Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Donohue & Palmer (1994) Learning and Complex Behavior Kap. 8, Memory: Reminding.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Donohue & Palmer (1994) Learning and Complex Behavior Kap. 8, Memory: Reminding."— Utskrift av presentasjonen:

1 Donohue & Palmer (1994) Learning and Complex Behavior Kap. 8, Memory: Reminding

2 •Kapittelet fokuserer på effekter av seleksjon, hvordan individet fungerer etter seleksjon har funnet sted. •Begrepet hukommelse (ikke-teknisk term) brukes vanligvis når fokus er effekter av tidligere seleksjon på nåværende atferd. •Donahoe og Palmer anser ”memory” som et emergent produkt av tidligere seleksjon – tidligere læringshistorie •Fagområdet hukommelse består av flere sett fenomen med visse kjennetegn – atferden som studeres er under sterk innflytelse av tidligere seleksjon –Ofte har det gått betydelig tid fra disse fant sted til effekter av disse i den aktuelle situasjonen. –Store individuelle forskjeller er å forvente

3 Sentrale spøsmål •Hvordan kan en person svare på spørsmål om et vidt spekter av tema på brøkdelen av et sekund, når en datamaskin bruker flere sekund på å søke gjennom minnet for å finne svare? •Hvorfor husker vi navnet på en person i en situasjon og ikke i en annen? –Og hvor blir minnet av når vi ikke husker? •Hvorfor er noen minner svært detaljert ved bare en eksponering, mens andre krever gjentatte repetisjoner? •Hvorfor varer noen minner evig mens andre glemmes raskt?

4 Hukommelse som atferd guidet av miljøbetingelsene •Atferdsnivå: hvis stimuli som har kontroll over responsen forekommer i miljøbetingelsene vil atferden forekomme •Neuralt nivå: hvis disse stimuliene aktiverer nettverk av nervefibre som trekker sammen de aktuelle musklene, vil observerbar atferd forekomme

5 Hva selekteres? •På atferdsnivå: Det som selekteres er ikke en respons, men en relasjon mellom miljø og atferd •På neuralt nivå: det som selekteres er et sett av forbindelser mellom reseptorer og muskler –Variasjon i miljøbetingelsene fører til et funksjonelt nettverk hvor medlemmene i klassen varierer og ikke til et fast mønster av hendelser mellom reseptorer og effektorer. –Seleksjon leder til reliable miljø-atferd relasjoner, men de spesifikke neurale elementene som medierer disse relasjonene varierer •Fokus på at det som selekteres er et varierende sett av forbindelser kan hjelpe oss å unngå feilslutningen en respons forekommer – det eksisterer et minne. –Dessuten: hvis et minne er aktivering av neurale nettverk så eksisterer ikke minnet når mønsteret ikke er tilstede. –Det aktuelle settet av mønster er ikke til stede med mindre noen hendelser aktiverer dem. •Teknisk sett er ikke det som bevares et minne eller et minnespor, men endring i forbindelses styrken mellom neuroner som aktiverer nettverket under visse betingelser. M.a.o.: –Minner eksisterer ikke når vi ikke har dem –Minner lagres ikke i metaforiske filer

6 Under hvilke betingelser forekommer minner? •Atferd er sterkest guidet av de stimuli som var tilstede da seleksjon fant sted –Herunder også kontekstuelle stimuli •Differensiel forsterkning kreves vanligvis –Responsen produserer forsterkning i nærvær av et bestemt sett stimuli •Styrker relasjonen mellom stimuli og responsen –Og ikke i fravær av stimulisettet •De kontekstuelle stimuliene mister sin effekt på atferden

7 Hva er bestanddelene i minner? •Ulike minner vil i høy grad variere mht –Antall og type stimuli som foranlediger dem –Antall og type responser de kontrollerer •Episodisk minne: –Når hendelser er overraskende og kun forekommer i en sammenheng er det sannsynlig at ”minnet” inkluderer detaljer fra hendelsen •Herunder ”blitz minner” som spesielle –Inkluderer responser guidet av mange stimuli –Inne bærer ikke egne prosesser •Forskjeller i egenskaper og antall stimuli som guider en respons er i hovedsak et resultat av to variabler: –Hvis atferd har forekommet og ledet til forsterkning i få tilfeller, er mange stimuli og responser kandidater for å inkluderes i den selekterte relasjonen (differensiel forsterkning har ikke operert på relasjonen) –Hvis den forsterkende hendelsen som selekterer miljø-atferds relasjonen er svært potent, kan mange av stimuliene som ble sanset i det seleksjon fant sted – selv om de er presentert bare ved en anledning – få kapasitet til å guide mange responser.

