gjenfinningssystemer og verktøy II
Kompleksitetsanalyse
1 Oppgave gjennomgang Kap Oppgaver -Kap 12: 1, 2, 3, 5, 7, 8, 11, 18, 19.
Analyse og tolkning av datamaterialet
Kap 02 Hastighet / Akselerasjon - Rettlinjet
Kap 06 Diskrete stokastiske variable
Parameteriserte kurver
Komplekse tall Naturlige tall
SAMMENHENGER MELLOM VARIABLER
Prognose av framtidig etterspørsel
Singleton & Adapter Pattern Gruppe 3. Singleton Pattern Sørger for at en klasse kun kan ha en instans Vanligvis implementert med globale variabler –Singleton.
Kontrollregler Z- tabell Kontrollregler Tillatt totalfeil
INF 295 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 10 Invarianter og Hashing Hans Fr. Nordhaug (Ola Bø)
Eksempel på SQL ”SQL-setninger” har en struktur som likner på ”naturlig språk”, med ”verb, subjekter og adjektiver”. SQL-setningene begynner alltid med.
Statistiske egenskaper ved målesystemer
Diskrete stokastiske variable
Segmentering ved terskling
INF 4130 Eksamen 2008 Gjennomgang.
1 Oppgave gjennomgang Kap. 1 og 2. 2 Oppgaver -Kap 1: 5, 6, 7, 10, 12, 16, 22 og 25 -Kap 2: 2, 6, 10, 12, 13, 14 og 20.
Laplace Bruksområder Løsning av differensialligninger.
Forelesning 6 HSTAT1101 Ola Haug Norsk Regnesentral
Presentasjon av data: deskriptiv statistikk
INF 295 Algoritmer og datastrukturer Forelesning 22 Teknikker for algoritmeutvikling Hans Fr. Nordhaug/ Ola Bø.
Bayesiansk statistikk Petter Mostad Overblikk Tilbakeblikk på sannsynlighetsbegrepet Hvordan gjøre Bayesianske analyser Analyser ved hjelp.
Hypotesetesting, og kontinuerlige stokastiske variable
TMA 4245 Statistikk Mandag Les dette Powerpointmalen inneholder 3 forskjellige tittel-ark som du kan velge mellom. I tillegg kan du velge lys.
Usikkerheter og sannsynligheter Petter Mostad
Siste forelesning er i morgen!
Regresjon Petter Mostad
Ko-varians - korrelasjon Mellom (støy) kilder Mellom utganger I tid.
Mål for timene Forstå hvordan vi ved hjelp av et variogram kan uttrykke den romlige variasjonen til en tilfeldig variabel.
1 / INF 2310 – | En enkelttime Mesteparten av kap i DIP Morfologiske operasjoner på binære bilder  Basis-begreper  Fundamentale.
Kræsjkurs Del Ii Hypotesetesting
 Vi ønsker å tilpasse en rett linje gjennom dataskyen  Denne linjen skal ha den beste tilpasningen (minst feil) til data.
Matematikk 1 årskurs 26. oktober 2009
Operasjonsanalytiske emner Prognosemodeller basert på Tidsserieanalyse Rasmus RasmussenBØK710 OPERASJONSANALYTISKE EMNER1 Del 23Forecasting 1 - Mønster.
M1 årskurs HVE 7. september 2009
Stian Grønning Master i samfunnsøkonomi Daglig leder i Recogni.
INF1400 – Kap 1 Digital representasjon og digitale porter
INF23101 / 26 ● Kjapp repetisjon av gråtonetransformasjon ● Histogramtransformasjoner − Histogramutjevning − Histogramtilpasning/histogramspesifikasjon.
1 SKOLELABORATORIET Nils Kr. Rossing En praktisk introduksjon til differensialligninger av Nils Kr. Rossing Skolelaboratoriet ved NTNU.
Statistikk Forkurs Hva er statistikk? undersøke registrere lage oversikt→ Presentasjon av informasjon formidle Arbeidet med statistikk kan vi dele.
Lokale variable Hvis vi trenger å ta vare på en verdi, inne i en metode kan vi definere en lokal variabel: int amount = 0; vi må fortelle hvilken type.
INF23101 / 27 ● Romlig oppløsning ● Sampling av bilder ● Kvantisering av pikselintensiteter INF2310 – 25. januar 2011 – Ukens temaer (Kap
INF23101 / 26 ● Geometriske operasjoner ● Lineære / affine transformer ● Resampling og interpolasjon ● Samregistrering av bilder INF2310 – 1.
Datakortet – Modul 3 Word 2003, Kap Modul 3.
I dag: Sinus-funksjoner i 1D og 2D 2D diskret Fouriertransform (DFT)
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Funksjoner Kapittel 2.
Repetisjon av sannsynlighetsregning
Kurvetilpasning - filtere
IS-102 Interaksjon med objekter
MAT0100V Sannsynlighetsregning og kombinatorikk
Kapittel 12: Finansiell risiko
Irregulær sjø & havmiljøstatistikk Pensum litteratur
Begrepsforståelse i matematikk B – Samarbeid
MET 2211 Statistikk og dataanalyse
Kapittel 15: Valg av metode Kapittel 16: Stokastiske variabler
forventning og varians
Figur 17.1 Histogram for alle DNB-kundene i undersøkelsen.
SIV : Regresjon Kapittel 13 17/01/2019 Fred Wenstøp.
Eric Jul PSE, Inst. for informatikk
Oppsummering fra forrige gang
I dag Konfidensintervall og hypotesetesting – ukjent standardavvik (kap. 7.1) t-fordelingen.
Utskrift av presentasjonen:

