Skoletilbudet Hva menes med skoletilbudet?

Presentasjon om: "Skoletilbudet Hva menes med skoletilbudet?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Skoletilbudet 2017-2018 Hva menes med skoletilbudet?
Hvilke skoler som skal ha hvilke utdanningsprogram, og hvor mange plasser. Per 5. august hadde elever fått skoleplass 11 skoler, 15 undervisningssteder Skoletilbudet

2 Hvordan blir skoletilbudet til?
Forslag utarbeides januar-oktober Politisk behandling oktober-desember Elevene søker, mars Justering mai Prøveinntak mai Justering juli Hovedinntak, juli Sisteinntak august Skolestart august Utarbeiding av forslag Elevtall, prognoser Kontakt med skolene Kontakt med bransjene for yrkesfaga Første forslag august: Drøftinger med rektorene Presentasjon for opplæringskontorer Tillitsvalgte lærere Tillitsvalgte elever Endelig forslag fra fylkesrådmannen oktober Politisk behandling: Administrasjonsutvalget 27/10 Yrkesopplæringsnemnda, kommer med uttalelse, 2/11 Hovedutvalg for kompetanse, 9/11 Fylkesutvalget, 23/11 Fylkestinget, 7/12 Elevene søker: Særskilte rettigheter, 1/2 Ordinære rettigheter 1/3 Justering: ut fra søkning, politikerne vedtar endelig tilbud i mai. Inntak: Prøveinntak, mai Ny justering Hovedinntak, juli Sisteinntak, august

3 www.telemark.no Skoletilbudssaken 2016 Politikk Saksdokumenter
«Saksdokumenter finner du her» Hovedutvalg for kompetanse Skoletilbudet Saksdokumenter: Saksframlegg (forslag fra rådmannen) Møteprotokoller

4 Hvor mange elever? Skoleår Elever på Vg1 Elever på Vg2 Elever på Vg3 Elever på Vg4 PB Nett-elever Elever i vgo totalt 2 436 2 129 1 442 87 33 6 127 2 439 2 116 1 401 105 30 6 091 2 263 2 048 1 418 5 865 2 415 1 901 1 373 5 824 Skal ned 300 elever fra 16/17 til 19/20 ikke lett å reduser antall klasser – spredt på alle skoler og alle programmer Prognose: framskriving av historiske tall. Vg1 i forhold til 10. trinn året før Vg2 i forhold til Vg1 året før Vg3 i forhold til Vg2 året før

5 Grunnleggende hensyn ved dimensjonering
Samfunnets behov for kompetanse Søkertall, elevenes ønsker Tilgang på læreplasser Fordeling i øvre og nedre del av fylket Reisevei Sterke fagmiljø og profesjonelle støttefunksjoner Økonomi og ressursutnytting Fylkestinget vedtok i desember 2015 rammene for utforming av skoletilbudet.

6 Grunnleggende hensyn ved dimensjonering
Samfunnets behov for kompetanse SSB 2016/31 Samsvar med framtidig behov for arbeidskraft Ja, elevene skal satse på det de har interesse for, anlegg for og lyst til Men, må også tenke på hva som kan gi dem en jobb Ikke enkelt å vite hva det blir behov for av kompetanse i framtida. Når vi skal se år fram kan vi baserer oss på det vi har av forskning og prognoser SSB Flere andre har også prøvd å anslå arbeidskraftbehovet i framtida. Prognosene spriker noe, men alle viser økende behov for fagkompetanse på videregående nivå Ny rapport fra SSB 15/11: SSB 2016/31 Education-specific labour force and demand in Norway in times of transition hittil jobba med analyser fra 2013, nå helt ferske tall samme trender, men noe justering og flere detaljer

7 Sysselsetting i oljesektoren
Rapport SSB 2016/31, side 33 figur 9 Dramatisk endring, store konsekvenser Prognosene tar utgangspunkt i en gradvis overføring til landbasert virksomhet, oppbygging av nye næringer og ny virksomhet

