Sibirsk Yupik: angya-ghlla-ng-yug-tuq båt-AUGMENT-SKAFFE-DESIDERATIV-3SG ’Han ønsker å skaffe seg en stor båt’

N- -ä--ä--ï--ï--k ì - -´m- -ly ì --ï--ï--à-à FokusKongr.: Subj. 1 PresensKongr.: Obj. 7 Benef. 1Verbrot: 'Spise' Applika- tiv Modus: Indikativ Kivunjo (bantu): Näïkì´mlyìïà ’Han spiser den for henne’

Vietnamesisk: Tôi mua hai con chó ’Jeg kjøper/kjøpte to hunder’

Uakseptable setninger? Jorden har to måner

Uakseptable setninger? Jorden har to måner Bilen kolliderte i to timer

Uakseptable setninger? Jorden har to måner Bilen kolliderte i to timer Steinen sovnet

Uakseptable setninger? Jorden har to måner Bilen kolliderte i to timer Steinen sovnet Fargeløse grønne ideer sover rasende

Uakseptable setninger? Jorden har to måner Bilen kolliderte i to timer Steinen sovnet Fargeløse grønne ideer sover rasende Per la boken

Uakseptable setninger? Jorden har to måner Bilen kolliderte i to timer Steinen sovnet Fargeløse grønne ideer sover rasende Per la boken Han oppdaget

Uakseptable setninger? Jorden har to måner Bilen kolliderte i to timer Steinen sovnet Fargeløse grønne ideer sover rasende Per la boken Han oppdaget Per var enig om å reise

Uakseptable setninger? Jorden har to måner Bilen kolliderte i to timer Steinen sovnet Fargeløse grønne ideer sover rasende Per la boken Han oppdaget Per var enig om å reise Kari ikke har spist middag ennå

Uakseptable setninger? Jorden har to måner Bilen kolliderte i to timer Steinen sovnet Fargeløse grønne ideer sover rasende Per la boken Han oppdaget Per var enig om å reise Kari ikke har spist middag ennå Bilen ble stjålne i går

Uakseptable setninger? Jorden har to måner Bilen kolliderte i to timer Steinen sovnet Fargeløse grønne ideer sover rasende Per la boken Han oppdaget Per var enig om å reise Kari ikke har spist middag ennå Bilen ble stjålne i går Ideer rasende fargeløse sover grønne

Syntaktisk flertydighet Professoren viste studentene sine eksempler Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen?

Syntaktisk flertydighet Professoren viste studentene sine eksempler Hvor mange syntaktisk ulike tolkninger har denne setningen? 1

Kari kommer inn i stuen kl. 17 og finner Jens. Kari: Hei. Har du sett Per? Jens: Ja, han reparerer sykkelen sin i garasjen.

Kari kommer inn i stuen kl. 17 og finner Jens. Kari: Hei. Har du sett Per? Jens: Ja, han reparerer sykkelen sin i garasjen. Situasjonen beskrevet av Jens

Kari kommer inn i stuen kl. 17 og finner Jens. Kari: Hei. Har du sett Per? Jens: Ja, han reparerer sykkelen sin i garasjen. Situasjonen inndelt i sine bestanddeler

Kari kommer inn i stuen kl. 17 og finner Jens. Kari: Hei. Har du sett Per? Jens: Ja, han reparerer sykkelen sin i garasjen. Situasjonstypen som beskrives av den setningen Jens ytret

Informasjonen i verb (sag sag sag)... reparerer...(dunk dunk)

Informasjonen i verb (sag sag sag)... reparerer...(dunk dunk) reparering

Informasjonen i verb (sag sag sag)... reparerer...(dunk dunk)

Per liker Lise

Per eier en sykkel

Per liker Lise Per eier en sykkel

Per liker Lise Per eier en sykkel Onkelen til Per gav ham sykkelen til jul i fjor

Sykkelen falt

Per skrek

Sykkelen falt Per skrek

Sykkelen falt Per skrek Det hagler

Sykkelen falt Per skrek Det hagler hagling

Notasjon reparere like eie gi falle skrike hagle <>

Setningsledd og deltagere: Et situasjonspuslespill

Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen

Setningsledd og deltagere: Et situasjonspuslespill Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen reparering handlergjenstand "reparerer"

Setningsledd og deltagere: Et situasjonspuslespill Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen reparering handlergjenstand "reparerer" "gutten"

Setningsledd og deltagere: Et situasjonspuslespill Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen reparering handlergjenstand "reparerer" "gutten""sykkelen"

Setningsledd og deltagere: Et situasjonspuslespill Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen reparering handlergjenstandredskap "reparerer" "gutten""sykkelen""med en ståltråd"

Setningsledd og deltagere: Et situasjonspuslespill Gutten reparerer sykkelen med en ståltråd i garasjen reparering handlergjenstandstedredskap "reparerer" "gutten""sykkelen""med en ståltråd""i garasjen"

setning SUBJEKTPRED OBJEKTADVERBIAL "gutten""reparerer""sykkelen""med en ståltråd""i garasjen" Setningsdelene og deres funksjoner

setning SUBJEKTPRED OBJEKTADVERBIAL "gutten""reparerer""sykkelen""med en ståltråd""i garasjen" Setningsdelene og deres funksjoner setning SUBJEKTPRED OBJEKTADVERBIAL "gutten""reparerer" "sykkelen""med en ståltråd""i garasjen" Rekkefølgen er uvesentlig i denne representasjonen denne er f.eks. ekvivalent:

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen?

