Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Fra situasjonell til relasjonell samværsdynamikk: - hvordan hverdagslivets segregering endres til ekskludering i oppveksten? Borgunn Ytterhus NTNU, Institutt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Fra situasjonell til relasjonell samværsdynamikk: - hvordan hverdagslivets segregering endres til ekskludering i oppveksten? Borgunn Ytterhus NTNU, Institutt."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Fra situasjonell til relasjonell samværsdynamikk: - hvordan hverdagslivets segregering endres til ekskludering i oppveksten? Borgunn Ytterhus NTNU, Institutt for sosiologi & statsvitenskap Trondheim

2 2 Jevnaldrende relasjonene endres fra å være bygd rundt situasjonsbasert logikk, og sterkt knyttet til tid og rom, til å baseres på relasjons logikk og i mindre/liten grad knyttet til tid og rom. Fra +/- 10 års alder øker betydningen av symbolsk kapital (hvordan du bygger opp/mottar og ivaretar anerkjennelse, renomé og rykte) Det kan bety at oppvekstinstitusjoners organisering og tilrettelegging for sosialt liv ikke bare er viktige for hva en ønsker skal skje innenfor hvert sosiale system, men for hele den sosiale union. Skolen er det eneste sted der hele mangfoldet noen gang vil møtes.

3 3

4 4 Situasjonsbasert samværslogikk (3 – 8år) Januar Intervju med Tormod (3år 2mnd) BY: Hvordan blir man venner? Tormod ser på meg og smiler over hele ansiktet. Han støtter hodet i hendene, og stirrer ut i lufta. Så sier han: Først så banker jeg på døra…(det hører med i historien at Tormod bor på den norske landsbygda, der det er vanlig at gardene ikke alltid har ringeklokke. Her banker de på døra når de skal besøke noen) Tormod fortsetter:..så spør jeg om å få komme inn…og så blir de venner. (Ytterhus 2000: 169)

5 5 Endringer i sosialt liv mellom jevnaldrende; universelle mekanismer 3 – 8år Lek mellom spenning og forløsning Sirkulær (Buytendjik 1933) Tungdreven samhandling og samhandlingsbrudd i stor grad ut til å utgjøre manglende vilkår og/eller kompetanse i forhold til universelle samhandlingsmekanismer og samhandlingsregler (Ytterhus 2000, 2002). Stedbunden, situasjonsbasert. Starter situasjonene litt med blanke ark Humor Sosialt liv med jevnaldrende i stor grad voksenstyrt Ansikt-til-ansikt-samhandling 9 – 12 år Fokusert Blanding av sirkulær og lineær/målrettet (Buytendjik 1933) Mindre stedbunden, nye arenaer koples inn Initierer i økende grad sosial kontakt med jevnaldrende uavhengig av voksne Direkte uttrykt avvisning av barn en ikke vil assosieres med Bruk av symboler i identitetsskapingen starter Humor Ansikt-til-ansikt-dominans i samhandling, oppstart virtuell samhandling

6 6 Sosialt knekkpunkt rundt +/- 10 år Utendørs Landsbygda skole, juni Det er friminutt og fire jenter i slutten av 6.trinn(11-12 år)sitter i solveggen på skolen med oppbrettede ermer og ”soler seg” som de selv kaller det. Jente 1: Jeg skjønner ikke hvorfor alle blir brune og ikke jeg…(ser nedover armene side). Jente 2: Jeg solte meg under ei sånn lampe og da ble jeg brun. (Alle fire kniser og ler litt når de ser at jeg er i nærheten). Jente 4: (kommer bort til meg) Hva skriver du egentlig? BY: (Forteller kort hva jeg har skrevet)..jeg skriver dette fordi jeg tror det er viktig at voksne får vite hva barn er opptatt av. Tror dere voksne vet hva dere er opptatt av? Jente 1 og jente 2 (i kor mens de ler): …Ne…he..hei! Jente 2 forteller at før var hele klassen mer sammen, men det er de ikke lenger. BY: Hva tror du det kommer av? Jente 2: Nei, vi liker jo ikke det samme alle. Jeg er nå sammen med dem som liker det samme som meg. BY: Tror du alle i klassen din har noen å være sammen med? Jente 2: Tja…jo jeg tror det. Jeg vet ikke helt. (Skoleklokka ringer, friminuttet er slutt).

7 7 Relasjonell samværslogikk (9 – 14/15år) September Matpause på Landsbygda skole, femte og sjette trinn blandet. Jentene sitter og diskuterer hester. Flere forteller at de er med i hesteklubber og at de kjøper hesteblader. Line: Jeg har flere hyller med hestebøker. Lillian: Jeg leser bok nummer seks, og det passer jo fordi jeg går jo i sjette klasse! Trine(12 år 8 mnd, store gen.lærevansker) : Jeg har også en hylle med bøker… Lillian: Men du leser de kanskje ikke du da Trine? Trine fikk kjøpe hestebøker og blader. De andre jentene vet at hun knapt kan lese, og de kan dermed slenge med kommentarer av typen: Nå, hva sto det i forrige nummer da? ” (Ytterhus & Tøssebro 2006: ).

