SSSS FFFF NNNN Si SSSS Fra forelesningene om øving Et utviklingsarbeid av Philip Dammen, Pedagogisk teori Norges Musikkhøgskole 2002.

Presentasjon om: "SSSS FFFF NNNN Si SSSS Fra forelesningene om øving Et utviklingsarbeid av Philip Dammen, Pedagogisk teori Norges Musikkhøgskole 2002."— Utskrift av presentasjonen:

1 SSSS FFFF NNNN Si SSSS Fra forelesningene om øving Et utviklingsarbeid av Philip Dammen, Pedagogisk teori Norges Musikkhøgskole 2002

2 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Kilder –Some principles of violin playing and teaching, Galamian –Nen råd til sangere og instrumentalister, Harald Jørgens, Musikk og skole 19683 –Best når det gjelder, Willi Railo

3 SSSS FFFF NNNN Si SSSSInnhold 7. Mental årvåkenhet 7. Mental årvåkenhet 16. Mental forberedelse 16. Mental forberedelse 2. Introduksjon 2. Introduksjon 8. Regler 8. Regler 12. Den overanalytiske 12. Den overanalytiske 17. Problemløsning 17. Problemløsning 3. Talent 3. Talent 9. Interpretasjonstid 9. Interpretasjonstid 13. Det kritiske øret 13. Det kritiske øret 4. Mål 4. Mål 1o. Byggetiden 1o. Byggetiden 14. Balanse BT og IT 14. Balanse BT og IT 5. Lærerens oppgave 5. Lærerens oppgave 11. Interpretasjonstid 11. Interpretasjonstid 15. Fremføringstid 15. Fremføringstid 6. Fortsettelse av timen 6. Fortsettelse av timen 18.Nye problemer i... 18.Nye problemer i... 19.Målet 25.Riktig diagnose 25.Riktig diagnose 21,Det kritiske øret 21,Det kritiske øret 26.Avvik 22. Lyttetrening 22. Lyttetrening 23. Skalaøvelser 23. Skalaøvelser 20 Repetisjon 20 Repetisjon 24.Ped. betraktninger 24.Ped. betraktninger 27 Råd og psykologi 27 Råd og psykologi 28. Om kritikk 28. Om kritikk

4 SSSS FFFF NNNN Si SSSS 37. 46. 31.Forandringsmengde 38. 42. 47. 32 39. 43. 33 40. 44.. 34. 41. 45. 35. 48. 49. 55. 51. 56. 52. 53. 50. 54. 57 58.

5 SSSS FFFF NNNN Si SSSS 64. 72. 59. 65. 68. 73. 60. 69. 61. 66. 70 62. 67 71. 63. 74. 75. 81. 77. 82. 78 79. 76. 80. 83 84. 85.

6 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b2 Introduksjon

7 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Forelesningene om øving er utarbeidet med utgangspunkt i Galamians bok:” Some principles of violin playing and teaching”, kapitlet om pedagogiske prinsipper.  Punktene er supplert med eget materiale.

8 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b3 Talent

9 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Talent kan ikke erstatte hardt arbeid.  Men det er liten vits i hardt arbeid om det ikke gir resultat.

10 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b4 Mål

11 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Målet er maksimal effekt på minimal tid

12 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b5 Lærerens oppgave er: b5 Lærerens oppgave er:

13 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  å lære elevene øvingens kunst og gode øvevaner.

14 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  å peke på feil og vise hvordan de kan rettes opp.

15 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  å peke på bra ting og forklare hvorfor de er bra.

16 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b 6 En fortsettelse av time

17 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Øvingen må bli en fortsettelse av spilletimen

18 SSSS FFFF NNNN Si SSSSStudenten:

19 SSSS FFFF NNNN SSSS  må bli sin egen lærer  må gi seg oppgaver, vurderinger og kritikk som sin egen lærer.

20 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b7 Mental årvåkenhet

21 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Fullstendig mental årvåkenhet er nødvendig når du øver.

22 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Alt for ofte vandrer tankene fritt omkring mens fingre er opptatt med mekaniske rutiner og endeløse repetisjoner.

23 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dette er sløsing med tid og krefter, og det er skadelig:

24 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Feil gjentas og læres  Øret svekkes, det makter ikke å skille ut falske toner.