De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsen mellom situasjonsroller og deler av setningen:

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen? De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsen mellom situasjonsroller og deler av setningen: Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT;

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen? De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsen mellom situasjonsroller og deler av setningen: Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT; vi vet at en gutt er handleren fordi vi vet at "gutten" er SUBJEKT;

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen? De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsen mellom situasjonsroller og deler av setningen: Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT; vi vet at en gutt er handleren fordi vi vet at "gutten" er SUBJEKT; vi vet at en sykkel er gjenstanden fordi vi vet at "sykkelen" er OBJEKT;

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen? De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsen mellom situasjonsroller og deler av setningen: Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT; vi vet at en gutt er handleren fordi vi vet at "gutten" er SUBJEKT; vi vet at en sykkel er gjenstanden fordi vi vet at "sykkelen" er OBJEKT; vi vet at en ståltråd er redskapet fordi vi vet at "med en ståltråd" er et ADVERBIAL av en viss type;

Hvordan vet vi hva som fyller rollene i situasjonen? De syntaktiske funksjonene knytter forbindelsen mellom situasjonsroller og deler av setningen: Vi vet at reparering er aktiviteten fordi vi vet at "reparerer" er PREDIKAT; vi vet at en gutt er handleren fordi vi vet at "gutten" er SUBJEKT; vi vet at en sykkel er gjenstanden fordi vi vet at "sykkelen" er OBJEKT; vi vet at en ståltråd er redskapet fordi vi vet at "med en ståltråd" er et ADVERBIAL av en viss type; vi vet at en garasje er stedet fordi vi vet at "i garasjen" er et ADVERBIAL av en viss annen type.

Hvordan vet vi hvordan vi skal identifisere de syntaktiske funksjonene?

Hvordan vet vi hvordan vi skal identifisere de syntaktiske funksjonene? To spørsmål må besvares:

Hvordan vet vi hvordan vi skal identifisere de syntaktiske funksjonene? To spørsmål må besvares: (1) Hva er et subjekt, et objekt og et adverbial?

Hvordan vet vi hvordan vi skal identifisere de syntaktiske funksjonene? To spørsmål må besvares: (1) Hva er et subjekt, et objekt og et adverbial? (2)Hvordan vet vi hva som er subjekt, objekt og adverbial i en setning? Spørsmål (1) må besvares universelt. Spørsmål (2) må besvares for hvert enkelt språk.

(a) Per reparerersykkeleni garasjen

Hvordan vet vi hvordan vi skal identifisere de syntaktiske funksjonene? To spørsmål må besvares: (1) Hva er et subjekt, et objekt og et adverbial? (2)Hvordan vet vi hva som er subjekt, objekt og adverbial i en setning?

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV (c)Per likermusikk

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV (c)Per likermusikk SUBJD.OBJ

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV (c)Per likermusikk SUBJD.OBJ (d)Musikk behager Per

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV (c)Per likermusikk SUBJD.OBJ (d)Musikk behager Per SUBJD.OBJ

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV (c)Per likermusikk SUBJD.OBJ (d)Musikk behager Per SUBJD.OBJ (e) Teodor gavPeren sykkeli 1989

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV (c)Per likermusikk SUBJD.OBJ (d)Musikk behager Per SUBJD.OBJ (e) Teodor gavPeren sykkeli 1989 SUBJI.OBJD.OBJADV

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV (c)Per likermusikk SUBJD.OBJ (d)Musikk behager Per SUBJD.OBJ (e) Teodor gavPeren sykkeli 1989 SUBJI.OBJD.OBJADV (f)Per smiler

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV (c)Per likermusikk SUBJD.OBJ (d)Musikk behager Per SUBJD.OBJ (e) Teodor gavPeren sykkeli 1989 SUBJI.OBJD.OBJADV (f)Per smiler SUBJ

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV (c)Per likermusikk SUBJD.OBJ (d)Musikk behager Per SUBJD.OBJ (e) Teodor gavPeren sykkeli 1989 SUBJI.OBJD.OBJADV (f)Per smiler SUBJ (g)Han eieren sykkel

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV (c)Per likermusikk SUBJD.OBJ (d)Musikk behager Per SUBJD.OBJ (e) Teodor gavPeren sykkeli 1989 SUBJI.OBJD.OBJADV (f)Per smiler SUBJ (g)Han eieren sykkel SUBJD.OBJ

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV (c)Per likermusikk SUBJD.OBJ (d)Musikk behager Per SUBJD.OBJ (e) Teodor gavPeren sykkeli 1989 SUBJI.OBJD.OBJADV (f)Per smiler SUBJ (g)Han eieren sykkel SUBJD.OBJ (h)SkrevLiseet brev?

(a) Per reparerersykkeleni garasjen SUBJD.OBJADV (b)Sykkelen harPer reparertmed en ståltråd D.OBJSUBJADV (c)Per likermusikk SUBJD.OBJ (d)Musikk behager Per SUBJD.OBJ (e) Teodor gavPeren sykkeli 1989 SUBJI.OBJD.OBJADV (f)Per smiler SUBJ (g)Han eieren sykkel SUBJD.OBJ (h)SkrevLiseet brev? SUBJD.OBJ

(i) Canismordetserpentem hund.NOMbiterslange.AKK SUBJD.OBJ Hunden biter slangen

(i) Canismordetserpentem hund.NOMbiterslange.AKK SUBJD.OBJ Hunden biter slangen (j)Serpentemmordetcanis slange.AKKbiterhund.NOM D.OBJSUBJ Hunden biter slangen

(i) Canismordetserpentem hund.NOMbiterslange.AKK SUBJD.OBJ Hunden biter slangen (j)Serpentemmordetcanis slange.AKKbiterhund.NOM D.OBJSUBJ Hunden biter slangen (k)Serpensmordetcanem slange.NOM biterhund.AKK SUBJD.OBJ Slangen biter hunden

(i) Canismordetserpentem hund.NOMbiterslange.AKK SUBJD.OBJ Hunden biter slangen (j)Serpentemmordetcanis slange.AKKbiterhund.NOM D.OBJSUBJ Hunden biter slangen (k)Serpensmordetcanem slange.NOM biterhund.AKK SUBJD.OBJ Slangen biter hunden (l)Canemmordetserpens hund.AKKbiterslange.NOM D.OBJSUBJ Slangen biter hunden