8 Etterspørsel etter arbeidskraft i forhold til tilbudet (utdanningsnivået i arbeidsstyrken)
Rapport SSB 2016/31, side 54 figur 22 Hva sier diagrammet? lang høyere utdanning, grønn overraskende for mange at det er så lite behov behov for ca 10 % av arbeidsstyrken overskudd allerede fra nå, øker betydelig fram til 2035 lav utdanning, grunnskole, ikke bestått vgo, ikke oppgitt, rød ganske stort behov, økende etterspørsel pga lave lønninger økende tilbud pga innvandring balanse kortere høy utdanning, bachelor, blå høyt og økende behov, men tilbudet blir enda høyere får stort overskuddn fagutdanning på videregående nivå, gul høyt behov, men mindre enn tidligere antatt rimelig god balanse, men økende underskudd fra 2025

9 Størst utfordringer i yrkesfag
Bare 20 % av elevene som starter i videregående opplæring i Telemark ender med fagkompetanse innen fem år.

10 Fordeling mellom yrkesfag og studieforberedende
Inntak Vg Alle Idrettsfag 185 Kunst, design og arkitektur 29 Medier og kommunikasjon 97 Musikk, dans og drama 59 Studiespesialisering 811 Bygg- og anleggsteknikk Design og håndverk 49 Elektrofag 144 Helse- og oppvekstfag 359 Naturbruk 43 Restaurant- og matfag 58 Service og samferdsel 136 Teknikk og ind. produksjon 270 2425 Studieforberedende 49 % Yrkesfag 51 % Bare 20 % av alle ender med yrkeskompetanse Ikke redusere andel yrkesfag Bare 38 % av de som starter i yrkesfag har fått yrkeskompetanse 5 år etter (Kostra ) Det betyr at bare 20 % av dem som starter på Vg1 ender med yrkeskompetanse 5 år etter. Ingen grunn til å prøve å få flere til studieforberedende. Konklusjon: Beholde fordeling mellom ST og YF på ca 50/50 Opplæring i små grupper ikke med i tallene.

11 Fordeling mellom yrkesfagene
Det blir størst etterspørsel etter: Tekniske fag Helsefag Bør ikke redusere omfanget av disse programmene. For de andre programmene er det søkningen som avgjør. Vurderer antall plasser totalt i hele fylket, ikke hver skole.

12 Tekniske fag BA – Bygg- og anleggsfag EL – Elektro TP – Teknikk og industriell produksjon Summen av disse tre fagene bør ikke reduseres, samla for hele fylket. Vi snakker om totalt antall plasser i hele fylket, ikke fokus på hver skole. BA – rom for flere EL - tradisjon for et absolutt tak, sterke signaler fra bransjen TIP – store vansker med å finne nok læreplasser, høylytte krav fra opplæringskontorene om å redusere antall plasser

13 Tekniske fag, nivå vgo Samla BA, EL, TIP og deler av DH

14 Helsefag Vg1 HO Vg2 Helsefagarbeider Barne- og ungdomsarbeider
Helseservicefag Hudpleier Vg3 Apotekteknikk Helsesekretær Ikke redusere HO Størst behov og størst søkning til helsefagarbeider og ungdomsarbeidere. Mange nok Gode nok Over hele fylket

