Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket"— Utskrift av presentasjonen:

1 Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket
-Erfaringer fra Høgskolen i Gjøvik Rådgiver Tonje Strøm Trønnes HiG

2 Kort om HiG 2500 studenter og 260 ansatte
3 fagavdelinger (på samme campus) Sentralisert administrasjon 60 studie- og fagplaner 28 bachelor 4 master 1 PhD 487 emnebeskrivelser

3 Relasjoner i studie- og fagplanutvikling
Fellessystemet (FS) DBH Rammeverk for kvalifikasjon Kvalitetssystem Bologna prosessen Utvidet regelverk NOKUTs forskrift STUDIE- OG FAGPLANER Individuelle utdanningsplaner Kvalitetsreformen Emne- evaluering Gradsstruktur Klagenemnd Gjensidig påvirkning: grønne (interne) og lilla (eksterne), blå er ”resultatet” Studieforskrift Faglærer Studiedokumentasjon Studentparlament Vitnemål og Diploma Supplement Studiekvalitetsutvalg

4 Utvikling og kvalitetssikring av planverk før og nå ved HiG
Avdelingsstyrene godkjente studie- og fagplaner Manglende saksforberedelse og oppfølging Lite fokus på læringsutbytte Lite konsistens i innhold og begrepsapparat Etter 2004 Felles mal og definisjoner/terminologi Årlige fokusområder Syklisk evaluering Tett dialog med fagmiljø, studenter og eksterne Studienemnda etablert

5 HiGs studienemnd Etablert 01.01.04 Sentral nemnd for alle avdelinger
Delegert beslutningsmyndighet fra styret Sakstyper Godkjenning av nye studie- og fagplaner m/tilhørende emnebeskrivelser - Revisjon i eksisterende studie- og fagplaner m/tilhørende emnebeskrivelser - Syklisk evaluering av studieprogrammer - Prosedyrer og maler ”Håndplukkede” medlemmer (prorektor leder, 4 ansatte i undervisnings-/forskerstillinger, 1 ansatt i teknisk-administrative stillinger, 2 studenter) Fokus på pedagogikk Tett oppfølging av fagmiljøer før og etter behandling i nemnda Studie- og forskningsdirektør har møte- og talerett. Sekretariat fra studie- og forskningsseksjonen.

6 Mandat 1. Utarbeiding av godkjenningskriterier, prosedyrer og maler for studier ved HiG 2. Godkjenning av nye studie- og fagplaner med tilhørende emnebeskrivelser, herunder også for master- og PhD-studier 3. Godkjenning av revisjon og endring av eksisterende studie- og fagplaner med tilhørende emnebeskrivelser, herunder også for master- og PhD-studier 4. Godkjenning av enkeltemner som ikke inngår i etablerte studier 5. Fastsetting av retningslinjer for eksamen og bruk av ekstern sensor 6. Velge ut og gjennomføre syklisk kvalitetsvurdering av studier ved HiG etter kriteriene i NOKUTs forskrift og tilhørende retningslinjer 7. Avgi årlig kvalitetsrapport til styret etter gjeldene mal for slike Viktig med adm forankring. Lover, regler osv. NOKUT/forskrifter AKTIVT DIALOG FAG OG ADM.!

7 Nytt fokus 2008: EQF- European Qualification Framework (Livslang læring) Bologna Qualification framework (1-3td cycel) Høyere utdanning Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk Rammeplan Fagplan/Studieplan Emnebeskrivelse Fokus på institusjons- og programnivå Ministermøtet i Bergen 2005 forpliktet alle medlemslandene å innføre et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning innen 2010 EQF etablert av EU-kommisjonen, innlemmet i EØS-avtalen fra Felles referanseramme for de europeiske landene. Omfatter hele spennet i utdanningslandskapet fra avsluttet grunnskoleopplæring til kvalifikasjoner på høyeste akademiske nivå, phd (yrkesrettede og allmenne kvalifikasjoner). 8 nivå. Arbeidet med å knytte det norske utdanningssystemet opp mot EQF skal være ferdig i 2011. Formål: Fremme mobilitet mellom land med likelydende beskrivelser av kvalifikasjoner/nivå, også transparent Styrke muligheter for livslang læring, bl.a. ved koordinering og gode ordninger for for eksempel realkompetansevurdering Økt kvalitet i nasjonale utdanningssystemer, bl.a. ved gode systemer for kvalitetssikring EQF har ikke som målsetning å harmonisere utdanningssystemene, men å gjøre det lettere å lese og forstå og å sammenligne ulike utdanningssystemer. De 3 øverste nivåene i EQF sammenfaller med Bolognaprosessens kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. • Stortingsmelding nr. 44 (2008 – 2009) – Utdanningslinja varsle arbeid med Nasjonal kvalifikasjonsrammeverk for livslang læring - NKR

