Tone Shetelig Løvvik, KK, St. Olav
Disposisjon: Inndeling Forekomster Øvre infeksjoner Symptomer Tegn Behandling Nedre Infeksjoner Symptomer Tegn Behandling
Lokalisasjon: Øvre infeksjoner: Salpingitt Ooforitt Endometritt Nedre infeksjoner: Cervicitt Vagininitt vestibulovulvitt Mikrober: Klamydiainfeksjoner Gonokokker (syfilis) Bakteriell vaginose Trichomonas Mycoplasma genitalum Sopp infeksjoner HSV I og II HPV
Generelt: Oftest oppadstigende, seksuelt overført, infeksjon Sjeldent under graviditet P-piller synes å beskytte
”pelvic inflammatory disease” PID Salpingitt, vanligste form for bekkeninfeksjon.
Insidens år: < 100 tilfeller per kvinner år: < 200 tilfeller per kvinner Betydelig reduksjon i insidens i løpet av 1990 årene (< 70%)
Antall pasienter med avanserte infeksjoner i form av tuboovarielle abscesser synes nokså uforandret Mange pasienter behandles i primærhelsetjenesten Et ukjent antall salpingitter har så sparsomme symptomer at de ikke erkjennes og forblir ubehandlet
Oppadstigende genital infeksjon med: Chlamydia trachomatis (30-40%) Mycoplasma hominis (<10-15%) Neisseria gonorrhoea (meget sjelden) Forskjellige anaerobe mikrober Ofte polymikrobiell etiologi Unntaksvis kan også actinomyses påvises ved bekkenabscesser
Hyppig partnerskifte, partnerskifte siste 3 mndr Alder Brutt cervix barriere. Spiral: noe økt risiko første uke etter innsetting Langtidsbruk av spiral. Tidligere STI Første 7 syklusdager
Smerter : både lokalt og mer diffust Ømhet ved gynekologisk undersøkelse nedre del av abdomen ved palpasjon av adnexa ved bevegelse av cervix (ruggeømhet) Utflod, purulent, blodtilblandet Feber Smerter under Hø costalbue.
Laboratorieprøver: CRP, leukocytter Bakterieprøver blodkultur Leukocytter i vaginalutstryk Endometriebiopsi (til dyrkning) Urin stix m HCG Andre undersøkelser Laparoskopi Ultralyd og MR/CT
Anbefalte kriterier: 1: Smerter og palpasjonsøm nedre abdomen og ruggeøm cervix 2: Minst en av: Temp>38 C CRP/ Leuko Patologisk fluor Kompleks oppfylning i adnex ved UL leukocytter i våtpreparat Pos funn ved laparaskopi Patogene bakterier i øvre genitaltrakt.
Endometriose Ovarialcyste med torquering, ruptur eller blødning Akutt appendisitt Graviditet (spesielt ekstrauterint svangerskap) UVI/ pyelonefritter
Fjerne IUD (sendes til dyrkning) Behandling dekkes på blå resept, §4 Sengeleie ved feber Intravenøs væske ved alvorlig infeksjon Sykemelding vurderes individuelt Sykehusinnleggelse ved alvorlige infeksjoner Coitusforbud evt så lenge behandling pågår PARTNERBEHANDLING!!!
Ukomplisert bekkeninfeksjon Ikke mistanke pyosalpinx/tuboovariell abscess Antibiotikum som dekker Chlamydia og anaerobe mikrober Doxycyclin 100 mg x 2 eller lymecyklin 300 mg x 2 daglig i 7-14 dager I tillegg gis metronidazol i 1 uke, 400 mg x 3(alt: 1,5 g x1 første dag, senere 1g x 1) Ved litt kompl infeksjon: i.v behandling1-2 dager før regime over Ved dårlig svar på behandling: cefuroksim/ cefoksitin aktuelt + metronidazol
Komplisert infeksjon: Mistanke/bekreftet pyosalpinx eller tuboovarielle abscesser Ampicillin 2 g x3-4 (Penicillinallergi: Klindamycin) Gentamycin 4,5-6 mg/kg/døgn i en dose. Metronidazol 1,5 g første døgn, deretter 1g x1. Ultralydveiledet punksjon og evt innleggelse av dren Kirurgi vurderes raskt ved utilfredsstillende svar på konservativ behandling. drenere abscessen fra vagina (om mulig) ved laparoskopi ekstirpere tube og ev. ovarium
Avhenger av alvorlighetsgraden Redusert fertilitet Tidlig kirurgisk intervensjon kan forbedre fertiliteten, særlig hvis det kombineres med en "second look" laparoskopi og eventuelt adheranseløsning Risiko for ekstrauterin graviditet økt opptil 10 x etter gjennomgått bekkeninfeksjon og 20-25% vil kunne få varige magesmerter
Salpingitt langt vanligste form/årsak Ofte lokalisert til flere organer. Endometritt: Vanligst etter fødsel/ kir inngrep/IUD innsetting Beh er i utg pkt utskraping for å sanere infeksjonsfokus.
