Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13-20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13-20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

3 Vernetiden for kjent opphavsmann (åvl. § 40.1) Opphavsretten varer i 70 år etter opphavsmannens dødsår –Historikk: 70-årsregelen ble innført i 1995 som følge av EUs vernetidsdirektiv –Vernetiden regnes fra utløpet av dødsåret –Fellesverk: Utløpet av lengstlevendes død –Filmverk: Utløpet av den lengstlevende av nærmere bestemte medopphavsmenn (§ 40 tredje ledd)

4 Vernetiden for kjent opphavsmann (forts.) Særregler hvor ukjent opphavsmann blir kjent –Ved navngivelse i løpet av 70 år etter offentliggjøringen: Følger den alminnelige regel i § 40 første ledd, se § 41 annet ledd 70 års-regelen er gitt tilbakevirkende kraft, jf. åvl. § 60 annet ledd –”Den mest oppsiktsvekkende gjenoppstandelse siden Lazarus” (jf. dept. råd Sønneland)

5 Vernetiden for verk av ukjent opphavsmann Vernetid i 70 år etter verkets første offentliggjøring, jf. § 41 første ledd Særregel for ikke offentliggjorte verk av ukjent opphavsmann –Vernetid i 70 år etter verket ble skapt, jf. åvl. § 41 første ledd tredje punktum –Men hvis verket offentliggjøres i løpet av denne tid; vernetiden 70 år fra utløpet av det år verket ble offentliggjort

6 ”Editio princeps-regelen” Rettighet for første utgiver –Den som ”rettmessig gjør tilgjengelig for allmennheten et åndsverk som ikke er blitt offentliggjort innen utløpet av vernetiden” får ”samme rett som en opphavsrett etter § 2” –Vern i 25 år etter første gangs offentliggjøring av verket

7 Vernetiden for nærstående rettigheter Nokså gjennomgående: 50 års vernetid men med varierende regler om beregningens utgangspunkt Utøvende kunstnere og film/fonogram- produsenter –Vern mot eksemplarfremstilling og spredning av opptak i 50 år etter hhvis fremføring (§ 42 annet ledd) og innspilling (§ 45.1) fant sted –Men for offentliggjorte opptak er vernetiden 50 år etter utløpet av året for første gangs offentliggjøring Kringkastingsforetak –50 år etter utløpet av året for første utsendelse (§45a.2)

8 Vernetiden for nærstående rettigheter (forts.) Databaser (§ 43) –Samme system som for utøvende kunstnere/produsenter, men kortere vernetid: –15 år etter utløpet av fremstillingsåret, alterntivt året for offentliggjøringen Fotografiske bilder (§ 43a) –Vern i 15 år etter fotografens dødsår, men ikke mindre enn 50 år etter utløpet av det år bildet ble laget; hvis to/flere: lengstlevendes død

9 Opphavsrettens overgang – noen terminologiske forhold ” Rettighetsovergang” –Overgang av rettigheter uansett grunnlag ”Rettighetsoverdragelse –Fellesbetegnelse på overgang av rettigheter ved avtale ”Lisens” –Fellesbetegnelse på delvis rettighetsoverdragelse (kf. Knoph s. 138) Skille mellom rettighetsoverdragelse og rettighetsforvaltning

10 Total og partiell rettighetsoverdragelse ”Total rettighetsoverdragelse” –Hele opphavsretten med den begrensning som følger av § 3 (jf. § 39 første ledd) Presumpsjon mot ”total rettighetsoverdragelse” Ellers: Grunnleggende skille mellom overdragelse av rettigheter og overdragelse av eksemplarer, jf. åvl. § 39 annet ledd

11 Spørsmålet om avtale er inngått/tillatelse til bruk er gitt: Overlatelse av eksemplar - § 39 annet ledd –Salg av grafiske blad, jf. Ferdinand Finnes arving –Innlevering av manuskript til tidsskrift Å legge ut materiale på Internett –Ot.prp. nr. 46 ( ) s. 53 flg.

