Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Romantikken ABI – 9. april 2013 – HR. Alexander Gottlieb Baumgarten: Aesthetica (1750; §1): Estetikk er vitenskapen om sanselig erkjennelse Samuel Taylor.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Romantikken ABI – 9. april 2013 – HR. Alexander Gottlieb Baumgarten: Aesthetica (1750; §1): Estetikk er vitenskapen om sanselig erkjennelse Samuel Taylor."— Utskrift av presentasjonen:

1 Romantikken ABI – 9. april 2013 – HR

2 Alexander Gottlieb Baumgarten: Aesthetica (1750; §1): Estetikk er vitenskapen om sanselig erkjennelse Samuel Taylor Coleridge: «a great Poet […] must have the ear of a wild Arab listening in the silent Desert, the eye of a North American Indian tracing the footsteps of an Enemy upon the Leaves that strew the Forest – ; the Touch of a Blind Man feeling the face of a darling Child».

3 Victor Hugo

4 Meyer Howard Abrams: Natural Supernaturalism: Tradition and Revolution in Romantic Literature (1971) «central Romantic ideas and forms of imagination were secularized versions of traditional theological concepts, imagery, and design»

5 Den franske revolusjon Den industrielle revolusjon Nasjonal og folkelig frigjøring Individuell frihet Kunstnerisk frihet med fantasi- og følelsesrikdom William Blake: «Perception is creation»

6

7 Naturlig, ekte, barnlig, spontant … «The Child is father of the Man» (William Wordsworth)

8 Menneskets indre ressurser – det kreative og det underbevisste Revolusjoner -> nytt håp og nye trusler Optimisme og protest

9 Analytisk skille mellom - den svarte romantikken (skrekklitteratur) - den grønne romantikken (naturlyrikk m.m.) - den røde romantikken (om kjærlighet)

10 Ca : Skrekklitteraturen er blant de mest leste/populære bøkene i Storbritannia og flere andre europeiske land Den gotiske roman: en suksessrik sjanger

11 Drøft hvorfor skrekkromanen som sjanger oppstod mot slutten av 1700-tallet, og hvorfor mennesker frivillig lar seg skremme av slik litteratur.

12 Begrunnelser …

13 Hvilke samfunnsendringer pågikk som er relevante? Literatur som symptom eller «alarmsystem»

14 Allmenne, evigmenneskelige problemer – men fra 1700-tallet brukes romanen?

15 Spekulativ fiksjon As if …

16 Horace Walpole: The Castle of Otranto (1764) Clara Reeve: The Champion of Virtue (1777; senere ble tittelen endret til The Old English Baron) William Beckford: Vathek (1782) Sophia Lee: The Recess, or a Tale of Other Times ( )

17 Charlotte Smith: Emmeline: The Orphan of the Castle (1788), The Old Manor House (1793) Ann Radcliffe: The Castles of Athlin and Dunbayne (1789), The Mysteries of Udolpho (1794) Eliza Parsons: The Castle of Wolfenbach (1793)

18 Johann Heinrich Füssli: «Marerittet» (1781)

19 Freud: essayet «Det uhyggelige» («Das Unheimliche», 1919) Hva vekker vår grunnleggende frykt? Når noe som vi tror er kjent og dagligdags, plutselig viser seg å være noe helt annet enn det vi trodde – ukjent, fremmed

20 Det «ytre» og «indre» monster Frankensteins monster: begge deler? Bare ytre? Skapt til monster?

21 Større økonomisk og sosial trygghet for borgerskapet Gir en tryggere hverdag sterkere behov for «farlige» (= ufarlige) emosjonelle rystelser? Lystangst Eskapisme

22 Andelen kvinnelige lesere øker radikalt En god del kvinnelige forfattere – skrev til kvinner Kvinnelige grunner til redsel? Frykten for (seksuell) vold

