Ingeniøren 2015 til 2025 Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! En mulig fremtidig ingeniør.

Presentasjon om: "Ingeniøren 2015 til 2025 Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! En mulig fremtidig ingeniør."— Utskrift av presentasjonen:

1 Ingeniøren 2015 til 2025 Samfunnsengasjert, kreativ og handlekraftig, med evne til aktivt å bidra i fremtidens utfordringer! En mulig fremtidig ingeniør er svært interessert i NOKUT evalueringen….. ……og oppfølgingen av denne Dr.ing Mette Mo Jakobsen, Leder rammeplanarbeidet for revidert ingeniørutdanning

2 Implementering av kvalifikasjonsbasert utdanning; Ny rammeplan for ingeniørutdanning
Prosess Resultat – Ny forskrift Nasjonale retningslinjer Implementering av kvalifikasjonsbasert utdanning Utfordringer fremover

3 Åpen og inkluderende prosess
skal sikre at de utfordringene som er påpekt i NOKUTs evaluering av toårige og treårige ingeniørutdanninger fra 2008 blir møtt prosessen skal også sikre samsvar mellom rammeplanen og nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk og tydeliggjøre forventet læringsutbytte i kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Rammeplanarbeidet for revidert ingeniørutdanning,

4 HVILKEN SAMFUNNS- OG TEKNOLOGIUTVIKLING VIL VI SE
HVILKEN SAMFUNNS- OG TEKNOLOGIUTVIKLING VIL VI SE? (Utvalgsmedlem Per A Syrrist, Norsk Industri/ Peterson) Lavkarbonsamfunnet? Demografiske forandringer (eldre-/yngrebølgen) Økende kompleksitet Fortsatt globalisering ? Nye produksjonsmetoder? Økt takt i digitalisering av samfunnet? Ny kommunikasjonsteknologi? Funksjonell mat? Bio baserte materialer? Økt robotisering? Teknologi stadig tydeligere svar på utfordringene.

5 Forståelse for helhet og detaljer Evne til å håndtere kompleksitet
VIKTIGE OG FORVENTEDE KVALIFIKASJONER (Utvalgsmedlem Per A Syrrist, Norsk Industri/ Peterson) Analytisk Forståelse for helhet og detaljer Evne til å håndtere kompleksitet Rolleforståelse (egen og andres rolle) Samarbeidsevne Internasjonal orientering

6 Tema Samfunnsansvar, etikk og ingeniørens rolle i samfunnet
Systemtenkning Integrering av teori og praksis Samarbeid og studentmobilitet, nasjonalt og internasjonalt, internasjonalt semester Inntak, utgang, overgang til masternivå Tverrfaglighet, innovasjon og entreprenørskap Forskningsforankring Miljø og etikk Rammeplanarbeidet for revidert ingeniørutdanning Orientering om arbeidet med vekt på læringsutbyttebeskrivelser – Arbeidsgruppen for implementering av Kvalifikasjonsrammeverk ved Høgskolen i Oslo

7 Oppstartkonferanse med både deltakere i arbeidet og andre inviterte
Arbeid med spørreundersøkelse og kvalifikasjonsrammeverket Arbeidsgrupper med bred representasjon Skriftlige innspill til forskrift fra gruppene med frist 30. april Felles Fronter-rom for deltakerne i arbeidet Forslag til læringsutbyttebeskrivelser og ulike versjoner av ny forskrift er diskutert i diskusjonsforum på Fronter Spørreundersøkelse i sektoren Åpne svar viser at forandringene som ønskes er det rom for å gjøre i gjeldende rammeplan Utkast til forskrift er sendt utvalget i tre versjoner. Diskutert på Fronter og i miljøene. Endelig forslag sendt KD 15. Juni. Mandat, NOKUT eval., Grupper, Utvalg, Spørreundersøkelse Nettside: Felles postkasse:

8

9 Y-vei+TRES: Andel av opptaket høst 2009
764 studenter tatt opp til Y-vei + TRES i 2009 Dette utgjør 21 % av det totale opptaket til ingeniør

