Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Nordlandshest / lyngshest

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Nordlandshest / lyngshest"— Utskrift av presentasjonen:

1 Nordlandshest / lyngshest
historie, avl og bruk Dette er en fjellgorilla fra Rwanda. Gorillaene er utryddningstruet pga krypskyting, og det er i dag bare 700 fjellgorillaer igjen. Dette er situasjon som har fått mye publisitet og tv dekning. Så mye faktisk, at gorillasafari har blitt big business. Mange i Norge vet at Gorillaen er utryddningstruet, men ikke mange vet at vi ha hatt en minst like utrolig historie i Norge.

2 En fantastisk historie.
Det fantes en gang en liten, nøysom og seig hest som var utbredt i hele nord Norge. Hesten hadde ulike navn i ulike regioner, og utseendemessig hadde den nok også lokale variasjoner. Kjært barn har mange navn: porsangerhest, lofothest, nordlandshest, lyngshest, utegangerhest. Hesten måtte være liten og lettforet for at de små brukene i nord skulle kunne fø på den. Allikevel var den kjent for å være både sterk og utholdende. Nordlandshest / lyngshesten var fra gammelt av antageligvis utbredt i hele nord Norge. Den hadde ulike navn på ulike steder, og det var nok også noe lokale variasjoner i utseende. I Lofoten for eksempel het hesten Lofothest. Den var en utegangerhest og var delvis vill. Lofothesten livnærte seg på det den fant. O sommeren var det rikelig med mat og hesten spiste seg god og feit. Om vinteren var det derimot magrere, og kosten kunne bestå av alt fra Kvist, lyng, tang, mose fersk fisk, tørrfisk og tauverk. Dette var med andre ord en svært nøysom hest! Er det rart vi sliter med feite nordlandshest / lyngshester i dag? Lofothesten er beskrevet som liten og rund med mye hår 15 cm lange fete dekkhår på sidene og opp til 30 cm under hals og i bringa. Dette måtte den ha for å stå imot det barske kystklimaet. Lenger nord holdt man hestene innendørs om vinteren, og disse hestene hade ikke behov for denne enorme pelse, de var også mer høgreist og spinkel. I

3 Utbredelse og utvikling.
Vanlig i Nordland på midten av 1800 tallet. På slutten av 1800 tallet fantes den bare sporadisk. Rasen holdt stand i Troms lenger enn i Nordland. Tilbakegang kom pga av statlig påvirket avl mot større hester i landbruket. I Nordland var nordlandshest / lyngshesten helt vanlig på midten av 1800 tallet , men mot slutten av 1800 tallet fantes den bare sporadisk. I Troms holdt hesten stand noe lengre. Årsaken til tilbakegangen var antageligvis flere, men Fjordingen og Dølahesten hadde gjennom offentlige tiltak en gunstigere stilling enn nordlandshest / lyngshest som var lite påaktet. Det ble status å få seg større hest, og småhestene som tross alt var godt tilpasset lokale forhold ble sett ned på. Ironisk nok vurderte man i samme tidsrom å innhente islandshester i enkelte områder i nord fordi man innså at fjordingen og dølahesten ble for stor og dyr for de små brukene der oppe. Men man så helt bort ifra at det allerede fantes en liten nøysom og hardfør hest.

