Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvordan skriver du en god seminaroppgave? Råd og vink for studenter som tar 2000-emner ved ISV Anne Julie Semb.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvordan skriver du en god seminaroppgave? Råd og vink for studenter som tar 2000-emner ved ISV Anne Julie Semb."— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvordan skriver du en god seminaroppgave? Råd og vink for studenter som tar 2000-emner ved ISV Anne Julie Semb

2 Omlegging av seminarundervisningen ved ISV Flere 2000-emner kan inngå i 90-gruppen Mer valgfrihet for studenter på flerfaglige BA-programmer Seminarundervisning på alle 2000-emnene Mer skrivetrening, mer muntlig trening, mer læring gjennom tett interaksjon med medstudenter – og tydeligere arbeidsdeling mellom nivåene Hvilken rolle spiller seminarene på 2000-emnene i skriveopplæringen og programmets øvrige læringsmål? Utformingen av oppgavene varierer fra emne til emne – bruk de rådene som passer for de emnene du tar Studenter fra ulike programmer kommer til STV2000- emnene med litt ulike forutsetninger – i dag noen grunnleggende trekk ved akademisk forfatterskap

3 Tema og problemstilling Essensen i akademisk forfatterskap: Still et spørsmål. Deretter besvarer du det. «Langsom samtale» («They say, I say») Kravet til originalitet i eget bidrag («I say») stiger med nivå Tema versus problemstilling Når du har funnet en knakende god problemstilling, er mye av jobben gjort Valg av problemstilling styrer de fleste andre valg du står overfor i skriveprosessen

4 Problemstillinger Tre viktige spørsmål: 1.Har jeg en problemstilling, og hva er problemstillingen min? 2.Er problemstillingen tilstrekkelig klart formulert? 3.Har jeg mer enn én problemstilling (og skaper dette problemer for oppgaven?)

5 Noe av det som kan gå galt… Oppgaven har et tema, men mangler problemstilling Du besvarer et annet spørsmål enn det du stilte innledningsvis Problemstillingen er for vagt formulert Du har mer enn én problemstilling, og disse trekker oppgaven din i ulike retninger

6 Typer av problemstillinger Beskrivende Forklarende Normative (Preskriptive) Hypoteser

7 Beskrivende problemstillinger Kartlegging og presise beskrivelser, men lite rom for forklaring Hvordan har handelen mellom Norge og EU endret seg de siste 20 årene? Hvilke typer væpnede konflikter forekommer hyppigst i verden i dag? Har den norske befolkningen blitt mer eller mindre positive til innvandrere de siste ti årene? Hvilke nye norske direktorater har blitt opprettet etter 1990? Er det lavere økonomisk vekst i ikke-demokratiske stater enn i demokratier? Pleier Norge å ratifisere nye menneskerettighetskonvensjoner før Sverige?

8 Forklarende problemstillinger Går utover presise beskrivelser – ambisjon om å forklare hvordan og hvorfor ulike fenomener henger sammen Hvorfor skilles noen oppgaver ut fra departementene og legges i egne uavhengige direktorater (f.eks. Integrerings- og mangfoldsdirektoratet)? Hvorfor overtok staten ansvaret for sykehus i Norge i 2002 Hvorfor er det høyere økonomisk vekst i demokratier enn i autoritære stater? Hvorfor respekterer Moro Islamic Liberation Front (MILF), men ikke Abu Sayyaf Group (ASG), det internasjonale forbudet mot drap på sivilbefolkningen i væpnede konflikter? Teorier er (systematiske) antakelser om hvordan og hvorfor fenomener henger sammen – redskaper for forklaringer (mer siden)

9 Normative problemstillinger Eksplisitt evaluerende: Er en eksisterende institusjon, fordeling av goder og byrder el.lign. som den bør være? Er det urettferdig å gi skattelettelser til den rikeste delen av Norges befolkning? Hvilke land bør kutte mest i sine klimagassutslipp? Er borgerne i demokratiske stater normativt forpliktet til å lyde landets lover? Har vi andre typer av fordelingsforpliktelser overfor landsmenn enn overfor andre lands borgere? Eksplisitte normative premisser (f.eks. STV1100, STV2110) og systematisk begrunnelse for disse, men også ofte empiriske premisser Vær på vakt overfor tendensiøs begreps- og språkbruk (politisk agitasjon versus velfundert normativ analyse)

