Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse spørsmål - Thomas Rieber-Mohn

3 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Dagens tema: - Domenenavn - Lenking - Internasjonalt vern - Vernetid - Sanksjoner

4 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Domenenavn Ikke et spørsmål om opphavsrett Ikke en nærstående rettighet To hovedspørsmål: a.Betingelser og prosedyrer for registrering av domenenavn b.Tredjemanns muligheter for å avverge/stanse et domenenavn som krenker allerede eksisterende navnerettigheter (varemerke, firmanavn osv)

5 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Domenenavn (forts.) Ulike toppdomener har ulike regelverk og ulike administratorer Det nasjonale.no -toppdomenet administreres av NORID i henhold til regelverket ”Navnepolitikk for.no” (www.norid.no).www.norid.no De generiske toppdomenene som.com administreres av ICANN i henhold til bl.a. ICANN Uniform Domain Name Dispute Resolution Policy (www.icann.org).www.icann.org

6 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Domenenavn (forts.) Navnepolitikken for.no: (http://www.norid.no/navnepolitikk.html)http://www.norid.no/navnepolitikk.html -Krav til domenenavnet (hva det kan søkes om) -Krav til søkeren (bl.a. organisasjonsnummer) -Krav til søknaden (bl.a. bruk av registrar) -Regler om klagerett og klagebehandling Liknende regelverk for de øvrige toppdomener

7 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Domenenavn (forts.) Den ”klassiske” domenekonflikten: Selskapet A får registrert et domenenavn som er likelydende med selskapet B’s firmanavn eller varemerke (eks. harrypotter.no, legeforeningen.no, playstation.no) Dette innebærer normalt en krenkelse av B’s navnerettigheter, og etter dagens regelverk kan B klage på domeneregistreringen. Klageorganet kan pålegge stansing av domenet, alternativt pålegge overføring av domenet til B.

8 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Lenking Lenking (bruk av hyperlinks) er ikke særskilt regulert i åndsverkloven. Lenkeproblematikken er i utgangspunktet en praktisk problemstilling, hvor spørsmålet er hvordan lovens regler skal anvendes på et praktisk fenomen,nemlig lenking. Den opphavsrettslige problemstillingen i denne sammenheng er hvorvidt det å lenke til websider hvor det finnes opphavsrettsbeskyttet materiale kan innebære krenkelse av opphavsrettigheter.

9 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Lenking (forts.) To spørsmål: Kan lenking i seg selv utgjøre en opphavsrettskrenkelse (ved at selve lenkehandlingen anses som en fremføring av verket til allmennheten). Kan lenking anses som medvirkning til opphavsrettskrenkelser som er foretatt av andre (medvirkning er aktuelt både i forhold til opplasteren og nedlasteren)

10 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Lenking (forts.) Til første spørsmål: to ”skoler”: 1.Lenking er en handling som faller innenfor opphavsmannens eneretter (tilgjengeliggjøring for allmennheten). MEN: Den som legger ut materiale på Internet må generelt anses å ha samtykket til at det lenkes til dette (derfor er lenking generelt ingen krenkelse). 2.Lenking er en handling som faller utenfor opphavsmannens eneretter. En slik tolkning av opphavsmannens eneretter er nødvendig, ikke bare av hensyn til ytringsfriheten, men også av hensyn til Internet som medium.

11 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Lenking (forts.) Napster.no-dommen (Rt 2005 s 41) 1.Det er ulovlig å lenke til ulovlig utlagt musikk på Internett. Den som etablerer en slik lenke regnes for å ha medvirket til opplasterens lovbrudd, og medvirkning til straffbare forhold er i seg selv straffbart. Retten uttalte at tiltaltes handlinger var klart klanderverdige. 2.Høyesterett tok imidlertid ikke stilling til om det å etablere en lenke til et åndsverk som er utlagt på Internett er en handling som faller inn under rettighetshavers enerett til tilgjengeliggjøring for allmennheten etter åvl § 2. Dette spørsmålet er således fortsatt uavklart i norsk rett.

12 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Lenking (forts.) Opplasting av ulovlige mp3-filer Ulovlig Lenke utlegges Brukernes nedlasting Lovligheten beror på om kopieringsgrunnlaget er lovlig (§ 12 siste ledd) Medvirkning Ulovlig som medvirkningshandling, men det er uavklart om handlingen dessuten i seg selv krenker rettighetshavers enerett til fremføring av mp3 filen til allmennheten.

13 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Internasjonal beskyttelse Åndsverkslovens territoriale virkeområde: -Det norske fastlandet -Svalbard -Jan Mayen -Bouvet-øya -Peter I’s øy -Dronning Mauds land

14 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Internasjonal beskyttelse (forts) Åndsverkslovens umiddelbare anvendelse (jf §57 første ledd): ”Denne lovs bestemmelser om opphavsrett får anvendelse på: a) åndsverk som er skapt av norsk statsborger eller av person som er bosatt her i riket, b) åndsverk som er utgitt første gang her i riket, eller er utgitt samtidig her og i et annet land, c) filmverk og fjernsynsverk hvis produsent har sitt hovedsete eller er bosatt her i riket, d) byggverk som er oppført her i riket, e) kunstverk og fotografisk verk som er innføyd i bygninger eller faste anlegg her i riket.”

