Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innføring i et standardisert klatrespråk Prosjektoppgave av Lars Verket Idrett grunnfag ved HiA 2002.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innføring i et standardisert klatrespråk Prosjektoppgave av Lars Verket Idrett grunnfag ved HiA 2002."— Utskrift av presentasjonen:

1 Innføring i et standardisert klatrespråk Prosjektoppgave av Lars Verket Idrett grunnfag ved HiA 2002

2 Standardisert klatrespråk •Fire forskjellige variabler i bruk: –Klatreteknikker –Retningsbeskrivelser –Veggbeskrivelser –Takbeskrivelser •Ved hjelp av disse variablene er det være mulig å beskrive en rute svært detaljert.

3 Klatreteknikker •Frosketeknikk •Slangeteknikk •Mantling •Vektoverføring •Motheng/layback •Stemming •Jamming •Traversering •Fotteknikker: –Kanting –Smøring –”Heelhooking” –Hooking med tærne

4 Frosketeknikk •Utøveren har frontalsiden inn mot klatreveggen.

5 Slangeteknikk •Denne teknikken brukes for å få tyngdepunktet nærmere veggen i overheng, og for å øke rekkevidden arm-bein. Utøveren har nå lateralsiden mot klatreveggen.

6 Mantling •Utøveren skyver nedover. •Brukes veldig ofte for å komme seg opp på hyller.

7 Vektoverføring •Vektoverføring fra det for eksempel det ene beinet til det andre, brukes for å øke rekkevidden med armene. •Krever god balanse (se ill.)

8 Motheng/layback •Layback er også et eksempel på vektoverføring. •Kroppens tyngdepunkt plasseres motsatt av taket. •Brukes spesielt på sidetak, og i vertikale riss (sprekker).

9 Stemming •På gode beintak er det mulig å stabilisere seg ved å presse beina mot hverandre. •Dermed er det mulig å slippe taket med armene, og slappe av. •Brukes ofte i diedre (se senere)

10 Jamming •En kroppsdel (finger, hånd, arm, fot, bein eller hele kroppen) puttes inn i en sprekk. •Deretter vris kroppsdelen rundt (spennes ut), slik at sprekken kan brukes som et tak.

11 Traversering •Brukes for å bevege seg horisontalt i veggen. •Praktisk for å bytte rute, eller gå forbi vanskelige punkter.

12 Fotteknikk: Kanting •Innsiden av skoen brukes til å stå på lite og smalt fottak. •Klatresko er stive og har god friksjon. Derfor kan mye vekt belastes små tak!

13 Fotteknikk:Smøring •Fottaket utgjøres av friksjonen mellom såle og underlag. Dess større areal, jo bedre feste. •Brukes der det ikke er fottak, og på sva (se senere, under veggbeskrivelser).

14 Fotteknikk: ”Heel-hooking” •Brukes for å avlaste armene. •Særlig ved forsering av overheng/ takoverheng. •Selv en liten avlastning (noen kilo), kan bety forskjellen mellom fiasko og suksess.

15 Fotteknikk: Hooking med tærne •I tillegg til å avlaste, brukes hooking med tærne for å sikre stabilitet sideveis.

16 Retningsbeskrivelser •For å beskrive retning/distanse bruker vi: –Høyre og venstre –Opp og ned –Klokke –Distanse i for eksempel centimeter, eller relativt til en kroppsdel.

17 Veggbeskrivelser •Ikke så vanlig å bruke underveis (bortsett fra takoverheng). Veggbeskrivelser kan deles inn i: –Sva –Overheng –Takoverheng –Dieder

18 Sva •Veggen er under 90 grader •Ved god teknikk kan da armene avlastes betraktelig.

19 Overheng •Veggen er mer enn 90 grader. •Viktig å belaste armene minst mulig (særlig ved hjelp av slangeteknikk – få tyngdepunktet nærmest mulig veggen).

20 Takoverheng •Belastning på armene er stor, og det er viktig å komme raskt og effektivt forbi. •For blinde og svaksynte er det også viktig å gi beskjed, så de ikke går med ”hodet i taket”.

21 Dieder •Et dieder er et hjørne. •Ved hjelp av stemming kan man da avlaste armene fullstendig. •Nyttig ved tunge utøvere, eller utøvere som har amputert arm/bein.

22 Takbeskrivelser •Positive og negative tak •Bøttetak •Crimp/list •Pinch •Undertak •Sidetak •Fingertak •Sloper •Lomme

23 Positive tak •Utøveren får godt tak ”over og rundt”, og kan belaste taket med hele sin kroppsvekt.

24 Negative tak •Utøveren har lite nytte av taket, da det ved belastning bare ”sklir av”. •Slike tak må en bruke friksjon, og delvis belastning, for å få utbytte av.

25 Bøttetak •Svært positive tak. •Brukes som hvileplass.

26 Crimp/list •Crimper kan være både positive og negative. •Kjennetegnes ved at bare ytterste fingerledd belastes. •Dermed er dette tak som fort gir skade på nybegynnere!

27 Pinch •En pinch er et ”klypetak”. •Kan være både positive, vinkelrette og negative. •Bedre utnyttelse ved vektoverføring. •Krever fingerstyrke!

28 Undertak •Kjennetegnes ved at de blir bedre og bedre jo høyere utøveren er i veggen. •Da kan hun stemme ifra med beina mot taket.

29 Sidetak •Ved bruk av sidetak er det viktig at tyngdepunktet er på motsatt side av taket. •Da blir taket mest mulig positivt, og dermed enklest å bruke.

30 Fingertak •Små hull der det bare er plass til en eller et par fingre. •Stor belastning – skader oppstår lett! •Vanskelige å finne for blinde og svaksynte.

31 Sloper •Store negative tak. •Utøveren henger på friksjonen mellom taket og huden i handa. •Viktig å maksimere hudareal mot tak, belaste gradvis, og mest mulig rett ned.

32 Lomme •Tak som er ”felt inn i veggen”. •Kan være vanskelig å finne for blinde og svaksynte. •Kan ha alle de ovennevnte karakteristika (neg., pos., osv.)


Laste ned ppt "Innføring i et standardisert klatrespråk Prosjektoppgave av Lars Verket Idrett grunnfag ved HiA 2002."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google