15 Helsefag, nivå vgo

16 Grunnleggende prinsipper for utforming av skoletilbudet
Samsvar med behovet for arbeidskraft Søkertall, elevenes ønsker Tilgang på læreplasser Søkertall, elevenes ønsker Elevene har rett til å komme inn på ett av tre utdanningsprogram Vi ønsker at flest mulig får førstevalget sitt, men må begrense noen steder. Tall fra 5/8 2016: 88 % av søkerne til Vg1 har fått innfridd sitt 1. ønske. Det er oppgang fra i fjor (86%). Totalt sett på alle nivå har 90 % av søkerne våre fått innfridd sitt 1. ønske. Tilgang på læreplasser, største utfordring For mange søkere? For mange i forhold til antall læreplasser. Problem for fylkeskommunen at lærebedrifter, både private og offentlig sektor, har svært kort tidsperspektiv. BA, EL og TIP Flere søkere til TIP enn det er læreplasser Flere søkere til EL enn det er læreplasser Bygg, for få søkere Kjemi-prosess eksempel Mange søkere, få læreplasser – umulig å ha Vg3 i skole Fylkeskommunene vil nå satse sterkt på i skaffe flere læreplasser Skolen vil gjøre mer for å gjøre elevene klare for lære YFF vurderes som svært viktig (yrkesfaglig fordypning) Overgang fra Vg2 YF til lære legger om rutiner og fordeling av ansvar og oppgaver skolene skal følge elevene fra de er ferdige med Vg2 helt til de er i gang med et nytt tilbud, lære eller Vg3 YF i skole.

17 Grunnleggende prinsipper for utforming av skoletilbudet
Samsvar med behovet for arbeidskraft Søkertall, elevenes ønsker Tilgang på læreplasser Fordeling i øvre og nedre del av fylket

18 Fordeling på program og region

19 Grunnleggende prinsipper for utforming av skoletilbudet
Samsvar med behovet for arbeidskraft Søkertall, elevenes ønsker Tilgang på læreplasser Fordeling i øvre og nedre del av fylket Reisevei Sterke fagmiljø og profesjonelle støttefunksjoner Økonomi, oppfylling Reisevei Dessverre ikke lett å kombinere med de andre kriteriene Sterke fagmiljø og profesjonelle støttefunksjoner Å bygge kvalitet avhenger av visst omfang, det trengs både for faglig utvikling og for å gjøre skolene mindre sårbare for endringer i søkertall og personell Størst ikke nødvendigvis alltid best, men viktig med en viss størrelse Skolestørrelse jo større skole jo bedre tilbud til elevene, optimalt jo større skole ikke nødvendigvis mest lønnsomt, siste jeg så optimalt 850 Økonomi, oppfylling Egentlig ikke grunnleggende prinsipp, men må tas hensyn til for å få det hele til å gå opp. Har fast ramme til videregående skolene, hvis mer ett sted, mindre på alle de andre Ikke mulig å få til noe skoletilbud som samsvarer med alle disse prinsippene Må veie og vurdere hva som er viktig og hva som er mulig Vil understreke: Står ikke noe om omdømme Heller ikke om gjennomføring eller resultater Alle våre skoler skal ha topp kvalitet og høy gjennomføring Om så skulle være tilfelle at det er forskjeller, hører det hjemme på en annen arena Heller ikke for dere bør omdømme telle.

20 Gjennomstrømming viktig
Vg1 Vg2 Læreplass fag 1 Læreplass fag 2 kr Læreplass fag 3 kr Påbygg Vg3 ? Omvalg nytt Vg2 Omvalg nytt Vg1 Ordinær vei: Vg1 – Vg2 – Lære ca 800 kvalifiserte søkere per 1. mars ca 2/3 får læreplass og går videre ca 1/3 som kunne fått læreplass gjør noe annet Signaler fra politisk nivå: Alle som søker læreplass skal få et tilbudt Flere læreplasser - det viktigste tiltaket som overskygger alle andre tiltak for å redusere kostnader og få mer til elevene Mange er skeptiske til yrkesfag fordi det er usikkert om de kan fullføre med fagbrev. Budsjettplanen for neste år har satsing på yrkesfag som overskrift setter inn 10 mill fra andre sektorer, blir kanskje reparert færre hull i veiene, får bedre tilbud til elever Fylkeskommunen vil gjøre overgangen fra skole til lære lettere for yrkesfagelevene skolene får i oppgave å følge yrkesfagelevene også når de forlater Vg2, helt til de er inne i et nytt tilbud Folkeh.s. milit. e.l Ufaglært jobb Utenfor utd. / arb.

