Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Autismespekterlidelser asperger Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege med hjelp fra Sissel Nygaard Overlege Voksenhabiliteringsteamet.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Autismespekterlidelser asperger Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege med hjelp fra Sissel Nygaard Overlege Voksenhabiliteringsteamet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Autismespekterlidelser asperger Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege med hjelp fra Sissel Nygaard Overlege Voksenhabiliteringsteamet

2 Hva er autismespekterlidelser (ASD) Gjennomgripende utviklingsforstyrrelser (pervasive developmental disorders PDD) En gruppe tilstander med felles kliniske kjennetegn: - Barneautisme (infantil autisme) - Asperger syndrom - (PDD-NOS (pervasive developmental disorder not otherwise specified) og atypisk autisme)

3 3 hovedgrupper symptomer - Forstyrrelse/avvik i språk/kommunikasjon - Avvik i sosialt samspill - Stereotyp atferd og snevre/begrensa interesser.

4 Diagnosekriteriene oppsummert Forstyrrelse i : - Språk/kommunikasjon - Sosialt samspill Stereotyp atferd/snevre interesser I DSM-V: Sosiale samspillsvansker og språkvansker slås sammen. Underdiagnosene forsvinner.

5 Diagnosen Asperger Autismekriteriene minus språkkriteriet. Skal ikke være psykisk utviklingshemmet. Man er ennå ikke enige om en presis definisjon/beskrivelse av tilstanden. I DSM-V blir Asperger ikke lenger en egen undergruppe, men en del av ASD – autismespekterlidelser.

6 Forekomst Tallene har sprikt fordi: - det har vært uenighet blant fagfolk vedr diagnosekriterier - ny diagnose (med for 1.gang i DSM-IV/ICD-10) - varierer om man inkluderer bare barne- autisme eller alle med ASD - En del med Asperger diagnostiseres først seint i barneåra eller som voksne.

7 Forekomst forts Tidligere mente man forekomst 4-5 pr Nå : forekomst 3-4 pr 1000 for barneautisme, 6-7 pr 1000 for hele autismepekteret. Stor britisk studie fant 1 pr 100 (Lancet 2006) De fleste enige om at det er flere gutter enn jenter: 3-4:1, men sanns underdiagnostikk hos jenter. Hos de alvorligst rammede med barneautisme kjønnsforhold 1:1.

8 Øker forekomsten av ASD? Hovedårsakene til at flere diagnostiseres: Mer oppmerksomhet rundt og kjennskap til tilstandene. Bredere diagnosekriterier: Før bare barneautisme, nå hele autismespekteret. Noen pas. havnet før i gruppen psykisk utviklingshemmet som nå kommer i ASD Fører miljøfaktorer også til økt forekomst?

9 Arvelighet Sprikende tall Monozygote tvillinger: konkordansrate % (de fleste mener 80-90%) Dizygote tvillinger: konkordansrate 0-30 % Nyere studier finner høyere rater hos dizygote enn hos søsken ellers – det indikerer at miljøfaktorer kan være av betydning.

10 Etiologi - genetikk Funnet mange ulike genetiske avvik Kompleks arvelighet – står ulike genavvik for de ulike symptomgruppene? Flere studier indikerer at de ulike symptom- gruppene nedarves uavhengig av hverandre. Noen av funnene/avvikene ved ASD finner man også hos 1. grad slektninger, men i mildere/subkliniske varianter – ”bred autisme-fenotype” - ses hos ca 1/3 av 1. grads slektninger.

11 Nevrobiologi - oppsummert Sentrale teorier pr i dag: Samspill mellom en rekke gener (og evt miljø) – i de fleste ASD-tilfellene ASD har ikke èn forlaring/årsak Tilstand som affiserer nevronale nettverk; forstyrrelse i utvikling og funksjon Forstyrrelse på synapsenivå

12 Evnenivå og ASD Ved diagnosen Asperger er man pr def. ikke psykisk utviklingshemmet, m.a.o IQ over 70. Evnetest som WAIS viser ofte store sprik på de ulike deltestene. Noe av det påfallende ved Asperger: Kan være svært stort sprik mellom evnenivå og funksjonsnivå – som ofte er lavt.

13 Gjennomgang av de områder hvor personer med Asperger (og andre ASD-tilstander) har vansker. • Kognisjon • Språk • Sosial adferd • Interesser/rutiner • Motorikk • Sansestimuli

14 Kognisjon 3 begreper brukt til beskrivelse av problemområdene ved Asperger: ”Svak sentral koherens” : Fokus på detaljer på bekostning av helheten  probl. med å integrere informasjon og oppfatte meningsfulle sammenhenger. ”Theory of mind” : Evnen til å forestille seg hva en annen person tenker, føler og opplever, og ut fra dette predikere personens adferd.

15 Kognisjon forts. Eksekutive funksjonsvansker. Eksekutive (utøvende) funksjoner inkluderer arbeidsminne, planlegging, komme i gang med aktiviteter, hemme upassende responser, fleksibilitet for endringer. Prefrontal cortex spiller en viktig rolle her. Svikt her er til stede i alle typer autismelidelser.

16 Eksekutive funksjonsvansker forts. Både barn med ADHD og barn med autisme har vansker med planlegging og organisering. Vansker med å holde på med flere aktiviteter om gangen. Personer med Asperger er rigide, mangler fleksibilitet. Kan derfor framstå som sta og egne.

17 Språk – områder hvor Asperger-pas har problemer ”Samtalekunst” – kunsten å konversere, bruk av språket i sosiale sammenhenger. - Kommer ikke med ytringer som viser innlevelse, gir ikke støttende kommentarer. - Irrelevante kommentarer - Kan avbryte og bryte inn i samtaler - Kan forsøke på en påtrengende måte å snu samtalen over på sine tema.