25 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Når sløvheten blir en vane, er det bare med sterk vilje mulig å få en våken oppmerksomhet.

26 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ved tretthet, omorganiser arbeidet

27 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b8 Regler

28 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Det finnes få klare regler:

29 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ikke krev så og så mange timer øving daglig.

30 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Behov og muligheter for øving varierer.

31 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Finn ut hva som passer deg best.  Prøv deg fram

32 SSSS FFFF NNNN Si SSSS Det finnes noen regler:  Det er viktig at øvingen blir en daglig vane  Lange, intense og sjeldne øveperioder er uheldig.

33 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b9 Interpretasjonstid

34 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  I interpretasjons- og framføringstiden settes all vilje inn på å ikke avbryte spillet.  Men dette må trenes i øverommet.

35 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Spill først deler av stykket uten avbrytelser.  Deretter hele stykket.

36 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Nå er det forbud mot å stoppe opp

37 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Om man gjør avgjørende feil, fortsetter man og forsøker å komme raskt inn i spillet igjen.

38 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Det er fullt mulig å mestre en passasje teknisk på øverommet,

39 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  og likevel spille feil når stykket skal spilles i sin helhet. -

40 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Fordi tilføyelsen av nye elementer fører til forandret bruk av muskler.

41 SSSS FFFF NNNN Si SSSSLøsningen

42 SSSS FFFF NNNN SSSS  Løsningen er at man, etter den "kalde" tilnærming, øver stykket som musikk, i en større sammenheng,

43 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Nå øver man med det musikalske uttrykk som passer.

44 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Først da kan den isolerte delen vokse sammen med stykket og bli en helhet uten arr.

45 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b10 ”Byggetiden / innlæringsperioden"

46 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Her løser man tekniske problemer, og forbedrer tekniske ferdigheter.

47 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Her fordeler man arbeidet mellom skalaøving, grunnleggende øvelser, og tekniske øvelser knyttet til repertoaret.

48 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Her skal øvingstempoet være sakte uten å være følelsesladet.

49 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Her retter man alle feil øyeblikkelig.

50 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Her øver man nøkternt, iakttagende og presist.

51 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b11 I interpretasjonstiden:

52 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  er målet å få spillet i samsvar med sine egne ideer om hvordan stykket skal spilles og lyde.

53 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  legger man vekt på musikalske uttrykk, på frasen, en større del og hel bevegelse

54 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  avbryter man ikke ved små feil.

55 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dette må trenes inn.  Målet er å få fram en overbevisende enhet.

56 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b12 Den overanalytiske og konserterende

57 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Den overanalytiske har en tendens til å stoppe opp ved enhver feil også i interpretasjonstiden.

58 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dette er en farlig vane.

59 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Man kan "trene seg til å stoppe opp på konsert, noe som fører til nerver og en ødelagt konsert.

60 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Det bør være en balanse mellom de "konserterende" og de "overanalytiske”.

61 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Den konserterende:  -overser byggetiden.

62 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  -konserterer umiddelbart og utvikler en dyp følelse for helheten i musikken, men de klarer ikke de vanskelige passasjer

63 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  De blir ufullkomne når det gjelder tekniske ferdigheter.

64 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Løsningen er å bruke mer tid på analyse av feil og løsninger.

65 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b13 De byggetidsorienterte:

66 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  -deler alltid stykket opp i små deler

67 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  -lærer seg dem grundig, men setter ikke delene sammen igjen.

68 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Komposisjonen opphører å være kunst.

69 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Derfor: Bruk mer tid på musikk, på utøvelse av små og store helheter.

70 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Skap helhet i deler som som er spaltet opp.

71 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b14 Balanse

72 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  La det bli balanse mellom bygge-tid og interpretasjonstid

73 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b15 "Framføringstiden"

74 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Fremføringstiden kommer etter innlæringsperioden og "interpretasjonstiden"

75 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Fremføringstiden foregår på øverommet

76 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Nå spiller man hele stykket, men uten avbrytelser - og forestiller seg at salen er fullsatt.

77 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  I framføringstiden er hjernen og musklene i en annen situasjon enn når du øver en passasje isolert og alene.