(m) Paulusdatossumcani Pål.NOMgirbein.AKKhund.DAT SUBJD.OBJI.OBJ Pål gir hunden et bein

(m) Paulusdatossumcani Pål.NOMgirbein.AKKhund.DAT SUBJD.OBJI.OBJ Pål gir hunden et bein (n)Paulusdatcaniossum Pål.NOMgirhund.DATbein.AKK SUBJI.OBJD.OBJ Pål gir hunden et bein

(m) Paulusdatossumcani Pål.NOMgirbein.AKKhund.DAT SUBJD.OBJI.OBJ Pål gir hunden et bein (n)Paulusdatcaniossum Pål.NOMgirhund.DATbein.AKK SUBJI.OBJD.OBJ Pål gir hunden et bein (g)Paulusclamavitmagna voce Pål.NOMroptestor.ABLrøst.ABL SUBJ ADV Pål ropte med høy røst

Mer om informasjonen i verb "reparerer" Informasjonen i verbformen "reparerer":

Mer om informasjonen i verb reparering handlergjenstand "reparerer" Informasjonen i verbformen "reparerer":

Mer om informasjonen i verb reparering gjenstand setning PRED "reparerer" Informasjonen i verbformen "reparerer": handler

Mer om informasjonen i verb reparering gjenstand setning SUBJEKTPREDOBJEKT "reparerer" Informasjonen i verbformen "reparerer": handler

Mer om informasjonen i verb reparering gjenstand setning SUBJEKTPREDOBJEKT "reparerer" Informasjonen i verbformen "reparerer": Hva forandrer seg hvis vi erstatter med passivformen "repareres"? handler

Mer om informasjonen i verb "repareres" Informasjonen i verbformen "repareres":

Mer om informasjonen i verb reparering gjenstand "repareres" Informasjonen i verbformen "repareres": handler

Mer om informasjonen i verb reparering gjenstand setning PRED "repareres" Informasjonen i verbformen "repareres": handler

Mer om informasjonen i verb reparering gjenstand setning SUBJEKTPRED "repareres" Informasjonen i verbformen "repareres": handler

Mer om informasjonen i verb Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

liking gjenstand ”liker" opplever Mer om informasjonen i verb Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

liking gjenstand ”liker" opplever Mer om informasjonen i verb behaging gjenstand ”behager" opplever Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

liking gjenstand setning SUBJEKTPREDOBJEKT ”liker" opplever Mer om informasjonen i verb behaging gjenstand ”behager" opplever Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

liking gjenstand setning SUBJEKTPREDOBJEKT ”liker" opplever Mer om informasjonen i verb behaging gjenstand setning SUBJEKTPREDOBJEKT ”behager" opplever Informasjonen i verbformene ”liker” og ”behager”:

Lenkning En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenter er lenket til syntaktiske funksjoner:

Lenkning En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenter er lenket til syntaktiske funksjoner: "reparerer":reparere SUBJ OBJ

Lenkning En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenter er lenket til syntaktiske funksjoner: "reparerer":reparere SUBJ OBJ "repareres":reparere  SUBJ

Lenkning En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenter er lenket til syntaktiske funksjoner: "reparerer":reparere SUBJ OBJ "repareres":reparere  SUBJ ”like":like SUBJ OBJ

Lenkning En verbform inneholder informasjon om hvordan semantiske argumenter er lenket til syntaktiske funksjoner: "reparerer":reparere SUBJ OBJ "repareres":reparere  SUBJ ”like":like SUBJ OBJ ”behage":behage OBJ  SUBJ

Lenkning Hvis vi antar et universelt hierarki av semantiske roller, og en konvensjon om at rekkefølgen på argumentene reflekterer hierarkiet, behøver vi ikke å benevne rollene: "reparerer":reparere SUBJ OBJ "repareres":reparere  SUBJ ”like":like SUBJ OBJ ”behage":behage OBJ  SUBJ

Lenkning Hvis vi antar et universelt hierarki av semantiske roller, og en konvensjon om at rekkefølgen på argumentene reflekterer hierarkiet, behøver vi ikke å benevne rollene: "reparerer":reparere "repareres":reparere ”like":like ”behage":behage

Vi kan vende representasjonen 90 grader: setning SUBJEKTPRED OBJEKTADVERBIAL "gutten""reparerer" "sykkelen""med en ståltråd""i garasjen"

Alternativ representasjonsform: setning SUBJ PRED OBJ ADVERBIAL "gutten" "reparerer" "sykkelen" "med en ståltråd" "i garasjen"

Vi inkluderer argumentstrukturen: setning SUBJ PRED OBJ ADVERBIAL "gutten" "reparere " "sykkelen" "med en ståltråd" "i garasjen"

Vi innfører et krav om funksjonell unikhet, og tillater mengder som verdier: setning SUBJ PRED OBJ ADVERBIAL "gutten" "sykkelen" {"med en ståltråd", "i garasjen"} "reparere "

Den funksjonelle strukturen kan også representeres som en trekkstruktur: setning SUBJ PRED OBJ ADVERBIAL "gutten" "sykkelen" {"med en ståltråd", "i garasjen"} "reparere "

Den funksjonelle strukturen kan også representeres som en trekkstruktur: setning SUBJ PRED OBJ ADVERBIAL "gutten" "sykkelen" {"med en ståltråd", "i garasjen"} "reparere " Attributter

Den funksjonelle strukturen kan også representeres som en trekkstruktur: setning SUBJ PRED OBJ ADVERBIAL "gutten" "sykkelen" {"med en ståltråd", "i garasjen"} "reparere " Attributter Verdier

Velformethetskrav til funksjonelle strukturer: SUBJ PRED OBJ ADVERBIAL "gutten" "sykkelen" {"med en ståltråd", "i garasjen"} "reparere "

