Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

ERFARINGER FRA PROSJEKT PÅ JAKOBSLI I TRONDHEIM Temamøte : Fjernvarme i fremtidens bygg 24.Mars 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "ERFARINGER FRA PROSJEKT PÅ JAKOBSLI I TRONDHEIM Temamøte : Fjernvarme i fremtidens bygg 24.Mars 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1 ERFARINGER FRA PROSJEKT PÅ JAKOBSLI I TRONDHEIM Temamøte : Fjernvarme i fremtidens bygg 24.Mars 2010

2 INNHOLD Statkraft og Trondheim Energi Fjernvarme generelt Miljøbyen Granås Næringsbygg med ulike lavenergi-/enøk løsninger Utfordringer for fjernvarme TREF`s status Fjernvarme i fremtidens bygg

3 Fjernvarmeutbygging i Harstad, okt. 2009

4 STATKRAFTS FJERNVARMEVIRKSOMHET Eksisterende virksomhet* 900 GWh varme 15 GWh kjøle 1 GWh elproduksjon 20 varmesentraler 3 kjølesentraler 9 energikilder 300 km distribusjonsnett 4500 kunder 106 ansatte Portefølje av nye prosjekter** Fjernvarme under utbygging i Harstad i løpet av 2010 Planer om kraftvarmeverk i Trondheim Prosjektportefølje på ca 2000 GWh i Norge og Sverige fordelt på et titalls prosjekter i ulik fase Hovedkontor Eksisterende anlegg Konsesjon mottatt Skagerak Varme Konsesjonssøknader * Innenfor CUD, ikke inkludert Skagerak Varme AS ** Status per mars 2010

5 STATUS MARS 2010 Økende bruk av varmepumper Aircondition etterspørres. Investeringer i luftkjølte kjølemaskiner gir kort vei til luft/vann varmepumpe. Økt fokus på energibruk, miljøfokus og mulig forbud mot oljekjeler i Trondheim Enkelte bygg planlegges og bygges allerede nå for å oppfylle TEK10. Konkurranse om å profilere seg som ”best i klassen” Boligfelt prosjekteres med lavenergi- og passivhus standard, og det første feltet med passivhus påbegynnes i år.

6 FJERNVARMEBYEN TRONDHEIM Grunnlastproduksjon (Nye fornybare energikilder) Avfallsenergi70 MW Biobrensel 9 MW Deponigass/Biogass 3 MW Varmepumpe 1 MW Sum83 MW Topplastproduksjon og effektreserve Elektrokjeler85 MW Oljekjeler50 MW Naturgass (LNG)30 MW Propangass (LPG)50 MW Sum215 MW Miljøbyen Granås

7 Miljøbyen Granås. Boligfelt med passivhusstandard

8 BAKGRUNN OG FORHISTORIE Eco-city 300 boligenheter fordelt på eneboliger, rekkehus og blokk. Alternative energiløsninger er vurdert, både arkitektoniske og bygningsmessige, i tillegg til varmepumpe, vindmøller, varmegjenvinning fra kloakkvarme, solfangere. Valgt løsning: Bygningstekniske løsninger: Tette hus, isolerglass, automatikk for styring, optimal plassering mhp solinnstråling og varmetap. Romoppvarming og tappevannsproduksjon skal dekkes med fjernvarme (primært pga miljø, ikke energi)

9 BAKGRUNN OG FORHISTORIE Eco-city 300 boligenheter fordelt på eneboliger, rekkehus og blokk. Alternative energiløsninger er vurdert, både arkitektoniske og bygningsmessige, i tillegg til varmepumpe, vindmøller, varmegjenvinning fra kloakkvarme, solfangere. Valgt løsning: Bygningstekniske løsninger: Tette hus, isolerglass, automatikk for styring, optimal plassering mhp solinnstråling og varmetap. Romoppvarming og tappevannsproduksjon skal dekkes med fjernvarme (primært pga miljø, ikke energi)

10 Romoppvarming: 21,4 kWh/m 2 år Varmt forbruksvann: 30,0 kWh/m 2 år Lys/utstyr + vifte: 33,3 kWh/m 2 år SUM 84,7 kWh/m 2 år Romoppvarming: kWh/år Varmt forbruksvann: kWh/år Lys/utstyr + vifte: kWh/år SUM kWh/år RESULTAT AV BEREGNING PASSIVHUS I TRONDHEIM Sintef

11 Levert energi Beregningsmessig klimabelastning Valg: 100 % fjernvarme Sintef

12 Levert energi.Beregningsmessig klimabelastning •MILJØPROSJEKT •PASSIVHUS •FJERNVARME 100 % fjernvarme Sintef

13 FJERNVARMEFORSYNING (1) Utfordringen er: Termisk energiforbruk er beregnet til 4500 kWh/år/enhet (1,36 GWh/år) Tilsvarende boligfelt for 5 år siden: ca kWh/år/enhet ( 2,9 GWh/år) Tappevannet utgjør 0,8 GWh/år/enhet av dette. Vurderte løsninger: Alternative traseer (mindre rør, fleksible rør, grunnere grøfter Bruk av beredere for å redusere effekt og rørdimensjoner Kun tappevann, sentralt plassert Redusert fjernvarmetilknytning (kun til rekkehus og blokker) Anleggsbidrag, forhøyet effektledd, forhøyet fastledd, felles måling

