KORT OM GAUPE, ULV, JERV OG BJØRN.

Presentasjon om: "KORT OM GAUPE, ULV, JERV OG BJØRN."— Utskrift av presentasjonen:

1 KORT OM GAUPE, ULV, JERV OG BJØRN

2 Våre store rovdyr lever veldig forskjellig og foretrekker ulike, med byttedyr og leveområder.
BJØRN GAUPE ULV JERV Ikke direkte konkurenter 2

3 GAUPE (Lynx lynx) Eneste viltlevende kattedyret i Norge 16-20 kg
Foretrekker små byttedyr som rådyr, rein, hare, rev, fugl osv. + sau Forvaltes ved kvotejakt. (Kvotejakt er det samme type forvaltning som elg). Godt syn, god hørsel.

4 GAUPE Får unger hvert år. 1-3 unger i kullet. Områdebruk varierer
Fra 300 km2 til 4000 km2 (som Østfold fylke). 310 i Norge (2015) 1300 i Sverige (2015)

5 ULV (Canis lupus) Kan få 4-6 valper hvert år
Lever oftest i familiegrupper. Foretrekker store byttedyr Elg, hjort, rådyr + sau, rein. Sky for mennesker

6 Vanskelig å forvalte, mye konflikt. Er på vei tilbake i hele Europa
Vanskelig å forvalte, mye konflikt. Er på vei tilbake i hele Europa verdensbasis. 430 ulver i den svensk-norske bestanden. 90 av dem i Norge (2015/2016).

7 JERV (Gulo gulo) Mårdyr 8-18 kg (Slektning av oter, mår, ilder)
Primært åtseleter. (åtseleter er en som lever av døde dyr den ikke har jaktet selv). Lever av rein, sau, kadaver, fugler osv. Bruker store områder, vandrer lang.

8 JERV Lever alene . Sent kjønnsmoden, får unger ca. hvert 3. år: 1-3 unger i hvert kull. Bestanden er i 2016 beregnet til å bestå av cirka 320 voksne individer. Ca. 600 i Sverige.

9 Bjørn (Ursus arctos) Bjørnefamilien Vekt fra 60 - 300 kg
Sent kjønnsmoden Binnene får unger rundt hvert 3 år, med 1-3 unger per kull.

10 Bjørn Alteter (som menneske) Bær, røtter, gress, maur, fisk, kjøtt
Ligger i vintersøvn (oktober-mars). Leveområde – i grensetraktene mot Sverige og Finland. I 2015 ble det påvist minimum 128 brunbjørner i Norge. Ca i Sverige.

11 FORVALTNING

12 Myndighetene har bestemt at vi skal ha levedyktige bestander av ulv, bjørn, jerv, gaupe og kongeørn i Norge Samtidig skal det drives bærekraftig beitedrift i utmarka Så, hva er en levedyktig bestand og hva er bærekraftig beitedrift?

13 Erstatning Skadefelling 13 Klima- og miljødepartementet
Fylkesmannen Miljødirektoratet Rovviltnemnd Klima- og miljødepartementet Kommunen SNOs lokale rovviltkontakter SNO Lokalsamfunn Landbruks– og matdepartementet Mattilsynet Reindriftsforvaltningen Erstatning Direktoratet og rovviltnemndene er likestilte organ innen rovviltforvaltningen. Skadefelling 13

14 Detaljer om myndihetene
Den regionale rovviltnemnda har hovedansvaret for forvaltningen av rovvilt innen sin region. Den regionale rovviltnemnda består av politikere på fylkesnivå (medlemmene i rovviltnemnda oppnevnes av Klima- og miljødepartementet etter fylkestingsvalg) Direktoratet og rovviltnemndene er likestilte innen rovviltforvaltningen. SNO er en avdeling i Miljødirektoratet og gjennomfører det praktiske arbeidet i felt. Dette inkluderer oppdrag fra Miljødirektoratet innenfor blant annet viltforvaltning og overvåking. (Sporing, skadedokumentasjon på beitedyr mistenkt tatt av rovdyr samt feltkontroll ved felling av store rovdyr). Fylkesmannen er sekretariat og rådgivende ovenfor rovviltnemda KLD overordnet miljømyndighet, med særlig ansvar for regjeringens miljøpolitikk. skal gi retningslinjer til de regionale rovviltnemndene der bestandsmålene ikke er nådd. behandler klager på vedtak fattet av de regionale rovviltnemndene eller av Miljødirektoratet instruerer derav både rovviltnemnd og direktoratet gjennom denne klagebehandlingen. har samarbeid/dialog med Landbruks og matdepartementet på sentralt nivå i saker relatert til landbruksnæringen.

15 FORVALTNINGSREGIONENE FOR ROVDYR I NORGE
I Sverige har man ikke forvaltningsregioner 15

16 Bestandsmål vinteren 2016:
Så mange ungekull skal vi ha i hver region Gaupe Jerv Bjørn Ulv 65 39 13 4-6 Vest-Norge - Sør-Norge 12 Oppland 5 4 Oslo/Akershus/Østfold 6 Hedmark 10 3 Midt-Norge Nordland 1 Troms/Finnmark 10 (4) 10 (3)

17 Når det gjelder forvaltning av store rovdyr, finnes det ikke én god og riktig løsning,
men mer eller mindre akseptable kompromiss som fanger opp synspunkter fra ulike hold.

18 Forebyggende tiltak

19 Direkte tapsreduserende tiltak
Forskning viser at reduksjon i antall tapte sau kun kan oppnås ved å skille rovdyr i tid og rom Direkte tapsreduserende tiltak Tiltak som fysisk skiller rovdyr og beitedyr: tidlig nedsanking av sau forsinket slipp på utmarksbeite flytting av sau eller tamrein til mindre rovviltutsatte beiteområder hjemmebeite beredskapsareal rovdyravvisende gjerder kalving i gjerde

20 Se også