78 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Det ekstra settet med nerver som aktiviseres når man spiller konsert aktiverer nye muskler.

79 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Forberedelse til konsert er en egen og viktig del av øvingen.

80 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b16 Mental forberedelse

81 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  er viktig i alle tekniske øvelser

82 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  innebærer å tenke den fysiske handling først og deretter spille.

83 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dette innebærer å styrke forbindelsen mellom tanke og spill, mellom tanken på det som skal gjøres og det som gjøres.

84 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Den mentale forberedelse er nøkkelen til kontroll.

85 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  For å trene den mentale forberedelse går man fra enkle til vanskelige problemer.

86 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dette letter overføringen til musklene.

87 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b17 Problemløsning

88 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Presenter hjernen for problemet og analyser det.

89 SSSS FFFF NNNN Si SSSS Problemet kan ligge i

90 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  bevegelsesmønsteret, rytmemønsteret, artikulasjonen, koordineringen og i psyke eller soma.

91 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Jobb med det viktigste problemet, det som fører til utvikling.

92 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Når problemet er funnet, er det lettere å finne en metode og utvikle en klar plan.

93 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Når du har løst et problem, ta neste.

94 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ikke terp om igjen. Faren er stor for bortkastet tid. Repeter i stedet for.

95 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  For å finne løsningen må problemet sees isolert, spaltes opp, forenkles

96 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Problemet må bli oversiktlig  Da blir det lettere å gi råd og å finne en praktisk metode til å løse problemet.

97 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Deretter må hjernen foregripe handlingen

98 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Hjernen må danne seg et klart bilde av den riktige bevegelse av lydbildet og timingen for å gi klare ordre.

99 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b18 Nye problemer i gamle øvelser

100 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Skap nye problemer i gamle øvelser,

101 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Skap nye problemer i skalaer, arpeggioer, etyder, vanskelige punkter i repertoaret etc.

102 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b19 Målet

103 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Målet er å mestre flest mulige kombinasjoner

104 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Målet er å forbedre koordineringen av tanke og muskelbevegelser (gjentakelse)

105 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b20 Repetisjon

106 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ikke øv om igjen av gammel vane.

107 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Repeter gjerne - for kontroll og for oppfriskning av stoffet.

108 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b21 Det kritiske øret

109 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Den mentale forberedelsen må suppleres med støtte fra det kritiske øret.

110 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dette gjelder uansett hva man øver på.

111 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Tonen må granskes.  Kun øret kan avgjøre om det er bra.

112 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Men øret er ofte ineffektivt når det gjelder å lytte til teknikk, interpretasjon og tonekvalitet.

113 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Man vet ikke hvordan man kan lytte objektivt. –Vi lytter subjektivt. –Vi hører det vi ønsker å høre.

114 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Og blir sjokkert over å høre bånd med seg selv.

115 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b22 Lyttetrening

116 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Vi må trene for å høre tonen slik tilhørerne hører den.  Det krever årvåkenhet, tid og oppmerksomt arbeid.

117 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b23 Skalaøvelser

118 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Skalaøvelser er redskap for tekniske ferdigheter samt grunnlag for intonasjon

119 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Skalaøvelser øker tonekvaliteten og stabiliserer bevegelser

120 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Når du øver skalaer, arier begynnertonen.

121 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Start fra andre toner en tonika.

122 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b24 Pedagogiske betraktninger.

123 SSSS FFFF NNNN Si SSSS Forholdet mellom lærer og elev Forholdet mellom lærer og elev

124 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Se på hver elev som et utfordrende problem

125 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b25 En riktig diagnose

126 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Dann deg et klart bilde av elevens spill, hans musikalitet, personlighet og behov.

127 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Avslør eller oppdag svake og sterke sider ved elevens spill

128 SSSS FFFF NNNN Si SSSSVurder:  potensialer,  dårlige vaner,  farlige tendenser  svak fysikk

129 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b26 Forhold til Avvik

130 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Tolerer avvik

131 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ikke betrakt elevens spillestil som dårlige vaner selv om den avviker fra din egen.

132 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Let ikke etter avvikelser fra regler, men etter virkelige handikap.

133 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Bli klar over hva som må gjøres.

134 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Bli klar over hvilke barrierer som kan hindre fremgang.

