Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Andre verdenskrig Bilde: Sovjetisk soldat feirer seieren i slaget ved Stalingrad. Foto: Deutsches Bundesarchiv.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Andre verdenskrig Bilde: Sovjetisk soldat feirer seieren i slaget ved Stalingrad. Foto: Deutsches Bundesarchiv."— Utskrift av presentasjonen:

1 Andre verdenskrig Bilde: Sovjetisk soldat feirer seieren i slaget ved Stalingrad. Foto: Deutsches Bundesarchiv

2 Andre verdenskrig Felttoget mot øst hadde ikke gitt den raske suksess som Hitler hadde håpet på. Møtet med den russiske vinteren og kampklare soldater fra Sibir hadde utmattet tyskerne. Felttoget mot øst hadde ikke gitt den umiddelbare og raske suksess som Hitler hadde håpet på. Møtet med den russiske vinteren, samt velutstyrte og kampklare sibirske soldater, hadde utmattet tyskerne som til sammen hadde mistet nesten en million mann. Man måtte derfor bruke tid på å komme seg og reorganisere sine tropper før man igjen kunne sette inn en ny offensiv. Bilde: Sovjetiske soldater setter inn en offensiv nær Moskva, vinteren Tyskerne hadde mistet nesten en halv million mann.

3 Andre verdenskrig Sommeren 1942 var det klart for en ny tysk offensiv i Sovjetunionen. Ved å angripe Kaukasus, kunne man sikre seg de rike oljeforsyningene som fantes der. Det fristet også å ta Stalingrad, en by som var viktig for sovjetisk krigsindustri. Sommeren 1942 syntes det å være klart for en ny tysk offensiv i Sovjetunionen, og denne gangen valgte man å gå sørover. Spørsmålet var bare hvor man skulle angripe. Hitler stod ovenfor to valg. Skulle han angripe ved Kaukasus mellom Svartehavet og Det kaspiske hav for på denne måten sikre seg de rike oljeforsyningene som fantes der, eller skulle man satse på å erobre Stalingrad (i dag: Volgograd). Tok man Stalingrad, ville man sikre seg kontroll over vannveien til Moskva, samtidig som byen også var viktig for sovjetisk krigsindustri. At byen i tillegg bar navnet til Hitlers motpart, Stalin, gjorde det heller ikke mindre prestisjefylt å erobre den. Hitler hadde vanskelig for å velge, og det endte derfor med at man bestemte seg for å angripe begge målene. Det skulle vise seg at angrepet mot Kaukasus ikke ble noen stor suksess, men det var Stalingrad som for alvor skulle komme til å snu krigen. Bilde: Hitler med sine generaler, juni 1942. Foto: Deutsches Bundesarchiv Hitler hadde vanskelig for å velge. Det endte med at man bestemte seg for å angripe begge målene.

4 Andre verdenskrig Slaget om Stalingrad skulle bli blodig og brutalt.
Det ble kjempet hardt om hver meter av byen. Etter tre måneder med kamper hadde tyskerne erobret store deler av Stalingrad. I november ble de tyske soldatene omringet. Slaget om Stalingrad ble innledet med et tysk luftangrep som drepte sivile og la store deler av byen i ruiner. Deretter fulgte en tysk offensiv som presset de sovjetiske soldatene tilbake. Kampene i gatene ble voldsomme. Sovjetiske soldater kjempet hardt for hver meter av sin by, Stalin hadde sågar gitt ordre om at enhver retrett medførte at man ville bli skutt. Likevel klarte tyskerne å erobre store deler av byen etter tre måneders blodige kamper. Det var i denne situasjonen at de sovjetiske generalene satte i gang en ny plan. Nå kom nye stridsvognsmannskaper, og ved hjelp av en knipetangmanøver klarte man å omringe den tyske arméen som under general Paulus´ ledelse befant seg inne i byen. Paulus´ armé fikk ordre om å bli i byen, man skulle forsøke å bryte gjennom den sovjetiske ringen utenfra. Denne planen mislyktes. Uten forsyninger sultet og frøs de tyske soldatene i ruinhaugene. Temperaturen falt til nærmere 40 kuldegrader. Hitler beordret at arméen skulle kjempe til siste mann, men generalen innså at det var nytteløst. Den 2. februar 1943 kapitulerte Paulus. Sammen med ham gikk om lag tyskere i sovjetisk fangenskap. Bare 6000 overlevde krigen. Til sammen regner man med nesten to millioner mennesker døde i forbindelse med slaget om Stalingrad. I disse tallene er både soldater og sivile medregnet. Det tyske nederlaget skulle bety et definitivt vendepunkt i krigen. Den røde armé hadde vist seg sterkere enn Hitlers arméer, noe som ikke minst var viktig rent psykologisk. I Tyskland hadde man tidligere kommet med løfter om seier. Heretter skulle propagandaen i større grad dreie seg om vilje til forsakelse. Bilder: Over ser vi fra kamphandlingene i byen. Under ser vi general Paulus som har overgitt seg, samt en tysk soldat som er tatt til fange. Foto: Deutsches Bundesarchiv Tyskerne gav opp. Om lag tyske soldater havnet i sovjetisk fangenskap.

