Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Foredrag / informasjonsarbeid Hvem, hva, hvordan?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Foredrag / informasjonsarbeid Hvem, hva, hvordan?"— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Foredrag / informasjonsarbeid Hvem, hva, hvordan?

3 Foredragsholderen Hvem er foredragsholderen? -En kunnskapsbringer -En representant for Norsk Epilepsiforbund Er det greit å bruke egne erfaringer? -Personlige erfaringer bra som eksempler. -Egne meninger og holdninger gjør det for ”privat” = Foredrag er ikke for å få utløp for egne behov. Foredragsholderen må ha bearbeidet egen situasjon

4 Foredragsholderen Hva er våre hovedbudskap? - ”Bredden” innen epilepsi - Individuell tilnærming - Kunnskap og mestringsfokus gir best livskvalitet! Hva med medisinske spørsmål? - Vi vet å leve med epilepsi, men er ikke fagpersoner - Det er lov å ikke vite svaret

5 Norsk Epilepsiforbund kunnskap, mestring og livskvalitet

6

7 Epilepsi?

8 HVA ER ET EPILEPTISK ANFALL? Et uttrykk for en forbigående funksjonsforstyrrelse i hjernen (Midlertidig forstyrrelse av hjernesignaler)

9 Hva er epilepsi? Resultat av tilbakevendende funksjonsforstyrrelse i en gruppe nerveceller = Økt risiko for å få epileptiske anfall

10 KAN MAN FÅ ANFALL UTEN Å HA EPILEPSI? Akutte symptomatiske anfall Ca. 8 % av befolkningen får ett enkeltstående anfall i løpet av livet F.eks. i forbindelse med: – Hodetraumer – Infeksjoner – Svangerskapsforgiftning/graviditet – Feberkramper

11 KAN MAN HA EN AKTIV EPILEPSI UTEN Å FÅ ANFALL? Subklinisk aktivitet – Mulige konsekvenser: Manglende oppmerksomhet Tretthet Atferdsproblemer CSWS – Subklinisk epileptisk aktivitet under søvn

12 HVOR MANGE HAR EPILEPSI? Ca 1 % av befolkningen Omtrent personer i Norge Den vanligste nevrologiske sykdommen

13 HVORDAN STILLES DIAGNOSEN? Tilbakevendende, uprovoserte anfall Påvise at årsaken til anfallene sitter i hjernen (F.eks. med EEG, MR) Utelukker differensialdiagnoser – Diabetes – Demens – Hjertefeil – Feil i saltballansen i kroppen – PNES

14 Årsaker

15 Prognose Ca 70 % får anfallskontroll med behandling Ca 30 % må leve resten av livet med anfall Ca 5 % har pleie og tilsynsbehov som følge av sin epilepsi

16 EPILEPSIANFALL - TO HOVEDTYPER Fokale anfall Starter i ett bestemt område i hjernen Utformingen av anfallet avhenger av hvor i hjernen anfallet starter Generaliserte anfall Starter over hele hjernen samtidig

17 FOKALE ANFALL Hyppigst forekommende anfall Fokale anfall med og uten nedsatt bevissthet Kan generaliseres, da oftest et GTK-anfall

18 Det epileptiske fokus Anfallenes utforming og lengde avhenger av hvor det epileptiske fokus er

19 FOKALT ANFALL GENERALISERING Epileptisk aktivitet som starter i en avgrenset del av hjernen Epileptisk aktivitet spres til begge hjernehalvdeler Utvikler seg til et generalisert anfall

20 FOKALE ANFALL MED BEVART BEVISSTHET Bevart bevissthet Forstyrrelser innenfor et begrenset område Rykninger i kroppsdel, kvalme, rar smak, synsopplevelser Kortvarige

21 FOKALE ANFALL MED NEDSATT BEVISSTHET Redusert bevissthet Tendens til automatismer - gjentar ord, smatter, plukker på klærne, går planløst omkring, kler av seg

22

23 FØRSTEHJELP VED FOKALE ANFALL Ta tiden Beskytt personen Ikke hold fast Ring 113 ved anfall over 20 min varighet

24 GENERALISERTE ANFALL Absencer Myoklonier Atoniske Toniske Kloniske Tonisk-kloniske

25 ABSENCER Bevissthet svekket Varighet fra 5 til 30 sekunder Uten forvarsel Starter ofte i tidlig førskole- eller tidlig skolealder

26

27 MYOKLONE ANFALL Bevart bevissthet Kortvarige rykk i armer eller skuldre, av og til også i beina Hyppigst etter oppvåkning Ofte i serier

28 GENERALISERTE TONISK-KLONISKE ANFALL (GTK) 1.TONISK FASE MED BEVISSTLØSHET OG TILSTIVNING - pustestopp - blekhet som går over i blåfarge (cyanose) - store pupiller - puls, blodtrykk og blæretrykk øker - varer ca sekunder 2.KLONISK FASE MED LENGRE RYKNINGER - generelle symmetriske rykninger i begge armer og ben - økte pustebevegelser - rød hudfarge - ofte fråde, leppe-/tungebitt, urinavgang

29

30 FØRSTEHJELP VED GTK - KRAMPEANFALL

31 BEHOLD ROEN HOS DEG SELV OG ANDRE

32

33

34

35 ANFALL: 98 % av alle anfall stopper av seg selv Serieanfall: Flere påfølgende anfall med oppvåkning mellom anfallene

36 STATUS EPILEPTICUS Flere påfølgende anfall uten oppvåkning mellom anfallene Livstruende tilstand Krever sykehusinnleggelse

37 HVA KAN FREMKALLE ANFALL? Individuelt Utbredte anfallsfremkallere er: - Søvnmangel - Stress - Blinkende lys - Lavt blodsukker - Hyperventilering - Menstruasjon - Andre sykdomstilstander

38 ER DET MULIG Å LEVE ET GODT LIV MED EPILEPSI? Risikoen for anfallsrelaterte uhell er relativt lav (1%) Selvstendighet og mestringsopplevelser bør tilstrebes så langt det er mulig De psykososiale problemene er for mange den største utfordringen for mennesker med epilepsi

39 Husk Som foredragsholder representerer du Norsk Epilepsiforbund. Personlige erfaringer er greit, men ikke formidle egne holdninger. Vi er ikke fagpersoner. Kunnskap – mestring og livskvalitet


Laste ned ppt "Foredrag / informasjonsarbeid Hvem, hva, hvordan?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google