10 (Preskriptive problemstillinger) Foreskriver bestemte handlinger/løsninger for å komme frem til en ønsket fremtidig tilstand – grunnlag for policy-råd Bygger ofte på erfaringer eller teorier/modeller Hvordan kan man redusere frafallet i videregående skole? Hvordan skal vi få flere til å bruke kollektive transportmidler fremfor privatbil til og fra jobb? Hva kan stater gjøre for å få opprørsbevegelser til å respektere forbudet mot drap på sivile? Varsomhet pga probabilistiske sammenhenger

11 Hypoteser Falsifiserbare påstander om hvordan fenomener henger sammen Kan avledes av systematiske teorier Innføring av målstyring i helsepolitikken har ført til at flere pasienter behandles innenfor gjeldende behandlingsfrister Kommuner der en stor andel av den yrkesaktive befolkningen har kommunen som arbeidsgiver, er mer negative til kommunesammenslåing enn kommuner der en lav andel av befolkningen arbeider i kommunen Handelsforbindelsene mellom EU og Kina er preget av samarbeid (snarere enn konflikt) Før 1999 var Norge tidlig ute med å ratifisere nye menneskerettighetskonvensjoner fordi hverken embetsverket eller politikere trodde at ratifikasjonen vil få innenrikspolitisk betydning Et stabilt demokratisk styresett forutsetter at statsdannelses- og nasjonsbyggingsprosessene er fullført

12 Hva kjennetegner en god problemstilling? Klar Vitenskapelig interessant (ikke-triviell) Noe som fremstår som merkelig og som pirrer din nysgjerrighet (puzzle)? Kontrovers om empiriske forhold? Stille kritiske spørsmål ved antakelser som tas for gitt Viktige spørsmål som så langt ikke er undersøkt vitenskapelig? Kan nye teoretiske perspektiver kaste nytt lys over et fenomen? Hvor fruktbare er modeller fra én del av verden som redskap for å forstå noe som pågår i en annen del av verden? Metodologiske, empiriske eller teoretiske svakheter i eksisterende litteratur? →Tette eksisterende kunnskapshull Mulig å besvare? … innenfor aktuelle rammer? Tenk mange skritt frem!

13 Oppgave – jobb gjerne sammen Fire temaer: 1.Reorganisering av offentlig virksomhet 2.Fordeling av goder og byrder mellom fattige og rike land 3.Demokratisering i utviklingsland 4.Handelsrelasjoner mellom USA og Kina Lag én beskrivende, én forklarende og én normativ problemstilling til minst to av disse temaene

14 Teoridrevet, problemdrevet og datadrevet problemstilling Mange kilder til gode problemstillinger Ideer kan komme når du minst venter det Lese en interessant teoretisk artikkel Er det virkelig slik utenrikspolitiske beslutninger fattes? Nyhetsoppslag som fenger din interesse Håvard Nygård: Steps to War: An analysis of the mechanisms causing the Israel – Hezbollah conflict to escalate Eksisterende datasett Men begrunnelsen for problemstillingen må være faglig relevans - passere «so what?»-testen

15 Teoriens rolle i oppgaver Rene teoretiske oppgaver Teori som redskap for forklaring og fortolkning – analyse Systematiske antakelser om hvordan fenomener henger sammen: avlede forventninger til det empiriske materialet Teoriers gyldighetsområde – teorier om hva? Konkurrerende versus komplementære teorier

16 Teori som redskap Antakelser kan være velfunderte – eller riv ruskende gale Du må vite hvilke empiriske fenomener teoriene viser til for å kunne avgjøre Operasjonalisere viktige begreper: Hvordan skal du måle f.eks. graden av samarbeid eller konflikt i en handelsrelasjon? →Godt samsvar mellom teoretiske begreper og empirisk materiale Er funnene dine i tråd med antakelsene? Teoriene kan bidra til å forklare empiriske funn Men noen ganger gjør du funn som er overraskende og ikke i tråd med det vi skulle forvente, gitt det teoretiske utgangspunktet Det er da det blir ordentlig gøy - ikke fortvil! Husk at teorier ikke er fasiter, men (tidvis fryktelig dårlig funderte) antakelser om hvordan faktiske politiske fenomener henger sammen Negative funn kan bidra til teoriutvikling