INF23101 / 37 ● Histogrammer ● Lineære gråtonetransformer ● Standardisering av bilder med lineær transform ● Ikke-lineære, parametriske transformer ● Neste uke: Histogrambaserte transformer og lokal gråtonetransform INF2310 – 8. februar 2011 – Ukens temaer (Hovedsakelig fra kap 3.1 og 3.2 i DIP)

INF23102 / 37 Hvordan endre kontrasten i et bilde? ? Matematisk verktøykasse

INF23103 / 37 Histogrammer ● Et histogram er en diskret funksjon som viser antall målinger innenfor (som oftest) uniforme intervaller i et datasett ● Vi jobber med bilder og får typisk − Et bilde som datasett − Piksel-intensiteter som målinger ● Altså en oversikt over forekomsten til intensitetene i bildet ● Kan også ha histogrammer over avledede egenskaper i bildet

INF23104 / 37 Gråtonehistogrammer ● Gitt et gråtonebilde med n  m piksler og G gråtoner ● Et histogram, h(i), er slik at: h(i) = antall piksler i bildet med pikselverdi i ● Dannes ved å gå igjennom alle pikslene og telle gråtoner ● Vi har naturligvis at gråtone #piksler

INF23105 / 37 Eksempel - histogram Bilde: Histogram: Pikselverdi # piksler i h(i)

INF23106 / 37 Eksempler (Fig 3.16 s. 121)

INF23107 / 37 Eksempler II

INF23108 / 37 Oppgaver Hvordan ser histogrammet ut? (Anta 8 bits kvantisering) Hvordan ser histogrammet ut? Her er histogrammet. Hvordan ser bildet ut? Hvordan ser histogrammet ut? + ½ ½

INF23109 / 37 Normalisert histogram ● Vi har at ● Det normaliserte histogrammet: ● p(i) kan ses på som en sannsynlighetsfordeling for pikselintensitetene − ”Uavhengig” av antall piksler i bildet

INF / 37 Kumulativt histogram ● Hvor mange piksler har gråtone mindre enn eller lik gråtone j? ● Normalisert kumulativt histogram: (Sannsynligheten for at en tilfeldig valgt piksel er mindre eller lik gråtone j)

INF / 37 Eksempel, kumulativt histogram Histogram og (skalert) kumulativt histogram i samme figur

INF / 37 Histogrammer av objekt-egenskaper ● Begrepsapparatet omkring histogrammer vil også komme til nytte i digital bildeanalyse ● Vi kan lage histogrammer over egenskaper, feks: − Objekt-størrelse: ● Viser fordelingen av størrelsen på objektene, og danner grunnlag for å sette en terskel for å kunne fjerne små og uvesentlige objekter fra bildet (støy) − Objekt-momenter: ● Viser fordelingen av beregnede momenter fra hvert objekt, og danner grunnlag for å samle grupper av objekter i klasser eller ”clustre”

