Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Attending Donahoe & Palmer, 2004. Oppmerksomhetsbegrepet • Begrep fra dagligtale. Forkastes av Donahoe & Palmer som vitenskaplig begrep • I likhet med.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Attending Donahoe & Palmer, 2004. Oppmerksomhetsbegrepet • Begrep fra dagligtale. Forkastes av Donahoe & Palmer som vitenskaplig begrep • I likhet med."— Utskrift av presentasjonen:

1 Attending Donahoe & Palmer, 2004

2 Oppmerksomhetsbegrepet • Begrep fra dagligtale. Forkastes av Donahoe & Palmer som vitenskaplig begrep • I likhet med mange andre begreper fra hverdagslivet omfatter oppmerksomhetsbegrepet flere ulike atferdsprosesser

3 • Notes – Donahoe & Palmer sitt begrep biobehavioral processes vil her stort sett blitt erstattet med atferdsprosess, i mangel på et bedre ord – Guidance of behavior vil tidvis oversettes som kontroll av atferd, og en sjelden gang som føring av atferd

4 • Donahoe & Palmer bruker begrepet attending istendenfor attention • Dette gjøres blant annet for å – Presisere at slik atferd ikke er et sammefattet fenomen, men bare et navn på overflatisk lignende former for atferd. – Unngå at begrepet tingliggjøres, noe som fort kan skje med substantiv. Dette leder igjen for til at begrepet kan brukes til å forklare atferd. The nominal fallacy. Sirkulær logikk. • Poenget er jo at det man i dagligtalen kaller oppmerksomhet kan forklares ut fra stimulus kontroll

5 • I denne presentasjonen vil allikevel begrepet oppmerksomhet bli benyttet, da en oversettelse av attending blir kronglete på norsk • Rette oppmerksomhet mot? Være oppmerksom på? Oppmersomhete? Språklig kronglete uansett. • Men husk å holde forrige sides poenger i bakhodet!

6 • Oppmerksomhet er et ord som kan brukes I dagligtalen for å beskrive variasjoner i atferd hos person som befinner seg i ”samme” miljø • Manglende oppmerksomhet beskriver ofte manglende kontroll av atferd fra miljøbetingelser i en gitt situasjon, selv om dette vanligvis burde være mulig • F. eks når man blir overkjørt av en bil kan man i ettertid påpeke at man ikke var oppmerksom på bilen tilstedeværelse

7 • Manglende oppmerksomhet kan ha flere årsaker. For eksempel: – Seleksjon av atferd gjør at miljøbetingelser i den gitte situasjonen ikke kontrollerer den relevante atferden. Manglende stimulus kontroll. – Diskriminative stimuli blir ikke sanset av organismen – Atferdprosesser frembrakt av andre stimuli i miljøet forstyrrer kontroll fra diskriminative stimuli, og kan forhindre den aktuelle responsen

8 Sansing og oppmerksomhet • Stimuli påvirker sansene. • Organismen er ikke en passiv mottaker. • Fylogenetisk og ontogenetisk seleksjon gjør organismen i stand til utføre responser som i omfattende grad påvirker hvilke miljøhendelser denne organismen sanser, og dermed hvordan miljøet vil påvirke videre atferd. • Atferd påvirker organismens fremtidige miljø

9 • Spebarn fremviser en del ulike refleksive responser som er sentrale i forhold til hva de sanser. • The rooting reflex hos spebarn er et eksempel på en slik respons av fylogenetisk art. • Andre observasjonsresponser blir etterhvert lært, og den medfødte atferden forsvinner i stor grad

10 Observasjonsresponser • Lærte miljø-atferd relasjoner som har som sin mest sentrale funksjon å påvirke hvilke stimuli man sanser kan kalles for observasjonsresponser • Observasjonsresponser er ikke noe nytt prinsipp, men bare navnet på responser oppreholdt av betinget forsterkning som har en spesiell funksjon

11 Stimuls diskriminering og oppmerksomhet • Mange ulikheter i oppmerksomhet kan forklares utfra individets diskriminasjonstrening • Dette er er effekter som går langt ut over ulikheter i erfaring med enkel diskriminasjon • Kompleks atferd er ofte opprettehold av mange stimuli som opptrer mer eller mindre samtidig.