8 Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk:
Kan defineres som en systematisk beskrivelse av nivåene i et lands utdanningssystem, med vekt på beskrivelsene av det enkelte nivås læringsutbytte og sluttkompetanse. Nasjonalt kvalifikasjonrammeverk for høyere utdanning i Norge ble fastsatt av KD i mars , 2. og 3. syklus. Vil være knyttet opp mot de europeiske rammeverkene som er utarbeidet (Bologna + EQF), disse er tenkt som et sett av felles referansepunkter mellom de nasjonale rammeverkene, og gjøre det lettere å oversette kvalifikasjoner fra et lands system til et annet. Meta-rammeverk. Skal vise indre sammenheng og mulige veier gjennom utdanningssystemet Fokus på studentenes læringsutbytte, lette planleggingen av utdanningsløp, støtte utdanningsinstitusjonenes arbeid med utvikling av studieprogrammer/kvalifikasjoner Legge til rette for livslang læring Gjøre kvalifikasjonene forståelige for andre institusjoner, og for yrkeslivet og samfunnet generelt Lette godkjenning av kvalifikasjoner over landegrensene og mellom institusjoner innad i nasjonen (fremme mobilitet av studenter og yrkesutøvere) Beskrive kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse det forventes at alle kandidater som har fullført utdanning på det aktuelle nivå skal ha. Gradering skjer gjennom karaktersystemet. • Ulike beskrivelser for de tre nivåene, men gyldig for alle kandidater uavhengig av fagområde. Kvalifikasjonsrammeverket er kumulativt –forutsettes at læringsutbyttet for nivået under er oppnådd, dvs gjentas ikke på nivået etter

9 Forventet læringsutbytte?
De kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse en kandidat forventes å inneha (skal ha) ved fullført kvalifikasjon. Litt satt på spissen kan vi si at universitetet har hatt en tendens til å møte studentene med følgende krav gjennom studietiden: ”Vi vil ikke si noe særlig om hva vi venter av deg. Vi gir en undervisning som vi tror kan være relevant. Men til slutt skal vi iallfall undersøke meget nøye i hvilken grad du har nådd de mål vi ikke har presisert” G. Handal & J. Osnes (1970): I: Universitetsstudier under debatt Tidligere fokus på mål for undervisningen og lærerens intensjoner med den (innholdsbasert; hva som undervises, også innsatsbasert) Fokus flyttet mot resultatet av læringen, hva vi forventer at studenten kan etter endt emne Dokumentasjon av dette; utfordring å lage vurderingssituasjoner som viser at studenten har de kunnskaper, ferdigheter og den generelle kompetansen som vi forventer

10 Ved HiG tenker vi læringsutbyttebeskrivelser slik:
Formulering av forventet læringsutbytte Valg av undervisningsmetoder Valg av vurderingsmetoder Læringsutbytte som begrep kan ikke skilles fra undervisning, læring og vurdering. Å forstå sammenhengen mellom disse tre er grunnleggende for å lage gode læringssekvenser, og læringsutbytte er resultatet av denne integrerte forståelsen. Forventet læringsutbytte formuleres på ulike nivå; mer generelt på programnivå, og mer spesifikt og detaljert på emnenivå.

