Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

Presentasjon om: "Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad"— Utskrift av presentasjonen:

1 Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad
Forelesninger H-08 Dag 1: Emnet for opphavsretten. Forholdet til andre immaterialrettigheter. Rettskilder Professor dr. juris Ole-Andreas Rognstad

2 HVA VERNES? HVEM HAR VERN? RETTIGHETER
Eksemplar-fremstillingsrett Tilgjengelig- gjøringsrett Opphavs-mann VERKET ENERETT Spredning Visning Frem- føring Respektrett Navneangivelse Annet ARBEIDET / PRESTASJONEN Utøvende kunstnere (§ 42) Fotografer (§ 43 a) Fonogramprod. (§ 45) Filmprod. (§ 45) Databaseprod. (§ 43) Kringkastingsforetak (§ 45a) IDEELL RETT

3 Opphavsrett og nærstående rettigheter
Opphavsrett og nærstående rettigheter. Vern av tekniske beskyttelsessystemer. Illustrasjoner Telefonkatalogen

4 Opphavsretten – rettslig plassering
Immaterialrett Annen retts-beskyttelse Vern mot illojal konkurranse (markedsføringsloven) Vern av tekniske beskyttelses- Systemer Vern av forretnings- hemmeligheter/know-how Etc. Opphavsrett og nærstående rettigheter Industrielt rettsvern: Patent, varemerke, design etc.

5 TRIPP TRAPP: Illustrasjon på at samme objekt kan være vernet av forskjellige immaterial- rettigheter

6 Tripp Trapp – opphavsrett
RG 1994 s. 270: «Retten finner det … klart at Tripp Trapp-stolen er et åndsverk i åndsverkslovens forstand, og går inn under åndsverkslovens regler» Når den «originale hovedformen blir etterlignet så tydelig som i nærværende tilfelle, må den betegnes som et plagiat» U 2001 s. 747, Hanseat. Oberl. 1. november 2001, etc. Juridisk fakultet, Institutt for privatrett 6

7 Eksempel: Tripp Trapp – patent
NO : «Anordning ved stol … karakterisert ved at vangene på innsiden over en del av deres høyde er forsynt med føringer, i hvilke … kan innføres sidekantene av en seteplate og en fotplate» Juridisk fakultet, Institutt for privatrett 7

8 Tripp Trapp – varemerke
NO reg. nr Kl. 20: Barnestoler Ljungby tingsrätt 16. desember 1997 (sak nr. T 13/96) Juridisk fakultet, Institutt for privatrett 8

9 I tillegg: Designloven Markedsføringsloven

10 ”Norske rettskilder” ”Vanlig” rettskildebruk (lov, forarbeider, rettspraksis mv) Forarbeiders betydning i lys av den internasjonale utvikling Særlig om rettspraksis skillet rettskildeverdi/illustrasjonsmateriale

11 Andre lands rett - særlig Norden
Hensynet til nordisk rettsenhet - tilsier sterk vektlegging av rettskilder fra andre nordiske land jf Rt 1985 s. 883, Electric Circus Men: eksisterer forskjeller Forholdet mellom nordisk og europeisk/global rettsenhet Andre land - forholdet til europeisk/global rettsenhet

12 Bernkonvensjonen for litterære og kunstneriske verk (1886)
Problemet med tilslutning til ulike tekster - forsvinnende Prinsippet om nasjonal behandling (art. 5) Prinsippet om materiell gjensidighet Formfrihet Minstekrav til beskyttelse

13 Romakonvensjonen (RK) for utøvende kunstnere mv (1961)
Som BK: Nasjonal behandling og minimumskrav Ingen regel om materiell gjensidighet Formregler (art. 11) - bruk av merket (P)

14 WIPO-konvensjonene fra 1996 (WCT og WPPT)
WCT: WIPO Copyright Treaty (opphavsrett) WPPT: WIPO Perfomances and Phonograms Treaty (utøvende kunstnere og fonogramprodusenter) Utvidelse av rettigheter, særlig med tanke på ny teknologi (Norge ennå ikke tiltrådt)

15 Verdenskonvensjonen om opphavsrett (VK)
Bakgrunn: Møte enkelte staters ønsker om formkrav og svakere vern Formkravsregler Vanskeliggjort av ”Bernlåsen” I dag: Ingen nevneverdig praktisk betydning

16 TRIPS Særavtale under WTO Bygger i stor grad på vernet etter BK og RK
Særbestemmelse: Bestevilkårsklausul (”Most Favored Nation”) neppe så stor betydning som man umiddelbart skulle tro

17 EU/EØS Dels: Regler om de fire friheter og konkurransereglene
Dels: 7 direktiver Edb-direktivet (dir. 91/250) ”Utleiedirektivet” (dir. 92/100) Satellitt- og kabeldirektivet (dir. 93/83) Vernetidsdirektivet (dir. 93/98) Databasedirektivet (dir. 96/9) ”Infosoc-direktivet” (dir. 2001/29) ”Følgeretts-direktivet” (dir. 2001/84)

18 Virkninger i norsk rett
EØS-avtalens hoveddel: ”inkorporasjonsbestemmelser” Ellers: transformasjon Betydningen av presumpsjonsprinsippet mv