8 Bestanddelene i minner forts. •Minner hvor et smalere spekter av relasjoner mellom stimuli og responser utgjør det som selekteres. –Kalles ofte semantisk minne, spesielt når verbal atferd er involvert –”Hvilken farge har himmelen?” – ”Blå” •Å svare blå har en historie med forsterkning i mange ulike situasjoner, hvor den eneste felles stimulus er den dominerende bølgelenden av lys som kommer fra himmelen (den vi kaller blå) •Oppsummering: –Hukommelse refererer til vedvarende effekter av seleksjon av miljø- atferd relasjoner –Ervervede forsterkere spiller en økende rolle i seleksjonsprosessen i erfarne ”learners” –Selekterte responser forekommer i den grad stimuli – eller ”cues”- som guider responsene er tilstede –Stimuli og responser som utgjør ”minne” avhenger av de spesifikke seleksjonskontingensene.

9 Varigheten av minner •Studie 1: Deltagere ble vist hhv bilde eller navn på klassekamerater blandet med andre bilder/navn etter at gikk ut av skolen. •deltagere som hadde gått ut av skolen 14 år tidligere kunne plukke ut navnene på klassekamerater med 90% presisjon •Deltagere som hadde gått ut skolen 34 år tidligere kunne plukke ut bilder av klassekammerater med 90% presisjon •Ble bedt om å si navn på personen gitt bilde: 70% presisjon ved uteksaminering – 30% presisjon 34 år senere. (1/3 av responsene fremdeles guidet av bildestimuli) –Funn indikerer sterkt at seleksjoner av miljø-atferd relasjoner kan vedvare over tid •Studie 2: deltagerne ble vist bilder av offentlig kjente personer og ble bedt om å angi i hvor kjent bildet var og hvis mulig si personens navn •Bilder som ble vurdert som mest kjent ble navngitt med 80% presisjon •Bilder som virket mindre kjent ble navngitt med mindre enn 50% presisjon –Funnene indikerer at •Som et resultat av vår seleksjonshistorie kan vi diskriminere styrken av en respons som evokeres av en stimulus, -en indikasjon på at responsen er korrekt •Relasjonen mellom styrken av en respons og presisjon var på ingen måte perfekt; dvs. er trolig også influert av andre variabler

10 •Svekkes minner over tid? (decay theory) –Selv om funn indikerer at seleksjoner av miljø-atferd relasjoner vedvarer over tid, indikerer de også at miljø-atferd relasjonen endres over tid. –I en studie av Jenkins & Dallenbach (1924) ble deltagerne bedt om gjenkalle en liste med nonsense bokstavkombinasjoner når de hadde vært våkne i 8 timer vs hadde sovet i 8 timer etter innlæring. De kunne gjenkalle flere bokstavkombinasjoner når de hadde sovet enn når de hadde vært våkne •Funn indikerer sterkt at de ikke er tid alene, men de miljømessige hendelsene som oppstår etter som tiden går som endrer selekterte miljø-atferds relasjoner •Stimulusendring og retensjon –Studie av Hunt & Elliot, 1980 –Studie av Franks, gjengitt i Jenkins, 1980 –Funnene indikerer at tilsynelatende hukommelsestap er et resultat av fravær av stimuli som var tilstede ved seleksjon av responsen

11 Effekter av senere læring på retensjon •Retroactive effects: •Nylig selekterte miljø-atferd relasjoner kan påvirke retensjon av tidligere seleksjoner •Studie av betinget refleks hos sau viste at relasjonen var intakt selv etter at sauen har levd utenfor laboratoriet i mange år. •Miljø-atferds relasjoner svekkes ikke som en funksjon av tid •Miljø-atfers relasjoner trenger ikke påvirkes av at nye relasjoner selekteres i ulike miljø •Men hva skjer hvis nye seleksjoner forekommer under betingelser som ligner på de hvor tidligere relasjoner ble selektert? –Paired-associate learning den mest brukte prosedyren for å studere dette. •Funn oppsummert: likheter mellom stimuli og responser som forekommer i første og andre oppgave påvirker i høy grad retensjon av miljø-atferd relasjonene selektert i første oppgave. –Retroactive inference: senere læring har inferert tidligere læring –Retroactive facilitation: senere læring har fasilitert tidligere læring