14 FJERNVARMEFORSYNING (2) Status pr dato: Hele feltet ønsker fjernvarme, både til oppvarming og tappevann. Grøft og gravekostnad utgjør 65% av investeringen, dvs mindre eller billige rør utgjør lite for totalprisen. Samarbeid med utbygger/prosjekterende for å minimalisere traselengder, grøftearbeider og oppnå mest mulig kostnadseffektiv utbygging. Det er ikke tatt stilling til evt. anleggsbidrag.

15 Bilverksted/lager/kontorbygg med lang driftstid/åpningstid m² Bygningen er utstyrt med luft/vann varmepumpe Fjernvarmeforbruk 2009: kWh gir 92 kWh/år/m². (opplyser at de har problemer med varmepumpe) Grossist/matvarelager og kontor m² Kondensasjonsvarme fra kjølemaskiner gjenvinnes og utnyttes til romoppvarming/ ventilasjon/ snøsmelteanlegg. Fjernvarmeforbruk 2009: kWh gir 40 kWh/år/m². Kontor/lager/verksted m² Vann/vann varmepumpe med jordvarme som kilde. Fjernvarmeforbruk 2009: kWh gir 71 kWh/år/m². NÆRINGSBYGG MED ULIKE LAVENERGI/ENØK LØSNINGER (1)

16 Kontor/butikk 1600 m² Luft/vann varmepumpe Fjernvarmeforbruk 2009: kWh gir 72 kWh/år/m². Industrilokaler/kontor, m². Sjøvanns varmepumpe og varmegjenvinning fra produksjonsutstyr Fjernvarmeforbruk 2009: kWh gir 78 kWh/år/m². Kontorbygg m². Ekstraisolert og ekstra tett bygg med mye automatikk for minimalisering av energi bruk Fjernvarmeforbruk 2009: kWh gir 64 kWh/år/m². (NB: Bygget var ikke i bruk hele året). NÆRINGSBYGG MED ULIKE LAVENERGI/ENØK LØSNINGER(2)

17 Kontor/administrasjon/bank m² i sentrum Ekstraisolert, energiglass og ekstra tett bygg med mye automatikk for minimalisering av energi bruk Energimål: Varme og ventilasjon:27 kWh/m²/år Tappevann: 5 kWh/m²/år Sum fjernvarme:32 kWh/m²/år Dvs fjernvarmeforbruk kWh/år 7 stk kommunale leiligheter, totalt 700 m² Ekstraisolert, energiglass og ekstra tett bygg. Under bygging. Energimål: Sum varme, ventilasjon og tappevann kWh dvs 28 kWh/m²/år. (Dvs fjernvarmeforbruk som en 5 år gammel, stor enebolig) Skole 6000 m². (Nardo skole – inngår i Eco-city) Ny skole med første hele driftsår bak seg. Ekstra isolert, ekstra tett, ekstra automatikk, soneregulering, bevegelse-sensorer samt med jordvarme varmepumpe. Fjernvarmeforbruk 2009: kWh gir 18 kWh/år El.forbruk 2009: kWh gir69 kWh/m Sum:87 kWh/år (dette stemmer omtrentlig med byggets energimål).Max effekt fjernvarme: 250 KW og en brukstid på 450 timer. Max el.effekt 165 kW NÆRINGSBYGG MED LAVENERGI/ENØK LØSNINGER (3)

18 Typisk effektprofil over en uke for lavenergibygg med velfungerende automatikk. 250 kW

19 Typisk fjernvarme effektprofil over et år for lavenergibygg med varmepumpe og velfungerende automatikk: •Svært lavt fjernvarme effektbehov store deler av året •Svært lavt fjernvarme energiforbruk •Høyt effektbehov en kort periode samtidig som fjernvarmeanlegget sannsynligvis benytter fossil spisslast.

20 FJERNVARMEFORSYNING (4) Status: Foreløpig tilknyttes næringslivskunder med akseptabel økonomi. Stamnett er bygd og varmetettheten rimelig høy. Ingen konkrete tiltak. Boligutbygging er utfordrende. Kontinuerlig vurdering av mer effektiv utbygging for å redusere og minimalisere kostnadene. Generelt vurderes anleggsbidrag, tariffer og eventuelt avstå fra fjernvarmetilknytning.

21 FJERNVARME I FREMTIDENS BYGG


Laste ned ppt "ERFARINGER FRA PROSJEKT PÅ JAKOBSLI I TRONDHEIM Temamøte : Fjernvarme i fremtidens bygg 24.Mars 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google