Velformethetskrav til funksjonelle strukturer: SUBJ PRED OBJ ADVERBIAL "gutten" "sykkelen" {"med en ståltråd", "i garasjen"} "reparere " 1.Kompletthet: En f-struktur må inneholde alle grammatiske relasjoner som nevnes i PREDs subkategoriseringsramme. SUBJ PRED "gutten" "bruke " *"Gutten bruker":

Velformethetskrav til funksjonelle strukturer: SUBJ PRED OBJ ADVERBIAL "gutten" "sykkelen" {"med en ståltråd", "i garasjen"} "reparere " 1.Kompletthet: En f-struktur må inneholde alle grammatiske relasjoner som nevnes i PREDs subkategoriseringsramme. 2.Koherens: En f-struktur kan ikke inneholde noen subkategoriserbare grammatiske relasjoner som ikke nevnes i PREDs subkategoriseringsramme. SUBJ PRED "gutten" "sove " *"Gutten sover sykkelen": OBJ "sykkelen"

Velformethetskrav til funksjonelle strukturer: SUBJ PRED OBJ ADVERBIAL "gutten" "sykkelen" {"med en ståltråd", "i garasjen"} "reparere " 1.Kompletthet: En f-struktur må inneholde alle grammatiske relasjoner som nevnes i PREDs subkategoriseringsramme. 2.Koherens: En f-struktur kan ikke inneholde noen subkategoriserbare grammatiske relasjoner som ikke nevnes i PREDs subkategoriseringsramme. 3.Unikhet: Ingen grammatisk relasjon (eller noe annet attributt) kan opptre mer enn én gang i en funksjonell struktur. SUBJ PRED "gutten" "bruke " *"Gutten bruker sykkelen bilen": OBJ "sykkelen" OBJ"bilen"

Konstituentstruktur Forenklet eksempel S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen "Gutten med luen reparerer den gr ø nne sykkelen sin i garasjen"

Konstituentstruktur Forenklet eksempel Argumenter for konstituentstruktur: Felles permutasjon S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen

Konstituentstruktur Forenklet eksempel S Pron V reparererhan den Adv Argumenter for konstituentstruktur: Felles permutasjon Erstattbarhet med pronomen og adverb der

Frasestrukturregler S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen

Frasestrukturregler S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen S --> NP V NP PP

Frasestrukturregler S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen S --> NP V NP PP PP --> P NP

Frasestrukturregler S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen S --> NP V NP PP PP --> P NP NP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)

Frasestrukturregler S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen S --> NP V NP PP PP --> P NP NP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP) Ekspandert NP-regelskjema: NP --> N NP --> Det N NP --> Det Adj N... NP --> Adj N Poss NP --> Adj N Poss PP NP --> Adj N PP... NP --> N Poss...

Funksjoner annotert i treet S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen SUBJOBJ ADJUNCT

Hvordan vet vi hvilken konstituent som er SUBJ, OBJ osv.?

Dette varierer mellom språk: Engelsk: The dog bites the snake The snake bites the dog

Hvordan vet vi hvilken konstituent som er SUBJ, OBJ osv.? Dette varierer mellom språk: Engelsk: The dog bites the snake The snake bites the dog Latin: Canis mordet serpentem Serpentem mordet canis Canem mordet serpens Serpens mordet canem

Hvordan vet vi hvilken konstituent som er SUBJ, OBJ osv.? Dette varierer mellom språk: Engelsk: The dog bites the snake The snake bites the dog Latin: Canis mordet serpentem Serpentem mordet canis Canem mordet serpens Serpens mordet canem Konfigurasjonelle vs. ikke-konfigurasjonelle språk

Funksjoner annotert i treet S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen SUBJOBJ ADJUNCT

Funksjoner annotert i treet S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen  ( SUBJ)   ( OBJ)    ( ADJUNCT)

Funksjoner annotert i treet S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen  ( SUBJ)   ( OBJ)    ( ADJUNCT) S --> NP V NP PP PP --> P NP NP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)

Funksjoner annotert i treet S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen  ( SUBJ)   ( OBJ)    ( ADJUNCT) S --> NP: V NP: PP: PP --> P NP NP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)  ( SUBJ)   ( OBJ)    ( ADJUNCT)

Funksjoner annotert i treet S NP V reparerer PPN gutten NP N P med luen grønne N DetAdj densykkelen Poss sin PP NP N P i garasjen  ( SUBJ)   ( OBJ)    ( ADJUNCT) S --> NP: V NP: PP: PP --> P NP NP --> (Det) (Adj) N (Poss) (PP)  ( SUBJ)   ( OBJ)    ( ADJUNCT) SUBJ PRED OBJ ADVERBIAL "gutten med luen" "den grønne sykkelen sin" {"i garasjen"} "reparere "

Identifikasjon av konstituenter og kategorier

En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon: Den gamle mannen fra den lille øya kom med fergen

Identifikasjon av konstituenter og kategorier En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon: Den gamle mannen fra den lille øya kom med fergen

Identifikasjon av konstituenter og kategorier En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon: Han kom med fergen

Identifikasjon av konstituenter og kategorier En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon: Han kom med fergen Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarer én enkelt semantisk og funksjonell enhet.

Identifikasjon av konstituenter og kategorier En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon: Han kom med fergen Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarer én enkelt semantisk og funksjonell enhet. (Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon)

Identifikasjon av konstituenter og kategorier En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon: Han kom med fergen Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarer én enkelt semantisk og funksjonell enhet. (Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon) Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil):

Identifikasjon av konstituenter og kategorier En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon: Han kom med fergen Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarer én enkelt semantisk og funksjonell enhet. (Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon) Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil): Ultima Cumaei venit iam carminis aetas

Identifikasjon av konstituenter og kategorier En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon: Han kom med fergen Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarer én enkelt semantisk og funksjonell enhet. (Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon) Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil): Ultima Cumaei venit iam carminis aetas sisteCumaeus’kommernåsangsæra

