Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hva er kriminalitet? JUR5100 Heidi Mork Lomell IKRS, 04.09.06

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hva er kriminalitet? JUR5100 Heidi Mork Lomell IKRS, 04.09.06"— Utskrift av presentasjonen:

1 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hva er kriminalitet? JUR5100 Heidi Mork Lomell IKRS,

2 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hva er kriminologi? Fremmedordboka: Kriminologi er den gren av strafferettsvitenskapen som søker å utforske forbrytelsene og deres årsaker Andenæs: ”Kriminologien gir det vitenskapelige grunnlag for kriminalpolitikken”

3 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kriminologi i følge emnebeskrivelsen: Norsk kriminologi er forankret i sosiologien. Sentralt i kriminologien står spørsmålet om hvorfor visse handlinger blir kriminalisert og andre ikke, og hvorfor noen (straffbare) handlinger kommer til strafferettsapparatets kjennskap og andre ikke. I tillegg analyseres hvilke konsekvenser det kan få for individer eller grupper dersom deres handlinger stemples og behandles som kriminalitet. Analyser av strafferettsapparatet og dets virkemåte er også sentrale temaer.

4 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kriminologien behandler forholdet mellom kriminalitet/andre former for avvik, kontroll og samfunnsforhold. Studier av handlingers mening står sentralt i faget. Dette studeres fra to hovedperspektiver: –Hvilken mening har lovbrudd og andre avvikshandlinger for dem som begår dem, og hva slags prosjekter og strategier inngår handlingene i? –Hvilken mening gis handlinger gjennom kontrollapparatets definisjons- og kategoriseringsprosesser? Samspillet mellom menneskers livsverden og samfunnets kontroll- og hjelpeapparat står sentralt, enten det er i et historisk eller samtidig perspektiv. Også analyser av kontroll- og behandlingsapparatets institusjoner, selvforståelser og virkemåter står sentralt i faget.

5 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Tilnærmingsmåter i kriminologien ”[…] et hovedanliggende er å vise at kriminalitet og straff ikke er naturgitte kategorier, men en av mange måter å kategorisere og reagere på handlinger på” (Høigård, s. 13) ”Definisjonen av hva som er kriminelt, er et produkt av en lang meningsdannende prosess” (s. 16) –Hvilke konsekvenser får dette utgangspunktet for hvordan vi studerer kriminalitet og straff?

6 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fra det daglige til det faglige Kriminalitetsbegrepet Kriminalitetens utbredelse, omfang og utvikling Kriminalitetens årsaker Kriminalitetskontroll

7 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kriminalitetens omfang i følge partiprogrammene: “[…] er bekymret over den stadig omseggripende kriminaliteten i samfunnet. […] er særlig bekymret for veksten i organisert kriminalitet, men ser også med uro på økningen i fysisk vold, familievold og seksuelle overgrep. Terskelen for bruk av vold synes stadig lavere, og i tillegg blir volden stadig grovere. Det er et stort samfunnsproblem at hverdags- og vinningskriminaliteten er økende.” “Rå voldsbruk og bruk av våpen skjer oftere, og forbryterne blir stadig mer profesjonelle.” “Blind vold, ran og andre former for kriminalitet begått av barn og ungdom har økt kraftig de siste årene, spesielt i storbyene.”

8 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kriminalitetens omfang i følge Christie ”De alt for store spørsmål” –Har vi mye kriminalitet? –Øker den? –Kan vi vente mer – eller en nedgang? Svar: –Det vet vi ikke –Det har vi aldri visst –Det vil vi aldri få vite Er dette et problem eller et funn?

