HØYSKOLE ELLER UNIVERSITET DET NESTE??? Vg3 MK, ID, ST og PÅ.

Universitet eller høgskole? Universitet: Tradisjonelt institusjonene som har gitt den høyeste akademiske utdanningen; doktorgradsnivå i tillegg til bachelor og master Større forelesningsgrupper Må klare å finne fram i systemet selv Høgskoler: Tilbyr i hovedsak Bachelor og masterutdanniger, men noen også ph.d Oftest klasseorganisert Tradisjonelt hatt mange utdanninger som gir yrkesbetegnelse, men blir mer likt universitetene Det kan være mulig å sette sammen en utdanning med deler fra både høgskole og universitet, men sjekk med de aktuelle studiestedene på forhånd!

Noen begreper: (Høgskole)kandidat - to-årig yrkesrettet utdanning (bygger i hovedsak på fagbrev/fagskole) Bachelor – 3-årig studium Som yrkesutdanning defineres nå kun allmennlærerutdanning og faglærerutdanning i praktisk-estetiske fag, = 4 - årige utdanninger Master – 5 årig studium ph.d./ dr.philos. = doktorgrad (Doktorgraden er normert til tre års forskningsinnsats, som regel fordelt over fire år, med 25 pst. lønnet pliktarbeid per år i tillegg. Etter mastergrad.) Studiepoeng = en måte å klassifisere lengden på studiet på. (3 studiepoeng = 1 vekttall) Årsstudium = 60 studiepoeng (tidl. 20 vekttall) Halvt års studium = 30 studiepoeng (tidl. 10 vekttall)

Profesjonsutdanninger – Utdanning som gir en beskyttet tittel, eks: Candidata/candidatus medicinae (cand.med.), normert studietid 6 år. Lege. Candidata/candidatus psychologiae (cand.psychol.), normert studietid 6 år. Psykolog, Candidata/candidatus theologiae (cand.theol.), normert studietid 6 år. Teolog/Prest. Candidata/candidatus medicinae veterinariae (cand.med.vet.) Veterinær. (5,5-6 år.) Philosophiae doctor (ph.d.), normert studietid 3 år etter mastergrad. Doctor philosophiae (dr.philos.). Bachelor, master og p.hd er beskyttede betegnelser. Tidligere sivilingeniør, siviløkonom osv benevnes nå: “master of” + fagområde.

Karakterer i høyere utdanning A = Fremragende B = Meget god C = God D = Nokså god E = Tilstrekkelig F = Ikke bestått

Poengberegning for inntak til høyskole/universitet: Samlet poengsum utgjøres av: Karakterpoeng + Realfagspoeng/Språkpoeng_ (+ evt. 2 Kjønnspoeng)_ = Skolepoeng = Eneste i Førstegangsvitnemålskvote. Tilleggspoeng kan gis til de som kommer utenfor førstegangsvitnemålskvoten = ordinær kvote.

Førstegangsvitnemål: Søkeren fyller ikke mer enn 21 år i søknadsåret, og vitnemålet er uten forbedrede karakterer etter at vgs er avsluttet innen normert tid (3 år). (Unntak: Inntil 2 år ekstra pga: Internasjonal utveksling av minst 9 mnd varighet, omvalg av Vg1 eller Vg2, Fravær pga langvarig sykdom, med rett til ekstra opplæringstid etter opplæringslova § 3-1.) Førstegangsvitnemålkvoten har oftest litt lavere poengsum for opptak når studiet har stor søkning, enn ordinær kvote. Det er mulig å levere både primærvitnemål og forbedret vitnemål ved søking. 50% av plassene er satt av til søkere med førstegangsvitnemål.

Poengberegning fortsetter: Karakterpoeng: De avsluttende karakterene; standpunktkarakter(er) og eksamens-karakter(er) legges sammen. Del på antall fag (avsluttende) = middelverdien av karakterene fra alle fagene, (med to desimaler). Middelverdien multipliseres med 10.

Poengberegning forts.: Realfagspoeng og språkpoeng: Får inntil 4 poeng totalt, for språkfag i kategorien “Fremmedspråk – programfag” (PSP-kode) og “realfag – programfag”, av minst 5 timers varighet, blant annet biologi, kjemi, fysikk og matematikk. (Fremmedspråk først fra opptak skoleåret ) Programfag på området realfag og fremmedspråk gir 0,5 poeng både på 2. og 3. året, med unntak av fysikk 2, matematikk R2(tredje års nivået), og “Fremmedspråk III”, -som gir 1 poeng.