5 Andre verdenskrig I juli 1943 møttes om lag 6000 tyske og sovjetiske stridsvogner til historiens største panserslag ved byen Kursk. I juli 1943, fem måneder etter det sviende nederlaget ved Stalingrad, møttes om lag 6000 tyske og sovjetiske stridsvogner til historiens største panserslag ved byen Kursk. På et sletteområde av åkrer, elver og daler brygget det til et enormt slag. Den tyske offensiven var ventet av sovjeterne, som på sin side hadde forberedt en velkomst ved å minelegge områder. Hitler sendte en personlig hilsen til de tyske soldatene hvor han påpekte viktigheten at det som nå skulle skje. Krigens framtid var avhengig av hva som nå skjedde. Også her skulle tyskerne lide nederlag, og med det syntes krigen på østfronten å være avgjort. Initiativet lå nå hos Sovjetunionen som stadig kunne tilføre materiell og mannskaper ettersom nye områder ble frigjort. Bilde: Sovjetisk tanks og soldater angriper. Også her skulle tyskerne lide nederlag. Med det syntes krigen på østfronten å være avgjort.

6 Andre verdenskrig Sommeren 1942 var store deler av Afrikas nordkyst under tysk herredømme. De allierte slo tilbake under ledelse av general Montgomery. I løpet av det første halvåret av 1943 fikk de allierte kontroll over Nord-Afrika. Å kontrollere Nord-Afrika var viktig av flere grunner. For det første handlet det om å ha herredømme over skipstrafikken i Middelhavet. Et annet perspektiv var det at Nord-Afrika gav nærhet til Europas sørlige kystlinje. Skulle de allierte for eksempel angripe og besette Italia, kunne det gjøres fra sør. For de allierte var det også viktig å hindre at det oppstod kontakt mellom tyske tropper i Afrika og Kaukasus. De nordlige delene av Afrika hadde derfor stor strategisk betydning for de krigførende partene. Kampene i Afrika hadde vært kjennetegnet av stadige fram- og tilbaketrekninger, men sommeren 1942 hadde en tysk offensiv under general Rommel ført til at britene måtte trekke seg tilbake til Egypt. Store deler av Afrikas nordkyst var dermed under tysk herredømme. I denne situasjonen satte de allierte i gang et motangrep. Ledet av general Montgomery stod det slag ved El Alamein i Egypt i oktober Britene avgjorde slaget, nå var det tyskerne som måtte trekke seg tilbake. I løpet av det første halvåret av 1943 sørget de allierte for å blokkere og bombe havner som skulle sørge forsyninger til det tyske afrikakorpset. De tyske stillingene i Afrika ble svakere og svakere, og i mai 1943 kunne man ikke lenger stå imot overmakten soldater overgav seg til de allierte som dermed kunne se nordover mot Europa. Som slaget ved Stalingrad skulle også utviklingen i Nord-Afrika vise seg å være et avgjørende vendepunkt i krigen. Etter å ha blitt presset ut fra sine tidligere kolonier i Afrika, ble Italia selv angrepet da en alliert landgang fant sted på Sicilia i Fascistpartiets øverste ledere besluttet da at krigen var tapt for Italias del, og avsatte med stort flertall Mussolini som statsleder. Mange fra Mussolinis regjering ble arrestert, og den nye regjeringen brøt med aksemaktene og sluttet seg til de allierte. Mussolini selv ble arrestert på kongens ordre og holdt fanget. Bilder: Britiske tanks. General Montgomery. Utviklingen i Nord-Afrika skulle vise seg å være et avgjørende vendepunkt i krigen.

7 Andre verdenskrig Kartene viser utviklingen i Nord-Afrika og ved Østfronten. Kartene viser utviklingen i Nord-Afrika. November 1942 Desember 1942 Juli 1943 Ill: Roke Allierte Sovjetunionen Aksemaktene Nøytrale