8 8 Endringer i sosialt liv mellom jevnaldrende; universelle mekanismer 9 – 14 år Fokusert Blanding av sirkulær og lineær/målrettet (Buytendjik 1933) Mindre stedbunden, nye arenaer koples inn Initierer i økende grad sosial kontakt med jevnaldrende uavhengig av voksne Direkte uttrykt avvisning av barn en ikke vil assosieres med Humor Bruk av symboler i identitetsskapingen starter Virtuell samhandling starter og øker med økende alder 15 – 16år Fokusert Lineær/målrettet Lite stedbunden, sosialt liv går på tvers av arenaer – sosiale unioner mellom sosiale system Sosialt liv med jevnaldrende initieres og opprettholdes i overveiende grad uavhengig av voksne Indirekte unngåelse av de ungdommer en ikke vil assosieres med Humor, dobbeltkommunikasjon og ironi Symbolbruk er felles på tvers av arenaer, men signaliserer felleskap og en tilhørighet for de som kjenner symbolenes innhold. Fysisk og virtuell samhandling sammenvevd og utgjør en felles ”virkeligheten”

9 9 Individnivå - barn & unge med bevegelsesvansker –Ser i stor grad ut til å følge barn flest sitt sosiale mønster, men de som evt sliter ser ut til å slite mest sosialt i alderen 9 – 12 år. Da er samværet fortsatt i stor grad knyttet til kroppslig aktivitet, fart og bevegelse. –Rammes noe hyppigere av fysiske samhandlingsbrudd enn barn flest –Når de kommer over i ungdomsskolen har de ofte kvalifisert seg inn i subgrupper, de behersker virtuelt samvær nesten bedre enn fysisk og er fullt på høyde hva PC og mobilbruk angår. –Største utfordringer sosialt i oppveksten knyttet til omgivelsenes fysiske barrierer, manglende muligheter til raske forflytninger, samt at en del praktiske ting tar veldig lang tid

10 10 Systemnivå - barn & unge med bevegelsesvansker –Universell utforming av bygninger, uteareal, redskap er ikke bare et praktisk anliggende, men viktige vilkår for sosialt liv med jevnaldrende - Viktig at ansatte i barnehager og skoler er dyktige på å innhente relevante tekniske hjelpemidler samt kan å bruke dem –Organisere aktiviteter som fordrer bevegelse uten at raske forflytning er en forutsetning

11 11 Individnivå - barn & unge med store generelle lærevansker/utviklingshemming eller multifunksjonshemmet –Deltar i marginale sosiale posisjoner gjennom hele oppveksten – har mest sosial jevnalderkontakt i barnehagen der situasjonell samværsdynamikk dominerer. –Deltakelsen avtar med alderen i forhold til jevnaldrende fram til 13 – 14års alderen. Mer aksept for tilstedeværelse mot slutten av ungdomsskolen, men kun dersom du ikke hindrer andre i deres utfoldelse. –Sliter mest på mellomtrinnet med å leve opp til de allmenne kravene om å være god nok, lik nok og statuskongruent. –På mellomtrinnet fremstår voksenstyring av uformelt samvær mye vanskeligere og foreldrene synes ikke de kan ”konstruere” sosiale relasjoner lengre

12 12 Systemnivå - barn & unge med store generelle lærevansker/utviklingshemming eller multifunksjonshemmet –Ha kvalifiserte voksne tilgjengelige som sosiale katalysatorer – ”tolk”. –Ta på alvor det sosiale knekkpunktet som finner sted i 9- års alderen, slik at kompenserende mekanismer kan være klare i forkant (SFO, barnevakt til store barn, fritidskontakter) –Tilrettelegge aktiviteter hvor barn/unge er gjensidig avhengige av hverandre og som gir alle en anerkjennelse.

13 13 Bordieu’s verktøykasse brukt på jevnaldrende samvær i oppveksten: Barns (3 – 5 år)samvær er situasjonsbasert, og ulikheter i sosial og kulturell kapital tilstrekkelig bare du er ”lekbar” Barns (6 – 9 år) samvær er fortsatt situasjonsbasert med økende grad av fokus-styring. Krav om sosial og kulturell kapital er økende Barn/unges (+/- 10 år – 14år) samvær er fokusstyrt og med økende grad av symbolsk kapital i tillegg til de øvrige Subgrupper vokser for alvor fram. Ungdoms samvær ( år) foregår stort sett i sub-grupper og symbolbruken øker og deres symbolske kapital styrer i stor grad sosial posisjon, dermed trengs ikke fysiske stengsler (segregering) for å holde noen innenfor og noen utenfor (ekskludering).

14 14 Takk for oppmerksomheten! For mer info se eller jonshemming For direkte kontakt


Laste ned ppt "1 Fra situasjonell til relasjonell samværsdynamikk: - hvordan hverdagslivets segregering endres til ekskludering i oppveksten? Borgunn Ytterhus NTNU, Institutt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google