11 Ikke politi – men støttespiller Pedagogisk kulturbygging!
Studienemndas fokus: Ikke politi – men støttespiller Pedagogisk kulturbygging! Ønsker å sette de pedagogiske diskusjonene på dagsorden i fagmiljøene Har medlemmer fra all avdelinger med i nemnda

12 Planverk – året rundt Årshjulet i kvalitetssystemet.
Grønne sirkelen: Januar til mars Frist for å levere fra seg reviderte og nye studie-/fagplaner med emnebeskrivelser er 15. januar. Basert på vedtak i Styret i november om studieportefølje kommende år, og innmelding av studier til SO innen 1. desember. Studienemnda har utarbeidet en egen mal, både for planer på programnivå (fra 30 stp og opp) og for emnebeskrivelser. Opplæring blir tilbudt på forhånd, oppfordrer til interne prosesser i det enkelte fagmiljø, spesielt fokus på studieprogramansvarlige sin rolle som overordnet ansvarlig for hele studieprogrammet.

13 Maldokumentet. Bygget opp/innhold i både studie-/fagplaner og emner slik at de tilfredsstiller krav fra NOKUT. I tillegg: Dokumentasjon av det faglige innholdt i studiene ved Hig (viktig info til søkere, studenter, ansatte, andre interesserte) Grunnlag for NOKUTs akkreditering av studietilbud Grunnlag for innpassing av emner fra HiG til andre universiteter og høgskoler nasjonalt/internasjonalt Fungerer som utvidelse av UH-loven, forskrifter og annet regelverk, ved at forhold omkring oppbygging av studieprogrammene (progresjon, bredde/dybde), vurderingsordninger, pensum, sensorordninger m.m. reguleres. I tillegg er studie- og fagplanene det viktigste grunnlaget for innpassing i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.

14 Godkjenning av planverk - studienemndas fokus
Studiets ”sjel” Helheten sammenheng læringsutbytte, pedagogisk metode, vurdering. Formelle krav Ulike fokuspunkt hvert år 2004 – mål / taksonomi 2005/06 – vurderingsform 2007 – arbeidsbelastning 2008 – læringsutbytte, spesielt emnenivå 2009 – fleksible studier 2010 – progresjon/syklus i kval.rammeverket 2011 – forventet læringsutbytte på programnivå Godkjenningsperiode fra 15.januar og utover våren. Helst publisering før 15.04, frist SO.

15 Noen fokuspunkter ved samtaler med ansatte i fagmiljøene:

16 1. Læringsutbytte - tenk gjennom følgende
Hva skal en uteksaminert kandidat ha av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse, med et vitnemål fra HiG i hånda? Hvilke aktører fastsette disse kravene?

17 2. Vurderingsformer – erfaring tilsier at en bør tenke gjennom følgende momenter
Skriftlig eksamen og hjemmeeksamen Lengde? individuell eller gruppe? Deleksamener Hvor mye vekter hver del? Må alle deler være bestått? Vurdering av prosjekt(er) Har du vurdert antall og omfang? Ulike typer oppgaveløsning osv Mappevurdering Er den nøyaktig beskrevet? Er det klart hvem som velger ut de ulike arbeider som skal vurderes til slutt?

18 3. Obligatorisk arbeidskrav
Er dette et virkemiddel en kan bruke for å øke læringsutbyttet? Hvilke type og omfang er best egnet for dette spesifikke emnet? Spesifiser antall, omfang m.m på obl.arbeidskrav så nøyaktig som mulig. Dette for at studentene skal få informasjon om forventet arbeidsinnsats i emnet, og for at studieprogramansvarlig skal få en samlet oversikt over total arbeidsbelastning i hele programmet. Det gis ikke karakterer på obligatoriske arbeidskrav, kun godkjent, som gir eksamensrett

19 4. Forutsetterkrav Kan dette være en måte å sikre ønsket progresjon i studiet? Er det faglige begrunnelser for at enkeltemner må gjennomføres før andre emner? Emner med slike forutsetterkrav fungerer som ”stoppere”, og en unngår at studenter uten de nødvendige forkunnskapskravene melder seg på emnet. betyr at studenten ikke kan melde seg opp i emnet før ”forutsetterkravene” er fylt (dvs. emnene må være bestått, det holder ikke å ha fulgt undervisningen el.lign. tidligere). ”Bygger på” indikerer at det er en fordel å ha tatt visse emner først, men at dette ikke er noe absolutt krav.


Laste ned ppt "Omlegging til læringsutbyttebeskrivelser i planverket"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google