Poengberegning forts.: Tilleggspoeng: 2 alderspoeng per år i inntil 4 år, fra og med fylte 20 år, (fra fylte 24 for søkere etter 23/5-reglen) for søkere utenom førstegangsvitnemålskvoten = Maks. 8 poeng. Inntil 2 tilleggspoeng for studier. (Studium tilsvarende 1 år (60 studie-poeng), 1 år folkehøgskole, eller avtjent militær/sivil førstegangstjeneste.)

Poengkvoter til høyskole/universitet: Primærvitnemåls-kvote: 50% av alle studieplassene tilbys søkere i førstegangsvitnemålskvoten. Unntak: Direktoratet kan bestemme at et studium ikke har førstegangsvitnemålskvote. Andre kvoter: For spesielle søkergrupper f.eks: Regionale kvoter, Samiske kvoter, Forkurskvoter og andre kurskvoter; aspirantkvote, Spesielle kvoter for bestemte studium; søkere med minst 1/2-års praksis, Søkere innstilt av andre instanser (kjøpte plasser), underrepresentert kjønn, dramafaglig kvote ol..

Eks på “Spesielle krav” ved opptak til høyere utdanning: Spesielle fagkrav (spesiell studiekompetanse) : Eks.: krav om bestemte realfag til bestemte studier. Karakterkrav: Eks.: Eksamen i begge målformer, og minst karakteren 3 i Norsk, og matematikk (5+3 timer), samt minst 35 skolepoeng for opptak til lærerutdanninger. Opptaksprøver: Forsvaret, kunstfaglige utd., m.fl. Politiattest (for å kunne delta i praksisopplæring eller klinisk opplæring innenfor en rekke høyere utdanninger.)

Søknad via samordna opptak: Søkerinformasjon Frister og prosedyrer Du må følge alle aktuelle frister og prosedyrer som gjelder din søknad for at du skal bli med i opptaket. > 1. MARS: Søknadsfrist Søknadsfristen gjelder kun for spesielle søkergrupper ( tidlig opptak, utnlandsk utdanning,realkompetanse,særskilt vurdering, IB, Politihøgskolen.) > 15. APRIL: Søknadsfrist Søknadsfrist for alle som ikke faller inn under 1. mars-fristen > MAI/JUNI: Omslagsark Omslagsark sendes ut puljevis fra april og fram til 1. juni > 1. JULI: Omprioritering Siste frist for å omprioritere studieønskene > 1. JULI: Ettersending Siste frist for å ettersende vitnemål og attester for 2008 > 1. MARS: Søknadsfrist > 15. APRIL: Søknadsfrist > MAI/JUNI: Omslagsark > 1. JULI: Omprioritering > 1. JULI: Ettersending > 10. JULI: Adresseendring Siste frist for å ettersende endret adresse > 20. JULI: Restetorget Ledige studieplasser etter hovedopptaket legges ut på Restetorget, - alle kan søke på disse. > 20. JULI: Hovedopptak > 10. JULI: Adresseendring > 20. JULI: Restetorget > 20. JULI: Hovedopptak JULI: Svarfrist Svar på søknaden er tilgjengelig på nett evt. papir JULI: Svarfrist > 29. JULI: Nasjonalt suppleringsopptak Nasjonalt suppleringsopptak til enkelte studier. > ca 5. AUGUST.: Lokalt suppleringsopptak Lokalt suppleringsopptak til enkelte studier > ca 5. AUGUST.: Lokalt suppleringsopptak

SO-søkerinformasjon: > Dokumentasjon Under er en alfabetsik oversikt over ulike typer dokumentasjon som kreves vedlagt omslagsarket for at søknaden din skal bli godkjent for behandling. Fagopplæring Folkehøgskole Forbedringer Forkurs Fullført og bestått 3-årig videregående skole Høyere utdanning Minoritetsbakgrunn Militærtjeneste Navneskifte Nord-Norsk kvotetilknytning Omsorgsarbeid Praksis > Dokumentasjon Fagopplæring Folkehøgskole Forbedringer Forkurs Fullført og bestått 3-årig videregående skole Høyere utdanning Minoritetsbakgrunn Militærtjeneste Navneskifte Nord-Norsk kvotetilknytning Omsorgsarbeid Praksis Primærvitnemål Regionale kvoter Relevant praksis Reservering av studieplass Samisk tilknytning Siviltjeneste Skifte av høgskole Spesiell vurdering Tidlig opptak Utenlandsk utdanning Yrkesfaglig kvote Navneskifte Nord-Norsk kvotetilknytning Omsorgsarbeid Praksis Primærvitnemål Regionale kvoter Relevant praksis Reservering av studieplass Samisk tilknytning Siviltjeneste Skifte av høgskole Spesiell vurdering Tidlig opptak Utenlandsk utdanning Yrkesfaglig kvoteNavneskifte Nord-Norsk kvotetilknytning Omsorgsarbeid Praksis

