Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Regional utvikling sett fra Oslo Byrådsleder Erling Lae Dialogmøte 30. november 2004 1 Oslo kommune Byrådslederens avdeling.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Regional utvikling sett fra Oslo Byrådsleder Erling Lae Dialogmøte 30. november 2004 1 Oslo kommune Byrådslederens avdeling."— Utskrift av presentasjonen:

1 Regional utvikling sett fra Oslo Byrådsleder Erling Lae Dialogmøte 30. november Oslo kommune Byrådslederens avdeling

2 Ikke bare Distriktskommisjonen påpeker reformbehov ….

3 Mange prosesser mht. kommune- og regionstruktur: Storbymeldingen (våren 2003) KS regionprosjekt, jfr. Selstad-rapporten. KS landsstyre mars Kommunestrukturprosjektet, KS + KRD, Rapport til Stortinget våren Forsøk på regionalnivå; BTV, Enhetsfylke med mer. (pågår) Forsøk på kommunenivå, Follomodellen, utredninger/forsøk med samkommune (pågår) Storbyprosjektet KRD – innovasjon, (pågår) KRDs diskusjonsopplegg regionalt nivå (nettopp fremlagt) Distriktskommisjonen (nettopp fremlagt) Lokaldemokratikommisjon (vinteren 2004/05) Hovedstadsmelding (våren 2006) Regionalmelding (våren 2005) Dessuten: Prosesser på gang i Danmark og Finland og tiltagende diskusjon i Sverige. - illustrerer behovet for reform !

4 Hva har Oslo ment før? ”Oslo kommune støtter utvalgets konklusjon om at modellen med hovedstadskommune fører til at ”samordningsbehovet for viktige regionale oppgaver vil kunne bli løst på en fundamental måte”…. …..Reformbehovet som er registrert i dagens situasjon, har mange paralleller til behovet som har ført til tidligere byutvidelser….. ….. (D)et (vil) være naturlig med en formålsparagraf som sikrer det lokale selvstyret i delkommunene.” Oslo kommunes uttalelse til NOU 1997:12 ”Grenser til besvær” (Hovedstadsutvalget)

5 Hva mener Oslo nå? Grunn til å anta: Vil ikke ha nytt direkte folkevalgt nivå mellom Oslo og Staten. Flertallet i bystyret ønsker direkte valg til bydeler. Behovet for kommuneutvidelse redusert (plass til nye boliger innenfor nåværende byggesone). Behov for bedre samarbeid i regionen, særlig på kommunenivå, men også på regionalt nivå. Fragmentert forvaltning (horisontalt og vertikalt) er kanskje det største problemet innen dagens offentlige forvaltning. Viktig aspekt ved fremtidig reform!

6 Osloregionen Osloregionen er et nytt samarbeidsforum for fylker og kommuner i regionen. Osloregionens arbeidsutvalg (interimsstyre) ble opprettet Består av Byrådslederen, fylkesordførerne i Akershus og Østfold, regionrådsledere for fire regionråd i Akershus, to regionråd i nordre Østfold samt samarbeidsrådet for Drammensregionen. Vil fra januar 2005 omfatte ca. 50 kommuner, 3 fylkeskommuner (inkl. Oslo) totalt –. 1,2 millioner innbyggere. Baserer seg på St. meld. nr. 31 (2002 – 2003) Storbymeldingen. Politisk behandling av innmelding og vedtekter i kommuner og fylker pågår høsten Strategisk samarbeidsallianse for Osloregionen skal være etablert 1. januar 2005.

7 Samarbeidsalliansen Osloregionen: Bygger på nå-situasjonen når det gjelder kommune- og regionsstruktur. Ikke i seg selv et innlegg i debatten om alternativer til fylkeskommunen. Samarbeid der både kommunenivået og fylket inngår. Fokus på sammenheng i ansvar, bl.a. når det gjelder transport, areal, næring og tjenester. Bygger på behovet for å styrke Osloregionens egne muligheter til å prege utviklingen i hovedstadsområdet Bygger på behovet for å utvikle en større forståelse for de regionale perspektivene, skape en ny samarbeidsånd. Både debattene om å ”sluke” Oslo i et nytt fylke (hovedstadsfylke) og å utvide Oslos grenser (hovedstadskommune) har forsuret samarbeidsklimaet tidligere. Og ikke minst: Stort behov for tettere samarbeid i regionen (uansett utfall av pågående reformer) for å styrke regionen nasjonalt og internasjonalt.

8

9 Kort om bakgrunnen for initiativet Byrådet tok initiativ til samarbeid med nabokommunene sommeren Følte behov for å styrke det regionale samarbeidet. Oslo har vært ”seg selv nok” for lenge. Initiativ fra KS Akershus og KS Østfold januar 2003 etter at forsøket på å danne nytt storfylke med Akershus, Østfold, Oppland og Hedmark, senere Akershus og Østfold, ikke førte frem. Arbeidet med storbymeldingen i 2002 og 2003: Direkte utfordring fra KRD om at storbyene måtte ta et større ansvar for sine regioner.