18 Språk - problemområder forts - Bokstavlig tolkning - Problemer med å forstå spøk/ironi. - Monotont tonefall - Pedantisk, formelt språk - Vansker med å forstå andres intensjon med en ytring. - Problemer med relative/ikke-eksakte begreper, for eksempel ”seinere”, ”snart”.

19 Språkproblemer forts Bokstavelig forståelse er typisk.

20 Språkproblemer forts.

21 Sosial adferd - Selvsentrerte (ikke egoistiske). - Redusert evne til empati, forstår dårlige andres følelser, og har vansker med å beskrive sine egne. - Nedsatt evne til å forstå hvordan andre tenker. - Skjønner ikke alltid uskrevne sosiale regler. - Regelstyrte, og liker regler. - Ærlige, klarer som regel ikke å lyve (heller ikke hvite løgner).

22 Sosial adferd forts. En del trives best alene, men mange savner kontakt med andre og kjenner seg ensomme. Vennskap: Har en annen forståelse av begrepet vennskap. ”Venn” kan være perifer bekjent. Og motsatt: Kan mene at ”venn” bare er en person som forstår en 100 %, på alle områder.

23 Sosial adferd forts Øyekontakt: avvikende, flere varianter: - mangler. - intenst stirrende. U.s. vist at en med Asperger ikke ser like mye på øynene til samtalepartneren samtidig som han lytter, går dermed glipp av mye info. Ser på munn og kroppsdeler. Skjønner ikke alltid regler for fysisk kontakt, intimitetsgrenser.

24 Interesser/rutiner Særinteresse vanlig- dyp interesse for ett spesielt tema (temaet kan skifte over tid). Det er ikke krav om at dette må være til stede for å stille diagnosen Asperger. Behov for rutiner – forklares ut fra de eksekutive funksjonsvanskene? Mange med Asperger tåler brudd på rutiner og uforutsette hendelser dårlig.

25 Motorikk Mange med Asperger er motorisk klossete. Problemer med koordinasjon. Problemer i ballspill. (Kan også ha sammenheng med vansker med å forstå sosiale samspillsregler). Problemer med balanse. Problemer med rytme. Kan ha påfallende ganglag, lite medbevegelse av armene.

26 Sansestimuli En del er overfølsomme for visse stimuli. Auditiv overfølsomhet. For skarpe uventede lyder, høyfrekvent kontinuerlig lyd eller mye lyder samtidig (f.eks på kjøpesenter). Taktil overfølsomhet. Klarer f.eks ikke å få klippet håret eller ta noen i hånden. Noen barn insisterer på å bruke bare bestemte plagg.

27 Sansestimuli forts Visuell overfølsomhet: Overfølsomhet for sterkt lys eller bestemte farger. Smertestimuli: Noen reagerer ikke så sterkt på smertestimuli.

28 Overganger For personer med ASD er endring vanskelig Det betyr at alle faser i livet som innebærer noe nytt – et skifte – er en utfordring skifte av skoletrinn, særlig overgangene barnehage – barneskole – ungdomsskole – videregående skaper ofte vansker Den største og vanskeligste overgangen: Å bli voksen Det gjenspeiler henvisningene til hab

29 Hvordan går det med de som har ASD? Fra Patricia Howlin: Blanda bilde % får markert bedring ved overgangen til voksen - verbal IQ opp - bedre selv-kontroll - mindre ritualer og bedring sosialt og i kommunikasjon

30 Komorbiditet Sprikende tall, men en rekke studier viser økt forekomst av mange psykiatriske tilstander: - depresjon - bipolar lidelse - angst - tvangslidelse - ADHD - tics - vrangforestillingslidelser.

31 Behandling - medikamenter ASD i seg selv kan ikke behandles med medisiner Medisiner gis ved komorbide tilstander.

32 Behandling forts Kan personer med Asperger lære seg å kompensere for sine vansker? Ja, noen kan det til en viss grad. Men mange har problemer med det bl.a. fordi de ikke klarer å generalisere. Lære pas. og omgivelsene å leve med noen vansker. Psykoedukasjon viktig i forhold til omgivelsene (pårørende, skole, det kommunale hjelpeapparatet).

33 Positive sider ved Asperger/autisme Dette kan dras nytte av i det daglige livet/ arbeidslivet: • Oppmerksomhet på detaljer. • Liker rutineopgaver som andre syns er kjedelige. • Holder seg til reglene. • Somler ikke bort tiden med andre ting. • Er alltid ærlige. • Er ikke opptatt av sladder.

34 Nettsteder og litteratur Selvbiografier – noen forslag: Gunilla Gerland, Iris Johansson, Donna Williams

35 ADHD • Uoppmerksomhet • Hyperaktivitet • Impulsivitet

36 Medisinering • De aller fleste skal ha sentralstimulerende medisiner • Problemer med etterlevelse • Symptomlette fører ikke automatisk til økt funksjon

37 Tiltak i arbeidslivet • Oversiktlige oppgaver • Varierte oppgaver • Faste rutiner • Fleksibel arbeidstid • Mulighet for flere korte pauser i arbeidsdagen • En informert kollega som har støttefunksjon • Skjerming fra støy/forstyrrende inntrykk

38 Takk for oppmerksomheten!

39 O •t•t

40 O •t•t


Laste ned ppt "Autismespekterlidelser asperger Nils Håvard Dahl avdelingsoverlege med hjelp fra Sissel Nygaard Overlege Voksenhabiliteringsteamet."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google