Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Morfologi LUB 1 28.08.09 Hva er morfologi? oFormlære. Læren om morfemer. oOmhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Morfologi LUB 1 28.08.09 Hva er morfologi? oFormlære. Læren om morfemer. oOmhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes,"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Morfologi LUB

3 Hva er morfologi? oFormlære. Læren om morfemer. oOmhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes, hvordan ord deles i ordklasser.

4 Morfem Et morfem er den minste enheten i språket med betydning. Et ord kan bestå av ett morfem, eks. mat, fat, skole, barn, eller flere morfemer, eks. mat-fat-et, skole-barn-a Morfemer kan være  leksikalske (selvstendig betydningsinnhold, åpen)  grammatiske (uttrykker relasjon/ til andre morfemer, lukket)

5 Leksikalske morfemer Har eget, selvstendig betydningsinnhold (benevner gjenstander, handlinger/hendelser og egenskaper): lege, kjøre, stilig Oppslagsform i ordbøker (verb i infinitiv, ubøyd form av substantiv og adjektiv)

6 Grammatiske morfemer Uttrykker grammatiske funksjoner – må stå i relasjon til andre morfem  Bøyingsmorfemer: Morfemer som bøyer ordet eks. skriver, gulest  Avledningsmorfemer: Danner et helt nytt leksem, fører ofte til at ordet bytter ordklasse. eks. hus-lig, fri-het, skriv-ing, u- fri-het  Prefikser (før): umulig, berike, anskaffe  Suffikser (etter): forelskelse, koselig, stahet

7 Morfemtyper Morfemer Leksikalske morfemer (selvstendig betydning) Eks. blomst, fri, le Grammatiske morfemer (uselvstendig betydning) Eks. blomst-er, fri-het, le-r Bøyingsmorfemer f. eks: -er, -est, -te Avledningsmorfemer Prefikser u-, be- Suffikser -het, -else

8 Ordformer: Rotord – f. eks: bil, tur Avledning – f. eks: kjærlig, kjærlighet Sammensetning – f. eks: biltur, kjærlighetsferie

9 Stamme Ord minus evt. bøyingsmorfem, f. eks:  matfatet (matfat: stamme, -et: bøyingsmorfem)  kjærlighetsferien (kærlighetsferie: stamme, -n: bøyingsmorfem)  kjøpte (kjøp: stamme, -te: bøyingsmorfem)

10 Fuge Gjerne –s- eller –e-. Brukes for å binde sammen ordene i sammensetninger:  mannevond  selskapsdans

11 Morfologisk analyse Vi gjør en morfologisk analyse for å finne ut hvilke deler – morfem – et ord består av Dette er en del av grunnlaget for å kunne snakke om ordet: hva ordet kommer av, hvordan det er blitt til og hvordan ordene vanligvis blir dannet og bøyd i språket vårt (jf. metaspråksargumentet) Når vi gjør en morfologisk analyse, setter vi opp et ”morfemtre”

12 Morfologisk analyse Spørsmål 1: Er ordet bøyd? Inneholder ordet bøyingsmorfem? Spørsmål 2: Hva slags ordform? Spørsmål 3: Hva består stammen av? Underspørsmål:  Har ordet avledninger?  Er det en eller flere røtter i stammen?

13 Morfemtre: matfatet m a tf a te t bøyingsmorfemstamme Ordform (sammensetning) rot

14 Morfemtre: kjærlige k j æ rl i ge bøyingsmorfemstamme Ordform (avledning) rotavledningsmorfem

15 Oppgave Analyser ordene under ved hjelp av morfemtrær og benevn delene av ordene:  klokka  svakeste  uheldige  samlingsstund  høstferien

16 Ordklasser - inndeling

17 De viktigste endringene Pronomen omfatter nå bare det som tidligere ble kalt substantiviske pronomen Den nye ordklassen determinativer (bestemmerord) omfatter det som tidl. var eiendomspronomen, påpekende pronomen, artikler og grunntall

18 De viktigste endringene Den nye ordklassen subjunksjoner er det som tidligere ble kalt underordnede konjunksjoner Konjunksjonene omfatter nå bare de tidl. sideordnede konjunksjonene