Cervicitt Vaginitt Vulvitt
Seksuelt overførbare sykdommer Klamydiainfeksjon i nedre urogenitalsystem Tidlig syfilis Gonokokkinfeksjon Trikomonasinfeksjon Anogenital herpesvirusinfeksjon Anogenitale (veneriske) vorter Bakteriell Vaginose Vulvovaginal soppinfeksjon.
omfatter Syfilis, HIV, hepatitt B, gonorre og genital klamydiainfeksjon Gir rett til : Gratis undersøkelse og behandling. §4 Ved mistanke om SOS, beh før prøvesvar foreligger. Partner bør alltid undersøkes før behandling. Han har rett til gratis medisin Legens plikt Undersøke, gi personlig smitteveiledning og foreta smitte oppsporing Sende MSIS melding for HIV/AIDS, syfilis, hepatitt og gonoré Genital klamydiainfeksjon meldes av laboratoriene til MSIS Pasienten har plikt til å oppsøke lege ved mistanke, ta imot smittevern veiledning og bidra til smitteoppsporing
Klamydiainfeksjoner Gonokokker (syfilis) Bakteriell vaginose Trichomonas Mycoplasma genitalum Sopp infeksjoner HSV I og II HPV
Sykdom Chlamydiainfeksjon genital Ikke klare Gonore Syfilis Totalt
Hyppigste seksuelt overførbare infeksjon i Norge, økende prevalens I 2010 ble det registrert nye tilfeller, flere kvinner enn menn (ca kvinner og 8500 menn) Hyppigst blant kvinner under 25 år (60%)
Asymptomatisk 60-80% Subklinisk i flere år Symptomer: o Fluor o Menstruasjonsforstyrrelser o Dysuri Funn ved tilstander som: o Endometritt o Salpingitt o Komplikasjoner til abort
Ved ubehandlet infeksjon vil ca 15-30% utvikle bekkeninfeksjon (PID) med økt risiko for tubar skade, ekstrauterint svangerskap og kroniske underlivssmerter Fitz-Hugh-Curtis-syndrom (perihepatitt)
Doxylin 100 mg, 1 tbl x2 i 7 dager. Kontrollprøver 5 uker etter avsluttet kur Standardbehandling endret fra Azitromax 1gx1 pga resistens hos Mycoplasma
Uspesifikk ikke-inflammatorisk lidelse i skjeden Finnes kun i østrogenstimulerte slimhinner Vanlig – forekommer fra 10-30% blant kvinner i fertil alder Vaginalflora Anaeroge mikrober dominerer, mangel på lactobakterier Symptomer fra asymptomatisk til illeluktende fluor hudforandringer; rød, hoven hud og slimhinner, fissurer, sår
Diagnostikk – 3 av 4 av Amsels kriterier Tynn homgen utflod PH > 4,5 Positiv luktetest Clueceller ved mikroskopi i ”Wet smear” NB: ta aldri prøve alene for å diagnostisere ved BV – BV er en klinisk diagnose
Medikamentell behandling Indikasjon: Symptomatisk BV Clindamycin: Dalacin ® vaginalkrem (2%) i 7 dager eller vagitorier i 3 dager Metronidazol Peroralt: mg x 2 i 7 d ev. 2 gr. engangsdose dag 1 og dag 3 Engangdosering er mindre effektivt enn mer langvarig behandling Vaginalgel: Zidoval i 5 dager Residiv etter menstruasjon hos 60-70% Ikke dokumentert effekt av eksternt tilførte animalske laktobakterier
Innen gynekologi PID etter abortinngrep og andre gynekologiske operasjoner (hysterectomi) Har vært assosiert med salpingitt, cervixdysplasi Innen obstetrikk Preterm fødsel
Sjeldent forekommende i Norden Vanlig i andre verdensdeler Smitter ved seksuell kontakt Inkubasjonstid 1-4 uker.