10 Bakgrunn: Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk
Basert på det nasjonalt fastsatte kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning (i sort i oversikten) er det utarbeidet krav til læringsutbytte for en ferdig utdannet ingeniør (i rødt i oversikten) Prosess: Arbeid i grupper på oppstartkonferansen Oppsummering og utarbeiding av forslag av sekretariatet Diskusjon i Rammeplanutvalget Oppdatering av forslag av sekretariatet Forslag lagt på Fronter for diskusjon – medlemmene ansvarlig også for å innhente innspill fra dem de representere Innspill fra spørreundersøkelsen Presentasjon, diskusjon og innspill fra arbeidsgruppen Kvalifikasjonsrammeverk i Nasjonalt Råd for Teknologiutdanning, NRT Presentasjon og diskusjon på møte i NRT Bearbeidet forslag diskuteres og vedtas i utvalget, og inngår som sentral del av forskriften Rammeplanarbeidet for revidert ingeniørutdanning

11 Versjoner av, og innspill på, de enkelte læringsutbytte-beskrivelsene har blitt sammenstilt og brukt som grunnlag for endelig formulering av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse, slik læringsutbyttet nå fremgår av forskriften. Nivået for sivilingeniørutdanning ved NTNU fremgår av sammenstillingen.

12 § 3 Krav til læringsutbytte
En kandidat med fullført og bestått 3-årig bachelorgrad i ingeniørfag skal ha følgende samlede læringsutbytte definert i form av kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse:

13 Kunnskap Har bred kunnskap om sentrale temaer, teorier, problemstillinger, prosesser, verktøy og metoder innenfor fagområdet (todelt) Kjenner til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet   Kan oppdatere sin kunnskap innenfor fagområdet Har kunnskap om fagområdets historie, tradisjoner, egenart og plass i samfunnet Kandidaten har inngående kunnskaper innen eget ingeniørfag, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning. Kandidaten har kunnskap om teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet, teknologiutvikling og samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi. Kandidaten kjenner til forskningsutfordringer innen eget fagområde, samt vitenskapelig metodikk og arbeidsmåte innen ingeniørfaget. Kandidaten kan selvstendig oppdatere sin kunnskap, både gjennom litteratursøking og kontakt med fagmiljøer, behovsgrupper og praksis.

14 Ferdigheter Kan anvende faglig kunnskap om relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger og treffe begrunnede valg Kan beherske relevante faglige verktøy, teknikker og utrykksformer (flyttet opp i listen) Kan planlegge og gjennomføre varierte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid, alene og som deltaker i en gruppe, og i tråd med etiske krav og retningslinjer (flyttet frem fra generell kompetanse) Kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling Kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser (flyttet frem fra generell kompetanse) Kandidaten evner å anvende og bearbeide kunnskap for å løse teoretiske, tekniske og praktiske problemstillinger både i nytenkning, problemformulering, analyse, spesifikasjon, løsningsgenerering, evaluering, valg og rapportering. Kandidaten har ingeniørfaglig digital kompetanse, kan arbeide i relevante laboratorier, og behersker metoder og verktøy som bidrar til både analytisk, strukturert, målrettet og innovativt arbeid. Kandidaten kan identifisere, planlegge og gjennomføre ingeniørfaglige prosjekter, arbeidsoppgaver, forsøk og eksperimenter både selvstendig og i team. Kandidaten kan finne, forholde seg kritisk til, bruke og henvise til relevant informasjon, litteratur og fagstoff og framstille og drøfte dette slik at det belyser en problemstilling, både skriftlig og muntlig. Kandidaten kan bidra med nytenkning, innovasjon og entreprenørskap ved utvikling og realisering av bærekraftige og samfunnsnyttige produkter, systemer og løsninger.