4 Planmessig bevaringsarbeid tok til i slutten av 1930 årene, i regi av landbrukssekretær R. Sollie, statskonsulent H.Tilrem, og fylkesagronom H. Giæver. H.Tilrem skriver i 1944: «Det har vært snakket i nesten 40 år om at en burde ta vare på denne hesten, men da jeg kom hit var det omtrent umulig å finne en ren hingst. Vi fant en i 1939, og skriver 1 – en! Den hadde nok sine feil, men vi måtte ta den. Denne hingsten, Rimfakse, er kjøpt for statsmidler. En forsøker altså å ta vare på hesten, men hvordan resultatet vil bli tør jeg ikke uttale meg om enda.» Heldigvis var det noen som innså viktigheten av å redde hesterasen. Fra statens side var det tre viktige menn: Landbrukssekretær R Sollie, statskonsulent H. Tilrem og fylkesagronom H. Giæver. H Tilrem skrev i et brev i 1944: Dette var altså realiteten de hadde. En hingst og 15 – 20 hopper. Dette kan langt ifra ha vært en lett jobb. Heldigvis fant man etter hvert flere hingster og hopper. Særlig i Troms var det en del hester, men også noen i Nordland. Senere ble det også hentet inn en finsk hingst, Viri, for å avhjelpe innavsproblemet. I dag har vi tre hingstelinjer. Opp igjennom årene har fantastiske ildsjeler brukt all sin tid og alle sine penger på å bygge opp rasen. Idealister som hadde tro på hesten og dens egenskaper, og som ikke lot seg bøye av motgang. Fra den offentlige ledelse av hesteavl var det mye motstand fordi avl på nordlandshest /lyngshest ville virke ødeleggende på distriktets avl av fjordhest. Heldigvis fikk pipa en annen låt da rasen fikk sin første 1 premiehingst Nordlandssvarten 11 i 1962. I 1969 ble det opprettet egen stambok, som inneholdt 18 hingster og 57 hopper. Det fantes nok flere hester av rasen på den tiden, for det var bare hester som hadde vært på utstilling som ble stambokført. I Nordland ble det i 1965 foretatt en registrering av antall Nordlandshest / lyngshest, og der kom man fram til 6 hingster, 23 hopper og 14 vallaker.

5 Dagens utbredelse og avl
Dagens populasjon teller ca 2000 – 3000 dyr. Er på FAO´s liste over utryddningstruede arter med status «kritisk. I følge forsker Hanne Fjæringby Olsen bør rasen produsere 200 føll hvert år for å unngå innavl. Bedekkigstall 2004: 280 Bedekkingstall 2005: 268 Bedekkingstall 2011: 107 Bedekkingstall 2012: 99 Bedekkingstall 2013: 119 Foreløpige tall 2014: 160 Heldigvis endte denne historien godt. Hesteantallet har sakte men sikkert økt, og man antar at antallet hester nå er oppe på et sted mellom 2000 og 3000 individer. Vi trenger minst 200 føll per år for å holde innavlsspøkelset borte, og det klarte vi fint helt til finanskrisen kom. De siste årene har antall bedekkinger sunket dramatisk, fordi oppdrettere ikke klarer å bli kvitt hestene sine. Hvis vi ikke klarer å snu denne trenden ser det igjen veldig svart ut for rasen. Det har vært jobbet veldig hardt de siste årene med markedsføring av rasen. Det er også jobbet med tiltak som skal gjøre rasen mer attraktiv i markedet. Fokus unghest, som er et kursopplegg for unghester, har vært utarbeidet og gjennomført sammen med raseorganisasjonene for fjordhest og dølahest. Samarbeidet mellom de tre norske rasene har også blitt mye bedre. Sammen er vi sterkere! Forsker Hanne Fjerdingby Olsen har også pekt på at vi trenger en aktivitet som er eksklusiv for de tre norske rasene. Denne konkuransen er under utvikling og heter Skeid. Ordet er norrønt og betyr hestleik. Skeid skal være en konkurranseform som skal være spesialtilpasset de norske rasenes egenskaper.

