Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Romantikken ABI – 09.04.14 – HR. Meyer Howard Abrams: The Mirror and the Lamp: Romantic Theory and the Critical Tradition (1953)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Romantikken ABI – 09.04.14 – HR. Meyer Howard Abrams: The Mirror and the Lamp: Romantic Theory and the Critical Tradition (1953)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Romantikken ABI – – HR

2 Meyer Howard Abrams: The Mirror and the Lamp: Romantic Theory and the Critical Tradition (1953)

3

4

5 Frihetsutopier Kreativitetspoetikk Oppbrudd fra tradisjoner både politisk, økonomisk og kunstnerisk Ca. 1800: tre store revolusjoner: - den franske revolusjon - den industrielle revolusjon - den romantiske revolusjon

6 Rousseau: Tilbake til det enkle Naturlighet Det autentiske, ekte, opprinnelige

7 Naturlig, ekte, barnlig, spontant … «The Child is father of the Man» (William Wordsworth)

8 Barnets direkte, «duggfriske» blikk Barnet som geni Samuel Taylor Coleridge: «a great Poet […] must have the ear of a wild Arab listening in the silent Desert, the eye of a North American Indian tracing the footsteps of an Enemy upon the Leaves that strew the Forest – ; the Touch of a Blind Man feeling the face of a darling Child»

9 Den engelske dikteren Percy Bysshe Shelley «… is a Romantic who strives to experience everything in life in its greatest possible intensity, and as such he is constantly probing the outermost limits of ordinary awareness.»

10 Analytisk skille mellom - den svarte romantikken (skrekk- litteratur) - den grønne romantikken (naturlyrikk m.m.) - den røde romantikken (kjærlighet i lyrikk, romaner m.m.)

11 Ca : Skrekklitteraturen er blant de mest leste/populære bøkene i Storbritannia og flere andre europeiske land Den gotiske roman: en suksessrik sjanger

12 Allmenne, evigmenneskelige problemer – men fra 1700-tallet brukes romanen?

13 Johann Heinrich Füssli: «Marerittet» (1781)

14 Det underbevisste S. Gill: William Wordsworth: The Prelude (1991): «European Romanticism is many things, but uniting all literatures and genres is a fascination with the mysteries of the human mind» (s. 1) Det fortrengtes tilbakekomst?

15 Horace Walpole: The Castle of Otranto (1764) Clara Reeve: The Champion of Virtue (1777; senere ble tittelen endret til The Old English Baron) William Beckford: Vathek (1782) Sophia Lee: The Recess, or a Tale of Other Times ( )

16 Charlotte Smith: Emmeline: The Orphan of the Castle (1788), The Old Manor House (1793) Ann Radcliffe: The Castles of Athlin and Dunbayne (1789), The Mysteries of Udolpho (1794) Eliza Parsons: The Castle of Wolfenbach (1793)

17 Hvorfor var skrekklitteraturen populær? Større økonomisk og sosial trygghet for borgerskapet Gir en tryggere hverdag sterkere behov for «farlige» (= ufarlige) emosjonelle rystelser? Angstlyst Transformerer frykt til nytelse

18 Fra forordet til Mary Shelleys Frankenstein; or, The Modern Prometheus (1818): «I busied myself to think of a story [...] which would speak to the mysterious fears of our nature and awaken thrilling horror – one to make the reader dread to look round, to curdle the blood, and quicken the beatings of the heart» (Shelley s. 262)

19 Charles Robert Maturin: Melmoth the Wanderer (1820) «I question whether there is a source of emotion in the whole mental frame so powerful or universal, as the fear arising from objects of invisible terror»

20 Andelen kvinnelige lesere øker radikalt En god del kvinnelige forfattere – skrev til kvinner Kvinnelige grunner til redsel? Frykten for (seksuell) vold

21 Hvor er monsteret? Det «ytre» og «indre» monster

22 England er sjangerens hjemland En del av de engelske skrekkromanene har en sterk anti-katolsk holdning Katolske munker viser seg å være djevler i munkekutte M. G. Lewis: The Monk (1796) – «offers an extreme picture of how power, perhaps especially the power held by spiritual figures, can corrupt absolutely» (Boxall 2006 s. 76)

23 Døden som problem i et sekularisert samfunn Kunstneriske forkledninger av menneskets paralyserende angst overfor døden

24 Den franske romantikeren François-René Chateaubriand hevdet at det var sekularisering som hadde ført til at skrekk- romantisk litteratur oppstod: Folk trodde ikke lenger på helvete som et sted for fysisk pine og straff, men følelsene knyttet til helvete som et sted med skrekk og lidelse fantes likevel hos folk, uten å ha noe bestemt holdepunkt Skrekken er i mennesket, ikke utenfor det

