Klimaendringenes muligheter for landbruket i Finnmark

Presentasjon om: "Klimaendringenes muligheter for landbruket i Finnmark"— Utskrift av presentasjonen:

1 Klimaendringenes muligheter for landbruket i Finnmark
Ledermøte i Finnmark bondelag Alta 10. november 2010 Sigríður Dalmannsdóttir Bioforsk Nord Holt

2 Framtidige landbruket påvirkes av forskjellige faktorer
Biologiske Politiske Sosiale Økonomiske Klimatiske

3 ”Det er vanskelig å spå, spesielt om fremtiden” Storm P.

4 Viktige endringer i Nord Norge:
Reg Clim Klimaet i Norge mot 2100: Varmere, våtere — noen ganger tørrere — og i alle fall mer variabelt Viktige endringer i Nord Norge: Lengre vekstsesong, 1-2 mnd Varmere, særlig i vintermånedene Mer nedbør, spesielt om høsten, hyppigere episoder med sterk nedbør Mindre nedbør som snø, kortere periode med snødekke Lengre perioder med vannmetta jord Økt CO2 konsentrasjon i luften

5 Klimaendringer, sårbarhet og tilpasningskapasitet i nordnorsk landbruk
Forskningsprosjekt: Klimaendringer, sårbarhet og tilpasningskapasitet i nordnorsk landbruk Forstå hvordan: klimaendringer påvirker naturressursene disse endringene virker sammen med andre miljømessige, politiske, økonomiske og sosiale forhold dette til sammen påvirker bondens kapasitet til å tilpasse seg klimaendringer

6 Studier i 6 kommuner Tana Porsanger Tromsø Bardu Vestvågøy Hattfjell
Nordland Troms Finnmark Hattfjelldal Bardu Porsanger Vestvågøy Tromsø Tana Porsanger Tromsø Bardu Vestvågøy Hattfjell Samarbeid mellom: Nordnorsk Landbruksråd Nordlandsforskning CICERO Bioforsk Met.no

7

8

9

10 Mulige utfordringer Varmere somre og mildere vintre:
Økt fare for nye skadeorganismer som kan føre til sykdommer i planter og dyr. Mer ugress

11 Mulige utfordringer Mye regn og våt jord om høsten:
Problemer med høsting Strukturskader på jorda pga kjøreskader Fare for flomm Økt behov for drenering

12 Mulige utfordringer Mildere og mer ustabile vintre:
Kan føre til mer stress og større fare for isdekke og dårligere overvintring pga. sterke temperaturvekslinger Våtere jord Mer is?

13 Frost og is skader flytter seg fra kyststrøk og lavlandet til innlandet og opp til fjells
Fjellplantene kan bli utsatt for mer vinterstress

14 Akklimatisering mot vinter: Skjematisk framstilling av herding og avherding
Maks herdighet Kjemiske forandring i plantecellen Avherding Frostherdighet Lysinnstråling viktig SEPT OKT NOV DES JAN FEB MAR APR Temp oC Temp < 0oC Temp>0oC

15 Hva skjer i mildværsperioder på vinteren?
Eks Holt februar 2003

16 Snøen isolerer godt mot ekstremkulda og beskytter plantene slik at de kan bedre overleve kulden.

17 Men hvis snøen smelter og blir til is kan situasjonen fort endres.

18 Isbrann: Isen hindrer at åndingsgasser frigis fra plantene Gassene hopes opp i plantene til giftige konsentrasjoner

19 Mulige utfordringer Isskadet eng må pløyes opp og såes til på nytt, kun 1-2 årig gammel eng kan direktesåes. Flerårig eng er den viktigste resursen for husdyrproduksjon. Det er derfor meget viktig for gårdsbrukeren at stabiliteten av engveksten er god

20 Statistikk avlingsskadeerstatning

21 Hva skjer med overvintringsevnen i fremtiden?
Lengre og mildere høster: Vekst ved høyere temperatur under kort dag med lav lysintensitet utover høsten Dårligere forhold for herding Nordlige sorter stopper vekst når dagen blir kort, får høyere respirasjon og redusert opplagsnæring Sørlige sorter vokser lenge utover høsten og får lite tid til herding Vi må foredle nye sorter

22 Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av
Forskningsprosjekt : Genetisk og fysiologisk grunnlag for tilpasning av flerårige forvekster til et endret klima i Norge Prosjekteier: Bioforsk Prosjektleder: Odd Arne Rognli, UMB på Ås Samarbeid mellom: Bioforsk, UMB, Graminor, samt utenlandske universiteter i Polen, Japan, Danmark, USA og MTT i Finland. Økonomiske støtte: Norges Forskningsråd Prosjektets varighet: Mandat fra Nordnorsk Landbruksråd: Behov for sortsutvikling - næringen merker allerede mangel på tilfredsstillende plantemateriale Formål med prosjektet: Samle kunnskap som kan bidra til å utnytte mulighetene for økt biomasseproduksjon og samtidig beholde overvintringsegenskapene til artene (Timotei, rødkløver, raigras og luserne) Vassmettingsforsøk Holt høsten 2010

23 Prosjektets infrastruktur: Består av 6 arbeidspakker (WP)
Bioforsk, Særheim Modellering. Forsøke å forutsi hvilke egenskaper sortene bør ha for å være tilpasset fremtidig klima WP 6 UMB, Ås Sykdomsresistens i fremtidig klima WP 2 Bioforsk, Furuneset Seleksjon av foredlingsmateriale Prosjektets infrastruktur: Består av 6 arbeidspakker (WP) WP 5 UMB, Ås Identifisering av genetiske markører som er koblet til overvintringsevne under ulike driftsregimer og naturlig seleksjon WP 3 Bioforsk, Holt Tromsø Overvintringsevne i en forlenget vekstsesong med hovedvekt på herdingsprosessen om høsten WP 4 Bioforsk, Kvithamar Herding/avherding/ reherding – grunnleggende fysiologiske og molekylære mekanismer

24 Muligheter Nordområdene får globalt sett større ansvar for å produsere mat I nord finnes det ubrukte arealer som kan tas i bruk for matproduksjon Vi har rikelig tilgang på vann

25 Muligheter Varmere og lengre vekstsesong:
Økt avling pga av lengre og varmere vekstsesong og økt CO2 i luften. Kan få en ekstra slått. Lengre tid for sommerbeite

26

27 Byggdyrking på Island Dyrking av bygg har økt strekt i de siste år.
Skyldes først og fremst nye islandske sorter som er foredlet for tidlig modning p.g.a. kort vekstsesong.

28 Utfordringene knyttet til f. eks
Utfordringene knyttet til f.eks. vinterskader som forventes å slå sterkere ut i andre fylker, vil sannsynligvis ikke ramme Finnmark i særlig grad. Landbruket i Finnmark vil sannsynligvis dra god nytte av de positive klimaeffekter som f. eks. forlenget vekstsesong.

29 Bonden må ha de riktige verktøy
Kunnskap og kunnskapsutvikling Rådgivning Politiske rammebetingelser forvaltning

30 Godt drevet landbruk har en god tilpasningsdyktighet overfor klimaforandringer Den viktigste ressursen er dyktige, positive og fremtidsrettede bønder!

31 Takk for oppmerksomheten 