INF / 37 Gråtonetransformasjon Når vi viser en piksel på skjermen er intensiteten kontrollert av den tilhørende verdien i bildematrisen Vi kan opprette en avbildnings-funksjon mellom de tallene som finnes i bildematrisen, v inn, og den intensiteten vi ønsker på skjermen, v ut – For ett-båndsbilder: v ut =T[v inn ] – T kan være en parametrisk funksjon, eller en tabell om antall mulige intensiteter er begrenset (f.eks. 8 bits bilder) Vi ser kun på ren gråtonetransformasjon, så ett og ett piksel transformeres uavhengig av nabopiksler, og uavhengig av posisjon i bildet (global transformasjon)

INF / 37 Identitetsmapping ● Figuren viser sammenhengen mellom pikselverdien i inn-bildet (f) og pikselverdien til den samme pikselen i utbildet (g) etter en gråtonetransformasjon ● Hvis transformasjonen er en identitetsmapping, g=f, vil figuren vise en rett linje gjennom origo, med stigningstall 1 ● T[i] = i g g 2 f 1 f 2 f g1g1

INF / 37 Lineær kontrastendring ● Lineær strekking ● a regulerer kontrasten, og b ”lysheten” ● a>1: mer kontrast ● a<1: mindre kontrast ● b: flytter alle gråtoner b nivåer ● Negativer: a=-1, b=maxverdi for bildetype

INF / 37 Endre ”lysheten” (brightness) ● Legge til en konstant b til alle pikselverdiene − Hvis b > 0, alle pikselverdiene øker, og bildet blir lysere − Hvis b < 0, bildet blir mørkere − Histogrammet flyttes opp eller ned med b f h(f) g h(g)

INF / 37 Endre kontrasten ● Multiplisere hver pikselverdi med en faktor a: − Hvis a > 1, kontrasten øker − Hvis a < 1, kontrasten minker ● Eks: Bruke hele intensitetsskalaen f h(f) g h(g)

INF / 37 Invertert gråtonebilde ● Danner bildets “negativ“ ved å sett a=-1 og b=maksverdien ● Bildet får ikke negative verdier, men avbildningsfunksjonen har negativt stigningstall

INF / 37 Fra gråtonenivå [f 1,f 2 ] til [g 1,g 2 ] ● Endre intensiteter i intervallet [f 1, f 2 ] til å ligge i [g 1,g 2 ] ● En lineær mapping fra f til g: − Rett linje med stigningstall a=(g 2 -g 1 )/(f 2 -f 1 ) g g 2 g 1 f 1 f 2 f

INF / 37 Klipping etter transform ● Om g(x,y) får verdier utenfor det støttede intervallet, foretas som oftest klipping av verdiene ● F.eks for et 8 bit «unsigned» bilde vil g bli tvunget innenfor intervallet [0, 255] min g max g

INF / 37 Standardisering av bilder ● Hensikt: − Fjerne variasjoner i «lyshet» og kontrast i en serie bilder ● Metode: − Justere middelverdien og variansen til gråtoneverdiene i bildet ved hjelp av en lineær gråtonetransform ● Hvorfor? Fjerne effekten av − Døgnvariasjon i belysning − Aldringseffekter i lamper og detektorer − Akkumulering av støv på linser etc. ● Hvor: − Produkt-inspeksjon i industri − Medisinsk avbildning − Mikroskopering av celler −... Neste uke: Kan også standardisere bildene med histogramspesifikasjon, men vil da ikke beholde ”formen” på histogrammet

INF / 37 Middelverdien av gråtonene ● Middelverdien av pikselverdiene i et bilde med nхm piksler og G gråtoner kan finnes − enten fra pikselverdiene direkte − eller indirekte fra bildets histogram, evt normalisert histogram (Normalisert histogram) Hvorfor en fordel med det siste alternativet?

