Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Per R. Bodin Magnetkompasset. Per R. Bodin Innledning Et magnetkompass har gjerne flere parallelle magnetnåler. Til disse magnetnålene er festet en inndelt.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Per R. Bodin Magnetkompasset. Per R. Bodin Innledning Et magnetkompass har gjerne flere parallelle magnetnåler. Til disse magnetnålene er festet en inndelt."— Utskrift av presentasjonen:

1 Per R. Bodin Magnetkompasset

2 Per R. Bodin Innledning Et magnetkompass har gjerne flere parallelle magnetnåler. Til disse magnetnålene er festet en inndelt skive, som kalles kompassrosen. Denne er inndelt fra 0˚ til 360˚, og gjør det mulig for navigatøren å ta ut andre retninger i forhold til magnetnålenes stilling. Et skip kan være utstyrt med ett eller flere magnetkompasser. Det kompasset som brukes til skipets navigering, kalles standardkompasset. Det er plassert på et magnetisk heldig sted, for eksempel på bestikktaket. Det bør stå slik at det har friest mulig horisont av hensyn til peilinger. Magnetkompassene er enten luftkompasser eller væskekompasser. Vi skal holde oss til væskekompass.

3 Per R. Bodin Væskekompasset Bollen er fylt med en blanding av sprit og vann. I alminnelighet innholder blandingen % sprit, for at den ikke skal fryse. Rosen er som regel fabrikert av glimmer eller et annet lett materiale. Den er forsynt med flere kraftige magneter, som hver kan bestå av et knippe magnetiserte ståltråd innkapslet i tynt metallblikk, eller av korte stavmagneter. På moderne kompasser er det to forholdsvise korte magneter. I de seinere år er det konstruert ringformede rosemagneter, som ligger inne i svømmeren. Fordelen med ringmagneter er at de ikke lager virvler i væsken eller sleper væsken med. Dette vil alltid i noen grad være tilfellet med stangmagneter. For at rosen ikke skal hvile med for stort trykk på pinnen, er den forsynt med en svømmer, som gjøres så stor at rosens vekt på pinnen er far 8 til 12 pond. Den er boret ut nedentil og forsynt med en safir i øvre hulning.

4 Per R. Bodin Ved eldre væskekompasser var avstanden fra rosens kant til bollens vegg et par millimeter. På nyere typer er avstanden økt til 10 til 15 millimeter og mer, da det viste seg at væsken tok med seg rosen under kursforandringer, medslepning. For å få nøyaktig avlesning må da styrestreken føres fram fra bollens vegg mot rosekanten, se fig C3-2. Da væsken i bollen utvider seg ved stigende temperatur og trekker seg sammen ved fallende, må kompasset være konstruert slik at glasslokket ikke sprenges og det ikke danner seg luftblærer. Derfor har bollen dobbelt bunn. Figur C 3-1 viser tverrsnittet gjennom et væskekompass. B er rosen, ƒ svømmeren, a pinnen og e magnetene.

5 Per R. Bodin Pinneholderen er festet til bunnen. På siden av holderen går det kanaler ned til en beholder b, som er laget av tynt metallblikk. Når væsken utvider seg i varmt vær, vil bunnen i den elastiske beholderen bule seg nedover. Trekke væsken seg sammen, går bunnen oppover igjen, og hindrer at det danner seg luftblærer. Selve innerbunnen kan også gjøres elastisk, og funksjonerer da på lignende måte. Pinnen står i så fall på en tverrstang over den elastiske bunn.

6 Per R. Bodin I kompasser hvor bunnen også er av glass, transparentkompasser, er utvidelsesboksen plassert på siden av kompasset. d er en fylleskrue. Nederst i bollen er bly, for at den skal være stabil. Mellom lokket og bollen og under fylleskruen er en pakning. Viser det seg luftblærer, kan de være dannet på grunn av utetthet, enten i lokket, ved fyllingsskruen eller i svømmeren. De første mangler kan rettes ved at lokket skruer settes til eller ved å legge ny pakning underfylleskruen. Så fjernes luftblæren ved at man setter kompasset på kant så fyllingshullet vender opp, skruen skrues ut, og det fylles på sprit inntil blæren er borte. Er svømmeren lekk, må kompasset til en instrumentmaker. Rosen, og bollen innvendig, er malt med et stoff som ikke angripes av sprit. Er malingen dårlig, vil den skalle av eller mørkne. Det finnes en hel del forskjellige magnetkompass som det ikke går ann å komme inn på her.

