VELKOMMEN til Konferanse om ingeniørutdanning Evaluering av norsk ingeniørutdanning - 2 år etter Quality Hotel 33, Oslo, 12. og 13. oktober 2010 FFI Forskerforbundets.

Presentasjon om: "VELKOMMEN til Konferanse om ingeniørutdanning Evaluering av norsk ingeniørutdanning - 2 år etter Quality Hotel 33, Oslo, 12. og 13. oktober 2010 FFI Forskerforbundets."— Utskrift av presentasjonen:

1 VELKOMMEN til Konferanse om ingeniørutdanning Evaluering av norsk ingeniørutdanning - 2 år etter Quality Hotel 33, Oslo, 12. og 13. oktober 2010 FFI Forskerforbundets Forening for Ingeniørutdanning

2 FFI har tradisjoner tilbake til 1934 (1934 – ”Lærer- og funksjonærforeningen Oslo tekniske skole”) (1946 – ”Lærerforeningen for de tekniske skoler”) (1977 – ”Norsk Ingeniørhøgskolelag”) FFI ble i 1995 medlem i Norsk Forskerforbund FFI er i dag en av 10 tidligere medlemsforeninger i Norsk Forskerforbund, som fra 1. januar 1999 fortsatte som fagpolitiske foreninger i den nye organisasjonsmodellen til forbundet. FFI har i dag ca 250 medlemmer av tilsatte innen de statlige høgskolene og universitetene. FFI har i dag medlemmer ved 12 virksomheter som tilbyr ingeniørutdanning. FFI - Forskerforbundets forening for ingeniørutdanning

3

4 FFI viderefører et fellesskap av ingeniørutdannere, og tar opp spørsmål om norsk ingeniørutdanning fra lærernes synsvinkel: Hva er status for norsk ingeniørutdanning, og hva bør vektlegges videre? Sikrer rammeplanen en god nasjonal norm for ingeniørutdanning? Gir budsjettene tilstrekkelig mulighet for fornyelse av teknisk utstyr for å kunne gi relevant og oppdatert praksisopplæring? Hvor alvorlige er problemene med svake forkunnskaper i forhold til de reelle kravene i utdanningene? Bør opptakskravene endres? Får de ansatte gode nok muligheter til faglig utvikling og oppdatering? Er lønns- og arbeidsvilkårene gode nok til å sikre tilfredsstillende rekruttering?

5 Bakgrunn og idé for konferansen Fra prosjektsøknaden (20.01.2010):.....Det er nå ca 1,5 år siden evaluering av norsk 3-årig ingeniørutdanning i regi av NOKUT ble avsluttet. Det er derfor nå på sin plass å gjøre opp en nasjonal status for de tiltak som er iverksatt på de enkelte virksomhetene, og samtidig øve et visst trykk på Departement og bevilgende myndigheter for å få de nødvendige ressurser som må tilføres for å få gjennomført de ulike forbedringstiltak på en tilfredsstillende måte.

6 God faglig kvalitet i norsk ingeniørutdanning NOKUT legger i dag frem evalueringen av norsk ingeniørutdanning. Evalueringskomiteen ledet av Dr.Techn. Birgitta Stymne, tidligere rektor ved Högskolan i Gävle, konkluderer med at den faglige kvaliteten i norsk ingeniørutdanning stort sett er god. Evalueringen er gjort på oppdrag fra Kunnskaps- departementet og har foregått i tidsrommet 2006-2008. Pressemelding fra NOKUT, 18.09.08

7 Pressemelding, publisert 18.09.2008 Norsk ingeniørutdanning holder mål NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) har gjennomført en evaluering av alle landets ingeniørutdanninger. Konklusjonen er at kvaliteten er god. – Det er gledelig at resultatene viser at det er mulig å forene en teoretisk basis med praktiske ferdigheter og at målet med utdanningen dermed blir nådd, sier statsråd Tora Aasland. Videre kvalitetsutvikling Evalueringen er resultatet av en prosess som har pågått i to år og vil nå bli fulgt opp videre fra departementet og ved den enkelte institusjon. – Jeg er opptatt av at den videre kvalitetsutviklingen må skje i nær dialog med sektoren. Det er viktig at institusjonene sørger for at utdanningen blir enda bedre, slik at våre nyutdannede ingeniører er klare for morgendagens utfordringer, avslutter Aasland.

