Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Islendingsagaen – med fokus på Soga om Gunnlaug Ormstunge Lut, 27.08.09.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Islendingsagaen – med fokus på Soga om Gunnlaug Ormstunge Lut, 27.08.09."— Utskrift av presentasjonen:

1 Islendingsagaen – med fokus på Soga om Gunnlaug Ormstunge Lut,

2 Tre perioder med sagaer 1. Fornaldarsagaer – eller heltesagaer fra før tida Island ble bebodd 2. De egentlige islandske ættesagaene fra landnåm til religionsskifte (fra ) Egil saga Skallagrimssonar (av Snorre?) Njåls saga Gunnlaugs saga Ormstungu Gisla saga Surssonar 3. Samtidssagaer – om tida etter 1100

3 Islendingsagaer – en del av den norrøne prosaen  Ca. 30 islendingsagaer/ættesagaer  Anonyme verk  Vanskelig å tidfeste den enkelte saga – forfattet mellom , og omhandler tida fra ca (soguold)  En del av verdenslitteraturen - sagarealisme  Sjangeren dør ut etter at norsk herredømme ble innført i

4 Samfunnet  Overgangstid mellom hedendom og kristendom  Uten ordensmakt – et bondesamfunn med krigeren som ideal  Slekta sto sterkt – ætta viktigere enn enkeltindividet  Skjebnetro/lagnaden Blodhevn Ære  Kristendom og ny skriftkultur (det latinske alfabet)

5 Muntlig vs. skriftlig litteratur?  Friprosateorien Forfatterne blir nærmeste betraktet som tilfeldige stenografer  Bokprosateorien Mer vekt på forfatterens betydning som skapende kunstner Den islandske sagaen – en skriftlig sjanger som etterlikner en muntlig fortelling

6 Soga om Gunnlaug Ormstunge LUT,

7 Soga om Gunnlaug Ormstunge  En islendingsaga Skaldesaga Kjærlighetssaga  Trolig nedskrevet etter 1250 Påvirket av riddersagaene Handlinga foregår rundt år 1000 Sagarealisme - historisk materiale?  Tre hovedmotiv Heltemot Kjærlighet Skaldekunst

8 Karakteriskiske trekk ved sagaen -  Drømmenes funksjon brukes som forvarsel/frampek understreker skjebnetroen/lagnaden  Personene i sagaene er ikke handligslammet. Har handlingsfrihet, men bruker den ikke til å hindre skjebnen. Opptatt av å møte skjebnen med stolthet og verdighet – ære og ettermæle viktig

9  Fortellerteknikk Framstillingen veksler mellom referat og scener Konsentrerte og presise dialoger Replikkene er skarpe – ”som hugget i stein” Anføringsordene er en blanding mellom presens og preteritum Trekk fra muntlig fortellertradisjon Lange tidsrom kan omtales i kun få setninger Fokus på de dramatiske høydepunktene Vekslingen skaper dynamikk, spenning, variasjon og troverdighet

10  Synsvinkel Autoralt refererende synsvinkel  Objektiv framstillingsform, synsvinkelen ligger aldri hos de handlende personene, men utenfor det fortalte  Skaper troverdighet - fortelleren får tillit  Dramatiske hendelser blir tonet ned – understatement  ”Telling by showing”  Fortelleren i bakgrunnen (med et par unntak)

11  Komposisjon Eksposisjonen  Plassering av tid, sted og slektstavlen  Torsteins drøm – fortelling i/om fortellingen Hoveddelen  Opptrapping/spenningsøkning  Klimaks/hovedkamp Avspenning  Helten blir hevnet Avslutning  Stridighetene ebber ut, orden gjenopprettes

12  Personskildringene To hovedpersoner med ulik karakter er stilt opp mot hverandre – Gunnlaug vs. Ravn Skildrer typer framfor individer Sagaen ikke først og fremst opptatt av å skildre personer, men et samfunn i konflikt

13  Stil/språklige virkemidler Saklig objektiv stil, sagastilen er korthogget Parataktisk stil – også typisk for talespråket Inversjon, et spesielt sagatrekk Rim, alliterasjon og omkved gjennom kvadene Overdrivelse – eller kanskje heller underdrivelse? Stilen karakteriseres ofte som ”naken” fordi den setter verbene i sentrum – effektivt referat av handling med få skildrende adjektiver. Økonomisk stil.

14  Tematikk Kjærlighetsmotivet – sentimental ridderromatikk blander seg med den barske vikingromantikken Det islandske samfunnet  Brytningstid mellom kristendom og skjebnetro  Heltemot, ære og styrke  Ættas betydning


Laste ned ppt "Islendingsagaen – med fokus på Soga om Gunnlaug Ormstunge Lut, 27.08.09."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google