Identifikasjon av konstituenter og kategorier En konstituent kan ofte erstattes av ett ord med samme funksjon: Han kom med fergen Dette har sammenheng med at en konstituent gjerne tilsvarer én enkelt semantisk og funksjonell enhet. (Én semantisk rolle, én syntaktisk funksjon) Vi finner unntagelser fra dette, f.eks i latin (Vergil): Ultima Cumaei venit iam carminis aetas sisteCumaeus’kommernåsangsæra ‘Nå kommer Cumaeus’ sangs siste æra’

S VPNP NNPposs NP N NPposs Cumaei Cumaeus’ carminis sangs ultima siste V Adj aetas æra venit kommer Adv iam nå Mulig analyse: Diskontinuerlige konstituenter

S VPNP NNPposs NP N Cumaei Cumaeus’ carminis sangs aetas æra Mulig analyse: Diskontinuerlige konstituenter V venit kommer Adv iam nå NPposs ultima siste Adj

S VPNP NNPposs NP N Cumaei Cumaeus’ carminis sangs aetas æra Mulig analyse: Diskontinuerlige konstituenter V venit kommer Adv iam nå NPposs Vi antar ikke diskontinuerlige konstituenter i LFGs c-strukturer ultima siste Adj

 

  

   

What is the functional domain of this node?

What is the functional domain of this node?  (VPmain) 

What is the functional domain of this node?  -1 (  (VPmain))   -1

The  -mapping is defined by equations annotated to the c-structure nodes.

 ( SUBJ)  The  -mapping is defined by equations annotated to the c-structure nodes.

 ( XCOMP)   ( SUBJ)  The  -mapping is defined by equations annotated to the c-structure nodes.

 ( XCOMP)   ( SUBJ)   ( OBJ)  The  -mapping is defined by equations annotated to the c-structure nodes.

   ( XCOMP)   ( SUBJ)   ( OBJ)  The  -mapping is defined by equations annotated to the c-structure nodes.

    ( XCOMP)   ( SUBJ)   ( OBJ)  The  -mapping is defined by equations annotated to the c-structure nodes.

     ( XCOMP)   ( SUBJ)   ( OBJ)  The  -mapping is defined by equations annotated to the c-structure nodes.

         ( XCOMP)   ( SUBJ)   ( OBJ)  The  -mapping is defined by equations annotated to the c-structure nodes.   

Grammatical Functions TOP FOC SUBJ OBJ OBJ  OBL  COMPL ADJUNCT

Grammatical Functions TOP FOC SUBJ OBJ OBJ  OBL  COMPL ADJUNCT a-fns

Grammatical Functions TOP FOC SUBJ OBJ OBJ  OBL  COMPL ADJUNCT non-a-fns a-fns

Grammatical Functions TOP FOC SUBJ OBJ OBJ  OBL  COMPL ADJUNCT non-a-fns a-fns d-fns

Grammatical Functions TOP FOC SUBJ OBJ OBJ  OBL  COMPL ADJUNCT non-a-fns a-fns d-fns non-d-fns

XP X' X0X0 YP ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, D Basic schema: (Left-to-right order unspecified)

XP X' X0X0 YP ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, D Basic schema: (Left-to-right order unspecified) Specifier HeadComplement

XP X' X0X0 YP ZP LP L' L0L0 YP ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, P Basic schema:Lexical projections:

XP X' X0X0 YP ZP NP N' N0N0 YP ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, P Basic schema: Cæsar's conquestof Gallia Lexical projections:

XP X' X0X0 YP ZP VP V' V0V0 YP ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, P Basic schema: Cæsar conqueredGallia Lexical projections:

XP X' X0X0 YP ZP VP V0V0 ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, P Basic schema: conqueredGallia Lexical projections:

XP X' X0X0 YP ZP AP A0A0 ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, P Basic schema: afraidof dogs Lexical projections:

XP X' X0X0 YP ZP P' P0P0 ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, P Basic schema: pastthe border Lexical projections: PP YP three miles

XP X' X0X0 YP ZP PP P0P0 ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, P Basic schema: onthe table Lexical projections:

XP X' X0X0 YP ZP LP L' L0L0 YP ZP FP F' F0F0 YP ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, PF 0 : C, I, D Basic schema: Functional projections: Lexical projections:

XP X' X0X0 YP ZP LP L' L0L0 YP ZP CP C0C0 ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, PF 0 : C, I, D Basic schema: thatMary left Lexical projections: Functional projections:

XP X' X0X0 YP ZP LP L' L0L0 YP ZP IP I' I0I0 YP ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, PF 0 : C, I, D Basic schema: mayleave John Mary Lexical projections: Functional projections:

XP X' X0X0 YP ZP LP L' L0L0 YP ZP DP D0D0 ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, PF 0 : C, I, D Basic schema: thistheory Lexical projections: Functional projections:

XP X' X0X0 YP ZP LP L' L0L0 YP ZP FP F' F0F0 YP ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, PF 0 : C, I, D Adjunction: Lexical projections: Functional projections: XP WP

XP X' X0X0 YP ZP LP L' L0L0 YP ZP FP F' F0F0 YP ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, PF 0 : C, I, D Basic schema:Lexical projections: Functional projections: Lexical integrity: "Morphological complete words are leaves of the c-structure tree and each leaf corresponds to one and only one c-structure node."

XP X' X0X0 YP ZP LP L' L0L0 YP ZP FP F' F0F0 YP ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, PF 0 : C, I, D Basic schema:Lexical projections: Functional projections: Economy of Expression: "All syntactic phrase structure nodes are optional and are not used unless required by independent principles (completeness, coherence, semantic expressivity)."

XP X' X0X0 YP ZP FP F' F0F0 YP ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, PF 0 : C, I, D Basic schema:Example of optionality: Functional projections: Economy of Expression: "All syntactic phrase structure nodes are optional and are not used unless required by independent principles (completeness, coherence, semantic expressivity)." VP V0V0 NP conqueredGallia

XP X' X0X0 YP ZP FP F' F0F0 YP ZP X'-syntax X 0 : N, V, A, P, C, I, DL 0 : N, V, A, PF 0 : C, I, D Basic schema:Example of optionality: Functional projections: Economy of Expression: "All syntactic phrase structure nodes are optional and are not used unless required by independent principles (completeness, coherence, semantic expressivity)." VP NP Gallia

XP XYP A CB Two kinds of 'heads' c-structure heads (according to X' theory): f-structure heads: XP YPX A CB A CB XP X' X0X0 YP ZP     

Norwegian: a V2 language.