15 Generell kompetanse Har innsikt i relevante fag- og yrkesetiske problemstillinger Kan formidle sentralt fagstoff som teorier, problemstillinger og løsninger både skriftlig, muntlig og gjennom andre relevante uttrykksformer Kan reflektere over egen faglig utøvelse og justere denne under veiledning (flyttet fra ferdigheter) Kan utveksle synspunkter og erfaringer med andre med bakgrunn innenfor fagområdet og gjennom dette bidra til utvikling av god praksis Kandidaten er bevisst miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologiske produkter og løsninger og evner å se disse både i et lokalt og globalt livsløpsperspektiv. Kandidaten kan formidle ingeniørfaglig kunnskap til ulike målgrupper både skriftlig og muntlig, på norsk og engelsk og evner å bidra i samfunnsdebatt for å synliggjøre teknologiens betydning og konsekvenser i samfunnet. Kandidaten har et bevisst forhold til egne kunnskaper og ferdigheter, har respekt for andre fagområder og fagpersoner, kan bidra i tverrfaglig arbeid og kan tilpasse egen faglig utøvelse og teamegenskaper til den aktuelle arbeidssituasjon og -forhold. Kandidaten kan delta aktivt i faglige diskusjoner og evner å dele sine kunnskaper og erfaringer med andre og bidra til utvikling av god praksis.

16 Resultat: Ny forskrift Forskriften organiserer utdanningen i emnegrupper:
Et studieprogram, programmets emnegrupper og de enkelte emnene skal samlet oppfylle alle kravene til læringsutbytte gitt i § 3. Graden bachelor i ingeniørfag oppnås etter fullført studium. Kandidaten må ha bestått minst 180 studiepoeng bestående av følgende emnegrupper: 30 studiepoeng fellesemner 50 studiepoeng programemner 70 studiepoeng tekniske spesialiseringsemner 30 studiepoeng valgfrie emner Fordypningen i graden består av emnegruppene fellesemner, programemner og tekniske spesialiseringsemner.

17

18

19 Et punkt det har vært uenighet om; Sitater:
”Det er viktig å ha emner på 5 sp! Fordeler med 5 sp: Det blir lettere å synliggjøre hva studentene har fått kunnskaper om. Vitnemålet må være opplysende. Det som står på vitnemålet er indikatorer på hva studenten har lært. Språk som spansk og engelsk, kan tilbys som valgfag. At språk kan tilbys, er langt viktigere enn et internasjonalt semester. Språket er rettet inn mot ingeniørfagfeltet. Språkfag som engelsk og spansk, kan tilbys uten å ta for mye av potten av 180 sp Lettere å innpasse studenter som kommer fra andre skoler. nye emner starter gjerne med 5 sp 5-sp er passe størrelse på valgfrie emne som spisser studieretningen Med 5 sp emner har man mer styring med oppbygging av kunnskap. ( for å ta zzz3 i 5 semester, må yyy2 fra 3 semester være bestått. Yyy2 bygger på xxx1 osv..) Det blir rom for emne som Studentbedrift som går over et helt studieår. Gir læreren kontroll over emnet. Det setter mange lærere pris på. God arbeidsmiljøfaktor Gir større spillerom der samarbeidsmiljøet er dårlig”. ”Bakdel med store emner: Et emne med mange elementer og mange involverte lærere skaper konfliktsituasjoner blant lærerne. Studentene merker det og det blir mye uro. Av arbeidsmiljøhensyn bør det unngås å bare ha 10 sp emner. (dette er tilbakemelding fra en instituttleder )” ”Forslag: sett en grense på maksimalt to 5sp emner i semesteret. Målet kan være flest mulig 10 sp emner” ”Arbeidsinnsats: Veldig nyttig å få med hvor mange sp som ligger bak 10 sp”

20 Innsendt forslag til forskrift fra Rammeplanutvalget
VS Utsendt høringsutkast

21 Sammenlikning RUs § Tekst/kommentar KDs Tekst/kommentar KDs § Merknad/kommentar Ingen vesentlige endringer mellom rammeplanutvalgets forslag og forskriften som er sendt på høring når det gjelder ordinære opptaksveier. Ingen endringer på læringsutbytte som fortsatt skal være felles for alle kandidater - uavhengig av opptaksvei. Vesentlige endringer når det gjelder alternative opptaksveier – vær obs. i høringsprosessen! Retningslinjer kan derfor kun fokusere på ordinær opptaksvei og læringsutbytte for alle.

