Valg av høyere utdanning

Presentasjon om: "Valg av høyere utdanning"— Utskrift av presentasjonen:

1 Valg av høyere utdanning
INFORMASJON OM VIKTIGE TING Å TENKE PÅ NÅR MAN SKAL SØKE SEG VIDERE TIL HØYERE UTDANNING

2 HVA SKAL VI SE PÅ? Søknadsfrister, søknadsprosedyre, hvordan finne studiesteder Hvem kan søke, spesielle krav Poengberegning Studieinndelingen, gradsystemet, studiepoeng Lånekassa Hvordan velge Nyttige nettsider Veiledning videre

3 SAMORDNA OPPTAK – søknadsfrister Norge
Gjennom Samordna Opptak kan du søke til 43 universiteter og høyskoler i Norge. De fleste studier under Samordna opptak har frist 15.April Men det finnes «skumle frister» Sjekk din!

4 «Skumle frister» Opptaksprøver og mange studier innen kunst, dans, musikk og teater krever opptaksprøver. Dette gjelder både ved offentlige og private skoler. Skolene har forskjellige frister. Noen ganger må du levere inn oppgaver, andre krever audition og prøvespill, eller fysiske og psykiske tester. Ta tidlig kontakt med den skolen du er interessert i, slik at du får tid til å forberede opptaksprøvene. Private høgskoler, noen private skoler har egne søknadsfrister. En del har også rullerende inntak. Det betyr at de tar inn kvalifiserte søkere helt fram til alle plassene er opptatt, uten en bestemt søknadsfrist. Ved rullerende opptak lønner det seg å sende inn søknaden tidlig. Ta kontakt med skolene du er interessert i for mer informasjon om hva som gjelder akkurat der.

5 HVEM KAN SØKE? HVEM FÅR STUDIEPLASS?
For å få studieplass må du ha: Dekket opptakskravene Du må ha generell studiekompetanse eller være kvalifisert på en annen måte. Flere studier har spesielle opptakskrav i tillegg. Nok poeng Til mange studier er det flere kvalifiserte søkere enn studieplasser. Derfor konkurrerer du med poengsummen din. Riktig dokumentasjon Sørg for at dokumentasjonen du skal sende inn er riktig. ID-porten For å kunne logge inn og søke må du bruke ID-porten.

6 OPPTAK TIL UNIVERSITET OG HØYSKOLER
SLIK REGNES POENGENE: Karakterpoeng + realfagspoeng + kjønnspoeng + poeng for opptaksprøver = SKOLEPOENG + tilleggspoeng + alderspoeng = KONKURRANSEPOENG Les her også: el/?ASP= &Ran=9177&Niva=V&TP = &Bok=009800&Artikkel=010819 Skolepoeng er den poengsummen du har før tilleggspoeng og alderspoeng. I kvote for førstegangsvitnemål er det denne poengsummen du konkurrerer med. Konkurransepoeng er den poengsummen du får etter at tilleggspoeng og alderspoeng er lagt til. I den ordinære kvoten konkurrerer du med konkurransepoengene dine.

7 SØKNADSPROSEDYRE SO ( SAMORDNA OPPTAK)
Alle må søke via NETTSØKNAD Fra og med 2010 måtte alle med norsk fødsels- og personnummer logge inn med MinID Egen registrerings-/innloggingsprosedyre for søkere uten norsk fødselsnummer

8 VIKTIGE FRISTER: Viktige tidsfrister: 15 april – ordinær søknadsfrist
(20. mars: Frist for å sende inn dokumentasjon for deg som har 1. mars som søknadsfrist.( for de som søker særskilt opptak) 10 mai: Frist for å sende inn følgeskjema for deg som har 15. april som søknadsfrist. Dokumentasjonen din sender du sammen med følgeskjema. Hvis du kun har VGS utdanning trenger du ikke sende inn følgeskjema.

