Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene? Per Grøttum Seksjon for medisinsk informatikk Det medisinske fakultet Universitetet i.

Presentasjon om: "Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene? Per Grøttum Seksjon for medisinsk informatikk Det medisinske fakultet Universitetet i."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hva kreves av institusjonene for å implementere retningslinjene? Per Grøttum Seksjon for medisinsk informatikk Det medisinske fakultet Universitetet i Oslo

2 Forskernes syn på OECDs retningslinjer Resultat av en spørreundersøkelse ved UiO Organisatorisk perspektiv på Universitetet Mintzbergs analyse Forslag til implementasjon av retningslinjene

3 Forskernes syn på OECDs retningslinjer Resultat av en spørreundersøkelse ved UiO Organisatorisk perspektiv på Universitetet Mintzbergs analyse Forslag til implementasjon av retningslinjene

4 500 1000 1500 2000 Teologi Jus Medisin Matnat HF Odontologi SV UV Andre Personer Materiale 5 10 15 20 Svarprosent 25

5 Relevans I hvilken grad produserer du "factual records (numerical scores, textual records, images and sounds) used as primary sources for scientific research"? Aldri I all min forskning Prosent av svarene 65%

6 Relevans I hvilken grad produserer du "store" datasett (eks epidemiologiske, meteorologiske)? Aldri Henimot alltid Prosent av svarene

7 Relevans Hvor ofte produserer du ikke-anonymiserbare individdata? Aldri Henimot alltid Prosent av svarene

8 Relevans Hvor ofte produserer du data som har en klausul om sletting? Aldri Henimot alltid Prosent av svarene

9 Praksis I hvilken grad gjøres forskningsdata innenfor ditt område åpent tilgjengelig for andre forskere? Aldri Henimot alltid Prosent av svarene 35%

10 Praksis I hvilken grad finnes det omforente standarder for publisering av forskningsdata innenfor ditt område? Ingen Henimot fullt dekkende Prosent av svarene 12%

11 Praksis Hvilke kanaler brukes for å gjøre forskningsdata innenfor ditt område åpent tilgjengelige? Mean andel i prosent Tidsskrift/forlag Fagdatabaser Egne websider NSD Andre 0 10 20 30 40 50

12 Praksis NSD: 1975-2006: Data fra 456 forskningsprosjekt Herav 58 fra UiO I 20-årsperioden 1984-2004: 2.7 prosjekt/år fra UiO.

13 Hvilke kanaler vil du foretrekke for åpen tilgang til forskningsdata? Mean andel i prosent NSD Tidsskrift/forlag Fagdatabaser Egne websider Andre Framtiden 0 10 20 30 40 50 Praksis Ønske

14 Hvor ofte tror du nytten andre kan ha av dine data, vil oppveie kostnaden ved å legge de ut? Prosent av svarene Framtiden Aldri Henimot alltid

15 Hvor avgjørende er det for at du skal legge ut dine data at det finnes "standards for cataloguing data"? Prosent av svarene Framtiden Uten betydning Avgjørende 52%

16 Hvor viktig er det for deg å ha eksklusiv tilgang til dataene i en avtalt periode? Prosent av svarene Framtiden Uten betydning Avgjørende 47%

17 Hvor viktig er det at du får ekstra ressurser til arbeidet med å legge ut forskningsdata? Prosent av svarene Framtiden Uten betydning Avgjørende

18 Gitt at forutsetningene dine blir oppfylt, i hvilken grad vil du gjøre forskningsdataene dine åpent tilgjengelige? Prosent av svarene Framtiden Aldri Henimot alltid 57%

19 Forskernes syn på OECDs retningslinjer Resultat av en spørreundersøkelse ved UiO Organisatorisk perspektiv på Universitetet Henry Mintzberg, Faculty of Management, McGill University, Canada: Minztberg on Management. Inside our strange world of organizations. Forslag til implementasjon av retningslinjene

20 Universities = professional organizations Bureaucratic, but work processes too complex to be standardized directly by analysis. Decentralized. Key to functioning is a system of pigeonholes within which individual professionals work autonomously, subject to controls of the profession.