17 Hvordan bygger du opp en oppgave? Still et spørsmål. Deretter besvarer du det. Alle oppgavens deler spiller en bestemt rolle fra spørsmålet stilles til du trekker konklusjonen Rød tråd gjennom oppgaven din Ikke mist leseren på veien: Synliggjør den røde tråden! Valg av teoretisk perspektiv og fremgangsmåte styres av ditt valg av problemstilling Relevans viktigste kriterium for valg

18 En mulig struktur i oppgaven 1.Innledning Tema Problemstilling →Tenk trakt Kort om resten av oppgaven (kutt ut hvis knappe rammer) 2. Analytisk perspektiv Relevante teoretiske perspektiver Fremgangsmåte/metode, herunder operasjonaliseringer og redegjørelse for kilder/data og hvordan disse skal analyseres 3. Analyse Møtet mellom analytisk ramme og empirisk materiale 4. Konklusjon Krever et presist spørsmål/hypotese – kan ikke trekke konklusjoner om et tema Litteraturliste

19 La problemstillingen styre Den konkrete utformingen av problemstillingen avgjør hva som er god oppgavestruktur Men alle deler må ha en funksjon, og oppgaven må henge godt sammen Du kan synliggjøre oppgavestrukturen vha overskrifter, deloverskrifter og nummerering Selv små endringer i ordlyden i problemstillingen kan skape behov for endringer i analytisk ramme og struktur

20 Ikke alle oppgaver kan skrives over samme lest Nyttig hjemmeøvelse: Gå tilbake til problemstillingene dine Sammenligne den beskrivende og den forklarende problemstillingen Tenk disposisjon

21 Fortunge og baktunge oppgaver Velutviklet teoridel, tynn analyse Mye empirisk materiale, men lite utviklet analytisk perspektiv Men rammene for oppgaven legger klare føringer på hvor mye plass du kan boltre deg på

22 Referanser: Hvorfor skal du referere? Omtrent all forskning bygger på andres arbeid Vi står derfor alle på giganters skuldre: Hvem «snakker» du med, og hvorfor har du valgt akkurat disse samtalepartnerne? Du forankrer oppgaven din i eksisterende faglitteratur ved å vise leseren hvem du samtaler med – referanser God henvisningsskikk synliggjør hvilke deler av andres arbeid du bruker i ditt eget arbeid og hva ditt eget (bittelille) bidrag består i Akademisk skikk og bruk (etterprøvbarhet mm.) – og hindre anklager om fusk Men også viktig vurderingskriterium: Viser forankring i eksisterende faglitteratur Utelukkende en fordel at det allerede finnes en betydelig litteratur på et felt – øker sannsynligheten for at du kan komme med et (bittelite) bidrag til den samme litteraturen («I say»)

23 Fusk og sjusk

24 Fusk kan få svært alvorlige konsekvenser for den enkelte Plagiering antakelig vanligere fuskemåte i statsvitenskap enn fabrikkering av data Ephorus tekstgjenkjenningsprogram Sitat versus parafrase Vær så presis du kan i måten du referer på – vis hvilken del av hvilken samtale du forholder deg til Ikke gå i klipp-ut-lim-inn-fella: Vis spesiell aktsomhet når du bruker nettbasert litteratur og kilder Behandle tidligere egne arbeider på samme måte som du behandler andre kilder

25 Referanser: Hvordan skal du referere? Mange ulike stiler Velg én og hold deg til den nskap-master/masteroppgave/Litteraturliste- 2.pdf nskap-master/masteroppgave/Litteraturliste- 2.pdf imgs.uio.no/UB/sitat/harvard.pdf imgs.uio.no/UB/sitat/harvard.pdf

26 Oppgaven din skal ha en akademisk form Betyr ikke uendelig lange setninger fulle av passivkonstruksjoner Ulike forfattere har ulik stil – og det er fint Men: Klart språk, systematisk og saklig argumentasjon Godt belegg for empiriske påstander

27 Rødblyanten er din beste venn

28 Lykke til med skrivingen Øvelse gjør mester – sett i gang Evnen til å gi og motta konstruktiv kritikk er gull verdt – også utenfor akademia Du utvikler best dine evner til skriftlig og muntlig kommunikasjon i tett interaksjon med medstudenter Gjør hverandre gode!


Laste ned ppt "Hvordan skriver du en god seminaroppgave? Råd og vink for studenter som tar 2000-emner ved ISV Anne Julie Semb."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google