23 Kvinner i offer-posisjoner «Warner reveals […] connections to current ideas about sexuality and power»

24 Isolert, innestengt

25 Skrekklitteraturen transformerer frykt til nytelse Katharsis («renselse»)?

26 Sekularisering En del av de engelske skrekkromanene har en sterk anti-katolsk holdning Katolske munker viser seg å være djevler i munkekutte M. G. Lewis: The Monk (1796) – «offers an extreme picture of how power, perhaps especially the power held by spiritual figures, can corrupt absolutely» (Boxall 2006 s. 76)

27 Døden som problem i et sekularisert samfunn Skrekklitteratur: kunstnerisk forkledning av menneskets paralyserende angst overfor døden? (større for det sekulære menneske enn for det religiøse)

28 «Profaneringen og sekulariseringen førte til tap av basisverdier eller sisteinstanser, og berøvet mange for de trygge orienteringspunktene i tilværelsen. Ingen verdier eller sannheter var lenger hevet over tvil eller gitt på forhånd – og ingen fritatt for relativiteten.» (Andersen 2008 s. 34)

29 Den franske romantikeren François-René Chateaubriand hevdet at det var sekularisering som hadde ført til at skrekkromantisk litteratur oppstod: Folk trodde ikke lenger på helvete som et sted for fysisk pine og straff, men følelsene knyttet til helvete som et sted med skrekk og lidelse fantes likevel hos folk, uten å ha noe bestemt holdepunkt Derfor ble disse følelsene nedfelt i skjønnlitteraturen som en slags erstatning Skrekken er i mennesket, ikke utenfor det

30 Colin Campbell (1987): The romantic ethic and the spirit of modern consumerism. Oxford: Basil Blackwell. De sterke religiøse følelsene knyttet til frelse og fortapelse mistet noe av sitt grunnlag Folk henvendte seg andre steder for å få en tilsvarende emosjonell intensitet. «when their convictions waned, seeking alternative fare with which to satisfy their appetite.» (s. 134)

31 Naturvitenskapenes betydning øker I Mary Shelleys Frankenstein er det etter hvert hele menneskehetens skjebne som står på spill. Gi monsteret en kvinnelig partner? En vitenskapsmann ute av kontroll Frankenstein og andre romanhelter i skrekklitteratur straffes for sitt vitebegjær, for å ville kjenne de dypeste hemmelighetene i tilværelsen

32 Revolusjonstider Den franske revolusjon i 1789 viste en latent trussel i ethvert samfunn, selv det mest toppstyrte og diktatoriske, nemlig sammenbrudd i de sosiale strukturene (Duperray 2000 s. 6) Når den sosiale orden bryter sammen, gjør de bakenforliggende verdiene det også «Morality and monstrosity were two hallmarks of 18th century aesthetic judgement» (Fred Botting) Tekstene viser f.eks. tyranniets fordervelse av både tyrannen og ofrene

33 Et verdisystem smuldrer opp og personene befinner seg i et moralsk ingenmannsland Skrekklitteraturen viser mennesker som er skrekkelig frie – til å handle edelt, eller til å begå de verste ugjerninger Leserne konfronteres i skrekklitteraturen med frihetens utrygghet

34 Hva er et menneske? Ytterpunktene i hva mennesker er i stand til av oppofrelse og grusomhet Frankensteins monster grubler over hva mennesket har i seg av godhet og ondskap: «Was man, indeed, at once so powerful, so virtuous, and magnificent, yet so vicious and base?» (Shelley, kap. 13)

35 David Punter: The Literature of Terror (1980) Borgerskapets psykiske bearbeidelse av egen utrygghet: «The Gothic novel embodied their [borgerskapets] suppressed fears of a world, already there and already operating, but operating by laws they did not comprehend or know how to control.»