8 HÖJNING AV KVALITETEN I UTBILDNINGARNA - åtgärder som kräver resursförstärkning Problem 1: Kvalitetsskillnader mellan institutionerna Åtgärd: En förbättrad forskningsanknytning av utbildningen genom anställning av fler lärare med 1.e-kompetens med möjligheter att forska Problem 2: Brist på möjligheter att uppfylla rammeplanens mål Åtgärd: Förbättrade förutsättningar att omsätta teoretiska kunskaper till ingenjörsfärdigheter genom projektbaserad undervisning som kräver god tillgång till lärare lokaler med god tillgång till grupprum god tillgång till relevant utrustning god tillgång till personal för drift och underhåll av laboratorier/verkstäder Problem 3: Brist på lärare på grund av konkurrens från näringslivet Åtgärd: Förbättrade förutsättningar att anställa lärare incitament måste skapas Birgitta Stymne på sluttkonferansen:

9 5.2. Kvalitetsheving av norsk ingeniørutdanning Evalueringen har identifisert mange svakheter når det gjelder kvaliteten på de ulike ingeniørutdanningene, og i avsnitt 4.1– 4.14 er det foreslått en hel del tiltak. Mange av disse tiltakene kan iverksettes gjennom omfordeling av nåværende ressurser og/eller gjennom ekstern økonomisk støtte. På noen områder kreves det imidlertid tilførsel av nye statlige midler for å oppnå en varig kvalitetsheving. 5. Synspunkter og forslag ut over oppdraget (s122 – 125 i Del1: Hovedrapport) I løpet av evalueringen kom det fram flere interessante aspekter ved utdanningene enn de som går direkte fram av evalueringsoppdraget. Komiteen har valgt å se på noen av disse i et eget avsnitt.

10 5. Synspunkter og forslag ut over oppdraget (s124 i Del1: Hovedrapport) Forbedrede muligheter til å omsette teoretisk kunnskap til ingeniørferdigheter For å oppøve evnen til å kombinere teoretiske og teknologiske kunnskaper med praktiske ferdigheter kreves det god tilgang til funksjonelle laboratorier og verksteder på høgskolen/universitetet. Institusjonene har i dag store mangler på utstyrsfronten. Dette skyldes problemer både med oppdatering og daglig drift av utstyret. Institusjonene har i samarbeid med næringslivet, andre eksterne organisasjoner eller ved hjelp av lokale fond kunnet anskaffe dyrt utstyr. Slike finansieringskilder skal imidlertid kun anses som verdifulle tillegg til finansiering av laboratorier, verksteder og utstyr innenfor egne ressurser. I tillegg er det svært viktig at det finnes midler til å ansette personale med ansvar for drift og vedlikehold.

11 Fordi en stor del av utdanningen skjer på laboratorier eller i tilknytning til eksperimentelt arbeid, som er kostnadskrevende, blir ingeniør- utdanningens kvalitet følsom hvis finansieringen svekkes. God finansiering er derfor en viktig forutsetning for god ingeniørutdanning. Finansieringen påvirker lærernes muligheter til å holde seg faglig oppdatert på relevante fagområder. Dette er viktige for å kunne drive en forskningstilknyttet undervisning. 9. Finansiering Leif Sydnes, Kjemi på delkonferanse 1 :

12 Kl. 17.00 - 18.30 NOKUT sin evaluering av norsk ingeniørutdanning – 2 år etter. Hva har skjedd – og hva venter vi på? Marte Braseth Johansen, leder for seksjon for universitetspedagogikk NTNU Roy Rasmussen, instituttleder Høgskolen i Vestfold Lene Karin Wiberg, rådgiver Kunnskapsdepartementet. Spørsmål/diskusjon.

13 Bakgrunn og idé for konferansen Fra prosjektsøknaden (20.01.2010):....Viktige prosesser som vi står overfor i det kommende år og som det er viktig for oss å få diskutert på en nasjonal arena er også den varslede revisjon av rammeplanen for ingeniørutdanning, samt innføring av kvalifikasjonsrammeverket i studie- og fagbeskrivelser.

14 http://www.hio.no/Enheter/Ny-rammeplan-for-ingenioerutdanningen

15

16 Kl. 11.15 - 13.00 Bakgrunn og rammer for revisjon av rammeplan for ingeniørutdanningen v/Ole Bernt Thorvaldsen, sekretær arbeidsutvalget i NRT Revisjon av rammeplan for ingeniørutdanning v/Mette Mo Jakobsen, leder for rammeplanutvalget. Spørsmål/diskusjon. Kl. 13.00 - 14.00 Lunsj. Kl. 14.00 - 14.45 Innsjekk mm. Kl. 14.45 - 16.30 Nasjonalt råd for Teknologiutdanning NRT sitt arbeid med innføring av kvalifikasjonsrammeverket v/ Ole Bernt Thorvaldsen Implementering av kvalifikasjonsbasert utdanning v/Mette Mo Jakobsen og Karl Johan Holmås, HiB og medlem i arbeidsgruppe nedsatt av NRT. Spørsmål/diskusjon.