9 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hva er kriminalitet? Kriminalitet er betegnelsen på handlinger som bryter med norsk lov og som er belagt med straff

10 Institutt for kriminologi og rettssosiologi “Voldsmann avslørt av kamera” Offeret er ukjent, men en 28 år gammel mann ble likevel dømt for å ha slått ham i ansiktet. Ugjerningen ble nemlig fanget opp av politiets overvåkingskameraer. Ved hjelp av seks kameraer holder politiet øye med området rundt Oslo Sentralstasjon. Et av disse filmet den dømte 28-åringen og en kamerat, mens de jaget en ukjent mann i midten av 20-årene. Hendelsen fant sted tidlig søndag morgen den 26. mars i år. Film fra politiets kameraer viser at 28-åringen og kameraten først pratet vennlig med den ukjente mannen. Men da han plutselig la på sprang, løp de to kameratene etter. 28-åringen skal deretter ha slått mannen i ansiktet med knyttet neve. To polititjenestemenn rykket ut til Jernbanetorget og arresterte kameratene på bakgrunn av videoovervåkingen. 28-åringen nektet imidlertid å vedta et forelegg, og dermed havnet saken i Oslo byrett. 28-åringen skal ha erkjent overfor den ene politibetjenten at han hadde drukket øl og sprit, og denne forklarte i retten at tiltalte luktet alkohol og hadde røde og «flytende» øyne. Polititjenestemannen forklarte videre at han og en kollega ble beordret til Jernbanetorget fordi 28-åringen og hans kamerat var filmet mens de forulempet den ukjente mannen. Byretten festet lit til betjentens forklaring, og dømte28-åringen til en ubetinget bot på 3500 kroner for overtredelse av Drukkenskapsloven, paragraf 17. Han ble også ilagt saksomkostninger på 5200 kroner. (Aftenposten )

11 Kriminalitet og mørketall. Straffesakskjeden

12 Institutt for kriminologi og rettssosiologi De sentrale elementer i et lovbrudd En handling En lovbestemmelse En håndhevelse

13 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Handlingsnivå, normnivå, håndhevelsesnivå Handlingsnivået – kriminalitet forstås som en spesiell type handlinger som på bestemte måter skiller seg mer eller mindre klart fra ikke-kriminalitet. Fokus på årsaker til kriminelle handlinger. Norm- og håndhevelsesnivå – fokus på hvordan kriminaliteten fremstår for oss, hvordan den blir til. Konstruktivistisk blikk. Christie. Kriminalitet er ikke en bestemt og klart avgrenset type handlinger, essensielt annerledes andre typer handlinger.

14 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Kriminalitet – fiksjon, realitet eller relasjon? Christie: Kriminaliteten finnes ikke Olaussen: Kriminalitet er en sosial realitet Høigård: Kriminalitet er en sosial relasjon kjennetegnet av et størknet maktforhold

15 Institutt for kriminologi og rettssosiologi ”Kriminalitet finnes ikke” (Christie) ”Ord har virkninger” ”Kriminalitet finnes ikke som en stabil enhet” ”Kriminalitetsbegrepet […] er som en svamp. Det kan absorbere en rekke handlinger, og mennesker, når forholdene ligger til rette for det. Men svampen kan også gjøres mindre innoldsrik, når dette er gunstig for dem med hånd på svampen. Denne forståelse åpner for en diskusjon om når nok er nok. Den åpner for en diskusjon om hva som er en passende mengde kriminalitet.” ”Utfordringen ligger i å forstå bruken av begrepet innenfor forskjellige typer sosiale system, for deretter å bli i stand til å vurdere både bruk og brukere”

16 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Christie forts. ”Hva er de sosiale betingelser for at uønskede handlinger gis den mening å være kriminelle?” ”Kriminalitet finnes ikke. Handlinger finnes, handlinger som ofte gis forskjellig mening innenfor forskjellige sosiale rammer. Handlinger, og den mening disse gis, er våre data. Utfordringen ligger i å følge handlingenes skjebne gjennom mangfoldet av meninger de kan gis. Spesielt blir det viktig å granske hva som er de sosiale betingelser som oppmuntrer til, eller hindrer, at visse handlinger gis den mening å være kriminalitet.”

17 Institutt for kriminologi og rettssosiologi ”Enkelte typer funksjonærer produserer kriminalitet gjennom sine inngrep. […] Mye av hva politi og fengselsvesen berører, blir til kriminalitet og kriminelle, og alternative tolkninger av handlinger og aktører blir svekket eller helt borte. […] Et bredt sosialt nettverk med kanaler i ale retninger skaper i det minste usikkerhet om hva som er lovbrudd og hvem som er de kriminelle.” –Sosial avstand ”Kriminalitet er en måte å klassifisere de uønskede handlinger på. Men bare én blant de mange mulige.”

