R.Vaagan JBI/HiO1 Evans & Zarnosky (2000), kap.14: Deselection Primært om bøker og periodika; fysiske, ikke digitale formater, jf. Omsjø et al 1999 Ulike.

Presentasjon om: "R.Vaagan JBI/HiO1 Evans & Zarnosky (2000), kap.14: Deselection Primært om bøker og periodika; fysiske, ikke digitale formater, jf. Omsjø et al 1999 Ulike."— Utskrift av presentasjonen:

1 R.Vaagan JBI/HiO1 Evans & Zarnosky (2000), kap.14: Deselection Primært om bøker og periodika; fysiske, ikke digitale formater, jf. Omsjø et al 1999 Ulike definisjoner på engelsk (weeding, stock relegation, purging/disposal, deselection) Må bl.a. skille mellom kassasjon (definert som makulering) og magasinering/fjernlagring; ofte vil det i større bibliotek være snakk om sistnevnte Aktiv ”luking” viktig del av anskaffelses- politikken (dvs. henger nøye sammen med kriteriene for hva som skal fjernes)

2 R.Vaagan JBI/HiO2 Samlingene vokser og etter hvert melder plassmangelen seg. Dette gir 3 alternativer: –Bygge nytt –Dele opp samlingene og bruke fjernlager –Begrense størrelsen på samlingene Bevisst og kontinuerlig ”luking” bedre enn periodiske ”skippertak” Late bibliotekarer er som late gartnere: ”lukeproblemet” vokser jo mer en dytter det foran seg

3 R.Vaagan JBI/HiO3 Et dilemma er at straks noe er magasinert/ fjernlagret, pleier en bruker å melde seg! Ulike typer bibliotek ser ulikt på luking: –Folkebibliotek: bredt sammensatte bruker- grupper. Brukerbehov teller mest, også ved luking. Lovregler kan spille inn, jf. Free Library of Philadelphia og revisjonens protester mot kassasjon/makulering –Spesialbibliotek har ofte de strengeste regler for luking pga plassproblemer og fordi aktuelle brukergrupper er mindre og mer homogene

4 R.Vaagan JBI/HiO4 Akademiske bibliotek har gjerne hatt som formål å velge ut, anskaffe, bevare og gjøre tilgjengelig summen av menneskelig viten. Brukeretterspørsel ikke utslagsgivende; potensiell, fremtidig bruk viktigere. Men en innser også her at praktiske begrensninger fins og at luking er nødvendig Skolebibliotek/mediesentre har gjerne godt strukturerte samlingsutviklingsrutiner. Ofte plassmangel som setter grenser og krever aktiv luking

5 R.Vaagan JBI/HiO5 Grunner for luking: –Spare areal –Bedre tilgang –Spare penger –Skape plass for nytt materiale Biblioteksamlinger vokser hurtig og samlingene fyller raskt tilgjengelig areal. Ofte brukes ikke arealet optimalt samtidig som det er dyrt å skaffe tilleggsareal. Bruken av samlingene blir dermed dyrere enn ved optimal arealbruk

6 R.Vaagan JBI/HiO6 Det er lettere for en liten, velluket samling å tilby god service enn for en større samling – så lenge den mindre inneholder mer etterspurte titler Sparer en penger ved luking? Antakelig nei: teori og praksis gir her ulike svar. Ofte ser en bort fra disse kostnadene: a) bestemme hvilke titler som skal lukes, b) samle inn og transportere vekk, c) hente tilbake ved behov og d) kostnaden for brukerne. Totalt går vinning opp i spinning i praksis, om ikke i teorien

7 R.Vaagan JBI/HiO7 Problemer ved luking: Psykologiske hindringer ofte de vesentligste. Standardunnskyldninger: –Mangel på tid –Nøling, utsettelse –Frykten for å gjøre feil –Redsel for å kalt ”bokbrenner” –Antisipert motstand fra brukere, forskere, styremedlemmer osv.