21 Repetisjon på lavere eller samme trinn: Vg1 nasjonalt 6,4 %
Signaler Nei til omvalg Repetisjon på lavere eller samme trinn: Vg1 nasjonalt 6,4 % Vg1 Telemark 9,2 % Total kostnad per elev per år i vgo i Telemark: kr Signaler i tabloidformat Omvalg en tap-tap-greie: elevene må bruke et år ekstra + fylkeskommunen får store kostnader Elevtallsprognosen: antall elever på Vg1 er 116 % av elevene som går ut av 10. året før 2425 * 9,2 % = 223 elever (både omvalg og stryk) 223 * = 32 mill Kanskje 100 kunne vært unngått  14 mill Rett til omvalg, ja, men tap for eleven og tap for skolen Hva kan dere som rådgivere gjøre for å hindre repetisjon på samme eller lavere nivå? På Vg2 er andelen 5,6 % mot 4,7 % nasjonalt.

22 Signaler Nei til omvalg Hva kan dere som rådgivere gjøre for å hindre repetisjon på samme eller lavere nivå?

23 Nei til yrkesfag + påbygg Vg3 Mange stryker
Signaler Nei til omvalg Nei til yrkesfag + påbygg Vg3 Mange stryker Mange får så svake karakterer at de ikke kommer inn på høyere studier Mange ender uten fagkompetanse og uten studiekompetanse Påbygg Vg3 er et tilbud, skal være det, en viktig åpning for de som har ombestemt seg Påbygg Vg3 er riktig for de få, feil for de fleste Aksepterer dere disse påstandene? Vil dere gi råd til elevene ut fra at dette faktisk er sant? Påbygg Vg3 bare for de som virkelig vil, og som har forutsetninger for å greie det. Ideelt sett bare de som har Påbygg Vg3 som førstevalg etter Vg2 yrkesfag, ikke for de som har læreplass som førsteønske

24 Nei til yrkesfag + påbygg Vg3 Ja til yrkesfag + påbygg Vg4
Signaler Nei til omvalg Nei til yrkesfag + påbygg Vg3 Ja til yrkesfag + påbygg Vg4 Skal være mulig å velge yrkesfag og så kunne komme videre til høyskole/universitet Bedre å fullføre yrkesopplæringa, få fagbrev og så ta påbygg Vg4 hvis de vil studere. Y-vegen i høyskolesystemet også en mulighet, svært anerkjent i næringslivet

25

26 Fra skoletilbudet (rådmannens forslag)
BA Øker 25 plasser på Vg1 fra 185 til 210 DH Reduserer 30 plasser på Vg1 fra 80 til 48 Øker 15 plasser på Vg2 Blomsterdekoratør Avvikler Vg2 Interiør og uts. design, fra 15 til 0 plasser HO Faser ut HAF, reduserer med 60 plasser på Vg1 Øker 20 plasser på Vg1 ordinær HO fra 300 til 320 DH reduksjon ut fra søkning tilbud : 79 plasser elever 5/8 2016: tilbud Nome 18 Porsgrunn 30 (ned fra 60) nedgangen i Porsgrunn kan ha noe med det nye Kunst, design og arkitektur Blomst/design rådmannen 15 plasser blomst og legge ned interiør og utstillingsdesign hovedutvalget vil ha begge søkbare, søkning avgjør hvilket som blir starta HO rådmannen foreslo å legge ned HAF Hovedutvalg for kompetanse vedtok å videreføre blir avgjort i fylkestinget

27 Fra skoletilbudet: TIP
Reduserer 30 plasser på Vg1 fra 270 til 240 plasser Faser ut TAF Flytter TIP fra Hjalmar Joh. til Skogmo Minoritetsspråklige Avvikler innføringsklassene Oppretter kombinasjonsklasser i samarbeid med kommunene

28 ID

29 KDA

30 MK

31 MDD

32 ST

33 PB

34 BA

35 DH

36 EL

37 HO

38 NA

39 RM

40 SS

41 TIP

42 MSP