6 Utseende Rasetype og preg: Nordlandshest/lyngshest skal være en harmonisk hest, vise utstråling og vitalitet samt ha godt lynne. Innen rasen finner man en viss variasjon i typer, fra de lettbygde til de litt tyngre individer. Hesten skal være lett gjenkjennelig i både rasetype og kjønnspreg. Om sommeren har den kort, blankt hårlag, om vinteren kraftig pels. Lite hovskjegg er rasetypisk. Høyde: Stangmål manke varierer normalt mellom 125 og 145 cm, med hovedtyngden mellom 130 og 140 cm. Høyden vurderes som en del av helhetsinntrykket. Farge og avtegn: Følgende farger er tillatt: Rød, brun, svart, gul, borket, sølvbrun, sølvsvart, sølvborket og alle avblekbare skimmelvarianter av disse. Det er ønskelig å beholde fargemangfoldet. Blåøyd hvite individer kan ikke premieres eller kåres. Store avtegn på hode og over 1/3 opp på pipa på bakbein er ikke ønskelig. Med store avtegn på hode menes bles som går utover øyepartiet, samt kubles. Glassøyd/ringøyd og avtegn på kropp eller på frambein er diskvalifiserende. Hode og hals: Lett, pent hode med passelig pannebredde og uttrykksfulle øyne. Neseryggen skal være tilnærmet rett, og ikke for lang. Hodet skal harmonere med hals/kropp. Halsen skal være vel ansatt. Det er ønskelig med god lengde på hals, en godt muskelsatt nakke og markert overgang hode/hals, uten underhals. Kropp: Harmonisk godt muskelsatt kropp med god manke, passe bredde og god dybde. Sterk i rygg og lendeparti. Kryss og lår har gode vinkler og skal være godt muskelsatt. Krysset bør ha god lengde og skal være noe hellende. Bein: Rasen preges av sterke, hardføre bein og høver av god kvalitet. Godt muskelsatt i overarm og underlår. Hasene skal ha gode vinkler og ikke være markert retthaset. Bevegelser: Bevegelsene skal være veivinnende, lette, ledige og korrekte med god takt. Bevegelsene skal også være gjennomgripende. Det vil si god bruk av alle ledd og bevegelse i overlinja i alle viste gangarter. Lynne: Rasen har et allsidig avlsmål og lynnet skal gjenspeile dette. Det krever en robust, ærlig, pålitelig og livlig hest som har god tilpasningsevne til aktuelle bruksområder. Lynne bedømmes under bruksprøver på utstilling.

7 Bruksområder Nordlandshest/lyngshest har alltid hatt et allsidig bruksområde. Hesten var tidligere brukt til all slags gårdsarbeid og som skyss- og ridehest. Den er en allsidig hest som kan brukes av alle i familien da den er høvelig i størrelse og lynne. Hesten er godt egna for bruk i alle vanlige disipliner innenfor ridning og kjøring, og er også godt egna til turridning og kløving da den er stø på foten og fornuftig i vanskelig terreng. Nordlandshest/lyngshesten har en framdrift og et trav og som gjør den godt egna som ponnitraver. Den har også en utrolig rask galopp, og har gjort det bra i galopp løp. Hesten er også en utmerket terapihest med sitt rolige, vennlige vesen og sitt gode bevegelsesmønster. Arbeidsviljen og pågangsmotet til nordlands-/lyngshesten gjør den velegna til bruk i rideskoler der det kreves at hesten viser tålmodighet med uerfarne ryttere samtidig som den har kapasitet til å gi utfordringer for de mer erfarne rytterne. Helt til slutt Landslaget for nordlandshest/lyngshest har som formål å fremme en robust, vakker og attraktiv norsk hest med allsidige bruksegenskaper og godt gemytt. Samtidig har vi en svært liten populasjon som medfører at avlen må føres med tanke på å spre genmaterialet. Nordlandshest/lyngshesten er en levende representant for den nordnorske kulturarven, og vi har i dag et ansvar for å ta vare på en rasetypisk, sunn og allsidig hest. I våre øyne er hesten svært godt egnet i alle typer næringsvirksomhet, og vi håper at vi i fremtiden vil se mange flere nordlandshest / lyngshester ute i arbeid.

8 Bruk nordlandshest/ lyngshest; vår nordnorske kulturskatt!


Laste ned ppt "Nordlandshest / lyngshest"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google