Klinikk: Symptomer: Intens kløe, gul, skummende utflod, rødlige slimhinner/petechier Urethtitt symptomer alene Asymptomatisk Påvisning: pH> 4,5, Snifftest positiv Økt leukocytter i våt-utstryk + bevegelige trikomonader Evt dyrking på Stuarts medium
Metronidazol 2g som engangsdose Ved residiv mistenke reinfeksjon fra partner. NB! Alltid us mtp andre SOS: Partner us og behandles Kontroll ikke nødvendig.
Økt mengde aerobe bakterier, GBS, E coli mv. Forekomst; usikker Symptomer: Svie/dyspareuni over lengre tid Rødlige slimhinner Rikelig fluor Behandling: Lokal behandling, Dalacin Kan være vanskelig å behandle
Agens: Candida albicans Lokalisasjon: ytre kjønnsorgan/skjede Normalflora 20% kvinner i fertil alder 50% av gravide 75% av alle kvinner har hatt minst en inf. Få kvinner residiverende inf. repr. et behandlingsproblem (< 4%) Infeksjonene gir symptomer ved: Graviditet, under generell antibiotikabehandling, diabetes, immunsvikt
Kun ved symptomer. Kolonisering behandles ikke Asymptomatisk partner skal ikke behandles Akutt vulvo-vaginitt Lokal intravag. behandling med imidazolpreparater (Canesten ®, Daktar ®, Pevaryl ® ) Depot prep. bedrer "compliance" Pasienten skal være symptomfri innen 4 dager Behandling skal ikke gjentas Systembehandling (peroral) anbefales ikke Er reseptbelagt, Fluconazol 150 mg engangsdose Lindring med genitianaviolett (0,25%)
Behandling – residiverende infeksjoner Stort behandlingsproblem Diagnosen sikres ved dyrkning Fluconazol (Diflucan 150 mg) peroralt Langtidsbehandling med Diflucan; hver 14 d i 3-6 måneder Imidazolvagitorier før og etter menstruasjon Kløestillende hydroxizin (Atarax) 10 mg x 3, ev. Syrtec/Clarityn Hvis partner har symptomer (balanitt) – Imidazol med hydrocortison (Daktacort)
Råd Stor overbehandling blant kvinner Kan bruke oljepreparater lokalt i vulva Ingen dokumentert effekt av lactobakterier i form av yoghurt eller frysetørkede bakterier Virkning av diett/kostforandringer kontroversielt - ikke dokumentert i RCT
Forekomst Tidligere HSV-2 hyppigst genitalt, nå genital HSV-1 ofte blant yngre voksne HSV- 2 antistoff ~ 1/3 av gravide kvinner i Norge Blant kvinner med HSV-2 antistoff har 20% har hatt typiske symptom 60% atypiske symptom 20% er helt asymptomatiske Genital HSV-1 gir mildere utbrudd enn HSV-2, dessuten mindre residiv risiko. HSV-1 antistoff påvises hos ca 70% i den voksne befolkningen Både oral og genital HSV-1 samme antistoff respons
Etiologi Agens: Herpes simplex type 2 (HSV-2), også type 1 (HSV-1) Inkubasjontid: 5-7 dager De fleste smittes av asymptomatisk partner som ikke vet om sin infeksjon ("asymptomatisk shedding") Smittemåten både genital og oral sex
Førstegangsinfeksjon "Klassisk herpesinfeksjon" med sår og lokal glandelsvulst ses hos de som ikke har HSV antistoff Kan være primær og ikke-primær genital infeksjon avhengig av HSV antistoff Atypiske former med fissurer eller kløe er hyppig Generell sykdomsfølelse Smerter, av og til voldsomme
Ved første gangs utbrudd Urinretensjon, ved blæreparese bør pasienten innlegges Meningitt og neuritt kan forekomme Graviditet Økt fare for neonatal herpes dersom mor har primærinfeksjon siste 6 uker før fødsel Høyrisiko mor er kvinne som er HSV-2 seronegativ med HSV-2 seropositiv partner Usikkerhet mht grad av plager, mange lite plager, noen mye plager.
Gynekologiske infeksjoner vanlig, spesielt blant yngre kvinner. Stort spekter i mikrobiologisk flora Stort spekter i symptomatologi Stort spekter i alvorlighetsgrad. Symptomer ikke nødvendigvis synonymt med alvorlighetsgrad. Litteratur: Norsk gynekologisk forening, veileder i generell gynekologi, 2009
-Takk for meg ;)