21 UiO 8 fakultet 68 institutt og andre hovedenheter Flere hundre forskningsgrupper ca 4500 forskere ca 12000 vitenskapelige publikasjoner/år = Enorm bredde Pigeonholing ved UiO

22 Universities = professional organizations Bureaucratic, but work processes too complex to be standardized directly by analysis. Decentralized. Key to functioning is a system of pigeonholes within which individual professionals work autonomously, subject to controls of the profession. Administrators have limited direct control of the professionals, they serve in key roles between the professionals inside and the influencers outside. Administrations are relatively small.

23 Forskningsadministrativ avdeling: 30 årsverk/4500 forskere = 12 timer/forsker/år Fakultetsnivå (eksempel med.fak): 8 årsverk/1500 forskere = 10 timer/forsker/år Sum administrativ støtte (minst?) 22 timer/forsker/år Forskningsadministrasjon:

24 Universities = professional organizations Bureaucratic, but work processes too complex to be standardized directly by analysis. Decentralized. Key to functioning is a system of pigeonholes within which individual professionals work autonomously, subject to controls of the profession. Administrators have limited direct control of the professionals, they serve in key roles between the professionals inside and the influencers outside. Administrations are relatively small. Strategy mostly made by professional judgment and collective choice. Problems of coordination between the pigeonholes, of reluctance to innovate. Public responses to these problems often dysfunctional (machinelike), destroying the effectiveness of the work. Change does not sweep in, change seeps in. When desired changes are resisted, society may be best off to call on its professionals' sense of public responsibility or to bring pressure on the professional associations rather than on the professional bureaucracies.

25 Forskernes syn på OECDs retningslinjer Resultat av en spørreundersøkelse ved UiO Organisatorisk perspektiv på Universitetet Mintzbergs analyse Forslag til implementasjon av retningslinjene

26 Premisser: Gjennomføring av OECDs retningslinjer krever individuell og omfattende fagkunnskap: Har dataene verdi for andre forskere? Hvor omfattende er arbeidet med å katalogisere de? Hvordan skal de katalogiseres? Hvor skal de arkiveres for å ha størst nytte? Bare forskeren selv kan besvare spørsmålene. Løsningene vil være like varierte som forskningen – én størrelse passer ikke alle.

27 Premisser: Universitetets administrasjon har ikke kompetanse kapasitet styringsform til å påta seg gjennomføringen eller garantere at den blir gjort

28 Konklusjon: Regulering gjennom lover, forskrifter er uegnet fordi − området er svært komplekst − kontroll- og styringssystemer er lite utviklete Implementering må skje gjennom støtte- og tilrettelegging for den enkelte forsker Få erfaring: Begynn med forskning finansiert gjennom NFR fordi − prosjekter allerede er omfattet av en formell prosess − ekstra midler kan skaffes til katalogisering − et administrativt hjelpeapparat finnes

29 Passivt tiltak: NFRs søknadsskjema: be søkeren rutinemessig ta stilling til - om prosjektet produserer data som bør gjøres tilgjengelige for andre forskere og eventuelt - reserveringsperiode for forskeren selv og andre begrensninger - katalogiseringsoppgave og -standarder - lagringssted - ekstrabevilging til katalogisering og lagring

30 Aktivt tiltak: NFR ber Universitetets forskningsadministrative avdeling (FA) oppsøke forskningsmiljøene og lete fram potensielle pionerprosjekt: - entusiastiske forskere - datasett med stor nytte (etterspurt, stort volum, lang innsamlingstid) - etablert internasjonal katalogisering og lagring, eventuelt et satsingsområde for Norge NFR inviterer pionermiljøene til å søke NFR om midler til f.eks. å - katalogisere og lagre data - delta i internasjonalt utviklingsarbeid - utvikle nasjonale prosedyrer og rammer for katalogisering og lagring - være kjernefasilitet