18 Institutt for kriminologi og rettssosiologi ”Handlinger med den mulighet at de kan sees som kriminelle, er som en uendelig naturressurs. Vi kan ta ut litt av dette i form av kriminalitet – eller vi kan ta ut mye. Handlinger er ikke, de blir, deres mening skapes mens de oppstår. Å klassifisere og evaluere er kjerneaktiviteter for mennesker. Verden kommer til oss som vi konstituerer den. Kriminalitet er et produkt av historiske, kulturelle, sosiale og mentale prosesser. For alle handlinger, inkludert dem som sees som uønskede, er det mengder av mulige forståelsesmåter: dårlige, gale, onde, forfeilet ære, ungdomsbravader, politisk heroisme – eller kriminalitet. De ’samme’ handlinger kan derved møtes gjennom en rekke parallelle system som rettsvesen, psykiatri, skolevesen, teologi.”

19 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Christie’s spørsmål: Hva ligger bak økningen eller minkningen i forekomsten av handlinger som generelt blir oppfattet som uønskede eller forkastelige? Og hvordan kan forekomsten av slike uønskede handlinger påvirkes? Hva er det som får enkelte av de uønskede handlinger til å fremstå som kriminelle? Under hvilke materielle, sosiale, kulturelle og politiske omstendigheter vil kriminaliteten og kriminelle fremstå som de dominerende metaforer, som de dominerende måter de uønskede handlinger og deres utøvere oppfattes på?

20 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Olaussen: Kriminalitet som sosial realitet ”Kriminalitet er handlinger med en bestemt kvalitet - en sosial realitet som finnes uavhengig av enkelthandlinger.” ”Kriminalitet er noe annet og mer enn en sum av enkelthandlinger, som (mer eller mindre tilfeldig?) blir betegnet som kriminalitet.” ”Om vi sier om en handling at den er kriminalitet, henger vi ikke bare et ord eller en ’merkelapp’ på den. Og vi gjør mer enn blott og bart å anvende en sosiokulturell kategori […]. Vi gir uttrykk for at det er bred sosial enighet om hvordan handlingen vurderes moralsk, og om hvordan folk i dette samfunnet legitimt bør og skal forholde seg til handlinger av denne typen.”

21 Institutt for kriminologi og rettssosiologi ”Det kan etter mitt syn ikke være tvil om at handlingskategorien kriminalitet viser hen til og bygger på allmenn enighet om moralske spørsmål av den typen som her er tatt opp: Retten til liv, et minimum av livskvalitet og trygghet, moralske forbud mot drap, tyveri, løgn, og at onder av alle slag, inklusive onde handlinger, bør forhindres og unngås og må være moralsk forbudte. Denne enigheten som ikke er oppstått ved avtale mellom menneskene, er vi alle innvevd i, og den er en meget viktig forutsetning for og element i den kollektive intensjonalitet som har skapt og opprettholder kriminalitet som sosialt faktum.”

22 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Høigård Kriminalitetsdefinisjoner er et spørsmål om definisjonsmakt. Men; ”Det er et bemerkelsesverdig sosialt faktum at det ser ut til å herske stor enighet blant brede befolkningsgrupper om hvilke handlinger som fortjener merkelappen Kriminalitet” (s. 189) ”Så selvfølgelige er utvalget av handlinger og kriminalitetsdefinisjonene blitt at de fremstår som egenskaper ved handlingene, uavhengig av fortolkningsprosesser og sosiale maktforhold” (s. 190)

23 Anmeldte graffitilovbrudd i Oslo, ”Kriminalitet omformes fra å være et institusjonalisert svar basert på ulikhet i makt til å være en naturlig egenskap ved handlingen. Et forhold mellom mennesker – handling og fortolkning og svar på handlingen – isoleres, tildekkes og fetisjeres til en egenskap ved handlingen. Sosiale maktforhold naturaliseres og størkner.” (s. 196)


Laste ned ppt "Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hva er kriminalitet? JUR5100 Heidi Mork Lomell IKRS, 04.09.06"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google