Gresk teater og filosofi

Presentasjon om: "Gresk teater og filosofi"— Utskrift av presentasjonen:

1 Gresk teater og filosofi
HR/JBI 17. februar 2011

2 Syngende innhøstingsarbeidere
Fra krukke funnet på Kreta (ca f.Kr.)

3 ”Orkestra”: opprinnelig en treskeplass på landsbygda?
Dans på treskeplassen Rituelle handlinger

4 Det dionysiske ritualet thíasos innebar blant annet å rive et offer i stykker
Thespis: 535 f.Kr., den første tragedie-protagonisten

5 Gresk teater: et kult-sted
Demokrati og teokrati Gresk teater: et kult-sted Teatret viet til Dionysos – matriarkatets, jordbruks-fellesskapets og rusens gud En viktig sosial og religiøs begivenhet Prester satt fremst i teatrene

6 Teorien om “the Korn King”
”It is impossible not to recognise in this [handlingen i Kong Oidipus] some of the main features of the Corn King tradition – the offering of a victim prominent enough to satisfy the gods and upon whose head all the disease or sin of the community can be heaped.” (Brereton 1968 s. 81)

7 “Throwing a goat from the church belfry, as part of a festival in Manganeses de la Polvorosa, Zamora, on the 23 of January was a premeditated violation of the law that protects animals”

8 ”Bring ich dem Stromgott ein Opfer dar, schirmt er die Mühle das ganze Jahr”
En tysk møller ved Rhinen ofrer ei and

9 Framføring av tragediene innebar for grekerne å oppleve offentlige/kollektive kunstverk i en religiøs-politisk sammenheng Embetsstoler for prester

10 Epidauros-teatret på Peloponnes: 12000-14000 tilskuere
Viet til Dionysos og Asklepios

11 Dionysos-teatret i Athen

12 Teatret i Delfi

13 Kor Sang

14 Aktualiseringer av myter og sagn
Dramakonkurranse

15 Aiskylos: ca. 80 titler kjent, 7 overlevert
Orestien (3) Perserne Sofokles: ca.120 titler, 7 overlevert

16 Tragedien: Et drama der personers indre og ytre kamp, lidelse og død er det sentrale Lidelsens unngåelighet og trøstesløshet – ingen tragedie uten lidelse Storfamilien/slekten som sikkerhetsnett

17

18 Vi lever i en uhellssvanger, dunkel, ubestemmelig, ukjent verden
Ikke-beskyttet eksistens i ikke-forståelse Livet setter krav til deg som du ikke kan oppfylle: kravet om innsikt. Du kan ikke vite!

19 até: blindhet hybris: overmot, rammet av gudenes sjalusi hamartia: en handling i forblindelse, en slags innskytelse, et feiltrinn (ikke en karakterbrist – mer irrasjonelt) Handlingen og undergangen i tragediene var for grekerne ikke uttrykk for en rettferdighetstanke

20 katharsis: ”renselse” (”purgation”, ”purification”, ”clarification”)
Vår egen frihet opplevd i kontrast til tragediepersonenes ufrihet

21 Kong Oidipus Trolig urpremière år 431 f.Kr. Analytisk drama

22 Retrospektiv metode (avdekking av fortiden gjennom oppklarende samtaler)
Dramatisk ironi

23 hamartia -vs- ananke Overindividuelle og overmenneskelige krefter Gudene slår menneskene med blindhet (até) Mennesker er prisgitt krefter som begrenser vår individuelle styring

24 Motsigelse og paradoks: en er både bundet og fri
Jaqueline de Romilly: to parallelle forklaringsmodeller “The notion of tragedy attaches neither to a foreseen result due to a deliberate act, nor to the effects of pure chance; neither to the clearly expected nor to the totally unexpected.” (Brereton 1968 s. 9).

25 Hamartia ligger nært opp til det beste i mennesket
daimon: en guddomsmakt Hovedpersonen hjelper i sin blindhet skjebnen Noe ufravikelig og uforklarlig En intellektuell ”skandale” (Sartre: ”halvt medskyldig, halvt offer, som alle”)

26 Helten i tragedien kjemper til døden mot sin skjebne, og gjennom en stor kamp for sin frihet, med skjebnen som motstander, hevder han denne friheten helt inn i det stadiet der all frihet er forsvunnet (F. W. J. v. Schelling)

27 Evripides: ca. 90 titler, 18 bevart
Bakkantinnene: et dionysisk kultdrama De trojanske kvinnene Deus ex machina

28 Evripides: De trojanske kvinnene

29 Posttraumatisk stress
Teatergruppa Theater of War reiste i 2010 til 50 militære institusjoner med opplesninger fra Sofokles’ Ajax og Filoktetes Posttraumatisk stress

30 Sokrates og Platon Sjelevandringsteori
Idélære – det gode, sanne og skjønne Sanseerfaring er bare en indirekte vei

31 Samtalen som filosofisk strategi
Sokratisk ironi

32 Symposion: litterær dialog

33

34 Litterære dialoger Samtalebøker
Galileo Galilei: Dialog over de to største verdenssystemer (1632) – dialog mellom tre personer kalt Simplicio (som forsvarer det ptolemeiske verdensbildet), Salvatio (som begrunner det kopernikanske synet) og Sagredo (som er usikker og søkende) Marki de Sade: Dialog mellom en prest og en døende (skrevet 1782) Henry Jador: Dialog mellom en mekanisk presse og en håndpresse (1830) Mathilde Schjøtt: Venindernes Samtale om Kvindernes Underkuelse (1871) – en diskusjon mellom fire venninner; utgitt anonymt i førsteutgaven Samtalebøker John Cleese og Robin Skynner: Families and How to Survive Them (1975) Heinrich Böll og Lew Kopelew: Hvorfor skjøt vi på hverandre? (1984) Tahar ben Jelloun: Hva er rasisme? (1998)

35 Diogenes og Aleksander