12 Selektiv oppmerksomhet og blocking • Under slik multippel stimulukontroll kan blocking få uheldige konsekvenser • (Over)selektiv oppmerksomhet • Blocking: når et stimulus korrelert med forsterkning ikke kontrollerer atferd fordi dette stimulus er tilstede på samme tid som et annet stimulus som allerde er korrelert med forsterkning

13 Base-rate neglect • Base-rate neglect innebærerat man legger for lite vekt på den totale sjansen for at en hendelse skal finne sted. Man har en tendens til anse stimuli som knyttet til en uvanlig hendelse • Realfagsstudenter/engelskstudenter og skjønnskrift • Vanlig bedømmelsesfeil hos mennesker

14 • Blocking kan hevdes å være involvert i base- rate neglect • Evnen til å respondere i forhold til forsterkningskontingensen blit blokkert fordi denne kontingensen involverer et stimulus som ofte opptrer sammen med andre stimuli, og disse andre stimuli ofte opptrer uten forekomst av det førstnevnte stimuli

15 Høynet oppmerksomhet • Høynet oppmerksomhet innebærer at tidligere diskriminering fremmer senere diskriminering i samme kontekst. • En overføringseffekt • Diskrimineringstrening kan sees på som en prosess som innskrenker hvilke stimuli i en gitt kontekst som påvirker atferd.

16 • Honig, 1969 • Eksperimentgruppe: Diskrimineringtrening med blå (Sd) og grønn (Sdelta) disc • Kontrollgruppe: Ingen diskrimineringstrening, men forsterket for hakking på både blå og grønn disc • Test: Hvordan responderer subjektene på linjer i ulik vinkel, der vertikale linjer er korrelert med forsterkning • Konklusjon: De med diskriminasjonstrening respondere i forhold til kontingensen. Kontrollgruppen gjør ikke dette i samme grad.

17 • Dette fordi evnen for annet stimuli i konteksten (eks. formen på disc) til å påvirke atferd blir i denne konteksten er blokkert for subjekter med diskriminasjonstrening. • Duene er med hverdagens ord oppmerksom på hva det er bilde av på disc’en

18 • Selektiv oppmerksomhet og høynet oppmerksomhet kan anses som et resultat av den samme atferdsprosess, der organismens læringshistorie innskrenker hvilke stimuli som får kontroll over atferd i en viss kontekst

19 Kontekstuell diskriminering og oppmerksomet • Her finner man de fenomener som kanskje er mest sentrale i forhold til begrepet oppmerksomhet slik det blir brukt i dagligtale. • Nå må du følge nøye med • Høre sitt eget navn sagt på en høylytt fest.

20 Dichotic listening procedures: • Ulike verbale utsagn blir avspilt på samme tid til en person • Avspillingen skjer i hver sin side av hodetelefoner personen har på seg. • Kontekstuelt stimuli i form av instruksjoner om å lytte til en av seriene av utsagn og fremvise eksoiske responser • Serien man er instruert til å lytte til kalles for skygget, men den andre kalles for uskygget

21 • Den kontekstuelle instruksjonen gir sterker føringer på påfølgende verbalatferd, både de ekoiske responser og hukommelsestester og slikt • Men, på tross av kontekstuelle instrukser, kan andre responser (galvanic skin responses) påvirkes av den serien utsagn man har fått beskjed om å ikke gi oppmersomhet til. • Under visse omstedigheter kan også verbalatferd (på hukommelsestester) komme under kontroll av den uskyggende serien utsagn. – Dette særlig ved tilførsel av stimuli som har sterk stimulus kontroll uavhengig av en gitt kontekst (f.eks ens eget navn) – Den eksoiske responses kan inkludere ord fra den uskyggede talen, om den er relatert til den skyggede

22 • Dette indikerer blant annet at ulike responstester må benyttes for å se hele bildet i miljøets selektering av atferd. • Passe seg for en overdreven tiltro til språket: man kan ikke verbalisrer alt man har lært

23 Og for å gjenta: • Kunnskap om den samlete føringen fra kontekstuelle og diskriminative stimuli som har sin effekt fordi de er en del av organismens læringshistorie, gjør det mulig å fortolke tilfeller av det man til daglig kaller oppmerksomhet uten å henvise til en egen oppmerksomhetsprosess