36 Den industrielle revolusjon Arbeiderklassen vokser, blir fattigere og mer truende

37 Franco Moretti: Signs taken for wonders: On the sociology of literary forms (1983) «The monster expresses the anxiety that the future will be monstrous. […] The monster, then, serves to displace the antagonisms and horrors evidenced within society outside society itself.» (s. 84) «Like the proletariat, the monster is denied a name and an individuality. He is the Frankenstein monster; he belongs wholly to his creator (just as one can speak of a ‘Ford worker’).» (s. 85) Monsteret er skapt – det er et produkt som det blir umulig å kvitte seg med og som truer

38 Frankensteins monster = den truende arbeiderklassen « the factories would undoubtedly multiply the feared ‘race of devils’ [i Frankenstein] to an infinite number » (s. 90) « Mary Shelley wants to convince us that capitalism has no future: it may have been around for a few years, but now it is all over. » (s. 89) Den borgerlige og individuelle frihet er truet

39 Utforskning av det underbevisste S. Gill: William Wordsworth: The Prelude (1991): «European Romanticism is many things, but uniting all literatures and genres is a fascination with the mysteries of the human mind.» (s. 1) Det fortrengtes tilbakekomst?

40 Estetiske forklaringer Fra forordet til Mary Shelleys Frankenstein; or, The Modern Prometheus (1818): «I busied myself to think of a story [...] which would speak to the mysterious fears of our nature and awaken thrilling horror – one to make the reader dread to look round, to curdle the blood, and quicken the beatings of the heart.» (Shelley s. 262)

41 Charles Robert Maturin: Melmoth the Wanderer (1820) «I question whether there is a source of emotion in the whole mental frame so powerful or universal, as the fear arising from objects of invisible terror.» «The oldest and strongest emotion of mankind is fear, and the oldest and strongest kind of fear is fear of the unknown» (H. P. Lovecraft)

42 The Grand Tour John Dennis: The Grounds of Criticism in Poetry (1704) Et nytt blikk, en «ny» opplevelses- dimensjon

43 John Martin Byron

44 «Tanken om det sublime var fra begynnelsen av tilknyttet en religiøs kontekst, men i romantikken ble det sublime sekularisert og knyttet til den romantiske subjektforestillingen.» (Hognestad 1999 s. 18) Opplevelse av det ufattelige – men løskoblet fra teologi, ren estetikk Sekularisering -> fra religiøs til estetisk skjelving

45 Eugène Delacroix

46 Carl Wahlbom Marcus Larson

47 James Ward

48 Den irske filosofen Edmund Burkes estetiske verk A Philosophical Enquiry into the Origin of Our Ideas of the Sublime and Beautiful (1757) beskriver mange av de stedene og opplevelsene som skaper en nytelsesfull skrekk (det sublime), og kan leses som en teoribok om skrekklitteraturens fascinasjon. Døden som estetisk potensial - > det sublime Dødens og ekstasens estetikk

49 DET SKJØNNE Klart, tydelig Harmonisk Fredelig Glede Klare former Det kjente Det jevne Innen faste grenser Naturtro etterligning Lett å høre og se Det tamme Bondegårder, sivilisasjon Vise fram livets gleder DET SUBLIME Sterkt, intenst Rystende, overveldende Kaotisk Gys, sjokk Umåtelig, formløst Det ukjente Det ekstreme Grensesprengende Uttrykksfullt På grensen av det sansbare Det ville og ukontrollerte Fjellmassiver, lyn, storm, løver Ekstatisk, men nær døden

50 Michael Mann: The Last of the Mohicans (1992)

51 Benektelsesretorikk som litterær praksis: «Words cannot paint the horror of the princess’s situation.»; «The passions that ensued must be conceived; they cannot be painted.» (The Castle of Otranto)

52 Howard Phillips Lovecraft: «The one test of the really weird (story) is simply this – whether or not there be excited in the reader a profound sense of dread, and of contact with unknown spheres and powers; a subtle attitude of awed listening, as if for the beating of black wings or the scratching of outside shapes and entities on the known universe's utmost rim.»


Laste ned ppt "Romantikken ABI – 9. april 2013 – HR. Alexander Gottlieb Baumgarten: Aesthetica (1750; §1): Estetikk er vitenskapen om sanselig erkjennelse Samuel Taylor."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google