7 Per R. Bodin Natthuset Uansett om skipet utstyres med luft-eller væskekompass, plasseres bollen i et natthus. Opphenget må være fjærende, og slik konstruert at bollen kan svinge fritt. Natthuset må være solid utført og av et umagnetisk materiale. Se fig. C 4-1 a og b. Øverst på natthuset sitter hjelmen, som er forsynt med åpninger så man klart kan lese av på rosen. Belysningen av rose og styrestrek må være tilstrekkelig og helst regulerbar. Den bør skje gjennom bollens glassbunn, men den kan også arrangeres slik at små lamper plasseres langs undersiden av en belysningsring som legges oppe på glasslokkets ring. Et dempet lys kastes da ned på rosen. Det må i alle fall sørges for at rormannen og vakthavende navigatør på brua ikke blir blendet av lyset. Natthuset må være utstyrt med anordninger for anbringelse av kompensasjonsmidler.

8 Per R. Bodin Vi må kunne plassere langskips og tverrskips korreksjonsmagneter og kregningsmagneter. På sidene må det kunne plasseres kuler av bløtt jern, og i for- eller akterkant må det være en hylse for Flinders bar. Nærmere opplysninger på disse tingene kommer vi til senere. På en del nyere kompasser er kompensasjonsmagnetene ordnet i saks. Se fig. C 4-2. Disse magnetene sitter på en vogn som kan klemmes fast på det sentrale rør for kregningsmagnetene i natthuset.

9 Per R. Bodin Når magnetene spriker som på figuren, vil de frembringe et felt i sitt plan på rosemagnetenes plass. Når de er nesten parallelle, vil det ikke være noe felt der hvor rosemagnetene er. Magnetene er ordnet parvis i vogna, ett sett for tverskipsvirkning, og ett sett for langskipsvirkning. Magnetenes sprikning reguleres ved en nøkkel som beveger magnetene ved tannhjul. Magnetene kan låses fast i stilling. Anordningen tillater en meget bekvem håndtering av magnetene. Tverrskipsmagneter er merket C, og langskips B. Dessuten er det en kregningsmåler (klinometer) på natthusets akterkant. Toppen av natthuset er gjerne slik innrettet at vi kan plassere en peileskive der. Figurene C 4-1 a og b viser natthus av gammel og ny type.

10 Per R. Bodin E 1-Kompassets kompensasjon Innledning Å kompensere kompasset vil si å gjøre retningskraften på kompassplassen mest mulig like stor på alle kurser og helst lik den midlere retningskraft. Deviasjonene blir da minst mulig. Det er forskjellige mangler ved å ha stor deviasjon på magnetkompasset: 1.Den er lei å regne med, og en feilregning kan ha alvorlige følger ved en stor deviasjon enn en liten. 2.Man kan vente store forandringer av deviasjonen ved breddeforandring. 3.Er halvsirkeldeviasjonen stor på en eller annen kurs, vil kompassets retningskraft 90˚ fra denne kurs være meget øket eller svekket. Kompasset vil da bli tregt på noen kurser, urolig på andre. 4.Er krengningsfeilen stor, vil man under slingring få et urolig kompass.

11 Per R. Bodin Det er ikke absolutt kompenseringens mål at deviasjonen skal bli null, for det ville likevel bare gjelde for en kort tid. Vi måtte i så tilfelle stadig flytte på kompensasjonsmidlene. Det er en fremgangsmåte som ikke må brukes i praksis. Det er meget sikrere å la kompensasjonen være uforandret når den først en gang er godt utført, og så ved stadig deviasjonsundersøkelse holde kontroll med forandringene i skipsmagnetismen. Man må iallfall aldri forandre kompensasjonsmidlenes stilling på standarkompasset uten hel deviasjonsundersøkelse etterpå.

