Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket -Erfaringer fra Høgskolen i Gjøvik Rådgiver Tonje Strøm Trønnes HiG - 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket -Erfaringer fra Høgskolen i Gjøvik Rådgiver Tonje Strøm Trønnes HiG - 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket -Erfaringer fra Høgskolen i Gjøvik Rådgiver Tonje Strøm Trønnes HiG

2 Kort om HiG 2500 studenter og 260 ansatte 3 fagavdelinger (på samme campus) Sentralisert administrasjon 60 studie- og fagplaner –28 bachelor –4 master –1 PhD 487 emnebeskrivelser

3 STUDIE- OG FAGPLANER NOKUTs forskrift Bologna prosessen Kvalitetsreformen Gradsstruktur Emne- evaluering Studentparlament Studiekvalitetsutvalg Klagenemnd Utvidet regelverk Fellessystemet (FS) Individuelle utdanningsplaner Vitnemål og Diploma Supplement Studiedokumentasjon DBH Faglærer Kvalitetssystem Rammeverk for kvalifikasjon Studieforskrift Relasjoner i studie- og fagplanutvikling

4 Utvikling og kvalitetssikring av planverk før og nå ved HiG Før 2004 Avdelingsstyrene godkjente studie- og fagplaner Manglende saksforberedelse og oppfølging Lite fokus på læringsutbytte Lite konsistens i innhold og begrepsapparat Etter 2004 Felles mal og definisjoner/terminologi Årlige fokusområder Syklisk evaluering Tett dialog med fagmiljø, studenter og eksterne

5 HiGs studienemnd Etablert Sentral nemnd for alle avdelinger Delegert beslutningsmyndighet fra styret Sakstyper - Godkjenning av nye studie- og fagplaner m/tilhørende emnebeskrivelser - Revisjon i eksisterende studie- og fagplaner m/tilhørende emnebeskrivelser - Syklisk evaluering av studieprogrammer - Prosedyrer og maler ”Håndplukkede” medlemmer (prorektor leder, 4 ansatte i undervisnings-/forskerstillinger, 1 ansatt i teknisk-administrative stillinger, 2 studenter) Fokus på pedagogikk Tett oppfølging av fagmiljøer før og etter behandling i nemnda

6 Mandat 1. Utarbeiding av godkjenningskriterier, prosedyrer og maler for studier ved HiG 2. Godkjenning av nye studie- og fagplaner med tilhørende emnebeskrivelser, herunder også for master- og PhD-studier 3. Godkjenning av revisjon og endring av eksisterende studie- og fagplaner med tilhørende emnebeskrivelser, herunder også for master- og PhD-studier 4. Godkjenning av enkeltemner som ikke inngår i etablerte studier 5. Fastsetting av retningslinjer for eksamen og bruk av ekstern sensor 6. Velge ut og gjennomføre syklisk kvalitetsvurdering av studier ved HiG etter kriteriene i NOKUTs forskrift og tilhørende retningslinjer 7. Avgi årlig kvalitetsrapport til styret etter gjeldene mal for slike

7 Nytt fokus 2008: EQF- European Qualification Framework (Livslang læring) Bologna Qualification framework (1-3td cycel) Høyere utdanning Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Rammeplan Fagplan/Studieplan Emnebeskrivelse Fokus på institusjons- og programnivå

8 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk: Kan defineres som en systematisk beskrivelse av nivåene i et lands utdanningssystem, med vekt på beskrivelsene av det enkelte nivås læringsutbytte og sluttkompetanse.

9 Forventet læringsutbytte? De kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved fullført kvalifikasjon. Litt satt på spissen kan vi si at universitetet har hatt en tendens til å møte studentene med følgende krav gjennom studietiden: ”Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. Men til slutt skal vi iallfall undersøke meget nøye i hvilken grad du har nådd de mål vi ikke har presisert” G. Handal & J. Osnes (1970): I: Universitetsstudier under debatt

10 Ved HiG tenker vi læringsutbyttebeskrivelser slik: Formulering av forventet læringsutbytte Valg av undervisningsmetoder Valg av vurderingsmetoder

11 Studienemndas fokus: Ikke politi – men støttespiller Pedagogisk kulturbygging!

12 Planverk – året rundt

13

14 Godkjenning av planverk - studienemndas fokus Studiets ”sjel” Helheten –sammenheng læringsutbytte, pedagogisk metode, vurdering. Formelle krav Ulike fokuspunkt hvert år –2004 – mål / taksonomi –2005/06 – vurderingsform –2007 – arbeidsbelastning –2008 – læringsutbytte, spesielt emnenivå –2009 – fleksible studier –2010 – progresjon/syklus i kval.rammeverket –2011 – forventet læringsutbytte på programnivå

15 Noen fokuspunkter ved samtaler med ansatte i fagmiljøene:

16 1. Læringsutbytte - tenk gjennom følgende Hva skal en uteksaminert kandidat ha av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, med et vitnemål fra HiG i hånda? Hvilke aktører fastsette disse kravene?

17 2. Vurderingsformer – erfaring tilsier at en bør tenke gjennom følgende momenter Skriftlig eksamen og hjemmeeksamen –Lengde? –individuell eller gruppe? Deleksamener –Hvor mye vekter hver del? –Må alle deler være bestått? Vurdering av prosjekt(er) –Har du vurdert antall og omfang? Ulike typer oppgaveløsning osv –Har du vurdert antall og omfang? Mappevurdering –Er den nøyaktig beskrevet? –Er det klart hvem som velger ut de ulike arbeider som skal vurderes til slutt?

18 3. Obligatorisk arbeidskrav Er dette et virkemiddel en kan bruke for å øke læringsutbyttet? Hvilke type og omfang er best egnet for dette spesifikke emnet?

19 4. Forutsetterkrav Kan dette være en måte å sikre ønsket progresjon i studiet? Er det faglige begrunnelser for at enkeltemner må gjennomføres før andre emner?


Laste ned ppt "Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket -Erfaringer fra Høgskolen i Gjøvik Rådgiver Tonje Strøm Trønnes HiG - 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google