8 R.Vaagan JBI/HiO8 Organisasjonelle problemer: –Størrelse og prestisje (nedrykk på ratinglister) –Lav bemanning vanskeliggjør å prioritere luking. Ofte lurt å skaffe særfinansiering og ekstrafolk for større lukinger –Juridiske restriksjoner (i USA) mot å fjerne titler anskaffet for offentlige midler

9 R.Vaagan JBI/HiO9 Kriterier ved luking: generelt 3 kategorier: a) fysisk tilstand, b) kvalitativ verdi og c) kvantitativ verdi. Konkrete kriterier må likevel veies opp mot registrert bruk: –Duplikater –Uønskede gaver –Uaktuelle bøker, særlig realfag –Bøker som er skitne, utslitte osv –Bøker med liten skrift, sprøtt papir, manglende sider –Ubrukte, unødvendige bind (av flerbindsverk) –Periodika uten indekser

10 R.Vaagan JBI/HiO10 Kriterier ved lagring (ofte forskjellige fra luking). 2 hoved hensyn: a) kostnads- effektivitet og b) lagringsløsninger Yale University Library’s Selective Book Retirement Programme: –Å realisere programmet (20.000-60.000 titler årlig) –Å studere grunnlaget for bokvalget i samarbeid med fakultetet –Å studere konsekvensene for bibliotekbruken og forskningen –Å fastslå hva som kunne kompensere for

11 R.Vaagan JBI/HiO11 –(forts.) redusert tilgang for brukerne – Å undersøke mulighetene for å stabilsiere tilbudet av tilgjengelige titler –Å publisere resultatene for bruk av andre bibliotek Ansatte i Yale biblioteket baserte tittelvalget på: –Bøkene i hyllene –Tittelens tematiske betydning –Tittelens historiske betydning innen feltet –Tilgjengeligheten til andre utgaver

12 R.Vaagan JBI/HiO12 –Tilgjengeligheten av annet relevant materiale innen feltet –Registrert bruk av tittelen –Fysisk tilstand Subjektive, individuelle vurderinger sto sentralt Uforutsette problemer omfattet: –Ingen rutiner, skippertakspreget –Vanskeligere jo lenger lukeprosessen varte –Balanseteorien (luking = ny tilvekst) krevde oppsplitting i mindre enheter og bevisst balansering: begge var problematiske å få til

13 R.Vaagan JBI/HiO13 –Faglig uenighet mellom lukerne om tittelvalg –Misnøye blant studenter, forskere med at de ikke fikk søke i magasinene Ulike statistisk baserte teorier om hvilke titler som vil etterspørres, og derfor ikke bør lagres (og motsatt) 3 praktiske alternativer for valg av titler til lagring: a) ekspertuttalelse, b) registrert bruk og c) kombinasjon. Hvis en må velge er b det mest kostnadseffektive alternativet

14 R.Vaagan JBI/HiO14 Arkivlagring (retention) Parallell med luking i bibliotek Ofte vil biblioteket (spesialbibliotek, informasjonssenter) få ansvar også for arkivet Målsetningene er: –Sikre beskyttelse av organisasjonens vitale arkiv og skriv –Sikre kopier av historisk interesse, både juridisk og forretningsmessig sett

15 R.Vaagan JBI/HiO15 –Begrense oppbevaring i dyre lokalarealer til nødvendig minimum av aktiv dok/info –Lagre ikke-aktiv dok/info kostnadseffektivt –Resirkulere gjenbruksmateriale (lydtape, magnetiske tapes, disketter, CD’er) så raskt som mulig –Makulere arkivmateriale som ikke lenger må oppbevares Lovgivningen kan kreve oppbevaring et visst antall år

16 R.Vaagan JBI/HiO16 I den digitale verden betyr kassasjon å kutte lenker til en hjemmeside eller i en bibliografisk post, eller å si opp en fellesavtale eller gå ut av et konsortium, jf. Omsjø et al (1999).