8 Andre verdenskrig I Stillehavet hadde en rekke land og øyer kapitulert for Japan. Australia ble brukt som base for amerikanske forsyninger. Ved å angripe Australia, håpet japanerne å svekke USA. Foto: DaniDF1995 Stillehavskrigen skulle også snu i favør av de allierte i løpet av Hittil hadde Japan ekspandert voldsomt i utstrekning. Land og øyer hadde måttet kapitulere for de japanske troppene, men krigslykken skulle snu. Japan ønsket nå å erobre Australia. Dersom man klarte å ta dette landet, ville man svekke amerikanerne betydelig. USA var nemlig avhengig av å bruke Australia som base for forsyninger. Mistet man Australia, ville det bli vesentlig vanskeligere å slå Japan. I mai 1942 kom en japansk flåte seilende mot en alliert militærbase på Ny-Guinea. Her møtte man en jevnbyrdig amerikansk flåte. Amerikanerne sendte bombefly mot den japanske flåten, noe som blant annet medførte at det gikk hardt utover hangarskipene deres. Men også amerikanerne led store tap, så slaget gav ingen klar seierherre. Likevel betydde slaget at japanerne måtte oppgi sine umiddelbare planer om en invasjon av Australia. Japanerne gav ikke opp. En måned senere, i juni 1942, møttes de to fiendene igjen til kamp. Denne gangen hadde japanerne til hensikt å gå til angrep på de amerikanske Midwayøyene. Som navnet indikerer, ligger disse øyene langt ute i Stillehavet. De var en mellomstasjon mellom USA og Australia, og vi kan med det tenke oss at de hadde en sentral rolle med tanke på de amerikanske forsyningslinjene. Den japanske flåten, som blant annet bestod flere hangarskip, skulle gå på et avgjørende nederlag. Amerikanerne hadde dekodet hemmelige japanske meldinger, de japanske gjestene var dermed ventet. Ved hjelp av bombefly ble japanerne påført store ødeleggelser. Man mistet fire hangarskip, noe som umuliggjorde en videre japansk ekspansjon. I et slag ved Midwayøyene gikk den japanske flåten på et avgjørende nederlag.

9 Andre verdenskrig I november og desember 1943 møttes lederne for USA, Storbritannia og Sovjetunionen i Teheran. Her skulle Stalin, Roosevelt og Churchill legge opp linjene for det som skulle bli krigens sluttfase. I november og desember 1943 møttes lederne for USA, Sovjetunionen og Storbritannia i Teheran. Her skulle Roosevelt, Stalin og Churchill legge opp linjene for det som skulle bli krigens sluttfase. Stalin hadde lenge higet etter en alliert invasjon i Vest-Europa, for på denne måten kunne Sovjetunionen få avlastning i øst. I Teheran syntes tiden endelig å være moden for at en slik beslutning kunne tas. Operasjon Overlord, kalte man den, aksjonen som skulle sørge for en alliert invasjon på det europeiske fastlandet. Man ble enige om at operasjonen skulle gjennomføres i løpet av mai Samtidig aksepterte Stalin at Sovjetunionen skulle gå inn i krigen mot Japan når stridighetene var over i Europa. I Teheran: Stalin, Roosevelt og Churchill. Stalin ønsket en alliert invasjon i Vest-Europa. I Teheran ble de tre lederne enige om at en slik operasjon skulle gjennomføres i løpet av mai 1944.

10 Andre verdenskrig Morgenen den 6. juni 1944 sydet sjøen utenfor Normandie i Frankrike av til sammen 7000 allierte skip. Fra luften hamret bombefly på de tyske forsvarsverkene. Tyskerne ventet en alliert invasjon, men de visste ennå ikke akkurat når eller hvor den ville komme. For de allierte ville det være en fordel med gode værforhold, all den tid invasjonen skulle foregå langs kysten. Dette regnet også tyskerne med, og da værmeldingene var dårlige for den 6. juni, kunne man neppe tro at nettopp denne dagen til slutt skulle bli valgt som selve invasjonsdagen. Invasjonen skulle finne sted i Normandie i Nord-Frankrike. De tyskerne som speidet utover horisonten om kvelden den 5. juni kunne ikke spore noen aktivitet, men morgenen etter sydet sjøen av til sammen allierte skip. Da hadde allerede i alt fallskjermsoldater blitt sluppet ned bak tyskernes linjer, og fra luften kom det også bombefly som hamret løs på de tyske forsvarsverkene. At franske landsbyer og hus også ble ødelagt av bomberegnet, er en del av historien. Troppeskip, transportskip, forsyningsskip, hangarskip og landgangsbåter preget kysten og bidro til at over allierte soldater ble landsatt i løpet av det første døgnet. Man møtte hard motstand fra tyskernes befestede stillinger. Mange soldater ble skutt før de rakk å komme i land eller på stranden; man regner med at om lag allierte soldater ble drept i løpet av D-dagen. Men de allierte klarte å befeste sine stillinger, og det til en pris som man på forhånd ville ha betraktet som absolutt akseptabel. Snart kunne man bryte gjennom tyskernes forsvarsverker, og etter seks uker stod om lag to millioner allierte soldater på fransk jord. Befrielsen av Europa kunne ta til for alvor. I løpet av det første døgnet ble allierte soldater landsatt.

11 Andre verdenskrig Bilde: Fra de første dagene av invasjonen. Legg merke til sperreballongene. Ballongene ble festet til bakken i stålkabler. Dersom et tysk fly skulle treffe kabelen, ville det sannsynligvis bli ødelagt og styrte. Etter seks uker stod om lag to millioner allierte soldater på fransk jord. Frigjøringen av Europa kunne ta til for alvor.

12 Andre verdenskrig Bilde: Lenke: Rettigheter: Stalingrad
Sovjetisk o. Hitler Fange Soldat Paulus Kursk Kart Tanks Montgomery Midway Teheran D-dagen Normandie


Laste ned ppt "Andre verdenskrig Bilde: Sovjetisk soldat feirer seieren i slaget ved Stalingrad. Foto: Deutsches Bundesarchiv."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google