12 Overgang av opphavsrett i arbeidsforhold Ragnar Knoph (Åndsretten s. 84): ”Men når feltet for øvrig er fritt, og avtalen nettop går ut på at funksjonæren skal lage åndsverker, er det klart at prinsipalen får rett over dem i kraft av tjenesteforholdet. Hvor langt denne retten går, kan det dog ofte være vanskelig å si. Synspunktet må være at prinsipalen vinner den rett over åndsverket som er nødvendig og rimelig hvis arbeidsavtalen skal nå sitt formål, men heller ikke mere.”

13 Overgang av opphavsrett i arbeidsforhold, forts. I vår tid noe mer vekt på hva som ligger innenfor arbeidsgivers normale virksomhet Vekten av bransjepraksis Lønn og andre motytelser Bruk av arbeidsgivers ressurser Antall rettighetshavere Særregel for datamaskinprogrammer, åvl. § 39 g.

14 Tolking/lemping av opphavsrettslige avtaler ”Spesialitetsprinsippet” –Åvl. § 39a: ”Har opphavsmannen overdratt rett til å bruke verket på en bestemt måte eller ved andre midler, har erververen ikke rett til å gjøre det på andre måter eller ved andre midler” Restriktivt tolkingsprinsipp(?) Se Rt s. 872, Løkke-Sørensen; prinsippet trekkes enda lenger Avtalerettslig lemping, avtl. § 36 –Se for eksempel U 2002 s (Jacob Gade)

15 Videreoverdragelse av opphavsrett, jf. åvl. § 39b annet ledd ”Retten kan … ikke overdras videre uten samtykke med mindre den går inn i en forretning eller forretningsavdeling og overdras sammen med denne” –Begrunnelse: Opphavsmannen bør ha rett til å bestemme hvem som råder over verket hans –Slår ikke nødvendigvis til i mer utpregede kommersielle sammenhenger

16 Noen typespørsmål: Omfanget av overdragelsen: –Rett til eksemplarfremstilling, spredning, fremføring? Begrensninger på antall eksemplarer, spredningsmåte? §§ 39 e (supplert med standardavtaler), 39 h og i Rt s (bokklubbutgivelse) Borgarting lagmannsrett, 30. oktober 2002 (Dagbladets nettutgave)

17 Flere vanlige spørsmål: Enerett? (§ 39 d) Utnyttelsesplikt? (§ 39 e) Beregning av vederlag Rett til å endre verket? (§ 39 b første ledd, § 39 h og 30 i – husk også § 3 annet ledd) Hva er en mangel? Rettsmangler ikke upraktisk. Kjl. § 41 fjerde ledd

18 Åndsverklovens umiddelbare anvendelse Åndsverkene (åvl. § 57) –Åvl. har umiddelbar anvendelse på: Verk skapt av norsk statsborger Verk skapt av person bosatt her i riket Verk første gang utgitt i Norge, dvs. utgitt her innen 30 dager etter førsteutgivelsen Filmverk og fjernsynsverk hvis produsent har sitt hovedsete her Byggverk oppført her i riket Kunstverk og fotografisk verk innføyd i bygninger –Fellesverk: Umiddelbar anvendelse hvis én av opphavsmennene er norsk statsborger/bosatt i Norge(?) –”Editio princeps”, se § 57 fjerde ledd

19 Åndsverklovens umiddelbare anvendelse (forts.) Nærstående rettigheter –Hovedregel: ”Kap. 5-prestasjoner” har umiddelbart vern hvis frembragt av norsk statsborger, person bosatt i riket eller selskap med styre/sete her i riket –Utøvende kunstneres og film/fonogramprodusenter spredningsrett: Gjelder for lyd- og filmopptak gjort i Norge, jf. § –Lyd- og billedprodusenters eksemplarfremstillingsrett: Ingen begrensning, jf. § –Fotografiske bilder: Umiddelbar anvendelighet for fotografier som første gang er utgitt i Norge, laget av EØS-statsborger, av noen som har sete i EØS, jf. § –Databaser: Samme regel som for fotografiske bilder, jf. §