INF / 37 Varians av gråtonene ● Variansen av pikselverdiene i et bilde med nxm piksler og G gråtoner kan også finnes fra bildets histogram Variansen/ standardavviket sier noe om kontrasten i bildet Kvadratroten av variansen kalles standardavvik: σ 2 : varians σ : standardavvik

INF / 37 Justering av μ og σ 2 ● Gitt inn-bilde med middelverdi μ og varians σ 2 ● Anta en lineær gråtone-transform T[i]=ai+b ● Ny middelverdi μ T og varians σ T 2 er da gitt ved: ● Dvs. a=σ T /σ, b= μ T - aμ ● Vi kan altså − velge nye μ T og σ T 2, − beregne a og b, − anvende T[i]=ai + b på inn-bildet − og få et ut-bilde med ønsket μ T og σ T 2

INF / 37 Eksempel 1: Justering av σ ● Vil beholde middelverdien, slik at μT=μ,μT=μ, men ønsker ny σ T. ● Bestem a og b i ligningen T[i]=ai+b:

INF / 37 Eksempel 2: Justering av μ og σ ● Ønsker at alle bildene i en serie skal ha samme (μ T,σ T ). ● Bestem a og b i ligningen T[i]=ai+b: ● For hvert bilde må vi finne bildets (μ,σ)

INF / 37 Valg av standardavvik ● Anta at histogrammet til innbildet er normalfordelt N(μ,σ), og at vi velger μ T ≈G/2. ● Hva er da optimalt valg av σ T ? ● Hvor stor percentil blir klipt?

INF / 37 Ikke-lineær transform ● Logaritmisk skalering − Eks: Desibel og radarbilder, Fourier-transform ● Eksponentiell skalering ● Gamma-skalering ● Stykkevis-lineær skalering ● Hva gjøres med kontrasten i de mørke og lyse delene av bildet etter slike skaleringer − Tegn skisse av funksjonene og se Δf mot Δg

INF / 37 Power-law (gamma)-transformasjoner ● Mange bildeproduserende apparater har et input/output-forhold som kan beskrives som: der s er ut-intensiteten ved en input i ● Kan korrigeres ved gråtonetransformen T[i] = i 1/γ ● Generell kontrast-manipulasjon − Brukervennlig med kun én variabel (Fig 3.6 i DIP)

INF / 37 Logaritmisk mapping T[i] = log(i)

INF / 37 Eksponentiell mapping T[i] ~ e i

INF / 37 Stykkevis lineær mapping ● Brukerspesifisert stykkevis lineær mapping for å fremheve visse intervaller

INF / 37 Bit-plan-oppdeling ● Gir binært bilde basert på om pikslenes n-te bit er satt ● I eksemplet, kun de siste 4 bit inneholder visuell signifikans ● Kan benyttes i kompresjon − Kun beholde visse plan − Effektivt å kode binære bilder (f.eks ”runlength”) 8 bit inputbilde

INF / 37 Terskling ● Dette er et grense-tilfelle av lineær transformasjon, der alle ut-verdiene settes lik 0 for «inn-verdier» i et intervall 0-T, mens alle andre settes lik 1 ● Dette gir et to-nivå (binært) ut-bilde

INF / 37 Implementasjon: Oppslagstabeller (LUT) Mål: Effektivisere implementasjonen Avbildningsfunksjonen utføres på alle mulige intensiteter og resultatene lagres i en tabell (LUT=look up table) Gråtone-avbildingen utføres så som oppslag i en tabell Hardware – LUT-operasjonen utføres på data-strømmen mellom hukommelse og display ”on the fly” (på grafikkortet) – Innholdet i bilde-matrisen endres ikke – Kontrastendring ved kun å endre tabellverdiene Software – Utregning av avbildningsfunksjonen for hvert piksel blir byttet ut med enkelt tabelloppslag

INF / 37 Implementasjon av gråtoneoperasjoner for x=1:N for y=1:M g(x,y)=a*log(f(x,y))+b for i=0:nGreyLevels-1 T[i]=a*log(f(x,y))+b for x=1:N for y=1:M g(x,y)=T[f(x,y)] Direkte implementasjon Fyll inn en LUT.... så endring av pikselverdiene

INF / 37 Oppsummering ● Gråtonehistogrammer ● Lineær transform − Forstå effekten av parametrene a og b ● Standardisering av bilder med lineær transform − Fjerne effekten av variasjoner i avbildningsforhold (døgnvariasjon, lampe, støv etc) − Hvordan bestemme a og b for å få ønsket μ T og σ T ● Ikke-lineære, parametriske transformer − Logaritmisk, eksponentiell, ”gamma”, stykkevis lineær − Hva gjøres med kontrasten i de mørke og lyse delene av bildet etter slike transformer − Tegn skisse av funksjonene og se Δf mot Δg