24 Kontroll av sammenfallende stimuli og oppmerksomhet • Som oftest er det mange diskriminative stimuli, stimuli som kontrollerer atferd, grunnet organismens læringshistorie, tilstede i en gitt situasjon. • Forstyrrende samspill mellom disse stimuli er et vanlig fenomen

25 Delt oppmerksomhet • Samspill og forstyrrelser blant ulike atferdsprosesser undersøkes ofte i eksperimentelle studier av fenoemnet delt oppmerksomhet • Stroop-testen er et eksempel: Kan anses som en forstyrrelse av atferdsprosessen å navngi fargen, da læringshistorie har ført til at det finnes en allerede eksisterende relasjon mellom det å se et skrevet ord og å si ordet. Og man kan ikke si to ord samtidig, som kjent

26 • Forstyrende samspill knyttet til to miljø-atferd relasjoner er mer sannsynlig når a) stimuli som kontrollerer miljø-atferd relasjonene oppfattes av sanseapparat b) Responsene involverer samme effectors c) Seleksjonskontingensene atferden har sitt utgangpunkt i ligner d) Som et resultat av seleksjonsprosessen, at begge responsene er sannsynlige i den gitte konteksten

27 • Fading prosedyre kan benyttes for å forbedre delt oppmerksomhet • Donahoe & Palmer definerer fading som: diskriminasjonstrening som starter ved bruk av markant ulike treningsstimuli, som gradvis forandret til sin endelige form • Potensielt eller tildligere observert forstyrrende samspill mellom atferdsprosesser unngås og fører til økt sjanse for at divided attention oppgaver vil kunne utføres på en vellykket måte.

28 • Neisser og venner eksperimenterer • To uavhengige verbale stimuli: tekst på skjerm som leses og utsagn som dikteres • Blir presentert samtidig • Etter en omfattende læringshistorie som involverer en fading prosedyre (gradvis økning av vanskelighetsgraden i diktat- oppgaven), blir begge tekstene presentert forstått og husket. • Konklusjonen er at at grensene for ”mental performance” er avhengig av læringshistorie, og ikke av kognitive strukturer. • Ofte blir det hevdet at man bare kan handle i forhold til en, eller for det meste, et par enkle miljø-atferd relasjoner. Dette er feil. • Merk at det også kan hevdes at deltakerne leser teksten og skriver diktat på en kvalitativt ulik måte etter fading prosedyren. Forståelse for teksten

29 Konklusjoner • Organismen spiller en aktiv rolle i å avgjøre hvilke miljøhendelser som påvirker atferd. Den kumulative effekten av tidligere læringshistorie fører til at miljøet frembringer responser som igjen avgjør hva organismen sanser • Noen responser forbundet med oppmerksomhet kan analyseres på et atferdsnivå. Andre må også måles på et mikroatfersnivå eller på et fysiologisk nivå. Men uansett nivå ser slike responser ut til å ha sitt utspring i og å være opprehholdt av de samme atferdsprosesser som andre miljø- atferds relasjoner. Altså, forsterkning og diskriminering

30 Fortolkning av oppmerksomhetsfenomener er avhengig av kunnskap om både seleksjonprosesser både i organismens individuelle miljø og i forfedrenes miljø. • Fortolkning må ta for seg flere responssystemer. Ikke bare verbal atferd

31 • Oppmerksomhet er ikke et sammenhengende felt. • Det som kalles oppmerksomhet innebærerer ulike utfall av de grunnleggende atferdsprosesser. • Det er ingen unike oppmerksomhetsprosesser eller enheter. • Oppmerksomhetsfenomener har sitt utspring i de emergente konsekvensene av en omfattende læringshistorie. • Det kan selvsagt være man kan finne ting der unike prosesser trengs som forklaring, men er ikke ut til å forekommet til nå. • Den enkleste forklaring er alltid den beste, og oppmerksomhet kan enklest forklares ut fra de prosessene som allerde er identifisert innen den eksperimentelle studien av atferd.


Laste ned ppt "Attending Donahoe & Palmer, 2004. Oppmerksomhetsbegrepet • Begrep fra dagligtale. Forkastes av Donahoe & Palmer som vitenskaplig begrep • I likhet med."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google