22 Vesentlige endringer Departementet sier at de obligatoriske Y-vei fellesemner ikke skal gi studiepoeng, men det gis fritak for 30 studiepoeng på grunnlag av felles ”realkompetanse” vurdering. Det er ikke satt krav utover videregående opplæring. Når det gjelder fellesemner står det i § 8 at det ikke kan gis fritak for Ingeniørfaglig innføringsemne og Ingeniørfaglig systememne. Disse to emnene utgjør 20 av de 30 studiepoengene i emnegruppen fellesemner. De siste 10 studiepoengene er matematikk I. Departementets forslag innebærer at disse studentene får fritak for matematikk I. Dersom vedlegg III (tabell) legges til grunn er det ingeniørfaglig systemene det skal gis fritak for.

23

24 Nasjonale retningslinjer
Kvalifikasjoner på utdanningsnivå – krav til læringsutbytte - forskriftfestet Kjennetegn og indikatorer for ny ingeniørutdanning Emnebeskrivelser og emnenes bidrag til å oppfylle læringsutbytte på utdanningsnivå

25 Nivåer i implementeringsprosessen
Internasjonalt nivå: The European Qualification Framework for Higher Education, vedtatt i Bergen 2005 Nasjonalt nivå: Nasjonalt fastsatt kvalifikasjonsrammeverk, 2009 Utdanningsnivå: Forskriften, 2011 Studieprogramnivå: Fagplaner. Samarbeid igangsatt i regi av Nasjonalt Råd for Teknologiutdanning, NRT Studieretningsnivå: Fagplaner Emnenivå: Emnebeskrivelser Nivåene må sees i sammenheng og bygger på hverandre! Krav til læringsutbytte i forskriften er på utdanningsnivå. Det favner er lang rekke til dels svært ulike studieprogrammer. Retningslinjene sier noe om hva dette kan være. Dette er skrevet for fagmiljøene som grunnlag for å utvikle sine studieprogrammer i en bevisst prosess der eksisterende studieprogrammer blir gått kritisk igjennom, og som grunnlag for å beskrive utdanningene slik de skal gis i tråd med nasjonalt fastsatt kvalifikasjonsrammeverk. Krav til læringsutbytte på studieprogramnivå og studieretningsnivå må skrives med studentene som målgruppe. Det enkelte læringsutbytte må beskrives konkret, og forankret i det enkelte studie, på en slik måte at læringsutbytte i henhold til forskriften ivaretas.

26 Fokus på prosess i implementering
Prosessen fra kvalifikasjonsbeskrivelser på utdanningsnivå frem til kvalifikasjonsbasert beskrivelse på emnenivå i den enkelte studieretning er helt vesentlig for en vellykket implementering av ny rammeplan. Basert på kvalifikasjonsbeskrivelsen på utdanningsnivå må det utarbeides kvalifikasjonsbeskrivelser /læringsutbytte for de ulike studieprogrammene i utdanningen. Målgruppen for disse er den enkelte student, og det må reflekteres i innhold, form og konkretisering av kvalifikasjonsbeskrivelser.

27 Studentene er målgruppe for beskrivelser på studieprogram, studieretnings- og emnenivå!
Krav til læringsutbytte på studieprogramnivå og studieretningsnivå må skrives med studentene som målgruppe. Det enkelte læringsutbytte må beskrives konkret, og forankret i det enkelte studie, på en slik måte at læringsutbytte i henhold til forskriften ivaretas.

28

29

30 Rammeplanen fastsetter krav til læringsutbytte som noe institusjonene skal strekke seg etter.
Betegnelsene er ført inn i retningslinjedokumentet for å gjøre det enklere å henvise til og bruke de enkelte beskrivelsene aktivt i implementeringsprosessen.

31 Visualisering av LU (læringsutbytte) i Fellesemner
Spindelvevsdiagrammet skal fungere som et verktøy i implementeringsprosessen.

32 Indikatorer for ny ingeniørutdanning
På grunnlag av den nasjonale prosessen ligger det i utvalgets mandat å foreslå for Kunnskapsdepartementet et sett med kjennetegn på ny ingeniørutdanning og eventuelle indikatorer som resultater i utdanningen kan måles etter. Formålet er å definere noen sentrale kjennetegn/indikatorer som kan legges til grunn for oppfølging av institusjonenes gjennomføring av endringene og av etterprøving av kvaliteten i programmene samt sammenligning på tvers av institusjoner.

