Eksempel 1 Emnebeskrivelse F174A Matematikk 10 fra 2002/03 Mål:

Presentasjon om: "Eksempel 1 Emnebeskrivelse F174A Matematikk 10 fra 2002/03 Mål:"— Utskrift av presentasjonen:

1 Eksempel 1 Emnebeskrivelse F174A Matematikk 10 fra 2002/03 Mål:
Å gi studentene kjennskap til og forståelse for en del matematiske begreper, problemstillinger og løsningsmetoder i matematisk analyse til bruk i andre fag i utdanningen og senere i ingeniørvirksomhet og videreutdanning. Faget gir også en innføring i komplekse tall, enkel matematisk modellering og bruk av matematiske dataprogrammer (Maple). For TRES-studentene er det i tillegg emner som dekker det meste av fagene 2MX og 3MX i videregående skole. Kort sagt en beskrivelse av innholdet i emnet. ”Gir til studentene”

2 Eksempel 1 Emnebeskrivelse for REA1042 - Matematikk 10 - (2009/2010)
Forventet læringsutbytte, studentene skal: kunne vise ferdigheter i regneteknikk til omforming av funksjonsuttrykk, derivasjon og integrasjon kunne vise en god forståelse for sentrale begreper innen fagets emner - kunne anvende funksjoner, derivasjon og integrasjon på enkle praktiske problemstillinger (modellering) ha kjennskap til plotting av grafer, numerisk løsning av likninger og numerisk integrasjon med elektroniske hjelpemidler. Tresemesterstudentene skal i tillegg kunne vise nødvendig kunnskap i de emnene i 2MX og 3MX i videregående skole som er grunnleggende for matematikk 10 Fokus flyttet over til forventning om hva studenten skal kunne etter endt emne. Kunnskaper og ferdigheter (anvendelse).

3 Eksempel 2 2009-2010 - BYG2151 - Byggeplassledelse - 20sp
Forventet læringsutbytte ………………………… Dette innebærer at studentene etter gjennomført emne kan: Beskrive de ulike aktører og deres oppgaver i en byggesaksprosess samt reflektere over deres betydning og innvirkning på den totale prosess Identifisere og vurdere det juridiske grunnlag for et anbud/kontrakt herunder byggebeskrivelsen og økonomi Liste opp og gjøre rede for de mest sentrale bestemmelser som regulerer forholdet mellom forbruker og profesjonell aktør i byggesaker samt mellom profesjonelle aktører Identifisere og liste opp de viktigste bestemmelser knyttet til HMS i lovverket og anvende dette på byggeplassen Redegjøre for oppbygningen av plan- og bygningsloven, herunder funksjonskrav og regelverk for saksbehandling ….forts Stort emne (20 stp) Siste studieår Bruk av verb som beskrivelse av forventet læringsutbytte. Progresjon fra beskrive/liste opp via redegjøre/identifisere for/reflektere/analysere til vurdere

4 Gjøre rede for hovedprinsipper i forvaltningsretten samt beskrive sammenhenger mellom FVL og PBL
Anvende Plan- og bygningsloven til å vurdere ulike tiltak Velge hensiktsmessig organisasjonsform for byggeprosjekter Utarbeide og forhandle om ulike typer av betalingsplaner Utarbeide plandokumenter samt etablere et system for rapportering og oppfølging av prosjekter Analysere produktivitet, fremdrift og lønnsomhet i byggeprosjekter Identifisere avvik og tillegg i byggeprosjekter Utarbeide prognoser og korrigerende tiltak Praktisere anerkjente metoder for ledelse av eget personell og underentreprenører Anvende IKT for å distibuere et faglig budskap