Main declarative clauses: Deltagernevillelæresyntaks Heldigvis villedeltagernelæresyntaks Syntaksvilledeltagernelære Deltagernevilleikkelæresyntaks Deltagernelærerikkesyntaks

Norwegian: a V2 language. Main declarative clauses: Deltagernevillelæresyntaks Heldigvis villedeltagernelæresyntaks Syntaksvilledeltagernelære Deltagernevilleikkelæresyntaks Deltagernelærerikkesyntaks There is a position before the finite verb (unlike Welsh).

Norwegian: a V2 language. Main declarative clauses: Deltagernevillelæresyntaks Heldigvis villedeltagernelæresyntaks Syntaksvilledeltagernelære Deltagernevilleikkelæresyntaks Deltagernelærerikkesyntaks There is a position before the finite verb (unlike Welsh). There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English).

Norwegian: a V2 language. Main declarative clauses: Deltagernevillelæresyntaks Heldigvis villedeltagernelæresyntaks Syntaksvilledeltagernelære Deltagernevilleikkelæresyntaks Deltagernelærerikkesyntaks There is a position before the finite verb (unlike Welsh). There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English). There is a subject position after the finite verb (unlike English).

Norwegian: a V2 language. Main declarative clauses: Deltagernevillelæresyntaks Heldigvis villedeltagernelæresyntaks Syntaksvilledeltagernelære Deltagernevilleikkelæresyntaks Deltagernelærerikkesyntaks There is a position before the finite verb (unlike Welsh). There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English). There is a subject position after the finite verb (unlike English). The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English).

Norwegian: a V2 language. Main declarative clauses: Deltagernevillelæresyntaks Heldigvis villedeltagernelæresyntaks Syntaksvilledeltagernelære Deltagernevilleikkelæresyntaks Deltagernelærerikkesyntaks There is a position before the finite verb (unlike Welsh). There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English). There is a subject position after the finite verb (unlike English). The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English). Subordinate clauses: atdeltagerneikkevillelæresyntaks atdeltagerneikkelærersyntaks

Norwegian: a V2 language. Main declarative clauses: Deltagernevillelæresyntaks Heldigvis villedeltagernelæresyntaks Syntaksvilledeltagernelære Deltagernevilleikkelæresyntaks Deltagernelærerikkesyntaks There is a position before the finite verb (unlike Welsh). There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English). There is a subject position after the finite verb (unlike English). The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English). Subordinate clauses: atdeltagerneikkevillelæresyntaks atdeltagerneikkelærersyntaks Negation and other sentence adverbs occur before the finite verb – main or auxiliary.

Norwegian: a V2 language. Main declarative clauses: Deltagernevillelæresyntaks Heldigvis villedeltagernelæresyntaks Syntaksvilledeltagernelære Deltagernevilleikkelæresyntaks Deltagernelærerikkesyntaks There is a position before the finite verb (unlike Welsh). There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English). There is a subject position after the finite verb (unlike English). The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English). Subordinate clauses: atdeltagerneikkevillelæresyntaks atdeltagerneikkelærersyntaks Negation and other sentence adverbs occur before the finite verb – main or auxiliary. The subject can only occur before the finite verb.

Norwegian: a V2 language. Main declarative clauses: Deltagernevillelæresyntaks Heldigvis villedeltagernelæresyntaks Syntaksvilledeltagernelære Deltagernevilleikkelæresyntaks Deltagernelærerikkesyntaks There is a position before the finite verb (unlike Welsh). There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English). There is a subject position after the finite verb (unlike English). The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English). Subordinate clauses: atdeltagerneikkevillelæresyntaks atdeltagerneikkelærersyntaks Negation and other sentence adverbs occur before the finite verb – main or auxiliary. The subject can only occur before the finite verb. Hence the finite verb is always adjacent to its complements: subordinate clauses are not V2.

Norwegian: a V2 language. Main declarative clauses: Deltagernevillelæresyntaks Heldigvis villedeltagernelæresyntaks Syntaksvilledeltagernelære Deltagernevilleikkelæresyntaks Deltagernelærerikkesyntaks There is a position before the finite verb (unlike Welsh). There is only one position before the finite verb: No adjunction of adverbs or topics (unlike English). There is a subject position after the finite verb (unlike English). The finite verb – main or auxiliary – is always in the leftmost verbal position, before negation (unlike English). Subordinate clauses: atdeltagerneikkevillelæresyntaks atdeltagerneikkelærersyntaks Negation and other sentence adverbs occur before the finite verb – main or auxiliary. The subject can only occur before the finite verb. Hence the finite verb is always adjacent to its complements: subordinate clauses are not V2. Furthermore: Auxiliaries are fully-fledged, complement taking verbs (unlike English modals).

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV   ( ADJUNCT) dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  Example

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV   ( ADJUNCT) dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  Finite verbs (V[fin]) as head of IP

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV   ( ADJUNCT) dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  Finite verbs (V[fin]) as head of IP S, dominating a SUBJ, as complement of IP

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV   ( ADJUNCT) dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  Finite verbs (V[fin]) as head of IP S, dominating a SUBJ, as complement of IP Since the auxiliary is a complement-taking verb, it (extendedly) heads its own VP.

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV   ( ADJUNCT) dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  PRED 'ville '  SUBJ ADJUNCT PRED 'dessverre' PRED 'ikke' PRED 'deltager' 1 Finite verbs (V[fin]) as head of IP S, dominating a SUBJ, as complement of IP Since the auxiliary is a complement-taking verb, it (extendedly) heads its own VP.