25 «Profaneringen og sekulariseringen førte til tap av basisverdier eller sisteinstanser, og berøvet mange for de trygge orienteringspunktene i tilværelsen. Ingen verdier eller sannheter var lenger hevet over tvil eller gitt på forhånd – og ingen fritatt for relativiteten.» (Andersen 2008 s. 34)

26 Naturvitenskapenes betydning øker Frankenstein og andre romanhelter i skrekklitteratur straffes for sitt vitebegjær, for å ville kjenne de dypeste hemmeligheter i tilværelsen En vitenskapsmann ute av kontroll I Mary Shelleys Frankenstein er det etter hvert hele menneskehetens skjebne som står på spill Vitenskapsmannen Frankenstein blir fristet til å gi monsteret en kvinnelig partner

27 Revolusjonstider Den franske revolusjon i 1789 viste en latent trussel i ethvert samfunn, selv det mest toppstyrte og diktatoriske, nemlig sammenbrudd i de sosiale strukturene (Duperray 2000 s. 6) Når den sosiale orden bryter sammen, gjør de bakenforliggende verdiene det også «Morality and monstrosity were two hallmarks of 18th century aesthetic judgement» (Fred Botting) Tekstene viser f.eks. tyranniets fordervelse av både tyrannen og ofrene

28 Skrekklitteraturen viser mennesker som er skrekkelig frie – til å handle edelt, eller til å begå de verste ugjerninger Leserne konfronteres i skrekklitteraturen med frihetens utrygghet Et verdisystem smuldrer opp og personene befinner seg i et moralsk ingenmannsland

29 David Punter: The Literature of Terror (1980) Borgerskapets psykiske bearbeidelse av egen utrygghet: «The Gothic novel embodied their [borgerskapets] suppressed fears of a world, already there and already operating, but operating by laws they did not comprehend or know how to control.»

30 Den industrielle revolusjon Arbeiderklassen vokser, blir fattigere og mer truende

31 Franco Moretti: Signs taken for wonders: On the sociology of literary forms (1983) «Like the proletariat, the monster is denied a name and an individuality. He is the Frankenstein monster; he belongs wholly to his creator (just as one can speak of a ‘Ford worker’)» (s. 85) Monsteret er skapt – det er et produkt som det blir umulig å kvitte seg med og som truer

32 Frankensteins monster = den truende arbeiderklassen « the factories would undoubtedly multiply the feared ‘race of devils’ [i Frankenstein] to an infinite number » (s. 90) Den borgerlige og individuelle frihet er truet

33 De få og de mange Moralsk vakuum

34 Estetiske forklaringer The Grand Tour Et nytt blikk, en «ny» opplevelsesdimensjon Opplevelse av det ufattelige – men løskoblet fra teologi, ren estetikk

35 Edmund Burkes: A Philosophical Enquiry into the Origin of Our Ideas of the Sublime and Beautiful (1757) Det sublime Nytelsesfull skrekk Dødens og ekstasens estetikk

36 Victor Hugo

37 Eugène Delacroix

38 Carl Wahlbom Marcus Larson

39 James Ward

40 DET SKJØNNE: Klart, tydelig Harmonisk Fredelig Glede Klare former Det kjente Det jevne Innen faste grenser Naturtro etterligning Lett å høre og se Det tamme Bondegårder, sivilisasjon Vise fram livets gleder DET SUBLIME: Sterkt, intenst Rystende, overveldende Kaotisk Gys, sjokk Umåtelig, formløst Det ukjente Det ekstreme Grensesprengende Uttrykksfullt På grensen av det sansbare Det ville og ukontrollerte Fjellmassiver, lyn, storm, løver Ekstatisk, men nær døden

41 Michael Mann: The Last of the Mohicans (1992)

42 Benektelsesretorikk som litterær praksis: «Words cannot paint the horror of the princess’s situation.»; «The passions that ensued must be conceived; they cannot be painted.» (The Castle of Otranto)

43 Francis Ford Coppola: Dracula (1992)

44 Sigmund Freuds essay «Det uhyggelige» («Das Unheimliche», 1919) Det vekker vår frykt når noe som vi tror er kjent og dagligdags, plutselig viser seg å være noe helt annet enn det vi trodde – når det viser seg å være annerledes, ukjent, fremmed Det fremmede i det kjente


Laste ned ppt "Romantikken ABI – 09.04.14 – HR. Meyer Howard Abrams: The Mirror and the Lamp: Romantic Theory and the Critical Tradition (1953)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google