12 Context and retroaction •I et naturlig miljø er retoraktive effekter av likheter mellom stimuli i høy grad redusert ved kontekstuell diskriminasjon •Selv når de diskriminative stimuli er like, hvis responsene er selektert under ellers ulike betingelser og disse betingelsene diskrimineres fra hverandre, vil de kontekstuelle stimuliene differensiere de selekterte miljø-atferd relasjonene •Indre eller innen subjekt betingelser kan også påvirke retensjon av miljø-atferd relasjoner –Eks. kontekstuelle effekter av rusmidler –”state-dependent” glemming: når prestasjon hindres/svekkes pga forskjeller i innen subjekt betingelser under etablering og gjenkalling.

13 Reminding vs remembering •Reminding –Stimuli som er tilstede guider atferd fordi responsen tidligere har forekommet og blitt forsterket i nærvær av disse –Et direkte resultat av tidligere tre-terms-kontingenser •Remembering –Øvrige former –Hvor den aktuelle atferden er determinert av tidligere selekterte miljø-atferd relasjoner, men hvor betingelsene ikke inneholder stimuli tilstrekkelig for å guide atferd •Distinksjonen er ikke mellom to ulike typer hukommelse, men ment som et skille mellom to ulike situasjoner –Begge fortolkes med utgangspunkt i effekter av tidligere seleksjon –Atferd som forekommer under reminding eller remembering betingelser krever ingen nye prinsipp for å forstås –Spesielt i naturlige situasjoner er det sjeldent betingelser utgjør rene reminding eller remembering betingelser

14 Metodologiske implikasjoner av distinksjonen •To forhold kan bidra til mer rene reminding prosedyrer: –Stimuli til stede under retensjons test må inkludere noen av de som fungerte som diskriminative stimuli under seleksjon •Hendelser fra det naturlige miljø, eks vanlige meningsfulle ord •Stimuli fra en tidligere læringsoppgave arrangert av eksperimentator –Arrangere prosedyrer som hindrer eller i høy grad begrenser forekomst av remembering prosesser •Retensjonsintervallet gjøres veldig kort •Retensjonsintervallet fylles med oppgaver som interfererer med remembering prosesser •Ha subjekter uten en seleksjonshistorie med ervervede remembering prosesser

15 REMINDING •Palmer presenterer i det videre funn fra ulike prosedyrer hvor hukommelse begrenses til tilfeller av reminding, dvs. tilfeller hvor miljøet direkte guider atferd •Reminding i kortidsminne prosedyrer –Eksperimentator presenterer en visuell stimulus som består av tre bokstaver, eks RQL –I et kort intervall får deltageren en forstyrrende oppgave, eks. blir bedt om f. eks å telle baklengs med 3 fra eks 354 –Deltageren blir bedt om å si de tre bokstavene –Sekvensen gjentas med ulike bokstavkombinasjoner over retensjonsintervall med ulik varighet – prestasjon reduseres typisk til sjanse nivå ved intervall kortere enn 20 sek. – eksempel på retroaktiv inference, den forstyrrend eoppgaven hindrer deltageren i rehearsal

16 Proaktive effekter •stimuli som forekommer før stimuli hvis responser måles i retensjonstesten påvirker også prestasjon i kortidsminne prosedyrer –Kan både hemme og fremme •I eksempelet foran med gjentatte repetisjoner ble hver trial innledet med distraktor oppgave og krav om gjenkalling av forrige trial. –De ulike bokstavkombinasjonene og stimulusbetingelsene ble mer og mer like utover eksperimentet. –De deltagerens prestasjoner under retensjonstest ble gradvis svakere over gjentatte trials –Prestasjonen forbedres betraktelig når meningsfulle ord brukes som stimuli, typer stimuli endres eks fra typer frukt til yrker, eller hvis betingelsene i retensjonstesten endres •Benton Underwood samlet funn fra mange studier og undersøkte retensjon som en funksjon av antall lister deltagerne hadde lært –Funn: deltagere som hadde lært bare en liste kunne gjenkalle 75% av respons ordenen, mens de som hadde lært mer enn 5 lister gjenkalte mindre enn 20% • Naturlige betingelser har et stort potensiale for proaktive effekter

