Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Normal text - click to edit RADON Bjarne Stugu Hva er det? Hva gjør det? Hvordan måles det? Hva er helsefarene? Hva er så spesielt med Kinsarvik?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Normal text - click to edit RADON Bjarne Stugu Hva er det? Hva gjør det? Hvordan måles det? Hva er helsefarene? Hva er så spesielt med Kinsarvik?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Normal text - click to edit RADON Bjarne Stugu Hva er det? Hva gjør det? Hvordan måles det? Hva er helsefarene? Hva er så spesielt med Kinsarvik?

2 Normal text - click to edit Radon er en radioaktiv edelgass som finnes naturlig i jorda. Siden det er en gass så siver den ut av jordskorpa Rn-222 Del av Uran-Radium kjeden (222=86protoner+136 nøytroner i kjernen) Halvliv på ca 4 dager. Rekker å sive ut og akkumuleres i bolighus. (Rn-220 og Rn-219 fra Thorium og Actinum kjedene har korte halvliv, og rekker derfor ikke ut I atmosfæren før det desintegrerer)

3 Normal text - click to edit Antall Bq med alfastråling = 3 x antall Bq med Rn Dette gir stråle- dose i lungene

4 Normal text - click to edit Tre typer radioaktiv stråling sendes ut fra ustabile atomkjerner α-partikler β-partikler γ-partikler Heliumkjerner elektroner/positroner lyskvant med høy energi

5 Normal text - click to edit Rn-222 og ”døtre” sender ut alfa-stråling Ioniserende stråling: Elektroner slås løs fra atomene sine, og vi får ionepar. Energien i strålepartiklene må være over ca 10 eV. (svarende til energien pr. foton i kortbølget UV lys)

6 Normal text - click to edit α-stråling 1-10 MeV kinetisk energi Langsomme partikler rekkevidde: 1-2 cm i luft Gjør stor skade i levende vev

7 Normal text - click to edit γ-stråling Følger med alfa og beta strålingen Energi 0,1 – 2 MeV Går gjennom noen cm bly

8 Normal text - click to edit Enheter for stråling Aktivitet: Bequerel, Bq, antall desintegrasjoner pr. sekund. Et mengdemål. Dose: Gray, Gy, absorbert energi pr. masseenhet, (J/kg). Doseekvivalent, Sievert, Sv, –Antall Sv = antall Gy *w R –w R er en vektfaktor avhengig av stråletype –For α er w R = 20, for β og γ er w R = 1

9 Normal text - click to edit Hvor mye radon er A=1000 Bq/m 3 ? Svar: 480 millioner atomer pr. kubikkmeter (hvorav tusen desintegrerer (og ”stråler”) pr sekund.) I samme kubikkmeter har vi ca 6 x andre atomer Radonkonsentrasjon blir 6 x p.p.m. (parts per million) Kjemisk påvisning er utelukket

10 Normal text - click to edit Kilder til dosebelastning (pr år) Kosmisk stråling 0,3 mSv (+1,5 mSv for flypersonell) Medisin 0,6 mSv Ekstern γ0,6 mSv (+ 0,4 mSv hvis man bor i murhus ) Mat0,4 mSv Radon3,0 mSv Sum5 mSv (Tsjernobyl: 0,23 mSv det første året) Sovjetiske bombeprøver 1,5 mSv pr år, , for flyttsamer

11 Normal text - click to edit Strålebelastning og kreftfare Belastning p.g.a. radon: ca 3,5 mSv/år ved kontinuerlig eksponering på 100 Bq/m 3. UNSCEAR : Risiko for dødsfall p.g.a. kreft (alle typer kreft og stråling) p.g.a. stråling: ca. 5% pr Sv akkumulert dose. (De skriver mellom 3,6% og 7,7%) (Forbehold: mange typer kreft, mange typer stråling, lineær ekstrapolasjon fra data ved høye doser……)

12 Normal text - click to edit Måling av Radon. Kullbokser: –Sette ut bokser med aktivt kull, som radonet kleber seg til, og måle gammastrålingen etterpå. –Veldig små aktiviteter, så man trenger god (bly)skjerming fra annen stråling i laboratoriet (kosmisk,fra mur etc.). –Gir grei presisjon, men bare for måleperioder på noen dager.

13 Normal text - click to edit Sporfilm plassert ute: Sporfilm: –Ioniserende stråling gir svertninger i fotografiske emulsjoner. Alfastråling gir ”store” svarte prikker i filmen. Antall prikker blir proporsjonalt med mengden radon filmen er eksponert for.

14 Normal text - click to edit Halvlederdetektorer (samme materiale som all elektronikk) Alfastråling gir store elektriske pulser i halvlederdetektorer. Kan brukes til kontinuerlig telling av pulser. Kan derfor monitorére radon (nesten) kontinuerlig. (Må telle en stund før man får rimelige anslag)

15 Normal text - click to edit Alle detektorene må kalibreres! Kalibrering i rom med kjent konsentrasjon av radon. Statens strålevern har et slikt rom, og deltar i internasjonale kalibrerings-sammenligninger. Vi har kalibrert ved å eksponere noen bokser i dette rommet

16 Normal text - click to edit Mange firma tilbyr radonmålinger Formidler sporfilm, og sender dem til laboratorium for utmåling.