135 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Bli klar over hva som er underutviklet.

136 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Bli klar over hvor du kan begynne.

137 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b27 Råd om psykologi

138 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  La dine råd være grunnlagt på en vurdering av personlighet

139 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Vær klar over at det tar uker å analysere en elevs og karakter korrekt.

140 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Læreren må være en god psykolog.

141 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Læreren må ikke gjøre eleven eller motløs, men bevare elevens mot og iver

142 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b28 Om kritikk

143 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Det kommer perioder i elevens utvikling og psykiske tilstand –da eleven kan ta kritikk. –da eleven ikke kan ta kritikk.

144 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Vær var for dette.  Utsett kritikk om det synes viktig for eleven.

145 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  "Riktig” kritikk på feil tidspunkt kan skade eleven og hindre utvikling.

146 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Du bør vurdere hva som er viktig å kritisere og hva som kan vente.

147 SSSS FFFF NNNN Si SSSS b29 Forandringsmengde og ambisjoner

148 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ikke forandre for mye samtidig.  Elever har en begrenset evne til å fordøye kritikk

149 SSSS FFFF NNNN Si SSSS  Ambisiøse forsøk fra en lærer på å rette opp alt fører til negativt resultat

150 SSSS FFFF NNNN Si SSSSb30

151 SSSS FFFF NNNN SSSSb31

152 SSSS FFFF NNNN SSSSb32

153 SSSS FFFF NNNN SSSSb33

154 SSSS FFFF NNNN SSSSb34

155 SSSS FFFF NNNN SSSSb35

156 SSSS FFFF NNNN SSSSb36

157 SSSS FFFF NNNN SSSSb37

158 SSSS FFFF NNNN SSSSb38

159 SSSS FFFF NNNN SSSSb39

160 SSSS FFFF NNNN SSSSb40

161 SSSS FFFF NNNN SSSSb41

162 SSSS FFFF NNNN SSSSb42

163 SSSS FFFF NNNN SSSSb43

164 SSSS FFFF NNNN SSSSb44

165 SSSS FFFF NNNN SSSSb45

166 SSSS FFFF NNNN SSSSb46

167 SSSS FFFF NNNN SSSSb47

168 SSSS FFFF NNNN SSSSb48

169 SSSS FFFF NNNN SSSSb49

170 SSSS FFFF NNNN SSSSb50

171 SSSS FFFF NNNN SSSSb51

172 SSSS FFFF NNNN SSSSb652

173 SSSS FFFF NNNN SSSSb53

174 SSSS FFFF NNNN SSSSb54

175 SSSS FFFF NNNN SSSSb55

176 SSSS FFFF NNNN SSSSb56

177 SSSS FFFF NNNN SSSSb57

178 SSSS FFFF NNNN SSSSb58

179 SSSS FFFF NNNN SSSSb59

180 SSSS FFFF NNNN SSSSb60

181 SSSS FFFF NNNN SSSSb61

182 SSSS FFFF NNNN SSSSb62

183 SSSS FFFF NNNN SSSSb63

184 SSSS FFFF NNNN SSSSb64

185 SSSS FFFF NNNN SSSSb65

186 SSSS FFFF NNNN SSSSb66

187 SSSS FFFF NNNN SSSSb67

188 SSSS FFFF NNNN SSSSb68

189 SSSS FFFF NNNN SSSSb69

190 SSSS FFFF NNNN SSSSb70

191 SSSS FFFF NNNN SSSSb71

192 SSSS FFFF NNNN SSSSb72

193 SSSS FFFF NNNN SSSSb73

194 SSSS FFFF NNNN SSSSb74

195 SSSS FFFF NNNN SSSSb75

196 SSSS FFFF NNNN SSSSb76

197 SSSS FFFF NNNN SSSSb77

198 SSSS FFFF NNNN SSSSb78

199 SSSS FFFF NNNN SSSSb79

200 SSSS FFFF NNNN SSSSb80

201 SSSS FFFF NNNN SSSSb81

202 SSSS FFFF NNNN SSSSb82

203 SSSS FFFF NNNN SSSSb83

204 SSSS FFFF NNNN SSSSb84

205 SSSS FFFF NNNN SSSSb85

206 SSSS FFFF NNNN SSSSb86