Informasjon om videregående opplæring i Hedmark Skoleåret 2016/17

Inngangsport til yrkeslivet og til videre studier Studieforberedende og yrkesfaglig opplæring: Studieforberedende opplæring legger mest vekt på teoretisk kunnskap (gir studiekompetanse) Yrkesfaglig opplæring fører fram til et yrke (gir yrkeskompetanse med eller uten fagbrev eller svennebrev) Hva er videregående opplæring?

Studiekompetanse Gir rett til å studere ved universitet og høgskole. Karakterer kan avgjøre om du kommer inn på studiet. Et studium kan vare fra 2-3 år og opp til 7 år. Eksempler på yrker: Dommer Ingeniør Økonom Geolog Farmasøyt PrestTannlege Lektor Forsker Adjunkt Befal Lærer Psykolog DyrlegePoliti MeglerAdvokatStatsviter Sykepleier Fysioterapeut FarmasøytRevisor LegeBarnevernspedagog

Eksempler på yrker: Rørlegger Dataelektroniker Gipsmaker Barne- og ungdomsarbeider Frisør Tømrer Gullsmed Servitør Interiørkonsulent Baker Hudpleier Aktivitør Tannhelsesekretær Mediegrafiker Faglaborant Kjole- og draktsyer Fotterapeut Sveiser Maler Anleggsgartner Møbeltapetserer Trebåtbygger Smed MøbelsnekkerHelsesekretær Resepsjonist Farmasitekniker Fotograf Industrimaler Yrkeskompetanse Fagbrev Svennebrev Yrkestittel

Grunnkompetanse

Hva er videregående opplæring? Du kan oppnå studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Studieforberedende Yrkesfaglig Videregående trinn 1 i skole Videregående trinn 2 i skole Videregående trinn 3 i skole 1. år 2. år 3. år 4. år 5. år Studiekompetanse Påbygging til generell studie- kompetanse Videregående trinn 1 i skole Videregående trinn 2 i skole Opplæring i bedrift, særløp Opplæring i bedrift Videregående trinn 3 i skole Yrkeskompetanse Fagbrev eller svennebrev Påbygging til generell studie- kompetanse

Videregående opplæring består av 13 utdanningsprogram, hvorav: 5 er studieforberedende 5 er studieforberedende 8 er yrkesfaglige 8 er yrkesfaglige Det viktige valget før 1. mars:

-Idrettsfag -Kunst, design og arkitektur -Medier og kommunikasjon -Musikk, dans og drama -Studiespesialisering 5 studieforberedende utdanningsprogram

-Bygg- og anleggsteknikk -Design og håndverk -Elektrofag -Helse- og oppvekstfag -Naturbruk -Restaurant- og matfag -Service og samferdsel -Teknikk og industriell produksjon 8 yrkesfaglige utdanningsprogram

Ungdomsrett …24 år Frist for uttak av retten Forbruk av rett og frist etter avsluttet 10. klasse Frist for uttak av retten Forbruk Omvalg Etter at du har startet på videregående opplæring har du i utgangspunktet 5 års frist på å ta ut ungdomsretten. Telledato er 1. november. Slutter du på skolen etter denne datoen har du likevel brukt ett år av ungdomsretten. Retten din er på 3 år, noe som betyr at du kan ta ut inntil to venteår uten at dette vil påvirke ungdomsretten din. Gjør du et omvalg, vil du få utvidet retten med ett ekstra år – fra 3 til 4 år. Du kan for øvrig vente flere år etter ungdomsskolen før du begynner i videregående opplæring, men ungdomsretten må uansett tas ut innen det året du fyller 24 år. Forbruk

Rett til inntak på Vg1 i ett av tre alternative utdanningsprogram Du må søke tre alternative utdanningsprogram, i prioritert rekkefølge. Du kan sette opp inntil 3 skoleønsker pr. utdanningsprogram, ofte er det lurt å sette opp flere skoler men det er ikke noe krav. NB! Retten gjelder inntak på utdanningsprogram, ikke skole. Rett til inntak på et Vg2 som bygger på det Vg1 du har fullført og bestått Nå gjelder ikke ett av tre alternativer lenger. Du har rett til å komme videre på et Vg2 som bygger på det Vg1 du har fullført og bestått. Karakterene fra Vg1 er konkurransegrunnlaget ditt. Vilkår for inntak er bestått i alle fag fra Vg1. Det finnes unntaksregler fra dette kravet, men da må du i så fall oppfylle de vilkårene som forskriftene setter. Rett til inntak på et Vg3 som bygger på det Vg2 du har fullført og bestått Innenfor de fleste yrkesfag avsluttes opplæringsløpet med 2 års læretid i en bedrift. Dersom du ikke får læreplass, vil du få tilbud om et alternativt Vg3 i skole som går over ett skoleår. Vilkår for inntak eller formidling er bestått i alle fag fra Vg2. Det finnes unntaksregler fra dette kravet, men da må du i så fall oppfylle de vilkårene som forskriftene setter. Hvordan fungerer ungdomsretten?