9 Gradsystemet 1 Bachelorstudium : Eit tre-årig program som fører fram til graden bachelor. Du kan byggje ut denne graden til mastergrad og vidare til doktorgrad. Masterstudium Eit masterstudium er eit to-årig fulltidsstudium (tidlegere hovudfagsstudium). Studiet byggjer på fagleg fordjuping i bachelor- (cand.mag-) graden. Universitet, vitskaplege høgskolar og enkelte statlege høgskolar tilbyr masterstudium med eigne opptak direkte til lærestaden. Doktorgrad (ph.d): Denne graden byggjer på mastergrad eller tilsvarande utdanning og er den høgste akademiske graden ein kan oppnå i Noreg. Desse studia kan gjennomførast innanfor rammene av eit forskarutdanningsprogram og gir graden ph.d.

10 GRADSYSTEMET 2 Profesjonsstudium Profesjonsstudia har fastlagte fagplanar over fleire år innanfor eit fagområde. Profesjonsstudium i tre år gir bachelorgrad. Eksempel på slike studium er sjukepleiar og sosionomutdanning. Femårige profesjonsstudium gir ein mastergrad. Farmasi, fiskerifag, jus, odontologi (tannlege), lærarutdanning og samfunnsøkonomi er eksempel på slike studium ved universiteta. Profesjonsstudium på seks år gir eigne gradar. Medisin, veterinær, psykologi og teologi gir gradane cand.med, cand.med.vet, cand.psychol og cand.theol. Kandidatstudium To-årige fulltidsstudium ved høgskolane som gir tittelen høgskolekandidat. Yrkesutdanninger Fleire av høgskolane har fire-årige lærarutdanningar. Kandidatane kan få tildelt graden bachelor etter tre år dersom utdanninga fyller krava til graden etter høgskolen si forskrift. Lærarkompetanse blir først oppnådd etter fire år. Årsstudium Det finst ei rekkje årsstudium ved lærestadene. Mange av dei kan inngå i ein bachelorgrad. I tillegg kan nokre av dei vere grunnlag for eit profesjonsstudium i faget, for eksempel psykologi.

11 Studiesteder- hvordan finne disse på samordna opptak?
Hva vil du studere? I studieoversikten finner du studiene du kan søke på. Her kan du finne ut hvilke skoler som har de ulike utdanningen, hvilke kravkoder de ulike studiene har hvilke poenggrenser som var ved forrige opptak. POENGGRENSENE = DEN LAVESTE POENGSUMMEN NOEN FIKK OPPTAK MED TIL HVERT STUDIE ET BESTEMT ÅR.

12 LÅNEKASSA Støtten du får fra Lånekassen blir utbetalt som lån. Deler av lånet blir gjort om til stipend etter at du har bestått eksamen eller når du har bestått hele utdanningen. Dette gjelder ikke hjemmeboere, som ikke har rett til stipend. Hel eller delvis omgjøring Full omgjøring får du hvis du består utdanningen du har fått støtte til å ta. Består du bare deler av utdanningen, vil du få delvis omgjøring. Tar du færre studiepoeng enn du har fått støtte til, blir du dessuten registrert som forsinket . I disse eller andre spesielle tilfeller kan du fortsatt få full omgjøring, men på et annet tidspunkt ( du kan lese mer om spesielle tilfeller ved omgjøring på lanekassa.no) Hvis du skal gå på skole i utlandet må du sjekke listen over godkjente utdanninger.

13 Nettsteder du kan bruke…….
– interessetest ferdighetstest

14 Informasjon og veiledning
Det er åpen dag på mange høyskoler og universiteter 9 mars i vårt distrikt. Ønsker du å gå på denne må du sende en søknad til kontaktlærer. Søknadsskjema ligger på kontoret. De fleste stedene må du melde deg på i forkant. Trenger du individuell veiledning, ta kontakt så vi kan sette opp en time Felles veiledning: 22.03 kl i biblioteket