10 Mål for samarbeidet Hovedmål: Styrke Osloregionen som en konkurransedyktig og bærekraftig region i Europa Utvikle utbyggingsmønster, samferdsel og kommunikasjon: F.eks. felles arealplanlegging, logistikk/havner, kollektivtrafikk, samarbeid om NTP. Bygge opp under flerkjernet utvikling – ”spille hverandre gode”. Styrke kompetanse og verdiskapning: F.eks. videreutvikle Oslo Teknopol, turisme, samarbeid med næringsliv, universiteter/høgskoler, triple helix Styrke felles profilering, nasjonalt og internasjonalt: F.eks. Oslo Teknopol, Osloregionens Europakontor, Kulturby Utvikle samarbeid om sosial infrastruktur: F.eks. Videregående skoler, folkehelse, eldreomsorg, barnehager, rus/sosial, integrering, renovasjon/avfall. Kunnskapsnettverk

11 Samarbeidsstruktur: I teorien kan man tenke seg fire modeller for regional integrasjon: Pragmatisk samarbeid Strategisk allianse Kommunestyrt regionforvaltning med beslutningsmyndighet (Finsk modell) Opprettelse av nytt direkte folkevalgt regionalt nivå (”Superfylkeskommune”)

12 Foreløpig blir det strategisk allianse: Ny felles arena/møteplass for kommunene og fylkene Ikke noe nytt forvaltningsnivå eller stort byråkrati Skal igangsette og forsterke samarbeid på ulike sektorer Fleksibelt mht. organisasjonsmodeller, samarbeidspartnere, og geografisk nedslagsfelt. Gradvis utvikling av et regionalt samarbeid – nedenfra.

13 Organisering Styre + samarbeidsråd Lite sekretariat 4 tematiske arbeidsgrupper (evt. med ekstern deltagelse) Iverksetting gjennom nye eller eksisterende samarbeidsorganer som ikke er organisatorisk integrert i Osloregionen.

14 Arbeidsprosess / saksgang Arbeidsgrupper ↓ Styre ↓ Samarbeidsråd ↓ Kommunestyre /fylkesting ↓ Kommunale / fylkeskommunale administrasjoner ↓ Nye eller eksisterende enheter: IKS, AS, foreninger, nettverk.

15 Arbeidsprosesser/saksgang, forts. Konsensusbasert - kan virke omstendelig Argumenter for videreutvikling av modellen i retning av formell beslutningsmyndighet på basis av oppgaver som i dag tilligger kommunene, evt. også fylkeskommunene og staten. Kan skje gjennom kommunestyrt regionalforvaltning (finsk modell) eller nytt direkte valgt folkevalgt organ Men: Til og med en strategisk samarbeidsallianse er et betydelig fremskritt i forhold til dagens situasjon!

16 Forholdet til andre politiske prosesser Samarbeidet innen Osloregionen baserer seg på nå-situasjonen (antall fylker og kommuner) – ikke bestemte scenarier for fremtidig kommune- eller regionstruktur. Deltagende politikere har ulike ønsker for endelig utvikling. Prosessen og strukturen er politisk legitim fordi den både kan tilpasses en modell med kommuner med regionansvar og nytt direkte folkevalgt nivå, samt eventuelle mellommodeller. (Både 2 og 3 nivåer). Skiller seg fra andre regioninitiativ ved at den i utgangspunktet baserer seg på at også kommunene trekkes med i det regionale samarbeidet, og kan dermed besvare problemet med ”den fragmenterte forvaltning”.

17 Osloregionen er ikke som andre regioner…. Osloregionen er en funksjonell region (jfr. Storbymeldingen) som også er mer enn stor nok geografisk til å matche en regioninndeling av Norge som det Selstad- rapporten og Distriktskommisjonen foreslår, dersom det skulle bli resultatet. Osloregionens annerledeshet er et argument for differensiering, jfr. St. meld. nr 19 (2001 – 2002) ”Nye oppgaver for lokaldemokratiet – regionalt og lokalt”. Det som er en god regional ordning for Vestlandet eller Nord- Norge er ikke nødvendigvis en god ordning for Osloregionen.

18 Noen synspunkter på viktige spørsmål i reformdebatten Oppgavene: Hvordan løses oppgavene best? Oppgavefordelingen mellom staten og kommunesektoren bør klargjøres. Flere oppgaver må desentraliseres! Funksjonalitet: Regionene må i størst mulig grad basere seg på funksjonelle regioner. Defineres nedenfra. Ikke ”kappe land”. Samordning: Må skape helhet i politikken – vertikalt og horisontalt. Staten må også rydde i eget hus, mellom departementene og sektorene. F.eks. brede regionale programmer med forpliktelse og deltakelse lokalt, regionalt og statlig. Good governance. Fleksibilitet: Regionorganiseringen må tilpasses ulike forutsetninger i ulike deler av landet. Ingen grunn til å lage ”generalistregioner”.

19 Uavklarte spørsmål: Kan Osloregionen danne basis for regional løsning i regionen? Eller er ”Osloregionen” bare en midlertidig nødvendighet inntil fremtidens kommune- og regionstruktur kommer på plass i ?


Laste ned ppt "Regional utvikling sett fra Oslo Byrådsleder Erling Lae Dialogmøte 30. november 2004 1 Oslo kommune Byrådslederens avdeling."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google