33 Kjennetegn og Indikatorer for ny ingeniørutdanning
KJENNETEGN VED NY INGENIØR UTDANNING UTDANNINGENES KRAV TIL LÆRINGSUTBYTTE Integrert og helhetlig Utdanning Profesjonsretting Oppdatert Faglighet (Høy faglig kvalitet) Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskaper innen eget ingeniørfag, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning. Indikatorer knyttes til viktige kjennetegn ved ny ingeniørutdanning og krav til læringsutbytte Kandidaten kjenner til teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutvikling og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi. Prosess på arbeidskonferanse for utvalg og arbeidsgrupper

34 Kjennetegn ved ny ingeniørutdanning
Innspill til kjennetegn fra prosessens arbeidsgrupper Kartlegging av hva som preger kvalitativ god utdanning Observasjoner av utvikling i europeisk ingeniørutdanning Forventninger til kvalifikasjoner for fremtidige ingeniører fra samfunns- og næringsliv kjennetegn er beskrevet og begrunnet i retningslinjene

35 Indikatorene skal være et nyttig styringsverktøy
Indikatorer har tre hovedfunksjoner: forenkle dokumentere kommunisere Indikatorene er forankret i læringsutbyttebeskrivelsene og i kjennetegn ved ny ingeniørutdanning på en slik måte at de er relevante for oppnåelsen av disse.

36

37

38 Suksess kriterier for implementeringsarbeidet
Implementeringen bør forankres i den faglige ledelsen Det må foreligge institusjonelle retningslinjer for fagplanarbeidet Den internasjonale bakgrunnen bør vies oppmerksomhet Læringsutbyttebeskrivelsene må være realistiske – ikke en formuleringsarena Undervisningsmetodene og vurderingsformene MÅ velges med omhu slik at de er i samsvar med læringsutbyttebeskrivelsene Et ingeniørstudium er, og skal være, et krevende studium

39 Implementering på fagplannivå
En total og kritisk gjennomgang av studieprogrammer og studieretninger er nyttig for å bevisstgjøre fagmiljøet i hva slags utdanning som gis, og hvordan den fremover skal gis. Med innføring av kvalifikasjonsrammeverket skal ikke lenger kunnskap alene utvikles og vurderes men også ferdigheter og generell kompetanse. Dette setter andre krav til utforming og bruk av ulike undervisnings- arbeidsformer og vurderingsformer. Gjennom utvikling av utdanningenes nye og eksisterende emnegrupper og emner skal ny ingeniørutdanning implementeres. Beskrivelse av disse har derfor en sentral plass i retningslinjene.

40 Viktige kommentarer som har kommet
Departementet har visjoner om å innføre nye undervisnings-, lærings- og vurderingsformer. Disse er i stor grad ukjente for lærere. Skal retningslinjene bli til hjelp, er det nødvendig å gi konkret veiledning i hva som ligger i de ulike typene studentsentrert undervisning. Personalet må få opplæring i fagplanarbeid i tråd med den nye tilnærmingen Det må arbeides med å oppnå en felles forståelse av den nye tilnærmingen Det må avsettes tid til revideringen og utviklingen av fagplanene.

41 Lærings- og vurderingsformer
Refleksjon og diskusjoner i fagmiljøene knyttet til hvilke lærings- og vurderingsformer som er mest hensiktsmessige knyttet til ulike typer mål. En del forskning fra universitets- og høgskolepedagogikk peker på at en barriere for utvikling innenfor undervisning i UH-sektoren er at det snakkes for lite om undervisning og læring i fagmiljøene, og at dette hemmer utvikling. Det å dele erfaringer og spre vellykkede opplegg kan bidra til at flere forsøker ting de ikke ville tørre uten støtte fra andre. Det er finnes svært mange veier til målene, og det finnes få svar her med to streker under - målet må være at fagmiljøene selv er i stand til å reflektere over hva som er velegnet og hva som ikke er det.

