Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fengsler, fanger, betjenter i kjønnsperspektiv Hverdagslivets umannliggjøring – makt/motstand Krim 2917/4917.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fengsler, fanger, betjenter i kjønnsperspektiv Hverdagslivets umannliggjøring – makt/motstand Krim 2917/4917."— Utskrift av presentasjonen:

1 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fengsler, fanger, betjenter i kjønnsperspektiv Hverdagslivets umannliggjøring – makt/motstand Krim 2917/ Thomas Ugelvik

2 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Forelesninger H : Kjønnsforståelser innen poststrukturalisme og queerteori 10.09: Maskulinitetsforståelser, gjerningspersoner og ofre 29.09: Fengsler, fanger, betjenter i kjønnsperspektiv 01.10: Fengsler osv. forts. Fokus på hverdagslivets umannliggjøringsprosesser og makt/motstand

3 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Hverdagslivets umannliggjøring og mannlighetsarbeid i fengsel Fengsel og umannliggjøring Hverdagslivets umannliggjøring - makt/motstand Hvordan ser dette identitetsarbeidet i dagliglivet ut? Fokus på eksempelet måltidspraksiser

4 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Posisjoner for fanger og betjenter DiskursSkript Fangenes posisjonerBetjentenes posisjoner Ondskap Den effektive innesperringen Fangene er onde og farlige mennesker som må passes på bak høye murer. Betjentene gjør en tøff og viktig jobb med å passe på de farlige kriminelle. Den altfor snille innesperringen Fangene er lure og slue og hadde fortjent verre. Betjentene jobber i et feilslått system. Fangene kommer snart tilbake. Problemer Den produktive straffen Fangene er mennesker med problemer, ofre. Velferdsstaten har ansvaret for å hjelpe dem. Betjentene er profesjonelle endringsarbeidere med spisskompetanse. Den destruktive straffen Fangene er mennesker med problemer. Fengselet gjør vondt verre. Betjentene gjør en dårlig jobb i en organisasjon som virker mot sin hensikt.

5 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Relasjonelle posisjoner: I den offentlige samtalen om kriminalitet og straff kan man gjenfinne flere skripts som trekker på ulike diskurser på forskjellige måter. Det er en tendens til at skriptene som posisjonerer fangene på en mer positiv måte, posisjonerer betjentene negativt, og omvent. Fangene og betjentene er dermed som utgangspunkt motstandere/motspillere i posisjoneringsspillet - identitetsforhandlingene.

6 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Diskursene siver inn i fengselet Hvordan fengselet forstås i samfunnet i stort, påvirker dagliglivet på innsiden på forskjellige måter. Både de som sitter i fengsel og dem som jobber der, må forholde seg til dem. I tillegg kommer et bredt utvalg umannligjørende/peripetale bevegelser for øvrig.

7 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Peripetale bevegelser på jeg-form Jeg er en ufri person, jeg kan ikke dra dit jeg vil. Dette må det være en grunn til. Jeg er farlig. Jeg er utrygg her, jeg kan ikke passe på meg selv. Omgivelsene mine er farlige. Jeg bestemmer ikke over meg selv, jeg kan ikke påvirke mine skjebne eller mine hverdagsomgivelser. Jeg må godta alt som skje med meg. Jeg er fattig, jeg kan ikke kjøpe det jeg vil, jeg kan ikke ta med av pliktene mine som forsørger. Jeg kan ikke ta meg av dem jeg er glad i. Jeg er en dårlig ektemann og far, jeg er fratatt muligheten til å ha sex, eller den er sterkt begrenset.

8 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fangene: fengslingens umannliggjøring Status som skikkelig mann handler blant annet om autonomi og kompetanse til å forme omgivelsene sine (ikke ufri), om å være en trygg og stabil skikkelig fyr (ikke farlig, ordenlig kar), å kunne forsørge familien og spandere på venner (ikke fattig, ikke gjerrig), å ta seg av dem man er glad i, å inngå i et vellykket heteroseksuelt forhold (trygg og god, attraktiv). Fengsling innebærer derfor et sammensatt flettverk av utfordring for mannlighet, jf. Jewkes.

9 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Betjentenes dagligliv De to diskursene korresponderer med to sentrale deler av betjentenes arbeidsoppgaver: –Kontrolloppgaver –Endringsoppgaver Men i tillegg: rutineoppgavene - den suverent største andelen av arbeidstiden.