5 Eksempel 3 IMT1281 - Medievitenskap - 10sp (2009-2010)
Forventet læringsutbytte Studentene skal etter gjennomført emne ha opparbeidet grunnleggende kunnskaper og forståelse for sentrale deler innen medievitenskapen med hovedvekt på digitale medier. Studentene skal videre øve sine evner til refleksjon omkring medienes rolle i det moderne samfunnet. De skal også være i stand til å samle informasjon knyttet til gitte tema og anvende essay som formell uttrykksform. Pedagogiske metoder Essay, Forelesninger, Obligatoriske oppgaver, Refleksjon Det vil være ukentlige forelesinger, og parallelt vil det jobbes med refleksjonsnotater og essays. Det vil bli gitt to essayoppgaver, en gruppebasert (obligatorisk), og en individuell (karaktertellende). På begge essay vil det bli gitt veiledning underveis. Vurderingsformer Essay (teller 30%) Hjemmeeksamen, 24 timer (teller 70%) Hver av delene må bestås separat. Individuell hjemmeeksamen. Sammenheng forventet læringsutbytte- pedagogiske metoder- vurderingsformer

6 Eksempel 4 Fagplan Bachelor i Radiografi 2008:
Etter endt modul forventes det at studenten: 1. år: angir sykdomsfremkallende faktorer………. 2 år : gjør rede for utfordringene som pasienten……. 3 år: optimaliserer nukleærmedisinske prosedyrer…… Økende progresjon innad i studieprogrammet, i tråd med kvalifikasjonsrammeverket

7 Planverk – året rundt Blå sirkel: mai/juni
Studienemndas seminar i juni

8 Studienemndseminar – tema juni 09
Fleksible utdanninger Begreper Planverk Vurderingsformer Egenevaluering fra arbeidet siste år Etterarbeid Harmonisering av begreper Endringer mal studie- og fagplan Mal tilleggsdokument – fleksible studier ”Tiltakspakken” To-dagers seminar med et større, overordnet diskusjonstema, der vedtak gjøres dag II.

9 Syklisk evaluering Følger NOKUT forskrift UH loven Sakkyndig komité
SN, ekstern, tidligere student Dokumentasjon Fagrapporter, tallmateriale Intervjugrupper Leder-, ansatte- og student- gruppe Intervjuguide Rapport Prosess SN /avd./styret Foregår i mai/juni (med noe arbeid i forkant). Mål at alle høgskolens studieprogram (bachelor og master) skal evalueres hvert 5. år, enten internt eller via NOKUT (sykepleie, ingeniør). Hjemlet i UH-loven Forankret i kvalitetssystemet, tilhørende prosessbeskrivelser

10 Syklisk evaluering -utdrag fra rapport
I evalueringsprosessen er det kommet fram at det er et vel etablert marked for studiet, men at det kan gjøres tilpasninger som kan utvide utdanningens ”bruksområde”: Avdelingen bør vurdere en bredere tilnærming til mediebransjen enn dagens hovedfokus på grafisk bransje. Dessuten bør management elementene i utdanningen analyseres og gis en tyngde og spissing som i sterkere grad tar opp dagens mediebransjes behov og utfordringer i omstillingen til nye medieprodukter. Avdelingen bør vurdere om beskrivelsen av læringsutbyttet er for omfattende i forhold til det de emnene som legges inn i programmet. Et eksempel er læringsutbytteformuleringen om ”ledelse av omstillingsprosesser”. Temaet behandles i emnet Endringsledelse og i emnet Bedriftsutvikling, men casene herfra er gjerne hentet fra andre felt enn medienes store omstillingsutfordringer. Avdelingen bør vurdere å innlemme målgruppen ”bestillere av medieprodukter i bedrifter og organisasjoner” til utdanningen. Det vil utvide studentenes jobbmuligheter dersom en trekker inn innkjøpssiden i forhold til medieprodukter og tjenester som et perspektiv i management-tilnærmingen.

11 Planverk – året rundt Svart sirkel: høstsemesteret. Den egentlige perioden for studieprogramutvikling/revisjon. Fagutviklingsmøte med studenter fra alle kull både vår og høst. Kvalitetsseminar med alle tillitsvalgte studenter+ledelsen ved HiG på høsten. Undervisningsevaluering.

12 Studentene Medlemmer i SN Viktig informasjon inn til SN
Økt forståelse for prosesser Aktive pådrivere Fokusområder i studentparlamentet Kvalitetsseminaret Uteksaminerte med i syklisk ev.