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV   ( ADJUNCT) dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  PRED 'lære '   XCOMP SUBJ PRED 'ville '  OBJ SUBJ ADJUNCT PRED 'dessverre' PRED 'ikke' PRED 'deltager' PRED 'syntaks' 1 1 Finite verbs (V[fin]) as head of IP S, dominating a SUBJ, as complement of IP Since the auxiliary is a complement-taking verb, it (extendedly) heads its own VP. The main verb heads the embedded XCOMP.

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)    ( ADJUNCT)

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  SPEC of IP can also host the subject.   ( ADJUNCT)

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  SPEC of IP can also host the subject. Hence two rules in the same functional domain introduce subjects:   ( ADJUNCT)

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV   ( ADJUNCT) dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  SPEC of IP can also host the subject. Hence two rules in the same functional domain introduce subjects:  ( SUBJ)    ( ADJUNCT)...   IP XP I'  S XPADV* VP'   ( SUBJ)      ( ADJUNCT)

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV   ( ADJUNCT) dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  SPEC of IP can also host the subject. Hence two rules in the same functional domain introduce subjects: Functional uniqueness prevents the occurrence of subjects in both positions at once.  ( SUBJ)    ( ADJUNCT)...   IP XP I'  S XPADV* VP'   ( SUBJ)      ( ADJUNCT)

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)    ( ADJUNCT) Subordinate clauses The differing constituent order can be captured based on the same S subtree as in main clauses.

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ADV dessverre ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)    ( ADJUNCT) Subordinate clauses S  ( SUBJ)  VPNP deltagerne   ADV   ( ADJUNCT) ikke

CP C    ( SUBJ)    IP ADV dessverre at fordi hvis... VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)    ( ADJUNCT) Subordinate clauses S  ( SUBJ)  VPNP deltagerne   ADV   ( ADJUNCT) ikke V[fin] S ville   I’ No IP in subordinate clauses: CP takes S as complement.  

CP C    ( SUBJ)    IP ADV dessverre at fordi hvis... VPNP deltagerne    ADV   ( ADJUNCT) ikke   ( ADJUNCT) Subordinate clauses S  ( SUBJ)  VPNP deltagerne   ADV   ( ADJUNCT) ikke V[fin] S ville   I’ No IP in subordinate clauses: CP takes S as complement. Consequence: There is no higher head for the VP, and this forces the occurrence of a dominated V head. NP N V    lære syntaks  ( OBJ)  VP  ( XCOMP)   

CP C    ( SUBJ)    IP ADV dessverre at fordi hvis... VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)    ( ADJUNCT) Subordinate clauses S  ( SUBJ)  VPNP deltagerne   ADV   ( ADJUNCT) ikke V[fin] S ville   I’ No IP in subordinate clauses: CP takes S as complement. Consequence: There is no higher head for the VP, and this forces the occurrence of a dominated V head. NP N V    lære syntaks  ( OBJ)  VP  ( XCOMP)  V[fin] ville   

S in main and subordinate clauses have similar scrambling possibilities: Main: Dessverre vil [ S deltagerne ikke [ VP [ VP lære syntaks]]] Dessverre vil [ S ikke deltagerne [ VP [ VP lære syntaks]]] Subordinate: hvis [ S deltagerne ikke [ VP vil [ VP lære syntaks]]] hvis [ S ikke deltagerne [ VP vil [ VP lære syntaks]]]

Main clause word order is also possible in subordinate clauses: Kari sa at hun var ikke syk

Main clause word order is also possible in subordinate clauses: Kari sa at hun var ikke syk Hence CP can alternatively take IP as complement: CP CIP

Main clause word order is also possible in subordinate clauses: Kari sa at hun var ikke syk Hence CP can alternatively take IP as complement: However, this is difficult unless the speaker can be taken to endorse the proposition expressed by the clause: ??Jeg tviler på at Kari var ikke syk OKJeg tviler på at Kari ikke var syk CP CIP

Main clause word order is also possible in subordinate clauses: Kari sa at hun var ikke syk Hence CP can alternatively take IP as complement: However, this is difficult unless the speaker can be taken to endorse the proposition expressed by the clause: ??Jeg tviler på at Kari var ikke syk OKJeg tviler på at Kari ikke var syk This emphasizes the semantic import of the IP domain: IP is the modal core of the sentence; this is where the speech act "happens". CP CIP

I’ V[fin] S    ( SUBJ)    IP ville VP NP N V    NP deltagerne lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  The annotationon [SPEC, IP] should be replaced with something more general.  ( SUBJ)  Topicalization

 ( TOP)   ( COMPFN* TERMFN) The annotationon [SPEC, IP] should be replaced with something more general.  ( SUBJ)  Topicalization I’ V[fin] S    IP ville VP NP N V    lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  NP deltagerne  COMPFN = {COMP | XCOMP} TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ  |...}

 ( TOP)   ( COMPFN* TERMFN) The annotationon [SPEC, IP] should be replaced with something more general. is a regular expression defining a set of attribute strings.  ( SUBJ)  Topicalization I’ V[fin] S    IP ville VP NP N V    lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  NP deltagerne  COMPFN = {COMP | XCOMP} TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ  |...}   ( COMPFN* TERMFN)

 ( TOP)   ( COMPFN* TERMFN) Topicalization I’ V[fin] S    IP ville VP NP N V    lære syntaks    ( OBJ)    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  NP deltagerne  COMPFN = {COMP | XCOMP} TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ  |...} The annotationon [SPEC, IP] should be replaced with something more general. is a regular expression defining a set of attribute strings. Let us topicalize the object as illustration.  ( SUBJ)    ( COMPFN* TERMFN)

 ( TOP)   ( COMPFN* TERMFN) Topicalization I’ V[fin] S    IP ville VP V   lære    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  NP syntaks  COMPFN = {COMP | XCOMP} TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ  |...}  ( SUBJ)  NP deltagerne The annotationon [SPEC, IP] should be replaced with something more general. is a regular expression defining a set of attribute strings. Let us topicalize the object as illustration.  ( SUBJ)    ( COMPFN* TERMFN)

 ( TOP)   ( COMPFN* TERMFN) Topicalization I’ V[fin] S    IP ville VP V   lære    ADV   ( ADJUNCT) ikke VP  ( XCOMP)  NP syntaks  COMPFN = {COMP | XCOMP} TERMFN = {SUBJ | OBJ | OBJ  |...} PRED 'lære '   XCOMP SUBJ PRED 'ville '  OBJ SUBJ ADJUNCTPRED 'ikke' PRED 'deltager' PRED 'syntaks' 1 1  ( SUBJ)  NP deltagerne 2 2 TOP   ( XCOMP OBJ) The attribute stringis covered by the regular expression.