10 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Diskursene og betjentenes dagligliv Selv om de oppfatter jobben sin som viktig, opplever ikke betjentene at det er ondskapdiskursen eller problemerdiskursen som best beskriver hverdagen som betjent. Ondskap: Det finnes veldig onde fanger, fanger som må passes på, men de fleste er andre steder, ikke her. ”Våre fanger” er stort sett OK. Problemer: Mange av fangene har store problemer. Men det er begrenset hva vi får til her. Noen ganger gjør vi en forskjell. Men de fleste kommer jo tilbake uansett. Fengselsbetjenten har en jobb som gjør det vanskelig å ”se suksess” (Tracy).

11 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Rutinearbeideren Betjenten som saksbehandler, administrator og organisator, holder maskinen i gang, knirkefritt. Betjenten som driver fengselsavdelingen. Dyder: rettferdighet, gjennomsiktighet, likhet for loven, effektivitet. Dette er suksess som kan synes.

12 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fangenes todelte twist på rutinebetjenten Betjentene er ikke rettferdige, arbeidet er ikke gjennomsiktig, det er ikke likhet for loven, de er ikke effektive = censoriousness (Mathiesen). Angrep på sannheten i betjentenes fortelling. Betjentene er bud, tjenere, slaver, kelnere, osv. Angrep ved hjelp av en alternativt skript.

13 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Betjentene posisjonert i forhold til rutineoppgaver 1 Rettferdige, ryddige, effektive, profesjonelle B

14 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fangenes identitetsforhandling 1: censoriousness Ofre for et tregt, urettferdig og ineffektivt system F Urettferdige, forskjellebehandler, trege og ineffektive B

15 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fangenes identitetsforhandling 2: omgjøring av hierarki Jeg bestemmer egentlig over dem, de må gjøre som jeg sier. De åpner dører, henter mat og skaffer alt jeg trenger. F Tjenere, slaver, service for kriminelle B

16 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Betjentene kontrer: den gale/ekle/fæle fangen Galgenhumor, jf. Tracy Men også identitets-/mannlighetsarbeid i møte med peripetale bevegelser mot å sette spørsmålstegn ved viktigheten av betjentyrket. Historiene er en historie om at ”jobben vi gjør er nødvendig.” Jobben er også tøff, farlig, slitsom, en utfordring. Ikke noe for hvem som helst.

17 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mat, makt og mannlighet

18 Institutt for kriminologi og rettssosiologi På vann og brød Gjennom hele 1800-tallet var innskrenkninger i kosten ifølge Schaanning et av de viktigste hjelpemidlene for kontroll av fangene. Kriminalloven av 1842 gjorde det helt klart at vann og brød utgjør et selvstendig straffelement. Maten inngikk altså som del av den fagmessige driften av anstalten forøvrig, og var herunder et sentralt virkemiddel i den effektive kontrollen av fangene. Maten var både straff og belønning – tilleggskost ved god oppførsel var del av anstaltens progresjonssystem.

19 Institutt for kriminologi og rettssosiologi I dag? Mat inngår ikke på samme måte i fengselets virkemidler. Fangene har rett på mat, kosten kan ikke innskrenkes eller endres. Mat brukes likevel noen ganger som uformelle belønninger. Men gjennom å være påminnelser på fengselsregimet, går maten inn i det bredere disiplinære apparatet, om enn mer indirekte enn før.

20 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mat i fengsel som umannliggjøring Maten fangene tilbys i fengsel kan også forstås som del av det mer generelle flettverket av umannliggjøringsbevegelser. Maten er med på å frata fangenes ervervete status som voksen mann som selv kan bestemme hva han vil og ikke vil spise. Fangen blir gjort til ”barn”.

21 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Utfordringer = muligheter Godderis: ”[I]n prison, where control is taken away as the prisoner and her body become the object of external forces, food is experienced not only as part of the disciplinary machinery, but also as a powerful source of pleasure, resistance and rebellion” (Smith 2002: 197). Kan fangene gjøre mannlighet, konkret og i dagliglivet, gjennom matlaging?