17 Normal text - click to edit Radon i uteluft og hus Typiske verdier ute: 1 – 20 Bq/m 3 Inne: Bq/m 3 Akkumuleringseffekter, Radonet slipper ikke ut.

18 Normal text - click to edit Fordeling av radonkonsentrasjon ca 1990 Statens strålevern, 1991, middelverdi 51 Bq/m 3

19 Normal text - click to edit Hva har skjedd siden 1991 To rapporter med målinger i til sammen 158 kommuner ( ) Målinger i mange andre kommuner. –Radonkonsentrasjonene i boligene har økt! –Anslag av midlere konsentrasjon er nå på ca 90 Bq/m 3

20 Normal text - click to edit Tiltak 1 Unngå at det kommer inn fra jorda. 2 Få det ut igjen.

21 Normal text - click to edit Radon og lungekreft, kjent fra gruvearbeidere i urangruver: Wikipedia: Source The cancer epidemiology of radiation, Oncogene (2004) 23, 6404–6428. doi: /sj.onc Bq/m 3 gjennom hele livet

22 Normal text - click to edit Radon in homes and risk of lung cancer: collaborative analysis of individual data from 13 European case-control studies S. Darby et al, 2004 Cite this article as: BMJ, doi: /bmj (published 21 December 2004) 16% økning i kreftrisiko pr. 100 Bq/m 3 økt permanent eksponering. Absolutt risikoøkning proporsjonal med hva risiko for lungekreft er i utgangspunktet!

23 Normal text - click to edit UNSCEARs generelle anslag

24 Normal text - click to edit Rapport fra WHO, 2009 Sammenligner den europeiske undersøkelsen med amerikansk og kinesisk undersøkelse, som alle er konsistente.

25 Normal text - click to edit Radon fins i hele verden!

26 Normal text - click to edit Strålevernet sier: Ca 300 nye tilfelle av lungekreft pr. år skyldes radon Anbefalt tiltaksgrense på 100 Bq/m 3 Absolutt grense på 200 Bq/m 3 Harmonisert internasjonalt

27 Normal text - click to edit Fordeling av Radon: Middelverdi av analytisk funksjon: 51 Bq/m 3 Hvordan kom de fram til 300 krefttilfelle pr. år? Her kommer et høyst uoffisielt og privat anslag, Begynner med data fra 1991, der jeg har lest av histogrammet med linjal, og overført til Excel, og fiklet fram parametrene til En lognormal funksjon slik at det passer:

28 Normal text - click to edit Modell: Middelverdi: 93 Bq/m 3, 10,5% over 200 Bq/m 3, 2,9 % over 400 Bq/m 3 Men radonkonsentrasjonen har økt!

29 Normal text - click to edit Andel røykere i Norge, ca 25%

30 Normal text - click to edit Mitt private anslag blir dermed (… jeg visste jo hva svaret skulle bli…) Antakelser: –25% røykere med 10% kreftrisiko –75% ikke-røykere med 0,4% kreftrisiko –16% risikotillegg pr 100 Bq/m3 for begge grupper –4,9 Millioner nordmenn. –Risiko pr år = risiko/70 Resultat –Totalt antall lungekrefttilfelle pr år: 2250, hvorav: –Tillegg pr. år p.g.a. radon: 280 for røykere 35 for ikke-røykere SSB: Antall dødsfall p.g.a. lungekreft i 2007 var 2151

31 Normal text - click to edit Kinsarvik ( info fra Anne-Liv Rudjord ved strålevernet ) Ca 4000 Bq/m 3 i snitt i boligene, ( ). Verdier opp mot Bq/m 3 ble registrert. Tiltak opp til huseier: Oppfordringene har vært mange. –Det var tilskuddsordninger, men disse er avviklet….. Under halvparten har gjort tiltak. Tiltak virker i forhold til ”katastrofeverdier”, men så viste det seg at uteluften hadde høy, men sterkt varierende radonkonsentrasjon i utgangspunktet. Store sesongvariasjoner Har tenkt på former for ”drenering” av hele boligfeltet, men dette vil ha mange uønskede bieffekter, og ideen er forlatt.

32 Normal text - click to edit Kinsarvik Uranforekomsten i berggrunnen er ikke spesielt stor. Byggefeltet er på porøse morenemasser, som tydeligvis slipper igjennom radon.

33 Normal text - click to edit

34 Konklusjon Radonnivået i norske hus har steget de siste 20 årene. Det har kommet til en god del innsikt når det gjelder faren for lungekreft. Denne faren gjelder først og fremst røykere, som har betydelig tilleggsrisiko ved radoneksponering


Laste ned ppt "Normal text - click to edit RADON Bjarne Stugu Hva er det? Hva gjør det? Hvordan måles det? Hva er helsefarene? Hva er så spesielt med Kinsarvik?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google