19 Ordklassene Substantiv  Navn på ting, fenomener, steder, personer  Kan deles inn i:  Fellesnavn og egennavn  Konkreter og abstrakter  Morfologisk beskrivelse:  Kategoriseres i kjønn  Bøyes i tall og bestemthet

20 Ordklassene Verb  Betegner gjerninger eller handlinger  Tilstandsverb  Hendelsesverb  Handlingsverb  Morfologisk beskrivelse  Bøyes i tempus og modus

21 PresenssystemetPreteritumssystemet Enkle former Presens (Nåtid, Notid) reiser Preteritum (Fortid) reiste Sammensatte former Samansette former Presens perfektum har/er reist Preteritum perfektum 1 hadde/var reist Presens futurum skal reise Preteritum futurum 2 skulle reise Presens futurum perfektum 3 skal/vil ha/være reist skal/vil ha/vere reist Preteritum futurum perfektum 4 skulle/ville ha/være reist skulle/ville ha/vere reist

22 Ordklassene Adjektiv  Uttrykker egenskaper som størrelse, form, farge, sinnstilstand, livstilstand, m.m. ved personer og ting (substantiv)  Morfologisk beskrivelse:  Gradbøyes  Samsvarsbøyes

23 Ordklassene Pronomen  I stedet for substantiv (deiktisk eller anaforisk funksjon) Personlig pronomen (jeg, du…) Refleksivt pronomen (seg…) Resiprokt pronomen (hverandre…) Spørrepronomen (hvem, hva…) Ubestemt pronomen (man, en…)  Morfologisk beskrivelse Personlige pronomen bøyes i tall, kasus, og person

24 Ordklassene Determinativer  Bestemmerord som avgrenser og bestemmer referansen (forholdet) til substantivet de står til  Possessiver (eiendomsord, eks: min, hennes)  Demonstrativer (påpekende ord, eks: denne, dette)  Kvantorer (mengdeord, eks: to, noen, artikler)  Morfologisk beskrivelse:  Bøyes i kjønn og tall, i samsvar med substantivet de står til

25 Ordklassene Adverb  Uensartet klasse, kan:  si noe om omstendigheter rundt handlingen  beskrive eller modifisere innholdet i hele setningen  beskrive/forsterke adjektiv  Morfologisk beskrivelse  Ubøyelig iht NRG

26 Ordklassene Konjunksjoner - binder sammen  Additive  Adversative  Alternative  Kausale  Morfologisk beskrivelse:  ubøyelige

27 Ordklassene Subjunksjoner – binder sammen elementer som ikke har et likeverdig forhold til hverandre  Eks: at, hvis, om, når, da, dersom, som  Morfologisk beskrivelse:  ubøyelige

28 Ordklassene Preposisjoner – funksjonsord som sier noe om hvordan fenomener er posisjonert i forhold til hverandre  sted  tid  Morfologisk beskrivelse  ubøyelige

29 Ordklassene Interjeksjoner – ekspressive ord og uttrykk  uttrykk for følelser  varslingsord  lydhermende ord  svarord  banneord  Morfologisk beskrivelse ubøyelige

30 Vi har ti ordklasser. Finn eksempler på ordklasser fra teksten under og navngi ordklassene. (…) Hun trakk hånden ut av håret mitt og luktet et øyeblikk på den, mens jeg løp for å ta igjen Fred, og det er jo dette jeg husker, dette er minnets muskel, ikke den gamle damens gule fingre i krøllene mine, men at jeg løper og løper etter Fred, halvbroren min, og det er nesten umulig å ta ham igjen. Jeg er den lille lillebroren og jeg lurer på hvorfor han er så forbanna, jeg kjenner hjertets spiss i brystet og en varm, rå dunst i munnen, for jeg har kanskje bitt meg i tunga mens jeg løp ut i gaten. Fra Halvbroren av Lars Saabye Christensen Oppgave:


Laste ned ppt "Morfologi LUB 1 28.08.09 Hva er morfologi? oFormlære. Læren om morfemer. oOmhandler: hvordan ord er bygd opp, hvordan ord bøyes, hvordan ord dannes,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google