20 Åndsverklovens middelbare anvendelse - åndsverk ”Under forutsetning av gjensidighet kan Kongen gi forskrifter om helt eller delvis anvendelse av lovens regler i forhold til verk med en nærmere bestemt tilknytning til fremmed stat”, jf. åvl. § 59.1 –Ikke materiell gjensidighet, men formell (dvs. nasjonal behandling) –Nærmere bestemmelser i forskrift av 21/12-01, kap. 6 –I hovedtrekk: Vern for: statsborgere fra stater tilsluttet EØS, jf. § 6-1 verk fra stater tilsluttet BK/TRIPS etter samme tilknytningskriterier som åvl. § 57, jf. § 6-2 [verk fra stater tilsluttet VK etter noenlunde samme tilknytningskriterier, jf. § 6-5] Særregler for vernetid (se særskilt om dette)

21 Åndsverklovens middelbare anvendelse – nærstående rettigheter Samme regel om middelbar anvendelse som for åndsverk, jf. § 59 tredje ledd Nærmere regler i forskriftens §§ 6-1 og 6-9 flg. –Prestasjoner med EØS-tilknytning: Hovedregel: Nasjonalitetskriterium Utøvende kunstneres/film- og fonogramprodusenters spredningsrett: Prestasjoner med tilknytning til en stat knyttet til RK og/eller WTO/TRIPS vernes etter samme tilknytningskriterier som ”norske” prestasjoner, jf. §§ 6-9 Ellers særregler om utleieretten (§ 6-10), kringkastingsforetak (§ 6-11) og vederlagsretten etter § 45b (§ 6-12)

22 Åndsverklovens middelbare anvendelsesområde - vernetiden Fra hovedregelen om formell gjensidighet/nasjonal behandling: Viktig unntak –Vernetiden: I samsvar med BK [og VK] gjelder det kun et prinsipp om materiell gjensidighet for verk med konvensjonstilknytning –For EØS-borgere: Prinsippet om ikke-diskriminering gjelder like fullt, jf. EØS art. 4 og Sml s. I-5145, Phil Collins –Mao: Verk av person som er statsborger eller bosatt i EØS: 70 års vernetid (jf. forskriftens § 6-1) –Verk med øvrige BK-land/WTO-land som hjemland: Vernet varer ikke ut over det som gjelder i verkets hjemland, jf. § 6-3 –Hva er ”hjemland”? Som regel det land hvor verket ble utgitt første gang (dvs. innen 30 dager fra førsteutgivelsen) –For nærstående rettigheter: Som utgangspunkt gjelder formell og ikke materiell gjensidighet. Unntak for vederlag etter § 45b

23 Lovvalg og jurisdiksjon To grunnleggende problemer ved internasjonale rettstvister: –Hvilket lands regler gjelder? (lovvalg) –For hvilke lands domstoler kan det reises søksmål (domsjurisdiksjon) Lovvalg: –Hovedregel: Territorialitetsprinsippet –Men må suppleres med alminnelige lovvalgsprinsipper Domsjurisdiksjon –Territorialitetsprinsippet strekker ikke til –For rettstvister mellom EFTA/EU-land: Reglene i Luganokonvensjonen (LK) Hovedregel: Domisilprinsippet; søksmål skal reises for domstolene i saksøktes hjemland, jf. LK art. 2 Krav om erstatning utenfor kontrakt: Søksmål kan reises for domstolene på skadestedet, jf. LK art. 5(3) –Rettstvister i internasjonale forhold utenfor EØS Søksmål kan reises for saksøktes hjemting


Laste ned ppt "Forelesninger i Opphavsrett Disp. punkt 13-20 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google