22 Institutt for kriminologi og rettssosiologi To måltidssystemer 1.Fengselets tilbud: den offisielle fangematen 2.Autonomi, kreativitet, motstand: den alternative fangematen

23 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Den offisielle maten ”Enhver innsatt i norske fengsler skal kunne spise seg mett på alminnelig, god og ernæringsmessig riktig mat.... Det er opp til de ansvarlige på kjøkkenet å presentere et kosthold som tilfredsstiller kravene.” Hverdagskosten defineres som ”alminnelig kost som tilsvarer den kosten befolkningen spiser til daglig.” (Kosthold : retningslinjer til forskrift for lov om gjennomføring av straff)

24 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Maten i retningslinjene Det er sunnhet som utgjør kvalitet, andre dimensjoner som gjerne trekkes inn i beskrivelser av mat, som smak og estetikk, er fraværende, bortsett fra det vage begrepet ”god kost”. ”God” kan kanskje best forstås et sted mellom ”skikkelig” og ”vanlig” – god kost er vanlig i motsetning til ekstraordinær gourmetmat, og skikkelig i motsetning til junk food. Ingen skal risikere å bli syke av et fengselsopphold. Samtidig er det viktig at maten ikke blir for god – underliggende i retningslinjene finnes et krav til at fengselsmaten skal passe til fengselet, ikke til et hotell eller en restaurant.

25 Institutt for kriminologi og rettssosiologi I praksis Maten tilberedes på Ullevaal sykehus og fraktes ned i matcontainere. Ganggutten mottar maten og deler ut til hver enkelt celle. Brødmat og pålegg utleveres hver formiddag. Fangene har ikke mulighet til å påvirke pålegget. Alle har mulighet til å handle mat i butikken hver uke. Varene bæres til cellene av betjentene.

26 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Den fæle maten Denne offisielle maten er kolossalt upopulær blant fangene. Når fangene forteller hva de skulle ha endret hvis de kunne, eller hva de gleder seg til ved å flytte eller løslates, kommer maten fort: Endelig, Thomas! Endelig skal jeg til Ullersmo! Jeg gleder meg så mye. Fy faen så fint det skal bli! Jeg har mange kompiser som jeg vet soner der. De har fortalt masse om Ullersmo. Jeg gleder meg så til å treffe dem igjen. Uansett hvilken avdeling jeg kommer på, har jeg gamle venner der oppe. I kveld blir det biff. Jeg har savnet å kunne lage min egen mat, ass. Fy faen, så godt det skal bli med en blodig biff!

27 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fangenes motvilje Hvordan skal man forstå denne motviljen mot maten? Er fangene kresne og vanskelige, eller er ”sykehusmaten” de serveres virkelig fæl? Eller finnes det flere alternative fortolkninger på andre nivåer enn den individuelle smaks? Resten av denne forelesningen kan i stor grad forstås som en drøfting av alternative fortolkninger som kan være med på å komplisere bildet.

28 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Maten og det norske Hva er alminnelig god norsk mat? I forhold til Barthes’ (1979) tanker om matens tegnkarakter, kan man si at maten som serveres i stor grad er av den sorten som uproblematisk kan brukes til å betegne det norske. Grøt og fiskeboller, kjøtt, saus og poteter, røkt kolje og en halv liter melk om dagen – det er den tradisjonelle norske maten, i hvert fall hvis vi skal tro forestillingene våre om fortiden. I det følgende skal jeg ta utgangspunkt i to sentrale råvarer i et slikt kjøkken: poteter og melk.

29 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Poteter, melk og det norske Sammenhengen mellom poteten og det norske er så sterk at ordet ”potet” faktisk kan brukes som synonymt med ”nordmann”. På samme måte som vin er en ”totemdrikk” (Barthes) i frankrike, er melk det i Norge. Maten representerer (en bestemt versjon av) det norske samfunnet utenfor.

30 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Maten og motstand mot ”det norske” Potene representerer det norske, motviljen mot å spise potetene, grøten og fiskepuddingen kan fortolkes som motvilje mot kjedelig, smakløs og overkokt mat, men også mot det norske og Norge. Fangene opplever motvilje mot invitasjonen til å innta en ”ur-norsk” posisjon som ligger i maten – den vonde maten er symbol på det fengselet som tilbyr den, og i forlengelsen det norske ”systemet” og det norske samfunnet som støter dem ut og låser dem inn. Umannliggjøring + marginalisering som ”ikke-norsk” kobles

31 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Den alternative matlagingen: tre nivåer 1.Matlaging fangene har lov til i forhold til fengselets regelverk (altså praksiser som ikke bryter med reglementet) 2.Mat i gråsonen: betjentene ville nok ha grepet inn om de ble klar over det, men de ser det uansett ikke som så alvorlig, derfor heller ingen stor risiko. 3.Direkte regelbruddene i kulinarisk tjeneste. Blir disse oppdaget, fører de til refs, fangene flyttes til en mer restriktiv avdeling og får en rapport på seg som vil følge ham gjennom soningsløpet og som kan komme til å forvanske prøveløslatelsen når den tid kommer.