12 Per R. Bodin For å oppheve de forstyrrende magnetiske krefter som virker på et kompass, må en bruke andre magnetiske krefter som er like store og av samme natur, men av motsatt virkning. (Like to cure like) Faste poler i fartøyet må oppheves med faste magneter. Flyktig magnetisme i loddrettstående jern kan oppheves med magneter, men skal kompensasjonen være riktig på alle bredder, må man bruke vertikalt bløtt jern, Flinders`stang. Flyktigmagnetisme i horisontalt jern må kompenseres med flyktig magnetisme i horisontalt jern, kuler, sylindre. Den halvfaste magnetisme kan ikke kompenseres.

13 Per R. Bodin Før kompensasjonen begynner, bør fartøyet ligge på rett kjøl. Alle jerngjenstander som kan ha innflytelse på kompasset, må være på den plass de skal ha i sjøen. Kompasset må være i orden og av godkjent type. Magneter i tilstrekkelig antall må være til stede. Skal de festes på dekket eller utenpå natthuset, må de være vanntett innkapslet i messing eller kobber, for at de ikke skal ruste. Skal de ligge inne i natthuset, er en god ferniss tilstrekkelig.

14 Per R. Bodin Korrigeringsarbeidet kan anbefales utført etter følgende skjematiske oppstilling: A. Fartøy med gyrokompass og som ikke har fartsområde med stor breddeforandring: 1.Sjekk gyrokompassets feilvisning. 2.Sving fartøyet rundt, og foreta helst en eller to full bakkmanøverer for å ryste skipet fri for mest mulig av eventuell halvfast magnetisme. 3.Fjern Flinders bar-jernet. 4.Plasser krengningsmagnetene i halv høyde i holderrøret under kompasset. 5.Legg skipet an magnetisk kurs øst, og gjør deviasjonen til null ved hjelp av langskipsmagnetene. 6.Legg an magnetisk kurs sør, og gjør deviasjonen til null ved hjelp av tverrskipsmagnetene. 7.Legg an magnetisk kurs sørvest og gjør deviasjonen til null ved hjelp av kvadrantkulene. NB Disse må ikke dreies under flyttingen, men parallellforskyves p.g.a. at de har i seg en del halvfast magnetisme indusert av kompassets korrigeringsmagneter.

15 Per R. Bodin 8.Sjekk deviasjonen på magnetiske kurser vest, nordvest og nord. Hvis deviasjonene er 4 grader eller mer på en av disse kurser bør en redusere denne med en halvdel, henholdsvis med langskipsmagneter på kurs vest, tverskipsmagneter på kurs nord og kulene på kurs nordvest. 9.Sving fartøyet langsomt rundt og noter deviasjonen for hver 10. eller 20. grads kursforandring. 10.Før resultatet inn i kompassbok og (radiopeilebok), og gjør et notat i dekksdagboken om at kompasskorrigering og kalibrering er utført og angi den største observerte deviasjonen. 11. Når fartøyet får dårlig vær med slingring og stamp, og kompasset viser seg urolig og vanskelig å styre etter, må det stabiliseres ved å senke eller heve, eventuelt fjerne, snu eller fylle på vertikale korrigeringsmagneter under kompasset. Det finnes flere måter å korrigere et standarkompass på men det ville ta for lang tid og er i denne sammenheng uvesentlig i år 2004.

16 Per R. Bodin Bruken av deviasjon Øst deviasjon merkes + må anvendes med sitt fortegn for å finne magnetisk kurs Vest deviasjon merkes – Kompass kurs 136˚ Dev. + 2˚ Magnetisk kurs =138˚ Misv. - 4˚ Rettv. Kurs = 134˚ Feilv. Gyro + 2˚ Gyro kurs = 132˚ Alle fortegn skal brukes med sitt fortegn for å finne noe bedre. Det være: kurser, klokkeslett etc.


Laste ned ppt "Per R. Bodin Magnetkompasset. Per R. Bodin Innledning Et magnetkompass har gjerne flere parallelle magnetnåler. Til disse magnetnålene er festet en inndelt."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google