Primært skoler i eget fylke Det er i ditt hjemfylke du har de sterkeste rettighetene, men ingen fylker tilbyr alle programområdene Skoler i samarbeidsfylker Røros v.g.s. (Fjellregionsamarbeidet) og Lillehammerskolene (Brøttumsavtalen) Skoler med landslinjer og landsdekkende tilbud Kan søkes uansett hvor i landet du bor. Karakterene dine avgjør om du kommer inn. Slike ønsker føres opp på søknaden din i kombinasjon med andre ønsker i hjemfylket. Fylkeskommunen formidler landslinjeønskene videre til aktuelt skolefylke. Skoler i andre fylker Hvis du skal flytte med eller til foresatt(e), vil du ha rettigheter på linje med søkere i skolefylket. NB! Det er viktig at du søker til skolefylket innen fristen og ettersender nødvendig dokumentasjon på flytting. Fortsatt er det streng praksis i fylkene på dette, men regjeringen vil i løpet av høsten sende på høring et forslag om endring i lovverket slik at du fra skoleåret 2016/17 på fritt grunnlag får anledning til å søke i andre fylker. Men hvis flyttingen ikke er planlagt og/eller dokumentert, vil du konkurrere da bak søkerne i skolefylket (på ordinære tilbud). Hvor kan du gå på skole?

Statlige skoler skoler for elever med spesielle behov samiske videregående skoler skoler med utdanningsprogram for naturbruk Friskoler og private skoler du må regne med å betale skolepenger friskoler er godkjent av Utdanningsdirektoratet Skoler i utlandet norske skoler utenlandske skoler Hvor kan du gå på skole? forts.

Spesielle regler i Hedmark Styrt skolevalg Du må sette opp nærmeste skole som har tilbudet som første ønske på søknaden Evt. fravikelse fra regelen behandles individuelt. Må begrunnes godt og dokumenteres! Inntakskontoret korrigerer søknadene som ikke oppfyller kriteriene Disse reglene er å finne i «Forskrift om inntak og formidling til videregående opplæring, Hedmark fylkeskommune», som ligger på Norsk Lovdata (lovdata.no).

Gjør deg kjent med tidsplanen for inntaket – hva skjer om sommeren! Overhold svarfristene! Hvis du ikke er hjemme når inntaket skjer: Forhåndssvar kan registreres på helt fram til 1. juliwww.vigo.no Du kan miste plassen hvis du ikke svarer til riktig tid ikke møter første skoledag og ikke har gitt beskjed om det Det deles ut et informasjonshefte «Til deg som har søkt videregående opplæring» til alle 10. klassinger før skoleslutt. Nyttige tips og råd

Tenk nøye over om du bør sette opp flere skolealternativer på søknaden! Hvis du ut i fra karakternivå er usikker på om du kommer inn på de skolene du har satt opp, må du vurdere å sette opp flere skolealternativer på søknaden! Du kan sette opp inntil 3 skoler på hvert programområde. Dersom du ikke kommer inn på dine aktive ønsker, vil inntakssystemet plassere deg på en annen skole i fylket som har ett av dine ønskede programområder. Ved å sette opp flere skoler i din region, kan du forhindre å bli plassert på en skole som ligger langt unna der du bor. Et eksempel følger på neste «slide» Nyttige tips og råd

Per bor på Hamar og har satt opp følgende søknad: 1.Vg1 elektro, Hamar katedralskole 2.Vg1 idrett, Storhamar videregående skole 3.Vg1 studiespesialisering, Hamar katedralskole Per oppnår 3,5 i gjennomsnittskarakter i 10. trinn og omregnet til konkurransepoeng blir det 35,0 poeng i inntaket. Poenggrensen for inntak på Per sine ønsker ble følgende: 1.36,2 poeng 2.37,1 poeng 3.36,7 poeng Dette betyr at Per havner på venteliste på alle sine aktive ønsker, og inntakssystemet finner en ledig plass til han på Vg1 studiespesialisering på Skarnes v.g.skole. Dvs. langt unna der han bor. Dette fordi det ikke var ledig plass på noen skoler som lå nærmere. Eksempel på «videresøk»

Hva kunne Per gjort annerledes for å muligens unngå denne situasjonen? Han burde satt opp flere skolealternativer på søknaden, spesielt så lenge han hadde en poengsum som ikke var trygg med tanke på inntak til hans prioriterte ønsker. Det viste seg at poenggrensen for inntak på Vg1 elektro på Ringsaker v.g.skole ble 34,5 poeng, og han ville kommet inn der hvis han hadde søkt. Men i inntaket er plassene allerede fylt opp og det er i tillegg venteliste. Han er med andre ord for sent ute med å sette opp dette ønsket nå. Han burde også vurdert å sette opp flere skoler på sine øvrige ønsker innenfor «nærområdet» sitt. Eksempel på «videresøk» forts.

Det lages en oversikt over poenggrensene for hvert år, slik at det er mulig å orientere seg i forhold til hvilke muligheter man har til å komme inn på sine valg. Denne oversikten legges ut på fylkeskommunens hjemmeside under «Utdanning» - «Statistikk». Oversikten viser gjennomsnittskarakteren for den sist inntatte søkeren ved 2. inntaket i august hvert år. Poenggrensene vil endre seg noe etter at skolene tar over inntaket, men det er viktigst å vise poengsummen som gjelder før skolen starter Poenggrensene vil variere fra år til år, på bakgrunn av antall søkere, plasskapasitet og karakternivået på søkerne. Poenggrenser ved inntak

Merk! Det er ditt valg! (det er ikke så lurt å følge flokken eller bestevennen bestandig…) Hvis du angrer på valgene dine: kontakt rådgiver kontakt OT-veileder eller inntakskontoret Benytt endringsskjema med frist 15. april Endringer etter denne dato godtas kun ved helt spesielle omstendigheter/tungtveiende grunner

Heftet ”Vil bli noe! ” Heftet ”Slik søker du videregående opplæring” Hedmark fylkeskommune Oversikt over tilbudene ved våre videregående skoler vil kun ligge ute på senest f.o.m. januar 2016www.vilbli.no Senere kommer heftet «Til deg som har søkt videregående opplæring» Informasjon på papir

Informasjon på nett hedmark.org