13 Fagmiljøene Mal for studie- og fagplaner med tilhørende emnebeskrivelser Dialog og opplæring i arbeidet Dialog i saksbehandlingsprosessen Dialog i etterkant av behandling Studieprogramansvarlig med under behandling Pedagogisk time Forum for studieprogramansvarlige Seksjonsmøter + workshop Forankring i ledelse og hos dekaner Medlemmene i nemnda er ”ambassadører” i sine fagmiljøer Ped.time én gang pr mnd. Forum for Studieprogramansvarlige; bevisstgjøring og synliggjøring av rollen. Diskusjonsforum, erfaringsutveksling (best practice).

14 Relasjoner med ulike aktører
Eksterne miljøer Syklisk evaluering Student- parlamentet Utvikling av planverk v/studienemnda Klagenemnd - Prinsippsaker, - Spes. vurdering Ledermøtet Informasjon Innspill til KS Studiekvalitetsutvalg Høgskolepedagogikk Pedagogisk time Kvalitetsseminar Innspill til KS Alle ansatte og studenter

15 Involvering av eksterne partnere
Læring i bedrift/praksis Nettverk/ressursgrupper Syklisk evaluering Svært viktig for å få en relevansvurdering av studiene våre

16 Hva har vi oppnådd – tror vi ?
Bedre beskrivelser som brukes i alle miljøer Felles mal Standardisert terminologi Bedre involvering og samhandling: Fagmiljøene Større fokus på, og interesse, for pedagogikk Fokus på beskrivelse av læringsutbytte Møtepunkter: FFS, ped.time, seksjonsbesøk, workshop Studenter Kvalitetsseminar Økt forståelse for prosesser Administrasjon Bedre maler, prosedyrer osv., utviklet i dialog Næringsliv/samfunnsliv Syklisk evaluering

17 Erfaringer fra HiG Ting tar tid!! Studieprogramfokus
Lag arenaer – ”små drypp” Prosesser for samhandling ”Institusjonalisering” Pedagogisk kulturbygging ! Ting tar tid!!

18 KDs utdanningskvalitetspris (3.plass 2009):
Høgskolen i Gjøvik har på en fremragende måte lykkes i å skape prosesser hvor reell samhandling og involvering finner sted mellom ulike aktører som studenter, fagmiljø, administrasjon og eksterne representanter. Institusjonen har gjennom sterk satsing og bevisst bruk av ressurser klart å skape et sterkt engasjement og et svært godt samvirke blant de ulike aktørene ved høgskolen. …..samt maktet å skape et positivt miljø for kvalitetsutvikling av program- og fagplaner både når det gjelder faglig innhold, pedagogiske metoder og vurderingsmetodikk. Høgskolen har maktet å skape en kultur som fokuserer på samhandling og prosessuell utvikling av fagplaner, der resultatet er at fagplanene blir brukt mer aktivt enn hva som er vanlig. Høgskolen har dertil maktet å få til en læringsprosess mellom de ulike fagmiljøene ved høgskolen når det gjelder studie- og fagplanarbeid.

19 Til slutt: Utfordringer for fagskoleutdanningene, sett fra mitt ståsted: Stor variasjon i utdanninger; vanskelig å definere nivåer inn i et rammeverk? Skal rammeverket gjelder for alle studier ved fagskolene, eller være fagspesifikt? Uten nivåbeskrivelser, utfordring å skrive læringsutbytteformuleringer med progresjon? Pedagogiske utfordringer, felles l.u. for campusstudier/fleksible studier? systematikk for godkjenning? Har fagskolene noe å vinne på å utviklet et kvalifikasjonsrammeverk, og læringsutbyttebeskrivelser? Stor variasjon i utdanninger (lengde, dybde, fagområder, metodiske tilnærminger); vanskelig å definere nivåer? Så lenge ikke nivåer i fagskoleutdanningene er definert, er det vanskelig å definere bredde og dybde i utdanningene, og dermed vanskelig å skrive læringsutbytteformuleringer med progresjon. Indikatorer for progresjon kan for eksempel være kodesystem på emner/moduler, som signaliserer bredde eller dybde (at emner/moduler bygger på andre, og således går i dybden) 3. Innpasses i rammeverk mellom vgo og høyere utdanning. Vil kunne lette innpassing osv (vurdering av realkompetanse) fra fagskolene ved bedre beskrivelser av læringsutbytte?