32 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Nivå 1 Det første nivået av det alternativt måltidssystemet handler om tilpasning og modifisering av den offisielle maten slik at den blir mer spiselig. Gjennom handlevarene har de fleste opparbeidet seg et rikholdig utvalg av ulike smakstilsetninger som kan brukes til å ”sminke” den offisielle maten (eller deler av den) så den ligner mer hjemlig kost.

33 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Nivå 2 og 3 Nivå 2: Eks: varme ferdig grillet kylling i skrivebordslampa. Ikke lov, men ”alle”/”mange” gjør det. Nivå 3: ”Stormkjøkkenvarianter”, åpen ild, sterk varme. Definitivt ikke lov. Høy risiko.

34 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Mat som motstand (og mannlighetsarbeid) Få til noe under vanskelige forhold, å være kreativ og aktiv, å påvirke miljøet rundt seg Ikke la seg knekke – ”overleve”, være sterk Få tiden til å gå, fordrive tiden Jo høyere risiko, jo mer ærerikt Takle savnet av de kjære – mat og minnearbeid å gjøre en annen kultur i motsetning til det norske Mat som felles-skaping (vi er ikke som de andre fangene) Mat og hierarkier – de som kan spandere vs. dem som bare må motta

35 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Å gjøre en annen kultur i motsetning til det norske + mat som tidsfordriv + mat som felles-skaping Jeg har sett flere østeuropeere kose seg sammen med hjemmelaget ferskost ute i fellesskapet. En brukt Norvegiapakke med hjemmelaget ferskost går rundt bordet, alle tar en bit med fingrene og koser seg. De smatter og smiler. Senere spør jeg Erol hvordan de gjør det. Han forteller: ”Man varmer opp lettmelk til kokepunktet, og avkjøler den. Så lar man melken stå i romtemperatur i en periode (omkring en ukes tid). Underveis skifter man ut vannet som danner seg over ostemassen, og smaksetter med salt. Til slutt siles ostemassen av ved hjelp av en ren t-skjorte. Ostemassen får så stå litt til, så er osten ferdig. Det blir jo ikke like godt med lettmelk, men OK. Det viktigste er jo nesten å ha et prosjekt. Siden det går over flere dager, med mange små oppgaver, blir det nesten som en hobby.”

36 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Å gjøre mannlighet gjennom kreativ motstand ”Selv om vi er i fengsel, betyr ikke det at vi ikke kan ha det litt ordentlig. Det er viktig å være kreativ, å bruke de ressursene du har. Da blir det bra. Vi har dårlige forhold, vi må improvisere, vi må være kreative. Da blir det bra likevel.” Gjennom matlaging i gråsonen går fangen fra å være en som har tapt og som må underkaste seg, til å bli en kreativ mann som makter å gjøre det beste ut av en vanskelig situasjon. Ved å bryte store og små regler på forskjellige måter i dagliglivet, skaper fangene en posisjon som subjekt som motstår og motsetter seg fengselets påvirkningsforsøk, snarere enn som objekt for fengselets (bedrevitende) påvirkning.

37 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Å gjøre mannlighet gjennom kreativ motstand Motstandsarbeidet gir noe av det tapte tilbake, og fungerer dermed sentripetalt. Det ligger mannlighet i å klare å lage vellykket mat i vanskelige omgivelser, ofte på tross av fengselets eksplisitte forbud og med fare for å blir til en mer restriktiv avdeling eller det som verre er. Som vertkøy i identitetsarbeid har den skjulte hverdagslige motstanden den ekstra fordelen at den gir muligheten til å innta posisjonen som den smarte, fangen med sosial smartness, som ikke er så dum at han angriper fengselet på dets egen banehalvdel, men som i stedet mestrer omgivelsene godt nok til å kunne yte motstand uten at betjentene skjønner hva som skjer.

38 Institutt for kriminologi og rettssosiologi Oppsummering Å lage sin egen mat kan understreke at man ikke forsvinner og lar seg oppsluke av institusjonen, at man fastholder seg selv og står imot institusjonens kolporteringsforsøk. Den alternative maten representerer at en verden utenfor fengselet (og utenfor Norge) fremdeles eksisterer. Det at den offisielle maten symbolsk får videreføre fengselsmuren, innebærer at det åpnes et rom der fangene har makt til å rive muren – om enn igjen i symbolsk forstand: De kan kanskje ikke spasere ut porten etter eget ønske, men de kan i hvert fall spise litt bedre når de selv vil.


Laste ned ppt "Institutt for kriminologi og rettssosiologi Fengsler, fanger, betjenter i kjønnsperspektiv Hverdagslivets umannliggjøring – makt/motstand Krim 2917/4917."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google