Two kinds of movement in transformational grammar:

"A' movement" (long-distance phenomena): Disse kakene sa Petter [at Kari mente [ - var gode]]

Two kinds of movement in transformational grammar: "A' movement" (long-distance phenomena): Disse kakene sa Petter [at Kari mente [ - var gode]] "A-movement": Rapporten skrives av sekretæren

XP VP V NP Configurational analysis of passive Two kinds of movement in transformational grammar: "A' movement" (long-distance phenomena): Disse kakene sa Petter [at Kari mente [ - var gode]] "A-movement": Rapporten skrives av sekretæren

XP VP V NP Configurational analysis of passiveRelational analysis of passive active passive R  R S O ( OBL ) S Two kinds of movement in transformational grammar: "A' movement" (long-distance phenomena): Disse kakene sa Petter [at Kari mente [ - var gode]] "A-movement": Rapporten skrives av sekretæren

XP NP VP NP   V   ( SUBJ)   ( CF)  The seeming movement under passivization in English is simply a consequence of the configurational assignment of GFs in that language: CF = non-discourse argument functions

In a non-configurational language like Malayalam there is no seeming movement under passivization:

S NP V kutti aanayeaaraadiccu child.NOMelephant.ACCworship.PAST PRED 'worship '  SUBJ PRED 'child' CASE nom OBJ PRED 'elephant' CASE acc In a non-configurational language like Malayalam there is no seeming movement under passivization:

S NP V kuttiyaal aana aaraadhikkappettu child.INSTRelephant.NOMworship.PASS.PAST S NP V kutti aanayeaaraadiccu child.NOMelephant.ACCworship.PAST PRED 'worship '  SUBJ PRED 'child' CASE nom OBJ PRED 'elephant' CASE acc PRED 'worship '  OBLag PRED 'child' CASE instr SUBJ PRED 'elephant' CASE nom In a non-configurational language like Malayalam there is no seeming movement under passivization:

The classical LFG passive analysis: A lexical redundancy rule A pattern in the lexicon writeswrite writtenwrite eatseat eateneat buysbuy boughtbuy... Abstracted as a lexical rule: OBJ � SUBJ SUBJ OBLag SUBJ    

Pseudo-passive in Norwegian

Pseudo-passive in Norwegian Active: Han skar kjøtt med kniven he cut meat with the-knife

Pseudo-passive in Norwegian Active: Han skar kjøtt med kniven he cut meat with the-knife Regular passive: Kjøtt ble skåret med kniven meat became cut with the-knife

Pseudo-passive in Norwegian Active: Han skar kjøtt med kniven he cut meat with the-knife Regular passive: Kjøtt ble skåret med kniven meat became cut with the-knife Passive presentative: Det ble skåret kjøtt med kniven it became cut meat with the-knife

Pseudo-passive in Norwegian Active: Han skar kjøtt med kniven he cut meat with the-knife Regular passive: Kjøtt ble skåret med kniven meat became cut with the-knife Passive presentative: Det ble skåret kjøtt med kniven it became cut meat with the-knife Pseudo-passive: Kniven ble skåret kjøtt med the-knife became cut meat with

Passive presentative of an intransitive verb: Det ble danset it became danced

Passive presentative of an intransitive verb: Det ble danset it became danced An object has to be indefinite: *Det ble skåret kjøttet med kniven it became cut the-meat with the-knife

Passive presentative of an intransitive verb: Det ble danset it became danced An object has to be indefinite: *Det ble skåret kjøttet med kniven it became cut the-meat with the-knife Topicalized prepositional OBJ is distinct from pseudo-passive: Kniven ble det skåret kjøtt med the-knife became it cut meat with

Passive presentative of an intransitive verb: Det ble danset it became danced An object has to be indefinite: *Det ble skåret kjøttet med kniven it became cut the-meat with the-knife Topicalized prepositional OBJ is distinct from pseudo-passive: Kniven ble det skåret kjøtt med the-knife became it cut meat with The pseudo-passive observes the defininiteness restriction: *Kniven ble skåret kjøttet med the-knife was cut the-meat with

Applikativer Tigrinya

Sibirsk Yupik: angya-ghlla-ng-yug-tuq båt-AUGMENT-SKAFFE-DESIDERATIV-3SG ’Han ønsker å skaffe seg en stor båt’

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Sibirsk Yupik: angya-ghlla-ng-yug-tuq båt-AUGMENT-SKAFFE-DESIDERATIV-3SG ’Han ønsker å skaffe seg en stor båt’"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding

Logg inn

Logg deg på via sosiale nettverk:

Sibirsk Yupik: angya-ghlla-ng-yug-tuq båt-AUGMENT-SKAFFE-DESIDERATIV-3SG ’Han ønsker å skaffe seg en stor båt’

Liknende presentasjoner

Presentasjon om: "Sibirsk Yupik: angya-ghlla-ng-yug-tuq båt-AUGMENT-SKAFFE-DESIDERATIV-3SG ’Han ønsker å skaffe seg en stor båt’"— Utskrift av presentasjonen:

Liknende presentasjoner

Om prosjektet

Tilbakemelding