42 Forankring av læringsutbytte i utdanningens emner
 EMNEGRUPPER OG EMNER 30 studiepoeng fellesfag Ingeniørfaglig innføringsemne Ingeniørfaglig systememne Matematikk ANBEFALTE EMNER PÅ STUDIEPROGRAMNIVÅ    UTDANNINGENES KRAV TIL LÆRINGSUTBYTTE Kunnskap Kandidaten har inngående kunnskaper innen eget ingeniørfag, og kunnskap som gir et helhetlig systemperspektiv på ingeniørfaget. Kandidaten har grunnleggende kunnskaper innen matematikk, naturvitenskap og relevante samfunns- og forretningsfag og om hvordan disse integreres i ingeniørfaglig problemløsning. Kandidaten kjenner til teknologiens historie, ingeniørens rolle i samfunnet og teknologiutvikling og har kunnskap om samfunnsmessige, miljømessige, etiske og økonomiske konsekvenser av teknologi. Dersom lærinsutbyttet delvis oppfylles av et emne settes blått kryss. Dersom det helt oppfylles settes rødt kryss. Prosess på arbeidskonferanse for utvalg og arbeidsgrupper. Systematisk jobbing mellom nivåene i implementeringsprosessen er nødvendig for en vellykket implementering.

43 Visualisering av emners læringsutbytte

44 Implementeringsprosess på emnenivå
Dialogen for å komme frem til en god beskrivelse av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse og en visualisering for det enkelte emne krever en bevisst vurdering av om, i hvilken grad og hvordan det enkelte læringsutbytte på utdannings- og studieprogramnivå ivaretas for et gitt emne.

45 Therefore, the main message of this new edition is that although contents are still important, they should be embedded in a broader view of mathematical competences the mathematical education of engineers strives to achieve. The history of the curriculum document so far can hence be described as going “from contents to outcomes to competences”.

46 “from contents to outcomes to competences”.
Ingeniørmatematikk er en ofte tilnærmet likt uavhengig av land. I forskriften står det at matematikk skal ha et nivå som er vanlig internasjonalt. Det gjøres en del arbeid for en kvalifikasjonsbasert beskrivelse av matematikkfaget i Europa. En del av teksten er i tråd med arbeid som er i gang i regi av European Society for Engineering Education (SEFI), The Mathematics Working Group. Det er viktig at institusjonene holder seg oppdatert om internasjonalt arbeid med ingeniørutdanninger. Innen matematikkfaget er studentenes nivå i utdanningen et helt sentralt utgangspunkt for hva som skal forventes i forhold studentenes læringsutbytte. A competence based framwork for mathematics curricula in engineering education. The history of the curriculum document so far can hence be described as going “from contents to outcomes to competences”. Når innhold i fagene fastsettes med utgangspunkt i emnebeskrivelsene i form av kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse må det tas hensyn til teknisk nivå/ regneferdighet, grad av mestring og grad av selvstendighet i forskjellige situasjoner i forhold til nivå (hvor i programmet emnet er plassert). SEFI: The history of the curriculum document so far can hence be described as going “from contents to outcomes to competences”.

47 Matematikkfagene øver analytisk evne
HVORDAN BIDRAR RAMMEPLAN OG RETNINGSLINJER TIL Å UTVIKLE FORVENTEDE KVALIFIKASJONER ? (Utvalgsmedlem Per A Syrrist, Norsk Industri/ Peterson) Understøtter prinsippet om livslang læring og motiverer til studentinnsats og mestring Matematikkfagene øver analytisk evne Systememner bidrar til helhetstenkning og evne til å håndtere miljø og kompleksitet Innovasjon og entreprenørskap stimulerer nytenkning Internasjonal kompetanse og språkferdigheter Spesialiseringsemner gir profesjonsrelevans

48 Utfordringer fremover
Implementering Forskningsorientering Relevant praksis Alle veier inn skal gi samme læringsutbytte ut Ingeniørdidaktikk Samarbeid, Arbeidsdeling, Konsentrasjon – SAK Fremragende på internasjonalt nivå Aktiv internasjonal orientering og deltagelse (SEFI, CESAER..) Videreutvikling av Nasjonale Retningslinjer