Søkerinformasjon Læresteder og studier Her kan du lete etter aktuelle utdanninger i SO 2008 ved å sette inn dine egne søkeord, velge utdanningsområde og/eller lærested. Søkeord, treff og lister En kortere søketekst, som "økonom" gir flere treff enn en mer nøyaktig tekst, som "kostøkonom". Resultatet kommer som en liste over de studier eller læresteder som passer ditt søk. På lista finnes bl.a. en oversikt over krav som stilles for opptak. Legg studiet på nettskjema Hvis du først åpner eller lager nettsøknad kan du klikke direkte på den sekssiffrede studiekoden i lærestedstabellene for å legge studiet inn på søknaden. Etter søknadsfristen 15. april er det ikke mulig å føre opp nye studier på nettsøknaden. Du kan omprioritere de studiene du allerede har på skjemaet fram til 1. juli.søknadsfristen 15. april1. juli

: Nettsøknaden for SO åpner ca 1. februar. Studier utenfor SO kan ha åpnet tidligere for søking. Mye info å finne på

Studietilbud som ikke er med i SO: Mange studier med opptaksprøve. Kan ha tidligere søknadsfrist enn 15. april Eks.: Fleste kunstfaglige/kreative utdaninger, forsvarets utdanninger, arkitektutdanning ved arkitekthøgskolen i Bergen, med flere. Må søke direkte til de aktuelle studiestedene. Høyere utdanninger i utlandet har andre opptakskrav og frister enn norske studiesteder!

Utveksling til utlandet Du skal ha mulighet for utveksling i utlandet, til sammen inntil ½-år, i løpet av et 3-årig studium, (under forutsetning av nomal studieprogresjon). Forhør deg med utdanningsstedet om hvilke tilbud de har, før du søker. (Evt. om og hvordan du kan få oppfylt spesielle ønsker ift land/studiested for slik “utveksling”.)

Andre alternativer? Militær eller sivil førstegangstjeneste, Folkehøgskole, Au pair, Arbeidsutveksling i utlandet, evt. m.fl. Et arbeidsår, nav.no, jobbzone.no, manpower.no m.fl. Studier i utlandet, sonor.no med flere Forbedre resultater, sonans.no med flere Eller… ?

Vurder nøye: En del private tilbud koster forholdsvis mye. Finnes det offentlige tilbud som kan gi samme kompetanse/utbytte? Får du igjen for det du evt må betale? Noen av disse tilbudene, eks folkehøyskole kan bety en forlengelse av utdanningstida di, og behov for støtte fra lånekassen. Lånekassen gir støtte til høyere utdanning i maks 8 år. (Vgs: normert studietid + 1 år.) Hvor stort lån har du råd til å ta opp i løpet av din utdanningstid? (Du må normalt beregne å betale tilbake mye mer enn lånebeløpet.) Hvor mye økonomisk støtte kan du regne med fra familien din?

Lånekassen: I høyere utdanning gis i utgangspunktet alt som lån. Lånet blir omgjort til stipend for hvert studiepoeng du består, eller når du fullfører utdanningen din. Husk at hvis du har for mye inntekt og/eller formue kan stipendet ditt bli gjort om til lån igjen.inntekt og/eller formue Benytt kalkulatoren på lånekassens hjemmesider til å finne ut hvor mye du kan få. Deler av utdanningen i utlandet? – Du kan søke om; Basisstøtte, reisestipend og kanskje skolepengestøtte. Gis ikke støtte til første studieår i USA.

Henting av informasjon: Forsvaret og språkskoler/utvekslingsbyråer/ANSA. Studiestart. Messa i Lillestrøm Besøk høgskolene og universitetene når de har åpen dag. (BI, HiO/HiAk og UiO; 10. mars 2011, se ellers på hjemmesiden, skjermen, og oppslagstavla nede.) Dere kan delta på inntil 2 åpne dager ved å benytte studiedager, - husk å søke 14 dager på forhånd. Få skjema hos kontaktlærer. Nyttige nettsteder på hjemmesida til skolen. Blant annet har og gode yrkesbeskrivelser, lønnsoversikter, utdanningskrav, videreutdanningsmuligheter, henvisning til organisasjoner med mer, har oversikt over (populære) studier, skoler og studiesteder. Skoletest.no – Her kan du gjøre en interessetest, nav.no har også flere aktuelle tester. Familie, venner og bekjente, gjerne noen som har utdannelsen/jobben du kunne tenke deg. Private karriereveiledningsbyråer, eks. Emmali el Merkesdal.

Noen spørsmål?

LYKKE TIL MED DE VIDERE KARRIERE- VALGENE!