15 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Internasjonal beskyttelse (forts) Åndsverkslovens middelbare anvendelse: Der hvor loven, som følge av Norges internasjonale forpliktelser, er gitt anvendelse på verk uten tilknytning til Norge.

16 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Internasjonal beskyttelse (forts) Forskrift til åndsverkloven (2001) kap 6: Bestemmer at åndsverklovens bestemmelser skal gjelde tilsvarende for bl.a. følgende verk: - Verk med nærmere bestemt tilknytning til et land innenfor den europeiske økonomiske samarbeidsområde (§6-1). - Verk med nærmere bestemt tilknytning til et land som har tiltrådt Bernkonvensjonen om opphavsrett eller WTO- avtalen (§6-2). - Verk med nærmere bestemt tilknytning til et land som har tiltrådt Verdenskonvensjonen om opphavsrett (§6-5).

17 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Internasjonal beskyttelse (forts) Bernkonvensjonen: Prinsippet om nasjonal behandling. Prinsippet om formfrihet. Visse obligatoriske verneregler (minstemål av vern)

18 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO ©

19 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Vernetid Åndsverk er vernet bare i en bestemt periode Ved utløpet av vernetiden opphører de økonomiske enerettene. Enhver kan da fritt fremstille eksemplar og gjøre verket tilgjengelig for allmennheten. De ideelle rettighetene står imidlertid ved lag (navngivelse, respektretten mv)

20 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Vernetid (forts.) Verk av kjent opphavsmann (jf åvl § 40): 70 år fra utløpet av opphavsmannens dødsår. Fellesverk: 70 år fra utløpet av lengstlevende opphavsmanns dødsår. Filmverk: 70 år etter utløpet av dødsåret til lengstlevende av følgende opphavsmann: hovedregissør, forfatter av filmmanuskript, dialogforfatter og komponist av filmmusikk Utenlandske verk: Vernetiden er normalt ikke lenger enn den vernetiden slike verk har i verkets hjemland.

21 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Vernetid (forts.) Verk uten kjent opphavsmann (jf åvl § 41): 70 år etter utløpet av det år verket først ble offentliggjort. Ikke offentliggjort: 70 år etter utløpet av det år verket ble skapt.

22 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Vernetid (forts.) Nærstående rettigheter (jf kap 5): Utøvende kunstnere: 50 år/fremføringsåret. Lydopptak og film: 50 år/innspillingsåret, men hvis offentliggjort; fra offentliggjøringsåret. Kringkastingsforetak: 50 år/året for første utsendelse av sendingen. Fotografiske bilder: 15 år/fotografens dødsår, men minst 50 år/året bildet ble laget. Katalog-/databasevern: 15 år/fremstillingsåret, men hvis offentliggjort; fra offentliggjøringsåret.

23 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Sanksjoner Straffansvar (§54): Overtredelse av åndsverklovens bestemmelser kan, på nærmere vilkår, medføre straffansvar (§ 54) Bøter eller fengsel i inntil tre måneder (tre år ved særlig skjerpende forhold) Omfatter forsettlig og uaktsom overtredelse Omfatter også medvirkning og forsøk

24 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Sanksjoner (forts.) Forbud: Dom for at bestemt virksomhet er i strid med opphavsamnens eneretter og må opphøre Midlertidig forføyning for å midlertidig forhindre eller få stanset virksomhet i strid med opphavsmannens eneretter

25 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Sanksjoner (forts.) Erstatning (§55): Overtredelse av åndsverklovens bestemmelser kan, på nærmere vilkår, medføre erstatningsansvar, alternativt ansvar for å utbetale netto fortjeneste samt oppreisningsansvar Erstatning: Alminnelige erstatningsregler (culpa). Oppreisning ved forsettlig eller grovt uaktsom krenkelse. Utbetaling av netto fortjeneste: Selv om ovetrederen har handlet i god tro.

26 © Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO Sanksjoner (forts.) Inndragning mv. (§56): Alle eksemplar av åndsverk eller annet arbeid som ulovlig er fremstilt, innført eller gjort tilgjengelig for almenheten her i riket, kan inndras. Alternativt kan den fornærmede kreve slike eksemplarer overdratt til seg mot vederlag som ikke overstiger fremstillingsomkostningene. I stedet for inndragning eller overdragelse kan den fornærmede kreve at gjenstanden helt eller delvis skal tilintetgjøres eller gjøres utjenlig til ulovlig fremstilling eller bruk


Laste ned ppt "© Thomas Rieber-Mohn - INSTITUTT FOR RETTSINFORMAIKK – UNIVERSITETET I OSLO OPPHAVSRETT OG BESLEKTEDE RETTIGHETER - Diverse."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google