17 Serial recognition prosedyrer •Likheter med MTS prosedyrer –En sekvens av stimuli presenteres raskt –Kort retensjonsintervall –Presentasjon av en probe stimulus –Deltagerens oppgave er å finne ut om probe stimulusen var blant de tidligere presenterte stimuliene (ofte kalt target stimuli) –Funn oppsummert illustrerer både proaktiv og retoraktive effekter og inkikerer dessuten at atferdbiologiske prosesser involvert i reminding er de samme i mennesker og andre arter •En serie eksperimenter av Whright et al (menneske og ape som deltagere) –20 bilder av blomster, mennesker, dyr ble presentert på skjermen (hver target hadde en varighet på 1 sec og ITI på 0.8 sek) –1 sek intervall før probe stimulus ble presentert –Deltageren vridde et håndtak til høyre hvis probe stimulusen var presentert tidligere og til venstre hvis den ikke var det

18 Funn: •Den totale prosent korrekte ”samme” responser var relativ lik for menneske og ape •Prosent korrekte ”samme” responser var tilsvarende influert av rekkefølge på target stimuliene; serial position curve Primacy effect Recency effect

19 •Figuren viser serial position curves fra duer, aper og mennesker, ved ulike retensjonsintervall fra siste target stimulus presenteres til probe stimulus presenteres. •Recency effekt sees bare ved 0s delay •Primacy effekt sees ved det lengste intervallet •Begge effektene sees for intervallene imellom •primacy og recency effekter synes å være tilfeller av kontekst effekter, selv om andre forklaringer er mulig (eks primacy et reslutat av rehearsal hos mennesker)

20 Remembering i serial-recognition prosedyrer •Når betingelsene som begrenser remembering prosesser er mer slappe, er ikke denne prosedyren lengre en ren reminding prosedyre •Hvis remembering prosesser ”tillates”, får man flere forskjeller mellom mennesker og andre arter. –Eks. hvis det ble brukt bilder av hverdagslige ting og tiden mellom target stimuliene ble økt til 4 sek, ble prestasjon på retensjonstesten forbedret i mennesker men ikke i aper –Familiære stimuli evokerte diskriminerte operanter (eks naming)og økt tid mellom presentasjon av stimuli tillot rehearsal •Effekter av rehearsal i serial-recognition prosedyrer –Kaleidoskop stimuli og mennesker som deltagere –Ført gitt en paired associate oppgave hvor de lærte naming av hver kaleidoskop stimulus. –Primacy og recency effekter forekom fremdeles –Retensjonsprestasjoner ble generelt forbedret etter hvert som tiden mellom presentasjon av hver target stimulus økte fra 0.8 til 4 sek –I en kontrollbetingelse hvor deltagere ikke hadde lært naminghadde økt tid mellom presentasjon av target stimuli ingen effekt på prestasjon ved retensjon.

21 Cued-recall prosedyrer •I cued recall prosedyrer ble deltagerne gitt en serie av lister med ord par å studere •Etter hver liste med 24 par ord, ble det gitt en retensjonstest hvor det første orden i hvert par (the cue) ble presentert •Deltagerne ble bedt om å gjenkalle det andre orden i paret, målstimulus –Noen cue guidet i høy grad target ordet eks SKY – blue, andre bare i liten grad, eks BOY-blue •I retensjonstest etter den tredje evokerte cue ord i høy grad riktig respons –80% for par hvor cues i høy grad guidet responsen før ekspermiment –70% for par hvor cues i liten grad guidet responsen pre eksperimentelt. –Dessuten; hvis cue orden forekom både når listen ble studert og når testen ble gjennomført var retensjonen høy •Den fordelaktige effekten av cue ord kan ikke attribueres til pre eksperimentell historie alene •Liket mellom trening og test betingelser

22 Remembering i que recall prosedyrer •Sentrale aspekt ved funn i cued-recall prosedyrer åpner for å tolke dem som reminding prosedyrer –Target responsen er tidligere selektert i nærvær av cues –Nærvær av cues i retensjonstesten forbedrer retensjon •Men: andre prosesser er høyst sannsynlig også involvert –Familiære stimuli guider allerede mange responser etter en lengre seleksjonshistorie før eksperimentet –Prosedyren gir rom for at remembering prosesser kan forekomme. •Det er tvilsomt om kompleks menneskelig atferd, selv i kontrollerte studier, kan forstås som bare en atferdsprosess

23 Remembering •For en fullstendig tolkning av remembering prosesser bør også inkludere diskusjoner av –Oppmerksomhet –Verbal atferd –Problemløsning


Laste ned ppt "Donohue & Palmer (1994) Learning and Complex Behavior Kap. 8, Memory: Reminding."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google